Fakultet for naturvitenskap

REALart

Fakultet for naturvitenskap ønsker alle studenter og ansatte ved NTNU velkommen til å delta i REALart.

REALart er ei kreativ løype med fokus på å vise frem mange ulike kunstverk som befinner seg i Realfagbygget. Realfagbygget ble åpnet i 2000, men mange av disse originale kunstverkene har flere ansatte og studenter ved NTNU kanskje ikke fått anledning til å se eller lagt merke til, i en travel hverdag.

REALart gir nå alle en mulighet til å se hva kunstnere som Arne Nordheim, Carl Nesjar, Gunnar H. Gundersen, Vibeke Slyngstad, Eirik Austlid og Jennifer Lloyd har preget Realfagbygget med.

Gjennom NV-fakultetets REALart-løype vil dere ikke bare få muligheten til å se flere flotte og orginale kunstverker, men også høre selve tanken og historien bak hvert enkelt kunstverk.


Når du kommer på besøk til Realfagbygget er du en del av kunsten!

Du blir en del av kunstinstallasjonen til to av Norges mest anerkjente kunstnere; komponisten Arne Nordheim og billedhuggeren Carl Nesjar. De har i samarbeid laget kunstinstallasjonen ”Gilde på Gløshaugen” som består av et elektronisk spill og lysinstallasjoner. Kunsten er inspirert av byggets form og aktiviteten i bygget. Nordheims lydinstallasjoner oppleves i samspill med Nesjars pulserende neonkuber.
”Gilde på Gløshaugen”

Når du kommer på besøk til Realfagbygget er du en del av kunsten!

Du blir en del av kunstinstallasjonen til to av Norges mest anerkjente kunstnere; komponisten Arne Nordheim og billedhuggeren Carl Nesjar. De har i samarbeid laget kunstinstallasjonen ”Gilde på Gløshaugen” som består av et elektronisk spill og lysinstallasjoner. Kunsten er inspirert av byggets form og aktiviteten i bygget. Nordheims lydinstallasjoner oppleves i samspill med Nesjars pulserende neonkuber.

Kunsten påvirkes av mange ulike faktorer; temperatur, vindhastighet, dagslys, regn og antall mennesker i bygget! Nordheims lydinstallasjon er delt i ulike sekvenser. Fordelingshastigheten av lyder rundt i bygget er bestemt av trafikken forbi tellerne. Jo flere mennesker som passerer tellerne innenfor et visst tidsrom, jo hurtigere forflytter sekvensene seg. Du blir en del av kunsten!

Illustrasjonsbilde/FOTO

Installasjonen er styrt av tiden og av eksterne styresignaler, materialet er sammensatt av ferdige biter med en viss varighet. Det er definert tre lag med lyd som har en egen romlig distribusjon, og er knyttet til en spesiell fargetone i Nesjars kuber.

Komponistenes fødselsdag
På fødselsdatoen til syv utvalgte komponister, vil det være en utvalgt sekvens som dominerer.

Følgende komponister er plukket ut (med utvalgt sekvens):

1. Bach 21/3 Sildring 1

2. Mozart 27/1 Drypping 2 (i tilfelle sol)

3. Beethoven 16/12 Sildring 2 (i tilfelle regn)

4. Bruckner 4/9 Jegerpling

5. Mahler 7/7 Lokkerop

6. Schönberg 13/9 Smalbånd 2 (i tilfelle sol)

7. Nordheim 20/6 Solstråle

I tillegg vil alle syv sekvensene avspilles samtidig om morgenen 2. juni klokka 08.00 - av uransakelige grunner.

Glassmaleriet «Musiken» av Emanuel Vigeland

Glassmaleriet «Musiken» av Emanuel Vigeland Skjenket til NTH av De Nordiske Fabrikker (i dag Denofa AS) ved Dr.ing. Carl Fredrik Holmboe i 1936. Glassmaleriet antas å...

Glassmaleriet «Musiken» av Emanuel Vigeland

Emanuel Vigeland glassmaleri "Musiken" NTNU - Foto: Per Henning

Skjenket til NTH av De Nordiske Fabrikker (i dag Denofa AS) ved Dr.ing. Carl Fredrik Holmboe i 1936. Glassmaleriet antas å være laget rundt 1919.

Kunstverket viser Apollon og de ni muser fra den greske mytologien. Apollon er blitt anerkjent som en gud av lyset og solen, sannhet og profeti, bueskyting, medisin og helbredelse, musikk og poesi.  Musene er gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.

Glassmaleriet ble først montert i bygget «Gamle kjemi», deretter flyttet til Kjemiavdelingens møterom mellom Kjemiblokk II og III og fra 2012 er det nå montert i Realfagbygget..

Kunstverket er omtalt i Aftenposten januar 1919: «Her er alle glassmaleriets virkemidler fuldt utnyttet. Man tror at høre tonerne fra den mægtige, i blød perlemorsglans lysende harpe, hvis strenge røres af en halft knælende, rigt smykket mandig skikkelse med løftet hoved i bevægelser og utryk præget af inspirationens begeistring. Rundt om dækkes jordbunden af fantastiske vekster, funklende i eventyrlig, juvelagtig glans. Paa sidepartierne lytter grupper af siddende kvinner i stille og dyb hengivelse til den strømmende tonefylde. Kompotitionen er fortreæffelig afbalanceret og med stor kunst samlet til en kraftig, behersket, harmonisk hele, baaret af det mættede, i lysets glans spillende farver»

Emanuel Vigeland (1875-1948)
Emanuel Vigeland er mest kjent for sine symbolmettede glassmalerier og fresker i en rekke kirker og monumentalbygg. Hans atelier og mausoleum, med det store og særpregede freskoverket Vita, ble åpnet for publikum som Emanuel Vigelands Museum 1959.

Inspirert av sin seks år eldre bror Gustav, billedhuggeren, bestemte Emanuel Vigeland seg tidlig for å bli kunstner. Høsten 1894 var han på plass i Kristiania som elev ved Den kgl. Tegneskole. Våren 1897 debuterte han på Statens kunstutstilling med maleriet Adam og Eva, og året etter fikk han antatt hele tre arbeider. Han oppnådde tidlig en viss anerkjennelse, trolig noe befordret av slektskapet med sin berømte bror, men også grunnet egen innsats.

1905 reiste Vigeland til Italia for å studere fresker, en reise som også brakte ham til Egypt og Jerusalem. Med freskene i Vålerengen kirke etablerte Vigeland seg som en pioner på dette feltet.

Allerede tidlig begynte Vigeland å interessere seg for glassmaleri, og han ble en pioner innen feltet. Teknikken, som han hadde studert i de nordfranske katedralene, utviklet han på en virtuos måte og tilførte glasset en slags primitiv råhet med mørke og intenst glødende farger. 1919–22 drev han en egen skole for glassmaleri i tilknytning til sitt atelier på Slemdal. I 1920-årene stod han på høyden av sin berømmelse, etter bl.a. å ha utført en rekke vellykkede oppdrag, også i utlandet.

1926 begynte Vigeland oppføringen av et monumentalt, kirkelignende mursteinsbygg på sin boligeiendom. Veggene og det tønneformede taket er dekket med en eneste, sammenhengende freske som han kalte Vita. Her beskrives menneskets unnfangelse, fødsel, liv og død i figurrike grupper mot verdensrommets truende og mørke uendelighet.

Et utvalg arbeider
 • Adam og Eva, 1897
 • koret i Vålerengen kirke, Oslo, 1904–09, (ødelagt av brann 1979)
 • Vitenskapens kamp mot uvitenheten, konkurranseutkast, 1909
 • interiør i Bryn kirke, Bærum, 1911–14
 • interiør i Gjerpen kirke, Skien, 1919–21
 • Vita, 1926–48, i Emanuel Vigelands Museum, Oslo

 Kilder: Emanuel Vigelandmusèet, Store norske leksikon og Wikipedia

Solprosjekt

Mange av oss lekte som barn med det vi kalte brennglass. I virkeligheten var dette en enkel, tynn linse. Ved hjelp av en slik linse greidde vi ofte å tenne på tørt gress om våren.
Kunstner: Gunnar H. Gundersen

Solprosjekt

– Skulptur
Mange av oss lekte som barn med det vi kalte brennglass. I virkeligheten var dette en enkel, tynn linse. Ved hjelp av en slik linse greidde vi ofte å tenne på tørt gress om våren.

Sollyset kan ses på som en bunt parallelle stråle som treffer linsa. I linsa bøyes de av og samles i ett punkt, fokalpunktet slik som vist på figuren. Intensiteten i sollyset kan på en klar dag komme opp i 1kW/m2. Intensiteten i fokalpunktet kan da bli så høy at tørt gress tar fyr.

Illustrasjonsbilde/FOTO

Figur 1

Hva har så dette med solkula som står utenfor Realfagbygget å gjøre?
I virkeligheten er en kule også en linse. Den samler solstrålene i et fokus slik som vist på skissen under. En kule er riktignok en ”dårlig” linse. Den samler ikke alt lyset i ett punkt, vi får en noe diffus belysning, et utsmurt fokalpunkt. Intensiteten i dette fokalpunktet er likevel tilstrekkelig til delvis å smelte metall med lavt smeltepunkt. Platen på bildet som er plassert i fokalpunktet for kula er laget nettopp av et metall med lavt smeltepunkt. Det blir på denne måten skrevet inn et værkart, et solkart i plata. Solhøyden varierer med årstiden så hver dag skrives som en linje på plata. Mye sol gir et kraftig merke, delvis smelting av metallet. R det gråvær blir det ikke noe merke. Plata er således et permanent kart over været i Trondheim i en seks måneders periode.

Illustrasjonsbilde/FOTO

Figur 2

På veggen ved hovedtrappen til Realfagkantina henger det flere store metallplater på veggen. Disse metallplatene er en del av solprosjektet der hoveddelen av kunstverket er plassert utenfor kantina i Realfagbygget.

Intensiteten i fokalpunktet for solkula er tilstrekkelig til å smelte metaller med lavt smeltepunkt. Platene som henger i Realfagbygget er laget av en metall-legering med lavt smeltepunkt.

På en solrik dag vil sollyset skjære/brenne en stripe i metallplata som er montert bak solkula utenfor kantina. Siden solhøyden varierer fra dag til dag vil stripene fra de ulike dagene bli adskilt og stripene i plata vil således danne et ”kart” over været i Trondheim den sommeren plata var montert på kunstverket.

Syn og segn

Det er i alt åtte vakre "bildeskap" som er installert i hver sin etasje i Realfagbygget. Vi anbefaler alle besøkende å få med seg disse unike bildene. Dette er bilder som har hver sin spesielle historie...
Kunstnere: Vibeke Slyngstad & Erik Austlid

Syn og segn

– Installasjon
Det er i alt åtte vakre "bildeskap" som er installert i hver sin etasje i Realfagbygget. Vi anbefaler alle besøkende å få med seg disse unike bildene. Dette er bilder som har hver sin spesielle historie...

Illustrasjonsbilde/FOTO

Alle bildeskap er merket med hver sin bokstav:

Bildeskap A: er plassert i Realfagbyggets 4. etasje, fløy E.

Bildeskap B: er plassert i Realfagbyggets 3. etasje innenfor IT-avdelingens låste dører...

Bildeskap C: er plassert i Realfagbyggets 2. etasje, fløy E.

Bildeskap D: er plassert i Realfagbyggets 1. etasje, rett utenfor NT-fakultetets ekspedisjon.

Bildeskap E: Ønskebrønn - er plassert i Realfagbiblioteket, 1. etasje.

Bildeskap F: er plassert i Realfagbyggets underetasje 1 (U1), ved Cafè Sito og utenfor auditorium R2.

Bildeskap G: er plassert i Realfagbyggets underetasje 2 (U2), under trappen og ved åpen sone med bambusstenger.

Bildeskap H: er plassert i Realfagbyggets underetasje 3 (U3), ved åpen sone.

Se kart over kunstverk plasseringer i Realfagbygget >>

Foucaults pendel

En Foucaults pendel er både et kunstverk og en fascinerende mekanisk konstruksjon og har sin naturlige plass på ethvert naturfaglig universitet.
Realfagbygget, underetasje 3 (U3)

Foucaults pendel

En Foucaults pendel er både et kunstverk og en fascinerende mekanisk konstruksjon og har sin naturlige plass på ethvert naturfaglig universitet.

Illustrasjonsbilde/FOTO

Foucaults pendelforsøk var den første laboratoriedemonstrasjon av at jorda roterer. Forsøket er i prinsippet svært enkelt, vi tar en pendel, dvs. et lodd som henger i en snor, og setter loddet i svingninger. Vi vil da se at pendelens svingeplan dreier seg langsomt. I praksis er det best å ha en lang snor og et tungt lodd slik at pendelen ikke så lett blir forstyrret f.eks. av luftstrømmer. I tillegg er det en fordel å ha en mekanisme (her: elektromagnet) som holder pendelen i gang, ellers vil den lett stoppes av luftmotstanden før en kan se dreiningen.

Forsøket ble første gang utført av Jean-Bernard-Leon Foucault i Pantheon i Paris i 1851. Han brukte et lodd på 28 kilo og pendelen var 67 meter lang. Forsøket ble umiddelbart en stor suksess og trakk mye folk.

For å forstå virkemåten, og hvorfor forsøket viser at jorda roterer, er det enklest å tenke seg at pendelen er hengt opp på nordpolen. Pendelens opphengningspunkt beveger seg da ikke ettersom jorda roterer, og det planet som pendelen svinger i ligger fast i rommet. Jorda dreier seg så under pendelen, ett omløp på 24 timer (egentlig 23 timer 56 minutter, som er jordas rotasjonstid i forhold til fjerne stjerner, siderisk omløpstid). Sett i forhold til jordoverflaten dreier da pendelplanet seg i motsatt retning av jordas rotasjon.

Andre steder enn på polene er det litt mer komplisert å forstå bevegelsen fordi opphengningspunktet da roterer med jorda. Resultatet er at pendelen dreier saktere enn ved polene. Dette kan vi forstå ved å tenke oss pendelen opphengt ved ekvator. Hvis vi setter pendelen til å svinge i retningen øst-vest, så er pendelens svingeplan lik jordas ekvatorplan. Dette planet endres ikke når jorda roterer, og pendelen dreier ikke i det hele tatt. For andre punkter på jorda kan en vise at omløpstiden er 24/sin(b) timer, der b er breddegraden.

Trondheim ligger på en breddegrad b=63.4 grader nord, og omløpstiden blir da 26 timer 45 minutter.

Realfagbygget, 5 etg.
Parabolspeil

Speil deg i et stort paraboilspeil!
Dette parabolspeilet som befinner seg i 5 etg. i Realfagbygget ble opprinnelig brukt i en lyskaster på Hysnes Fort, Rissa. Som lyskilde ble brukt en lampe på 14 kW. Lyskilden ble plassert i fokalpunktet til speilet noe som gjorde at lyset kom ut som en lysbunt med liten spredning. Speilet har en diameter på 157 cm og en fokallengde på ca. 65 cm. Speilet er svært godt egnet til å vise forskjellige sider ved avbildning.


De tre store...

Se byster og les historien om disse tre store vitenskapsmennene: Nils Andreas Sørensen, John Ugelstad og Lars Onsager
Realfagbygget, underetasje 1 (U1) - rett under Realfagkantina

De tre store...

Se byster og les historien om disse tre store vitenskapsmennene: Nils Andreas Sørensen, John Ugelstad og Lars Onsager
  • Nils Andreas Sørensen, 1909-1986. Sørensens vitenskapelige produksjon i organisk kjemi ble vesentlig liggende innen karbohydrat-, karotenold- og acetylenkjemien.
  • John Ugelstad, 1921-1997, var en av Norges mest fremtredende vitenskapsmenn i moderne tid
  • Lars Onsager, 1903-1976. Onsager fikk i 1968 Nobelpris i kjemi for sin teori om transportprosesser for molekyler

Illustrasjonsbilde/FOTO

"Kunsten bør ikke tas mindre alvorlig enn vitenskap som kunnskap- og forståelsesform."
Nelson Goodman, filosof, 1968

Syn og segn

 

Illustrasjonsbilde/FOTO

Åtte vakre "bildeskap" er installert i hver sin etasje i Realfagbygget. Et flott eksempel er bilde F som er installert i Realfagbyggets underetasje (U1), ved Cafe Sito og utenfor auditorium R2.

Se og hør!

Lytt aktivt når du vandrer i Realfagbygget og du vil kanskje gjenkjenne lyder som:

  • Smalbåndstøy
  • Klokker
  • Sildring
  • Drypping
  • Sint fugl
  • Jegerpling
  • Ørerens
  • Småfugl

 

Illustrasjonsbilde/FOTO

Solprosjekt

Se den flotte solkula - en skulptur laget av kunstneren, Gunnar H. Gundersen. Solkula står plassert rett utenfor vinduene til Realfagkantina