Ein kartleggingsaktivitet vi forelår er å la tilsette lage codes-of-conduct, som spesifiserer retningslinjer for korleis folk ønsker å ha det på arbeidsplassen. Codes of conduct er retningslinjer for oppførsel i ein gruppe. Det kan handle om gruppas mål og ambisjon (dette står vi for og dette vil vi oppnå) men også språkbruk og sosiale koder (slik vil vi ha det her).

Dette bør brukast bevisst og unngå å bli for generelle.

Det er for eksempel lite fruktbart om grupper skriv: ‘vi ynskjer å ha eit godt arbeidsmiljø’. Derfor bør den som fasiliterer denne øvinga foreslå spesifikke undertema. Eksempel kan være: reglar for samarbeid i prosjekt, korleis møtekulturen bør være, eller korleis man interagerer med kvarandre når man er ute på feltarbeid. Dette kan enten skje i forbindelse med at man har gjennomført workshops eller surveys for å kartlegge problem, men det kan også være ein frittståande øving.

Ein fordel med å ha etablerte codes-of-conduct er at tilsette i fagmiljøet har desse retningslinjene å peike på når det oppstår ein u-ynskja situasjon, slik at man ikkje berre treng å referere til sine eigne grenser for å seie ifrå.

Dette er også eit verktøy for å finne ut kor skoen trykker i fagmiljøet.

Gjennom ein problemrepresentasjonslogikk (Bacchi, 2009) vil alle løysingar også innebere implisitte problemforståingar. Når folk skal fokusere på korrekt oppførsel, tiltak og retningslinjer vil dette også avsløre kva som oppfattast som problematisk eller deler av fagmijøet som har forbetringspotensiale. For eksempel: Om mange understreker at det er viktig å fokusere på språkbruk under møter, alkoholkulturen, oppførsel når man er ute på feltarbeid eller at rettleiarar bør inkludere yngre forskarar i prosjektarbeid, vil dette vise at dette er område som ikkje fungerer optimalt idag. Informasjonen kan igjen brukast til å sette inn tiltak eller inngå i lokale handlingsplanar.

Vi foreslår at ein del av denne øvinga er å få deltakarar til å reflektere over korleis arbeidsmiljøet fungerer idag, etter kvart som dei lagar retningslinjer. Aktuelle spørsmål dei kan stille i diskusjonen er: korleis har vi det idag, og kva konsekvensar får dette? Kva er det vi ynskjer å vidareføre, og kva ynskjer vi at skal forbetrast? Og kva mister vi og kva moglegheiter går vi glipp av om desse retningslinjene ikkje følgjast?