Navigasjon

  • Hopp til innhold
NTNU Hjemmeside NTNU Hjemmeside

KARMA

  • Studier
    • Studere på NTNU
    • Finn studieprogram
    • Søke opptak
    • Videreutdanning og deltid
    • Forkurs og oppfriskning
  • Studentliv
    • Student i Gjøvik
    • Student i Trondheim
    • Student i Ålesund
  • Forskning og innovasjon
    • Forskning
    • Innovasjon
    • Satsingsområder
    • Toppforskning
    • Ekspertlister
    • Ph.d.
  • Om NTNU
    • Fakulteter og institutter
    • Sentre
    • Bibliotek
    • Kart
    • Ledige stillinger
    • Arrangement
    • Nyheter
    • Kontakt oss
    • Om NTNU
  1. KARMA
  2. Fokusområde
  3. Kommunikasjon og språkleg samhandling

Språkvelger

Kommunikasjon og språkleg samhandling

×
  • KARMA
    • Kva, kvifor og korleis?
    • Handlingsplan
    • Fokusområde
      • Codes of conduct
      • Ny på jobben
      • Arbeidskultur
      • Karriere fra A til Å
      • Undervisning og rettleiing
      • Kommunikasjon og språkleg samhandling
      • Formelt/uformelt leiarskap
    • Verktøy
    • Informasjonsvideoar
    • Ressursar
MENY

Kommunikasjon og språkleg samhandling

Kommunikasjon og språkleg samhandling

Kommunikasjon og språkleg samhandling


I alle fagmiljø har man visse koder for å skape fellesskap. Men då skapar man samtidig grupper som er utanfor. Utanforskap kan gjelde i ulike arena på tvers av ulike kategoriar; man kan ha meir sense of belonging i ein forskingsgruppe enn andre plassar. Språkbruk er ein viktig del av dette som kan observerast med eit kritisk blikk. Vi har delt dette store temaet inn i fleire undertema:

Språkbruk som omgangstone på arbeidsplassen: Kva språkbruk som er tillatt og oppmuntra, kor grensane går for humor, omgangstone osv. er ein del av sosiale normer for eit arbeidsmiljø. Fordi så mange deler av mangfald er usynleg, er det lurt å være bevisst på kva som tullast med.

Folk kan strategisk underspele deler av sin identitet, som å skjule sin seksuelle eller kjønnsidentitet i frykt for represaliar frå kollega (Boustani & Taylor, 2020). Denne problematikken gjeld sannsynlegvis også andre mangfaldsgrupper, som personar med usynlege funksjonsvariasjonar. Dette kan føre til at folk ikkje står fram med sine reelle behov. Dette vil undertrykke usynlege deler av mangfald og skape eit utrygt arbeidsmiljø for fleire ulike grupper.

Særleg faste tilsette og folk med både formell og uformell makt (som rettleiarar eller mentorar) bør være bevisst rolla dei har som rollemodellar for yngre tilsette. Snakkar dei på ein måte som kan tenkjast å påverke nytilsette/yngre på arbeidsplassen, som igjen kan tenkjast å skape ein ukultur i arbeidsmiljøet? Alle deler av befolkninga speglar eit visst type mangfald, anten det handlar om alder, kjøn, etnisitet, dialekt, livsfase eller forskingsinteresser. Derfor vil alle fagmiljø uansett størrelse tene på å ha eit arbeidsmiljø der man har fokus på respekt, likeverd og inkludering.

Mangfaldsspråk

Det å hente ut verdiane av mangfald handlar mykje om god kommunikasjon. Man bør ikkje være redd for å snakke om likestilling og mangfald, men ha ein låg terskel og ufarleggjere å ta det opp i arbeidsmiljøet. Openheit for å snakke om kva som fungerer bra og kva som fungerer mindre bra vil føre til at tilsette føler seg komfortable til å ta opp tema som kan være ubehagelege. Leiar har eit formelt ansvar for å sørge for dette, men alle på arbeidsplassen har eit felles ansvar for å bidra til eit godt arbeidsmiljø/språkbruk.  

KARMA logikken handlar om at vi snakkar ‘same’ språk når det gjeld mangfald. Det er ikkje alltid tydeleg kva man meiner når man snakkar om mangfald. Situasjonen når det gjeld kva mangfald som eksisterer vil også variere i stor grad på ulike einingar. Derfor kan det være lurt å nyttegjere nokon av verktøya på denne nettsida for å kartlegge. Snakkar alle det same mangfaldsspråket? Få ein felles forståing for utfordringar og moglegheiter. Mangfald handlar om å ivareta alle tilsette på best mogleg måte. Då må man også vite kva som er utfordringane og opplevingane til tilsette.

Bruk av engelsk og norsk

Bruk av engelsk i norsk akademia har vært mykje debattert dei siste åra. Forventningar om å bruke engelsk i sosial interaksjon i kvardagen er delvis eit resultat av internasjonal rekruttering, samtidig som aktivitetar som forsking og konferansedeltaking også ofte har krav om bruk av engelsk. Fleire internasjonale forskarar opplev ei språkbarriere på grunn av manglande norskkompetanse (Maximova-Mentzoni et al, 2016). Samtidig viser forsking frå NTNU at norsk framleis er det institusjonelle språket som blir brukt i administrasjonen, kanalar for universitetsdemokrati og fleire komitear og leiarforum (Flikke & Sørensen, 2024). Språkpraksisar er ofte lokale og varierande.

Vi anbefaler å observere den lokale situasjonen, og sjå på tema som:

  • Kva er dei ulike språkgruppene i ditt fagmiljø?
  • Kva er det dominante språket i ulike forum?
  • Er det ein dominant språkgruppe? I så tilfelle: blir det tatt steg for å inkludere andre språkpreferansar?
  • Kan språkbruk være eit hinder for deltaking i ulike grupper? Kva kan i så fall konsekvensane av dette være?
  • Påverkar språkkompetanse fordeling av arbeidsoppgåver som undervisning og administrasjonsoppgåver?
  • Kva språkkultur ynskjer man å ha på arbeidsplassen, og korleis kan man jobbe for dette?

KARMA-logo

NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • For ansatte
  • |
  • For studenter
  • |
  • Innsida
  • |
  • Blackboard

Studere

  • Om studier
  • Studieprogram
  • Emner
  • Videreutdanning
  • Karriere

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangement
  • Jobbe ved NTNU

Om NTNU

  • Om NTNU
  • Bibliotek
  • Strategi
  • Forskning
  • Satsingsområder
  • Innovasjon
  • Organisasjonskart
  • Utdanningskvalitet

Kontakt

  • Kontakt oss
  • Finn ansatte
  • Spør en ekspert
  • Pressekontakter
  • Kart

NTNU i tre byer

  • NTNU i Gjøvik
  • NTNU i Trondheim
  • NTNU i Ålesund

Om nettstedet

  • Bruk av informasjonskapsler
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Personvern
  • Ansvarlig redaktør
Facebook Instagram Linkedin Snapchat Tiktok Youtube
Logg inn
NTNU logo