Kandidatundersøkelsen

Hvordan går det med våre uteksaminerte studenter?

Kandidatundersøkelsen ved NTNU

Informasjonsgrafikk om hovedfunn fra kandidatundersøkelsen 2019. Foto.

Kandidatundersøkelsen er spørreundersøkelse NTNU sender ut til tidligere studenter som gir svar på blant annet om de 

  • har fått jobb
  • er tilfredse med utdanningen sin
  • fikk med seg rett kompetanse fra NTNU i møte med arbeidslivets krav
  • og hva som er en attraktiv arbeidsgiver med mye mer

Hovedrapport Kandidatundersøkelsen 2019 

7000 tidligere studenter har fortalt oss hvordan det har gått med dem etter de ble uteksaminert fra NTNU i tidsrommet 2016-2018.

Last ned Kandidatundersøkelsen (PDF)  

Digital rapporteringsløsning

Den digitale rapporteringsløsningen lar deg hente ut flere detaljer enn hva som kommer frem i hovedrapporten.

Digital rapporteringsløsning


Hovedfunn fra Kandidatundersøkelsen 2019

Hovedfunn fra Kandidatundersøkelsen 2019

Hovedbeskjeftigelse og ansettelsesforhold

  • Kun 3 % av kandidatene er jobbsøkere.Dette er på samme nivå som arbeidsledigheten i Norge.
  • I overkant av 1 av 10 kandidater har gått videre med studier, mens øvrige kandidater (over 8 av 10) er i jobb.
  • Av kandidatene som er i arbeid har over 7 av 10 av har fast ansettelse, 2 av 10 midlertidig ansettelse. Andelen kandidater i midlertidig stilling er noe høyere enn i Norge generelt.
  • 9 av 10 av kandidatene som er i arbeid er ansatt på heltid. En større andel av kandidatene fra NTNU er ansatt på heltid, sammenliknet med sysselsatte i Norge.
  • Omlag halvparten av kandidatene som i dag jobber deltid, ønsker å jobbe heltid.
  • De fleste kandidater (8 av 10) har stillingsnivået ansatt. 6 prosent av kandidatene har lederansvar på mellomledernivå eller høyere. Svært få er toppledere. 15 prosent har prosjekt- eller gruppelederansvar uten personalansvar.
  • Kandidatenes median brutto årslønn, er 531.000 kroner.Dette er om lag 37.000 kroner høyere enn medianlønnen i Norge.

Sektor- og bransjetilknytning

  • Halvparten av kandidatene jobber i privat sektor, mens 4 av 10 jobber i offentlig sektor. Kandidatene som i jobber i det offentlige er relativt jevnt spredt på statlig- og kommunal sektor. En noe større andel av NTNU sine kandidater jobber i statlig sektor sammenliknet med Norges arbeidstakere generelt.
  • Kandidatene fra NTNU jobber i flere forskjellige bransjer. Likevel, jobber 2 av 10 kandidater i bransjen medisin og helse, og 1 av 10 i IT. Bransjetilknytning varierer med fagområder.

Geografisk forflytning

  • Oslo og Trøndelag er de eneste fylkene som har netto positiv tilvekst av kandidater.
  • Blant kandidater som studerte i Ålesund: Andelen som jobber i Møre og Romsdal i 2019 er relativt lik andelen av de samme kandidatene som bodde i Møre og Romsdal før de begynte å studere ved NTNU.
  • Blant kandidater som studerte i Gjøvik: Oppland og Hedmark opplever en svak negativ tilvekst.
  • På kommune-nivå, ser vi at tilveksten primært skjer til Trondheim kommune, mens det er negativ tilvekst av kandidater til øvrige kommuner i Trøndelag. Den positive tilveksten i Gjøvik og Ålesund kommune er marginal. Samtidig, er det negativ tilvekst for øvrige kommuner i tilhørende/tilgrensende fylker.

Vurdering av tilfredshet og relevans av utdanning i nåværende stilling

  • Mellom 8 og 9 av 10 er tilfredse med nåværende stilling.  
  • Kandidater som mener at utdanningen deres er relevant i nåværende jobb, også er mer fornøyde med jobben.
  • I underkant av 9 av 10 kandidater som er i arbeid, opplever at utdanningen er relevant for nåværende stilling. Isolert sett er dette et svært godt resultat, samtidig som det ikke er et resultat utenom det normale hvis vi sammenlikner det med andre kandidatundersøkelser.
  • De fleste kandidater må ikke «vente» eller samle arbeidserfaring for å få en stilling som de opplever at utdanningen er relevant for.
  • For utvalgte profesjonsutdanninger finner vi at:
    - I overkant av 8 av 10 kandidater med ulike typer helseutdanning jobber som helsearbeidere.
    - I underkant av 5 av 10 kandidater med utdanning innen barnevern eller sosionom jobber med det de er utdannet til.
    - 8 av 10 kandidater med lærerutdanning jobber som lærere.7 av 10 kandidater med profesjonsutdanning i psykologi jobber som psykologer.

Vurdering av krav og egne kvalifikasjoner

7 av 10 kandidater mener at det er samsvar mellom deres kvalifikasjoner, og hva som kreves i nåværende jobb. 2 av 10 mener de er overkvalifisert, mens 1 av 10 mener de er underkvalifisert.

Prosjekt- og oppgavesamarbeid og praksis

  • 2 av 10 kandidater hadde samarbeid om masteroppgave. 6 av 10 opplever at samarbeidet var ganske/svært nyttig i senere kontakt med arbeidslivet.
  • Nær like mange hadde samarbeid om bacheloroppgave. 5 av 10 opplever at samarbeidet har vært nyttig.
  • 1 av 10 hadde samarbeid om mindre faglig prosjekt. 4 av 10 opplever at samarbeidet har vært nyttig.
  • Svært få hadde samarbeid om større forskningsprosjekter. 8 av 10 opplever at samarbeidet har vært nyttig.
  • 2 av 10 kandidater har hatt obligatorisk faglig praksis, og svært få (3 prosent) har hatt valgfri faglig praksis. De aller fleste (9 av 10) opplever at obligatorisk praksis har vært nyttig i senere kontakt med arbeidslivet.
  • 3 av 10 kandidater som hadde praksis eller prosjekt- eller oppgavesamarbeid ble tilbudt jobb av virksomheten de hadde praksis hos/samarbeidet med. Det er nær dobbelt så stor sannsynlighet for at kandidatene blir tilbudt jobb av virksomheten de hadde praksis hos, sammenliknet med virksomheten kandidatene hadde oppgave- eller prosjektsamarbeid med.

Jobb og frivillig arbeid

  • I overkant av 6 av 10 kandidater oppga at de jobbet under studiene. 8 av 10 mener at jobb under studiene har vært nyttig/svært nyttig i senere kontakt med arbeidslivet. 6 av 10 mener at utdanningen var relevant for jobben(e) de hadde.
  • 4 prosent av kandidatene startet egen bedrift under studiene. I overkant av 7 av 10 mener det har vært nyttig. I overkant av 8 av 10 mener utdanningen var relevant for erfaringen.
  • 4 av 10 kandidater drev med frivillig arbeid ved siden av studiene. 6 av 10 mener erfaringene fra frivillig arbeid har vært nyttig. I underkant av 5 av 10 mener utdanningen var relevant for det frivillige arbeidet.

Utenlandsopphold

  • 3 av 10 av kandidatene var på utenlandsopphold gjennom studiene. 7 av 10 kandidater som var på utenlandsopphold mener det var nyttig/svært nyttig i senere kontakt med arbeidslivet. I overkant av 8 av 10 kandidater mener utenlandsoppholdet var relevant/svært relevant for sin utdanning.
  • Det er likevel lite som tyder på at kandidater med utenlandsopphold får et fortrinn i overgangen til arbeidslivet.

Når kandidatene fikk sin første jobb

  • En relativt stor andel av kandidatene fikk sin første jobb før fullførte utdanningen sin ved NTNU (6 av 10). Sammenliknet med øvre universiteter, indikerer resultatene at spesielt mange av NTNU sine kandidater hadde arbeid innen avsluttet utdanning.
  • Innen 4 måneder etter endt utdanning har 8 av 10 kandidater fått sin første jobb.
  • Innen 6 måneder etter endt utdanning har nær 9 av 10 av kandidatene fått sin første jobb.

Ressurser i overgangen til arbeidslivet

  • 65 prosent av kandidatene har benyttet én eller flere av ressursene som var listet opp i undersøkelsen.
  • 2 av 10 kandidater har benyttet seg av karrieredager ved NTNU og bedriftspresentasjoner.

Bytte av stilling eller arbeidsgiver og første jobb

  • Av kandidatene som har fått seg jobb etter endt utdanning, hadde halvparten den samme jobben i august/september 2019. 3 av 10 har skiftet arbeidsgiver, mens 2 av 10 har skiftet stilling, men hos samme arbeidsgiver.
  • Omlag halvparten av kandidatene hadde fast stilling i sin første jobb, mens resten hadde midlertidig stilling. Sammenliknet med nåværende hovedbeskjeftigelse, har det vært en vridning fra midlertidige til fast ansettelse for en del av kandidatene som har byttet jobb etter endt utdanning.
  • Sammenliknet med stillingsandelen kandidatene har i nåværende jobb, var en større andel av kandidatene deltidsansatt i sin første jobb.
  • 8 av 10 kandidater som har byttet jobb, mener at utdanningen var relevant for den første jobben de hadde. Dette er marginalt mindre enn andelen som mener at utdanningen er relevant i nåværende jobb.

Læringsutbytte

  • Med hensyn til samarbeidskompetanse, mener flest kandidater at de har fått god kompetanse innen gruppearbeid (7 av 10). Noen færre mener de har fått gode ferdigheter i mellommenneskelig kommunikasjon (6 av 10), mens om lag halvparten mener de har fått god kompetanse i tverrfaglig samarbeid. Nær like mange mener de fikk gode ferdigheter i å knytte kontakter og bygge relasjoner. Færrest mener å ha fått god kompetanse i prosjektplanlegging (4 av 10).
  • Med hensyn til problemløsning, mener de aller fleste kandidater at de har blitt gode til å tilegne seg ny kunnskap (9 av 10). Deretter mener 8 av 10 at de har blitt gode til å se en sak fra flere sider, og 7 av 10 mener de ble gode til å jobbe resultatorientert. Færrest kandidater mener de har fått gode ferdigheter i kreativt arbeid (i underkant av 4 av 10).
  • Med hensyn til praktiske ferdigheter, mener flest kandidater (i underkant av 8 av 10) at de fikk god kompetanse i skriftlig fremstilling. Noen færre (i overkant av 7 av 10) mener de fikk god kompetanse i analytisk arbeid. Om lag halvparten av kandidatene mener de fikk god kompetanse i bruk av digitale verktøy og god kompetanse i muntlig fremstilling. 1 av 10 studenter mener de lærte hvordan de skulle gå frem dersom de ønsket å starte sin egen bedrift.
  • Med hensyn til arbeids- og samfunnsrelevans, mener flest kandidater (8 av 10) at de har fått gode ferdigheter i kritisk tenking og at de fikk god kjennskap til sitt fagområdes egenart. 7 av 10 kandidater mener de fikk god kjennskap til fagets plass i samfunn og arbeidsliv. Færre, i underkant av 6 av 10 kandidater, mener de fikk gode ferdigheter i å vurdere etiske problemstillinger. 4 av 10 mener de fikk god kjennskap til andre fagområders egenart, og 3 av 10 mener de fikk god kjennskap til andre språk og økt kulturforståelse.

Forventninger og arbeidslivets krav

  • 8 av 10 kandidater mener at de fikk kompetanse som er viktig i arbeidslivet.
  • Halvparten av kandidatene mener at de fikk god informasjon om hvordan deres kompetanse kan brukes i arbeidslivet.
  • 3 av 10 kandidater mener det ble lagt godt til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet.
  • I underkant av 7 av 10 (65 prosent) av kandidatene opplever at utdanningen deres fra NTNU er etterspurt på arbeidsmarkedet.
  • I underkant av 8 av 10 kandidater mener i stor/svært stor grad at utdanningen deres gir jobbmuligheter som samsvarer med de forventningene de hadde under utdanningen. 1 av 10 mener at jobbmulighetene og forventningene de hadde i liten grad samsvarer.

Andre ønsker for utdanningen

  • De tiltakene flest kandidater mener ville gjort dem bedre rustet til arbeidslivet, handler om mer nærhet til arbeidslivet, og arbeidslivskontakt.
  • Flest kandidater - 4 av 10 - mener bedre mulighet til praksis i utdanningen og/eller flere praktiske caser eller simuleringer i undervisningen ville gjort dem bedre rustet til arbeidslivet.
  • 7 av 10 kandidater kjenner til at NTNU tilbyr etter- og videreutdanning.
  • 6 av 10 kandidater sier det er aktuelt å ta etter- og videreutdanning. Av disse er kandidatene relativt delte i ønsket om å ta etter- og videreutdanningen ved NTNU eller om det like gjerne kan være ved et annet lærested.
  • Det viktigste kriteriet for at kandidatene skal ta etter- og videreutdanning er muligheten til å holde seg faglig oppdatert. 6 av 10 mener dette er ett av de viktigste kriteriene. Noen færre – om lag halvparten av kandidatene påpeker behovet for at etter- og videreutdanningen har passende omfang og varighet, og at de har rask direkte nytte av videreutdanningen i arbeidet sitt.
  • Av kandidater som kunne tenke seg å ta etter- og videreutdanning, kunne flest (6 av 10) tenke seg enkeltemner med studiepoeng. 4 av 10 kunne tenke seg enkeltemner som inngår i studieprogram, og 3 av 10 kunne tenke seg kortere kurs uten studieprogram eller hel mastergrad.
  • Det viktigste kjennetegnet ved en god jobb for kandidatene, er godt arbeidsmiljø og mulighet for læring og utvikling. Hhv. 8 av 10 og 7 av 10 kandidater nevner dette.
  • I underkant av 6 av 10 kandidater nevner stabil og trygg jobb.
  • I underkant av 6 av 10 nevner god inntekt som ett av de viktigste kjennetegnene ved en god jobb.
  • Overnevnte funn er relativt generiske.

Bachelor

  • 7 av 10 arbeidende kandidater med bachelorgrad fra NTNU, jobber i en stilling som krevde bachelorgrad for tilsetting.
  • Av bachelor-kandidater i denne undersøkelsen er det kun 7 prosent som har fullført mastergrad (et annet sted enn NTNU).
  • 4 av 10 av de øvrige bachelor-kandidatene har søkt på- eller påbegynt en mastergrad.

Master

  • I underkant av 4 av 10 master-kandidater som har byttet stilling, ble i første jobb, ansatt i stillinger hvor mastergrad var et formelt krav.
  • Andelen master-kandidater som «nå» jobber i en stilling med krav om mastergrad er høyere (nær 5 av 10).

Ph.d.

  • Halvparten (53 prosent) av arbeidende ph.d.-kandidater jobber i en stilling hvor utdanning på ph.d.-nivå var et formelt krav for tilsetting.
  • ph.d.-kandidatene hadde ulike tanker om fremtidig karriere da de begynte på doktorgraden. 3 av 10 så for seg å jobbe akademisk innenfor UH-sektoren. 2 av 10 så for seg en forskerstilling i privat sektor, og noen færre (14 prosent) så for seg forskerstilling i offentlig sektor. 
  • Ph.d.-kandidatene hadde også ulike tanker om hvor de ønsket å jobbe. 4 av 10 kandidater hadde sett for seg å jobbe i Norge, men ikke på NTNU. I underkant av 3 av 10 så for seg å jobbe ved NTNU, mens 1 av 10 så for seg å jobbe i utlandet. Det er også relativt mange av ph.d.-kandidatene som ikke hadde en klar oppfatning av hvor de skulle jobbe (24 prosent).
  • Den største motivasjonen for å søke på ph.d. var ønsket om å fordype seg ytterliggere innenfor et fagområde.
  • I underkant av 8 av 10 ph.d.-kandidater svarer at de ville tatt graden sin på nytt, gitt det de nå vet om muligheter i arbeidslivet.

Opptak av lanseringen av Kandidatundersøkelsen 2019

Opptak av lanseringen av Kandidatundersøkelsen 2019

Se opptak fra lanseringen av Kandidatundersøkelsen 2019 fra Dokkhuset i Trondheim, fredag 22. november.

Se opptak fra frokostmøtet på Dokkhuset fredag 22. november 2019

Opptaket inneholder:

  • Presentasjon om hovedfunnene ved Joakim Wold Nylén, KANTAR
  • Spørsmål og svar om funnene i undersøkelsen 
  • Paneldebatt med blant annet kommunedirektør i Trondheim kommune og leder for Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

 


Kontaktpersoner

Kontaktpersoner

NTNUs prosjektleder for Kandidatundersøkelsen 2019:

Simon Lie

KANTARs kontaktperson:

Spørsmål om gjennomføring, tekniske spørsmål, evt. Kantars syn på resultatene etc:

Joakim Wold Nylén
+47 99 607 607
+47 911 11 600

joakim.wold.nylen@kantar.com

Kandidatundersøkelsen i media

Kandidatundersøkelsen i media