Forskningsprosjekter

Ph.d. og post doc.-prosjekter

Det kontinuerlige lege-pasient forholdet. Betydningen av informasjonsoverføring fra fastlegen til sykehjemslegen når eldre innlegges i et forsterket sykehjem.

  • Prosjektperiode: 15.6.09 – 30.09.14.
  • Økonomi: Midler fra AMFF, AFU, Nidarosfondet

Prosjektbeskrivelse

En kvalitativ samhandlingsstudie mellom fastleger i Midt Norge og et forsterket sykehjem, hvor hjemmeboende eldre ble innlagt for et korttids-/ rehabiliteringsopphold. Utgangspunktet for studien er at fastleger gjennom kontinuerlige og personlige lege-pasient forhold tilegner seg kunnskap om pasienten som person – og at slik kunnskap kan være medisinsk relevant når pasienter skal rehabiliteres/behandles. Studien utforsket betydningen av å overføre personrelatert kunnskap om pasienten fra fastlegen til sykehjemmet. Informasjonen ble innhentet gjennom et telefonintervju med fastlegen i det pasienten kom inn på sykehjemmet. Studien er videre basert på intervjuer med pasienten – både i innleggelses- og utskrivingsfasen – der pasienten selv får korrigere og supplere informasjonen fra fastlegen, og evaluere nytteeffekten av en slik tilnærming. Det ble utarbeidet biografisk journalnotat som beskrev pasienten som person, hans/hennes livsløp og livsomstendigheter. Notatet inneholdt også fastlegens og pasientens anbefalinger i forhold til hva som var viktig å vektlegge i en rehabiliteringsprosess.

Personer som har deltatt i prosjektet:

  • Stipendiat: Bente Prytz Mjølstad (AFE)
  • Hovedveileder: Irene Hetlevik (AFE)
  • Biveileder: Anna Luise Kirkengen (AFE)
  • Biveileder: Linn Getz (AFE)

Prosjektet resulterte i avhandlingen «Knowing patients as persons. A theory-driven, qualitative study of the relevance of person-related knowledge in primary health care”. Disputas ble gjennomført 03.09.2015.

Videre arbeid i relasjon til prosjektet:

Det jobbes videre med en narrativ inngang til det samme pasient-materialet, hvor hun ønsker å se på pasienthistoriene på langs, både hver for seg og samlet. Hun har deltatt og bidratt til et kurs om Narrative Medicin i Danmark 11.- 13.04.2016 sammen med bl.a Linn Getz. Marianne Rønneberg og Lotte Hvas, og har sammen med disse også sendt inn en søknad om å få arrangere et symposium under Nordisk kongress i allmennmedisin i Reykjavik 2017 vedrørende hvilken rolle narrativ medisin kan spille i allmennmedisin. 

Cardiovascular risk estimation in a general Norwegian population: modelling analyses based on the HUNT Study

  • Project period: 1.4.12 –
  • Economy: Researcher PhD 20 % employment at General Practice Research Unit (AFE)

Project description

Studies indicate that physicians follow clinical guidelines on cardiovascular disease (CVD) prevention only to a limited degree. This is true even when custom-made implementation strategies are applied. A suggested reason has been the potential workload generated by the guideline recommendations, and that the guidelines overestimate the CVD risk.

The main objective of this project is: a) to estimate the proportion of a general Norwegian population recommended to receive clinical intervention for CVD prevention based on their estimated CVD risk, according to current Norwegian and European guidelines; and b) to compare the 10-year risk of CVD mortality, as predicted by the guidelines‘ risk algorithms, with the observed 10-year mortality in a general Norwegian population.

Analyses are performed on data from the cross-sectional, Norwegian HUNT 3 Study (2006-08), including 25,910 participants aged 40-69 years; and the HUNT 2 Study (1995-97), including 10-year follow-up data on cause-specific mortality for >33,000 participants aged 40-69 years. The guidelines considered are the 2009 Norwegian national guidelines on CVD prevention and the 2012 European guidelines.

Persons involved in the project:

  • Project leader: Halfdan Petursson (AFE)
  • Sverrir Jonsson (Närhälsan Hovås vårdcentral, Gøteborg)
  • Linn Getz (AFE)
  • Johann Agust Sigurdsson (AFE, Department of Family Medicine, University of Iceland)
  • Irene Hetlevik (AFE)

Systemmedisin som teoretisk grunnlag for primærhelsetjenesten – en kritisk analyse

(Systems medicine as a theoretical foundation for primary health care - a critical analysis) 

  • Prosjektperiode: 01.01.12 – 30.08.16 100 % stilling (litteratursøk og planlegging i 2011)
  • Økonomi: Midler fra AMFF og AFEs basismidler

Prosjektbeskrivelse:

Dette prosjektet springer ut av møtet mellom to store bevegelser i moderne medisin: 1) Medisinens, og spesielt allmennmedisinens, utfordringer og 2) systemmedisin. Allmennmedisinens utfordringer kan ses som en konsekvens av at primærhelsetjenesten må tilby integrert og helhetlig behandling og konfronteres med menneskelig funksjon og dysfunksjon i sin fulle kompleksitet. En fundamental utfordring for allmennmedisinen er en fyllestgjørende teoretisk forståelse av, samt tilnærming til, pasienten som en entitet, og helseproblemers bakenforliggende årsaker. Dette inkluderer hvordan det “biologiske”, “psykologiske” og “sosiale” skal forstås å faktisk relatere seg til hverandre. En annen utfordring er at medisinen med tanke på den første utfordringen er delt i “vitenskapelig” (biomedisinsk) og “humanistisk” (biopsykososial, pasient-sentrert, person-sentrert) medisin. En tredje utfordring er de kliniske problemene som ser ut til å synliggjøre den kompleksiteten allmennlegen står overfor. Viktige eksempler er såkalte funksjonelle lidelser eller medisinsk uforklarte symptoms (MUS) og multi-morbiditet. En fjerde viktig utfordring er medikalisering og overdiagnostikk. En femte utfordring springer ut av de tidligere nevnte utfordringene: Et behov for utvikling av medisinens, og spesielt allmennmedisinens, grunnlagsteori.

Disse utfordringene har allmennmedisinen søkt å løse gjennom bruk av lege-pasient-forholdet over tid og kjennskap til og bruk av pasientens kontekst i arbeidet.

Systemmedisin, definert som anvendelsen av systembiologi i medisinsk forskning og praksis, er en utvikling innen medisin internasjonalt som ser ut til å ha en ambisjon om løse de ovennevnte utfordringene. Systemmedisin er nylig fremmet som en fremtidig strategi for helsetjenester verden over som skal sentreres i primærhelsetjenesten. Systembiologi er en reaksjon på mangler ved det tidligere biomedisinske rammeverkets mangler i å møte livets kompleksitet. Enkelt sagt dreier seg seg om en sammensmeltning av molekylærbiologi og såkalt “persontilpasset” medisin og systemteori. Metodologisk er utvikling av matematiske og prediktive modeller et viktig element.

Presidenten i WONCA, organisasjonen som representerer allmennleger internasjonalt, har sluttet seg til strategien. Allmennlegens utfordringer utgjør nå altså den kompleksiteten systemmedisinen må vise seg relevant for hvis den skal fungere som rammeverk for primærhelsetjenesten.

Hva betyr denne konvergensen mellom primærhelsetjenesten og dens utfordringer og systemmedisin? Siden systemmedisinen skal sentreres i primærhelsetjenesten, finner vi det viktig at allmennleger får et grep på dette spørsmålet. Dette prosjektet har derfor som målsetning å bidra til en forståelse av styrkene og svakhetene systemmedisin har som rammeverk for primærhelsetjenesten i møte med allmennmedisinske utfordring.

Det første paperet i dette prosjektet ble publisert i 2014: Getting personal: can systems medicine integrate scientific and humanistic conceptions of the patient? (Vogt, Ulvestad, Eriksen, Getz. Journal of Evaluation in Clinical Practice 2014) – Online access: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jep.12251/abstract 2014

Det andre paperet er publisert i Medicine Health Care and Philosophyl:

The new holism: P4 systems medicine and the medicalization of health and life itself (Vogt, Hofmann, Getz, 2016). Et tredje paper er publisert i Humana.Mente Journal of Philosophical studies: Personalizing medicine: Disease prevention in silico and in socio (Green & Vogt, 2016) Et fjerde paper som også springer ut av prosjektet, men som ikke er del av innsendt Phd-tese er også publisert i Theoretical Medicine and

Bioethics: Personalized Medicine - Evidence of Normativity in Its Quantitative Definition of Health (Vogt, Hofmann, Getz, 2016). En ph.d I samfunnsmedisn ble sendt inn til vurdering i desember 2016.

Personer som deltar i prosjektet:

  • Stipendiat: Henrik Vogt (AFE)
  • Hovedveileder: Linn Getz (AFE)
  • Biveileder: Irene Hetlevik (AFE)
  • Biveileder: Sara Green (University of Copenhagen)

Samarbeidspartnere:

  • Professor i immunologi og mikrobiologi ved Universitetet i Bergen, Elling Ulvestad (medforfatter på første artikkel)
  • Professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo Bjørn Hofmann (medforfatter på andre artikkel).
  • Cand. polit. Thor Eirik Eriksen ved Universitetet i Tromsø, medforfatter første artikkel.

 

Hverdagsliv blant voksne med hørselstap – en populasjonsstudie basert på data fra HUNT og NTHLS (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Hearing Loss Study)

(Everyday life among adults with hearing impairment, a population study based on data from HUNT and NTHLS (The Nord-Trøndelag Health Study and the Nord-Trøndelag Hearing Loss Study))

  • Prosjektperiode: 1.12.10 – 30.12.18 (50 %)
  • Økonomi: Midler fra Samarbeidsorganet i Midt-Norge.

Prosjektbeskrivelse:

Bakgrunn: Hørselstap blant voksne er en av de mest vanlige kroniske helseproblemene vi har i den vestlige verden i dag. Det er estimert at Norge og andre nordiske land har en gjennomsnittlig forekomst av hørselssvekkelse på 15 % blant voksne. Prosentandelen med hørselstap øker med økende alder. Videre er mange mennesker i risikosonen for hørselstap på grunn av støy, enten på jobb eller i fritiden.

Mål og hensikt:

Målet med studien er å undersøke

  1. arbeidsdeltakelse, tidligpensjonering og uføretrygd blant mennesker med hørselstap
  2. hvilke faktorer som er relatert til høreapparat tilpassing/eierskap og bruk blant voksne og eldre med hørselstap
  3. sammenhengen mellom høreapparat-utstyr og arbeidssituasjon hos voksne med hørselstap.

I et internasjonalt perspektiv vil en slik studie generere verdifull ny kunnskap om mekanismene som influerer hverdagslivet hos mennesker med hørselstap. Dette er viktig for den kliniske audiologiske rehabiliteringen og er etterspurt blant samfunnsmedisinere. Denne studien vil utvikle ny kunnskap som har betydning for folkehelsa. Deltakerne i denne studien har deltatt i HUNT undersøkelsene (en eller flere) og vi har objektivt registrerte hørselsmålinger på deltakeren fra NTHLS. Data stammer fra perioden 1984 –1997.

Samarbeidspartnere:

  • Post Doc: Anne Helvik, ISM, St. Olavs Hospital HF
  • Steinar Krokstad ISM, HUNT-forskningssenter, Levanger helseforetak
  • Kristian Tambs, Folkehelseinstituttet i Oslo.

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

En kvantitativ studie av en retningslinje for oppfølging etter innsetting av ventilasjonsrør i trommehinnen, og en kvalitativ studie av allmennlegers erfaringer med kliniske retningslinjer.

  • Prosjektperiode: 01.09.11 – 30.08.17 (50 %)
  • Økonomi: Midler fra Nidarosfondet i 2010 og AFU (5 mnd høst 2010 og vår 2011). Samhandlingsmidler fra Helse Midt-Norge i 2011 og fra AMFF til 50 % stilling i 6 mnd i 2011 og igjen fra høsten 2012 (12mnd). Gjennomføringen av datainnsamlingen til delprosjekt 1 ble finansiert av ØNH på St Olavs Hospital HF.

Prosjektbeskrivelse:

Kliniske retningslinjer har en sentral plass i medisinen. ‘God praksis’ i dag baserer seg i økende grad på forskning og Evidence-Based Medicine (EBM), og utvikling av anbefalinger basert på EBM prioriteres i mange land. Likevel er det velkjent at mange retningslinjer brukes i liten grad i allmennpraksis, og årsakene til dette virker sammensatte.

Innsetting av ventilasjonsrør i trommehinnen er en av de vanligste operasjonene utført på barn i Norge, og utføres hovedsakelig på grunn av langvarig væske i mellomøret. Oppfølgingen etter operasjon har tidligere stort sett vært utført av øre-nese-hals leger. St Olavs Hospital endret sin retningslinje for oppfølging for noen år siden, noe som innebar at kontrollene av de friskeste barna skulle utføres av fastlegen. Dette var kontroversiell da det ble innført. Denne retningslinjen, og mange andre, er tilgjengelige i allmennpraksis. Lite forskning har fokusert på utfordringer ved anvendelse av den totale mengden med retningslinjer som forventes brukt i allmennpraksis.

Denne doktoravhandlingen består av to studier med til sammen fire artikler som belyser bruken av retningslinjer i allmennpraksis fra ulike perspektiver. I den første studien belyses implementeringen av én retningslinje, mens i den andre belyses allmennlegers erfaringer med bruk av retningslinjer generelt.

Studie 1 var en kvantitativ, retrospektiv studie av barn under 18 år som hadde fått innsatt dren i trommehinnen. To år etter operasjon ble hørselstester utført og et spørreskjema utfylt. I artikkel I studerte vi prosessen rundt implementeringen av den nye retningslinjen på sykehuset og i allmennpraksis. I artikkel II studerte vi om retningslinjen førte til endret utkomme for barna, det vil si om det var noe endring i hørsel eller andre audiologiske variabler. Vi fant at sykehuset fulgte retningslinjen de selv hadde utviklet i cirka to tredeler av tilfellene. Mange av barna ble derimot ikke fulgt opp på det stedet de var tiltenkt. Implementeringsstrategien overfor allmennlegene virket utilstrekkelig da den ikke ble gjentatt. Likevel oppsøkte alle barna unntatt én fastlegen for kontroll selv om barna ikke ble innkalt. Vi fant ingen forskjell i hørsel eller andre audiologiske variabler blant barna som ble fulgt opp av fastlege sammenlignet med barna som ble fulgt opp av øre-nese-hals lege.

Studie 2 var en kvalitativ, fokusgruppestudie med et utvalg på 25 allmennleger i Midt-Norge. Både erfarne og mindre erfarne leger deltok. I artikkel III utforsket vi legenes erfaringer med og refleksjoner omkring bruk av kliniske retningslinjer i sin daglige praksis. Artikkel IV utforsket hvilke konsekvenser kliniske retningslinjer generelt har for allmennpraksis, både for pasientene og for legene. Vi fant at allmennlegene mente retningslinjene var nødvendige. Likevel hadde de vanskelig for å bruke dem fordi retningslinjene var for mange, for omfattende og for lite tilgjengelige, dessuten mente de at retningslinjene passet dårlig til deres pasienter. Mens fokuset i retningslinjene ofte er på behandling og oppfølging av enkeltsykdommer, sa allmennlegene at de fokuserte mer på hele pasienten. Dette ble spesielt problematisk i møte med multisyke pasienter, som potensielt ville kreve anvendelse av en rekke retningslinjer samtidig på samme pasient. Presset til å følge mange retningslinjer gav flere negative konsekvenser for allmennlegene, deriblant usikkerhet på egen praksis, og tendens til defensiv medisin. Allmennlegene angav også negative konsekvenser for deres pasienter i form av økt risiko for overbehandling og polyfarmasi, samt av og til reduksjon i livskvalitet.

Samlet sett viser studiene flere utfordringer med anvendelse av kliniske retningslinjer i allmennpraksis. Selv den helt enkle retningslinjen etter innsettelse av ventilasjonsrør viste seg kompleks å implementere. Studien var for liten til å kunne gi et sikkert svar på hvilket nivå i helsetjenesten som bør ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med ventilasjonsrør i trommehinnen. Allmennlegene gav gode grunner for å ikke følge retningslinjene selv om de opplevde dem nødvendige. Det at de ikke passet til pasientene og kunne gi negative konsekvenser for mange av pasientene, særlig multisyke, ser ut til å være de viktigste grunnene. Disse funnene utfordrer ideen om at ‘god praksis’ i allmennpraksis hovedsakelig er synonymt med å følge retningslinjer for enkelt-sykdommer.

Avhandlingen ble innsendt DMF, NTNU i nov 2016 med anmodning om bedømmelse av en ph.d i samfunnsmedisin.

 

Personer som deltar i prosjektet:

  • Stipendiat: Bjarne Austad (ISM/AFE)
  • Hovedveileder: Anne-Sofie Helvik (ISM/ St. Olavs Hospital)
  • Biveileder: Irene Hetlevik (AFE)
  • Biveileder: Vegard Bugten (Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap/ St Olavs Hospital HF) – til delstudie 1

Medarbeidere: Siri Wenneberg og Anita Helene Olsen (Audiografer ved St Olavs Hospital HF) til delstudie 1. Bente Prytz Mjølstad (AFE) til delstudie 2.

Sammenhenger mellom kronisk ikke-malign smerte, psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet.

  • Prosjektperiode: 01.07.11 – 30.06.14 (100 %). Prosjektet ble avsluttet med disputas desember 2014.

Tittel på avhandlingen: ‘Spatiotemporal aspects of pain in the general population: factors assiciated with the presence, development and distribution. Results from the HUNT 2 and HUNT 3 studies.’

Mundal fortsetter som medlem i AFE forskergruppe og sitt samarbeid med Egil Fors (AFE/ISM). Hun er biveileder for stipendiat Linda Kornstad Nygård i et ph.d prosjekt ved Høgskolen i Molde med tittel « Nutrition and sarcopenia in frail elderly» i perioden 2016-2019, et prosjekt som også er tilknyttet Forskerskolen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene MUNI-HEALTH-CARE, Institutt for helse og samfunn, UiO.

Er kognitiv atferdsterapi god behandling av kronisk utmattelsessyndrom?

  • Prosjektperiode: 2011 planlegging. Utførelse 15.09.2012–15.09.2015 (100 %), men prosjektet har blitt forsinket pga. Stipendiatens syldom.

 

Prosjektbeskrivelse:  

Helsedirektoratet etterlyser dokumentasjon på behandling av kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME. Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME. Selv om standard, individuell CBT er den best dokumenterte behandlingsmetoden sammen med gradert treningsbehandling, er det ikke konsensus om dette verken nasjonalt eller internasjonalt, på grunn av få randomiserte studier, varierende kvalitet og moderat evidens. Derfor er vårt mål å teste effekten av individuell standard CBT, i en randomisert, kontrollert studie med 1-års follow up. Vår andre målsetning vil være å teste ut effekten av en nyutviklet og kortere individuell CBT. Hvis det viser seg at den kortere er like bra, eller bedre enn standard CBT vil den derfor være en like god og mer kostnadseffektiv behandling. Pasientene med uspesifikk utmattelse vil først gjennomgå en grundig tverrfaglig utredning ved Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser (ASSL), St Olavs Hospital, for å diagnostisere CFS/ME og kategorisere andre utmattelsestilstander. Pasienter med CFS/ME vil deretter få tilbud om behandling i vårt prosjekt med randomisering til henholdsvis kort og standard individuell kognitiv atferdsterapi samt kontrollgruppe. Hovedutfallsmål er fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet, og utmattelse.

 

Personer som deltar i prosjektet:

  • PhD-stipendiat: Merethe O Eide Gotaas
  • Hovedveileder: Egil A Fors (AFE) (fra 01.04. 2013)
  • Biveileder: Tore Charles Stiles (Psykologisk institutt, NTNU)
  • Biveileder: Petter Christian Borchgrevink (Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital HF).

Prosjektgruppemedlemmer:

  • Trudie Chalder (Kings College, London, UK).
  • Nils Inge Landrø nevropsykolog (UiO), Johan Håkon Bjørngård (ISM, NTNU).
  • Økonomi: Finansiert av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU

Epidemiological study of multimorbidity in the HUNT study, with reference to the concept of allostatic load

Margret Olafia Tomasdottir is an Icelandic GP who works on HUNT data in collaboration with senior researchers at AFE Trondheim. She is a phd student in a collaboration (coututelle agreement) between NTNU and University of Iceland

She completed her speciality in general practice in Iceland in July 2014.

Project description in brief: 

The overall research aim is to increase the knowledge about multimorbidity in general, based on an integrated theory of mental and physical stress and the concept of allostatic load. For this purpose, we use data from Helse-Undersøkelsen i Nord Trøndelag (The HUNT study).

Persons involved in project:

  • Ph.d. candidate: Margret Olafia Tomasdottir, MD, GP, Reykjavik, Iceland
  • Main supervisor: Linn Getz (AFE)
  • Co supervisor: Johann A. Sigurdsson, AFE and Department of Family Medicine, University of Iceland.
  • Project leader in Trondheim: Irene Hetlevik (AFE)

Other co-workers / advisors:

Halfdan Petursson (AFE), Anna Luise Kirkengen (AFE), Tom Ivar Lund Nilsen (ISM, NTNU), Steinar Krokstad (Director of the HUNT Research Centre, ISM), Bruce McEwen (The Rockefeller University, New York, US).

Publication status:

Paper I published 2014: Co- and multimorbidity patterns in an unselected Norwegian population: cross-sectional analysis based on the HUNT Study and theoretical reflections concerning basic medical models. European Journal of Person Centered Healthcare

Paper II published in June 2015: Self-Reported Childhood Difficulties, Adult Multimorbidity and Allostatic Load. A Cross-Sectional Analysis of the Norwegian HUNT Study. PLoS One.

Paper III Published in 2016: Does 'existential unease' predict adult multimorbidity? Analytical cohort study on embodiment based on the Norwegian HUNT population. BMJ Open.

Expected submission of thesis Spring 2017

Hjelperelasjonens betydning i arbeid med mennesker med rusproblemer En kvalitativ studie av potensialet i hjelperelasjonen

  • Prosjektperiode: 01.01.2013 – 31.12.2016 (100 % stipendiat, 50 % fra 01.01.2016 – 30.06.2016)
  • Økonomi: Midler fra ExtraStiftelsen (Helse- og Rehabilitering) og Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU.

Prosjektbeskrivelse:

Mye av dagens behandlingsforsking retter seg mot å studere effekten av selve behandlingen utfra en epistemologisk idé om at det foreligger en stabil forbindelse mellom metode og virkning. Dette skjer til tross for at forskingen gjennom mange tiår på psykologiske og sosiale behandlingsmetoder har påvist at en slik stabil forbindelse ikke eksisterer; at virkningspotensialet i behandling ikke kan løsrives fra relasjonelle og kontekstuelle forutsetninger.

I de siste tiårene har rusfeltet gjennomgått store endringer og en dreining mot en medisinsk/diagnostisk tilnærming til misbruksproblemet. Flere rusavhengige enn noen gang er i behandling og bruken av korttidsorienterte behandlingsmetoder øker, samtidig som kravene til effektivitet og rapportering blir stadig høyere. Kunnskapen om den avgjørende betydningen et godt og langvarig hjelpeforhold kan ha for å bli frigjort fra sine misbruksproblemer, synes å ha kommet mer i bakgrunnen.

Målsetting:

Prosjektet tar utgangspunkt i perspektivet og beskrivelsene til mennesker som har fått langvarig hjelp til å leve vanlige rus- og medikamentfrie liv. En undersøker den enkeltes subjektive erfaring med behandlingsmetoden, konteksten og relasjonen. Målet er å beskrive og analysere hvordan de oppfatter positive endringer gjennom hjelperelasjonens bidrag. Problemstillinger: - Hvilke aspekter ved hjelperelasjonen har betydning i arbeidet med mennesker som søker hjelp for sitt rusmiddelmisbruk? - Hvordan har den enkelte erfart forholdet til hjelperen som nyttig for å kunne bli i stand til å leve et rusfritt liv etter behandling?

Metode og gjennomføring:

Prosjektets funn bygger på et større upublisert intervjumateriale fra 1989-90 og bestående av ca. 1000 sider dybdeintervju av 16 unge mennesker som har fått hjelp ved to norske behandlingsinstitusjoner, Tyrilistiftelsen og Selbukollektivet. 24 år etter er det i prosjektet foretatt gjenintervju med 7 disse personene. Funn fra første analyserunde ble lagt fram for evaluering i gjenintervjuene, og det gjøres en sammenfattende tematisk analyse av de to empiriske delene. Det brukes en kvalitativ, fenomenologisk tilnærming.

Foreløpige funn og betydningen av dem:

Tema som peker seg ut:

  • Hjelperens evne og opptatthet av å forstå den andre og betingelsesløst ta den andres perspektiv. Dette handler først og fremst om anerkjennelse og validering av den andre (bekreftelse både av personen og det som foreligger her og nå), likeså handler det om hjelperens ydmykhet og engasjement. Hjelperen må ha kunnskap om tidlige erfaringers betydning slik at en kan forstå misbrukets mening. Når en anerkjenner den andres perspektiv som deres sannhet, vil en også kunne ivareta den den hjelpetrengendes behov for å være agent i eget liv.
  • Forplikte seg og ta ansvaret for relasjonen.
  • Gjenkjenne og kommunisere følelser; at hjelperen kan knytte til noe i en selv som kjenner og vet om de følelsene.
  • En helende behandling synes i liten grad å handle om behandlingsmetode, men i desto større grad om relasjon, kontakt og tilknytning mellom den som skal gi og motta hjelp.

Prosjektresultatene har relevans for behandlingspraksis innen rusfeltet, men også for hjelpearbeid i andre kliniske sammenhenger, hos allmennlegen, på sosialkontoret, osv. De har relevans for forskningsfeltet og den forskningen som er rettet mot behandling, relasjoner og kommunikasjon. I en større sammenheng bidrar prosjektet til å gyldiggjøre erfaringskunnskap.

I løpet 2017-18 vil funnene og tolkninger av dem bli publisert i vitenskapelige artikler og sammenskrevet i en Ph.D. avhandling.

Prosjektgjennomføring v/Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE), Institutt for samfunnsmedisin (ISM), NTNU; i samarbeid med Borgestadklinikken, Blå Kors Sør

Personer i prosjektet:

  • Ph.d. stipendiat: John-Tore Eid (AFE)
  • Hovedveileder: Irene Hetlevik (AFE)
  • Biveileder: Tor-Johan Ekeland, professor i sosialpsykologi, Høgskolen i Volda
  • Biveileder: Frid Hansen, psykologspesialist, fagsjef ved Borgestadklinikken, Blå Kors Sør

Samarbeidspartnere:

  • Arvid Lone, Barnevernspedagog, Førstelektor, Universitetet i Stavanger. Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag (UiS), Faglig veileder for Hiimsmoenkollektivet
  • Bjørn Roar Angvik, Spesialist i klinisk psykologi, St.Olavs Hospital, Nidaros DPS, Fosen- Teamet
  • Turid Kavli, Spesialist i klinisk psykologi, Betania Malvik
  • Olina Kollbotn, Ph.d. i sosialt arbeid. Førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane e, Avdeling for samfunnsfag
  • Astrid Helene Skatvedt, Ph.d. i sosiologi. Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid

Deltakeres forutsetninger for livsstilsendring

- forebygging av overvekt, fedme og type 2 diabetes ved kommunale Frisklivssentraler

(Participants’ presumptions when changing lifestyle -preventing overweight, obesity and type 2 diabetes through Healthy Life Centres in the Norwegian Primary Health Care)

  • Prosjektperiode: 01.08.2012 – 15.02.2017 (25 % undervisningsplikt)
  • Økonomi: Midler fra Nord Universitet

 

Prosjektbeskrivelse:

En av dagens store helseutfordringer er kroniske sykdommer relatert til levevaner.  Prevalensen av overvekt og type 2 diabetes har økt betraktelig i Norge de siste tretti årene. Innherred Samkommune (Levanger og Verdal) har etablert frisklivssentraler som har tilbud til personer med behov for å endre levevaner innen helseatferds områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. I Værnesregionen har kommunene Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu utviklet et behandlingstilbud i primærhelsetjenesten for overvektige med risiko for type 2 diabetes (VEND-RISK). I HUNT3 ble ca. 5000 personer i Nord Trøndelag identifisert med <over 30 % risiko for å utvikle type 2 diabetes de neste ti årene. Ved å se på et avsluttet (HUNT3) et pågående (VEND-RISK) og et nytt tilbud (Frisklivssentralene Innherred) innen tematikken er det mulig å få svar på flere aspekt omkring endring av levevaner.

Hovedmålet med studiet var å øke forståelsen for deltakere på kommunale Frisklivssentraler sine forutsetninger for endring av levevaner. I tillegg undersøke om deltakelse bidrar til å forbygge overvekt, fedme og type 2 diabetes. Tre ulike delmål innbefattet: 1: Å utforske deltakernes tidligere livserfaringers betydning for endring da de startet på et livsstilsprogram i en Frisklivssentral (artikkel I). 2: Å belyse hvordan deltakerne med tidligere identifisert høy risiko for type 2 diabetes i HUNT3 opplevde sin egen livsstil, og det å ha økt risiko for type 2 diabetes mens de deltok på et livsstilsprogram i en Frisklivssentral i.e. VEND-RISK studien (artikkel II). 3. Å undersøke helseeffekten av et ettårig livsstilsprogram (VEND-RISK studien) for deltakerne med avdekt høy risiko for type 2 diabetes ved HUNT3, ett år etter endt program. I tillegg undersøke om karakteristikkene på de som ikke møtte for å delta skilte seg fra de som møtte, etter å ha blitt invitert til livsstilsprogrammet (VEND-RISK studien) med bakgrunn i at de hadde fått avdekt risiko for type 2 diabetes ved HUNT3 (artikkel III).

Studien skal samlet bidra til å finne indikatorer som er gunstige for å lykkes med å endre levevaner, og den kan således være med på å legge premisser for hvordan vi i Norge intervenerer i forhold til noen av vår tids store folkehelseutfordringer, overvekt og type 2 diabetes.

Personer som deltar i prosjektet:

  • Stipendiat: Ingrid S. Følling
  • Hovedveileder: Anne-S. Helvik (ISM, St. Olavs Hospital HF)
  • Biveileder: Kristian Midthjell (ISM, HUNT)
  • Biveileder: Bård Kulseng (IKM, RSSO, St. Olav)
  • Biveileder: Vegar Rangul (ISM, HUNT)
  • Medarbeider: Marit Solbjør (SVT, NTNU)

Oppfølging av pasienter med hjerneslag i allmennpraksis

  • Prosjektperiode: 01.09.2013- 31.08.2020 (50 %, permisjon i perioden 01.07.2015 - 01.07.2016)
  • Økonomi: Lønns- og driftsmidler fra Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF). 

Prosjektbeskrivelse:

Hjerneslag er en hyppig forekommende lidelse med omfattende personlige og samfunnsmessige konsekvenser. I den vestlige verden regnes hjerneslag som den tredje største årsak til død. I Norge rammes om lag 15000 personer av hjerneslag årlig. Grunnet demografiske endringer ventes antallet pasienter å vokse i de kommende år, og det er anslått en 50 % økning de neste 20 år. I løpet av de første 5 årene etter første gangs hjerneslag vil 30 % av en ellers uselektert populasjon oppleve recidivslag, en slagrisiko 9 ganger høyere enn normalbefolkningen. Risikofaktorer for nye cerebrovaskulære hendelser er vel kjent og det ble i april 2010 utgitt en nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Det er ikke kjent hvorvidt pasienter som har hatt hjerneslag følges opp i allmennpraksis i henhold til retningslinjen.

Med dette prosjektet ønsker vi å undersøke hvordan pasienter med gjennomgått hjerneslag følges opp i primærhelsetjenesten. Det skal gi kunnskap om i hvilken grad slagpasientene følges opp i allmennpraksis, om Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag følges, og i hvilken grad man når behandlingsmål som anbefalt i retningslinjen. Prosjektet skal også belyse hvilken betydning multimorbiditet, definert som 2 eller flere kroniske eller langvarige sykdomstilstander, kan ha for oppfølgingen. For å undersøke dette identifiserer vi personer utskrevet med hjerneslagdiagnose fra sykehusene i Molde og Kristiansund i 2011 og 2012.  I følgende delstudier undersøker vi:

  1. I hvilken grad pasienter som har hatt hjerneslag blir fulgt opp i allmennpraksis og om pasientene oppnår de behandlingsmål som anbefales i Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Design: analytisk observasjonsstudie.
  2. Om og hvordan sykehusepikriser brukes som implementeringsverktøy for retningslinjen, om epikrisene formidler kunnskap relevant for oppfølgingen i allmennpraksis og om epikrisene legger til rette for samarbeid innad i helsetjenesten. Design: Analyse.
  3. Omfanget av multimorbiditet blant pasienter med gjennomgått hjerneslag med formål å etablere et empirisk grunnlag for å vurdere betydningen av multimorbiditet i oppfølgingen av pasienter som har gjennomgått hjerneslag. Design: Analyse.

Personer som deltar i prosjektet:

  • Stipendiat: Rune Aakvik Pedersen (Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE), Institutt for samfunnsmedisin (ISM), NTNU)
  • Hovedveileder: Irene Hetlevik (AFE) / Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
  • Biveileder: Halfdan Petursson (AFE) / Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Maternity care and baby wellbeing

From 2008 to 2011, we collected a large amount of data based on questionnaires from pregnant women in Iceland; phase I in weeks 12-20 of their pregnancies; with 1111 participants; Phase II 4-5 months after birth (N= 756; and phase III 12-18 months after birth (N= 657). The cohort in phase I was estimated to be about 23% of all births year 2009-2010 in Iceland. We are at present working on different PhD, and MS projects, and separate papers based on this database

  • Principal investigator: Johann Agust Sigurdsson (AFE), and Hildur Kristjánsdóttir, midwife, Iceland.
  • Funds: Mainly The Research Fund of the Icelandic College of Family Physicians.

Early prenatal screening in Iceland and Norway. Background and current situation.

This is a part of “hovedoppgave” among medical students at NTNU in their 4th  year of studies.

According to maternal clinical guidelines, the first routine ultrasound scan of pregnancy is scheduled in week 17-20. It is well known, however, that many women if not most women choose to have ultrasound scan early in pregnancy as a “first encounter” with the child-to-be. Furthermore many countries offer more advanced prenatal screening for foetal anomalies already in week 11-14 of pregnancy. This is however different in different countries, partly explained by different legislations. The aim of is project is to explore early prenatal screening in Iceland and Norway. The project is divided into two parts. In part one we explore the field work, based on semi-structured interviews with health personnel, professionals and pregnant women in Iceland and Norway. The main focus in this part was to get information on their experience and thoughts around prenatal screening and care.

Part two has the preliminary title: “Use or overuse of early ultrasound and prenatal screening among pregnant women in Iceland. Analytical study based on the Childbirth and Health Cohort Study”

This part is based on the questionnaire from the original cohort (N= 1111) of Icelandic women in their first trimester of pregnancy with focus on the prevalence of ultrasound scans, prenatal screening for foetal anomalies in week 11-14, and the women’s knowledge, views and concerns about their pregnancy and child-to-be.

Persons involved

  • Kristine Flo Halle medical student
  • Maria Fjose, medical student
  • Hildur Kristjánsdóttir, supervisor, midwife, university of Iceland
  • Margrét Ólafía Tómasdóttir, AFE and university of Iceland
  • Johann A. Sigurdsson, supervisor AFE
  • Linn Getz supervisor (AFE)

Infections among small children and their families

  • Project period: 1.1.2012-

Infectious symptoms in infants and their families are common and most commonly reported health problems among children in general practice. There is a lack of prospective studies on this problem, especially about the severity of the symptoms, how oftet parents manage to take own care of the problem, and how often they need support from the health care system or to make an appointment to ther general practitioner

During the period October 2012 to February 2014, parents attending 18 monts baby well care and their general practitioner at the health care centre were asked to note all familiy members´s infectious symptoms in a diary (Logbook) the next coming 30 days, as well as to fill in a questionnaire regarding their attitude to antibiotic treatment, as well as the strength and weakness of their social capital. Data have been collected and we are starting the analytic phase of this project.

Persons involved:

  • Guðrún Margrét Viðarsdóttir, medical student
  • Emil L. Sigurðsson
  • Jón Steinar Jónsson
  • Margrét Ólafía Tómasdóttir
  • Gudrun Johanna Georgsdottir
  • Vilhjalmur Ari Arason
  • Sesselja Gudmundsdottir
  • Johann A. Sigurdsson (supervisor) (AFE)

Diabetes and multimorbidity

Seven years follow–up of general practice patients with diabetes in the primary health care setting

Project period: 1.1.2013 -

Disease oriented care units such as Diabetes care units and hypertension care units originally stem from the hospital policlinic system. In countries with well and qualified primary health care, management of patients with such diseases have more or less been moved from the hospital setting to the general practitioners. In some primary health care centers special diabetic units have been established in order to focus mainly on this particular disease. In this project we look at the outcome of diabetes care among all patients (250) registered and attending such unit at one primary care health centre by 7 GPs and catchment area of 20 thousand inhabitants. We put special attention on co-morbidity and possible polypharmacy among these individuals (were diabetes is the index disease).

Persons involved:

  • Thorunn Anna Karsdottir
  • Thorarinn Ingolfsson
  • Margret Olafia Tomasdottir
  • Johann A. Sigurdsson (supervisor) (AFE)

Multimorbidity and use of hypnotic and anxiolytic drugs: Cross-sectional and follow-up study in primary healthcare in Iceland

  • Project period 1.1.2013 -

The prevalence of multimorbidity is presumably associated with increased use of medicines. During the last decades the use of hypnotic and anxiolytic benzodiazepine derivatives and related drugs has increased dramatically. These drugs are frequently prescribed for people with sleep disorder often merely designated as “insomnia” in the medical records and lacking a clear connection with the roots of patients’ problems.

Based on our comprehensive medical record registered database from primary healthcare in Iceland on multimorbid patients and controls (nearly 222,000 patients), we are now linking this database with the national prescription register and the death register, The aim is to analyse prevalence of multimorbidity based on different definitions, multimorbidity and mortality, use of sedatives and mortality etc

Persons involved:

  • Kristjan Linnet, Cand Pharm (principal investigator)
  • Margrét Ólafía Tómasdóttir
  • Frída Gudny Birgisdóttir
  • Emil L. Sigurdsson
  • Lárus Gudmundsson
  • Johann A. Sigurdsson (AFE)

The Lifecourse study

Cross-sectional and a longitudinal follow up study, Iceland

The Lifecourse study in Iceland received ERC Consolidator Grant 2014: (ERC-CoG-2014 -Proposal n° 647860 LIFECOURSE), c/o Inga Dora Sigfusdottir, professor et al

Adolescent substance use, self-harm, suicides, and delinquency are large scale problems in most countries in Europe. Often these problems arise when young people experience major stress and vulnerabilities in their lives and/or are the result of being born into adverse circumstances. (as shown in Fig 3, based on the ACE study by Felitti et al). Although, quite a lot is known about the effects of stress, there are still major gaps in knowledge, especially in relation to how stress affects physiology, emotions, behavior, morbidity, including multimorbidity and premature mortality. Furthermore it is of great interest to know whether those effects are preventable or reversible. 

Objective 1:

Create a comprehensive longitudinal database on multiple individual-level and environmental factors that potentially affect harmful behaviour in adolescence. The data provide repeated measures drawn from a whole population cohort of children (~4000 adolescents), who are followed from pre-birth, through toddler, preschool and middle-childhood years, and into adolescence. A survey among this whole cohort of 4000 children will be carried out at 3 time points in adolescence (at age 14, 16, and 18 years). Saliva samples and blood samples will be obtained from a randomly chosen one quarter of the 4,000 (~1000 adolescents) at 3 time points in adolescence (at age 14, 16, and 18). This will enable us to supplement the administrative data with survey variables and biomarker information, including hormonal measures (cortisol and alpha amylase) as well as immune system measures, such as C-Reactive Protein, interleukin-6, secretory IgA and Herpex Simplex1 antibodies, based on saliva sample, from our own surveys of the subset of adolescents. Cortisol and alpha amylase reflect the activity of the two major biological stress systems in the body – the hypothalamic-pituitary adrenal axis, and the sympathetic adrenal medullary system, respectively.

Objective 2:

Examine links between high levels of early life stressors and increased physiological stress (labelled “allostatic load” in the physiology literature), emotions and harmful behaviour in adolescence. We will study the effects of stress in childhood both on individual level as well as on local community/neighbourhood level. Our cumulative assessment of early life stress includes measures of both psychosocial and physical stressors from pre-birth and onwards. Adolescent physiological stress is measured as altered basal cortisol levels and rhythms across the day, alpha amylase and immune system measures. Emotional reactions include self-reported indicators of depressed mood, anger and anxiety in adolescence. Harmful behaviour includes self-reported indicators of substance use, self-harm, suicidal behaviour and delinquency in adolescence.”

The aim of this part of the larger project is to identify adolescents with increased psychological stress and analyse possible association with morbidity or possible multimorbidity or and premature death

Persons involved

  • Inga Dóra Sigfusdottir, professor, principal investigator,
  • Margrét Ólafía Tómasdóttir (AFE)
  • Emil L. Sigurdsson
  • Johann A. Sigurdsson (AFE)
  • and several others

Bruk av alkohol og vanedannende medikamenter hos eldre

(Consumption of alcohol and use of drugs with addiction potential in older adults - a population based study)

  • Prosjektperiode. 01.08.2015 – 01.08.2018 (100 %)
  • Økonomi: Prosjektet er 100 % finansiert av Extrastiftelsen

Prosjektbeskrivelse:

Norske helsemyndigheter har uttrykt bekymring for økende bruk av alkohol og vanedannende medikamenter blant eldre i Norge. Det finnes lite kunnskap om bruk av alkohol og slike legemidler, og om risikofaktorer for og helsekonsekvenser av slik bruk og misbruk.

Hovedformålet med prosjektet er å studere a) forekomst og grad av alkoholkonsum og foreskrivning av vanedannende medikamenter (benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider), og kombinert bruk av alkohol og vanedannende medikamenter, b) risikofaktorer for senere (10 år) misbruk av alkohol, foreskrivning av vanedannende medikamenter, og kombinert bruk av alkohol og vanedannende medikamenter c) om helsen og forbruk av helsetjenester i en 5 års oppfølgingsperiode er assosiert med misbruk av alkohol, forskrivning av vanedannende medikamenter og/eller begge og d) om 5 års dødelighet er assosiert med alkoholbruk, foreskrivning av vanedannende medikamenter og/eller begge.

Data fra to store populasjonsbaserte studier i Nord-Trøndelag (HUNT2 og HUNT3) blir koblet sammen med data fra Reseptregisteret, Norsk pasientregister, Det norske helsedirektoratets database for kontroll og utbetaling av helserefusjon og Dødsårsaksregisteret. Spørsmål angende bruk av alkohol i HUNT 3 er sentralt. Informasjon om foreskriving av legemidler fra Reseptregisteret benyttes. Deltakerne er hjemmeboende som deltok i HUNT2/3 og utgjør henholdsvis ca. 11000 og 13000 personer som er fylt 65 år eller mer i HUNT3.

Artikkel 1 med tittelen «Combined use of alcohol and drugs with addiction potential among older women and men in a population based study. The Nord-Trøndelag Health Study 2006-2008 (HUNT3) ble sendt inn for review for publisering i desember 2016.

Personer som deltar i prosjektet:

  • Stipendiat: Kjerstin Tevik (AFE)
  • Hovedveileder: Anne-Sofie Helvik (AFE)
  • Biveileder: Geir Selbæk (Aldring og helse, Nasjonal kompetansetjeneste, Sykehuset Vestfold)
  • Biveileder: Knut Engedal (Aldring og helse, Nasjonal kompetansetjeneste, Sykehuset Vestfold)
  • Biveileder: Arnfinn Seim (ISM)

Mindre prosjekter ved AFE Trondheim

Palliativ behandling i primærhelsetjenesten, fastlegens rolle i et samhandlingsperspektiv

  • Prosjektperiode: 2014 - 2016
  • Økonomi: AFU stipend, 4 måneder, deltid. 25% forskerstilling ved AFE fra 1.9.16

Prosjektbeskrivelse:

Med utgangspunkt i «Standard for palliasjon» ble det utarbeidet et spørreskjema med formål å kartlegge fastlegens rolle i den palliative behandlingen. Formålet var å avdekke faktorer som kan optimaliseres for å bedre flyten i den palliative behandlingen og styrke primærhelsetjenesten i behandlingen av pasienter som får palliativ behandling. Et spørreskjema ble sendt til alle fastleger i Møre og Romsdal i 2013. Svarprosenten var 54%.  Materialet er under analyse i SPSS og foreløpige resultater foreligger. Det arbeides med å føre inn kommentarer fra spørreskjemaene, slik at disse kan bli gjenstand for analyse. Det er i løpet av 2016 utarbeidet protokoll med tanke på å utvide prosjektet til en ph.d i samfunnsmedisin. Det arbeides med en protokoll for å utvide prosjektet til et ph.d prosjekt

Personer som deltar i prosjektet:

  • AFU-stipendiat: Anne Fasting (AFE/ Palliativt team, Kristiansund sykehus) Hovedveileder: Bente Prutz Mjølstad (AFE)
  • Biveileder: Irene Hetlevik (AFE)

 

Praksislærerskolen – veiledning for veiledere

  • Prosjektperiode: Innvilget AFU-stipend høsten 2013 og innvilget forlengelse av  FU-stipend høsten 2015
  • Økonomi: Totalt 6 mndr. Stipend som tas ut på deltid

Dette er et fagutviklingsprosjekt med potensiale for mulig videreføring til phd-prosjekt. Målet er å utvikle NTNU-praksislærenes kompetanse som veiledere for legestudenter utplassert i allmennmedisin/primærhelsetjenesten 6.studieår. Prosjektet har relevans for veilederrollen generelt, men fokuserer spesielt på veiledning i klinisk kommunikasjon.  Rønneberg har deltatt på tre kurs i klinisk kommunikasjon med vekt på Calgary Cambridgemetoden. Videre har hun deltatt på ESME kurs (essential skills in medical education) i regi av AMEE. I mars 2014 gjennomførte hun en pilotstudie blant leger og medarbeidere som deltok på praksislærerkurs. I studien svarte medarbeidere og leger på spørsmål knyttet til deres erfaringer med studentveilednig. I desember 2014 og 2015 ble det utført spørreundersøkelse hos studenter om erfaringer under utplasseringen. Prosjektet kulminerte med det kurset prosjektstøtten skulle underbygge høsten 2016 (30 sept -1 okt), ledet av Marianne Rønneberg i samarbeid med universitetslektor Børge Norberg, Nils Martinsen og lektorer fra lege-pasientkurset. Basert på erfaringer fra kursuviklingsprosjektet, arbeider Rønneberg i 2017 videre med ideer til et phd prosjekt.

Personer som deltar i prosjektet:  

  • Marianne Rønneberg, AFU stipendiat, fastlege i Tingvoll kommune og praksislærer for NTNU studenter i utplassering
  • Linn Getz, veileder.
  • Bente Prytz Mjølstad

Fibromyalgi-kriterie valideringsprosjekt

- Oversettelse og validering av nye FM kriterier for diagnostikk (2011) og forsking (2011/2014).

  • Økonomi: Støtte fra AFE og Norges Fibromyalgiforbund (NFF).
  • Prosjektleder: Egil Fors
  • Medarbeidere: Anne S Helvik (AFE), Knut-Arne Wensaas (AFE Bergen/UiB), Hilde Eide (HBV), Ellen Jaatun (NTNU), Dan Clauw (University of Michigan, USA).

 

Fastlegers prosedyrekompetanse

  • Prosjektperiode og økonomi: Innvilget 2 mnd AFU stipend i 2015 som ble brukt på deltid i 2015/2016

Det ble ved bruk av spørreskjema på en legekongress kartlagt hvilken prosedyrekompetanse fastleger mente de hadde.

Dette resulterte i publikasjonen: Fastlegers prosedyrekompetanse – en dårlig utnyttet ressurs. Utposten 2016 (5) s. 16-18.

Personer som deltar i prosjektet:

  • Øyvind Vesterfjell, AFU stipendiat og fastlege i Trondheim
  • Linn Getz, veileder

Depression and QOL in older adults with dementia

  • Prosjektperiode: 01.01.2015- 31.12.2017
  • Ingen spesiell finansiering

Målsetting:

En systematisk gjennomgang av publiserte artikler med fokus på sammenhengen av mellom depresjon og livskvalitet hos elder personer med ulik grad av dements

Samarbeidspartnere:

  • Anne Helvik, ISM, St. Olavs Hospital HF
  • Heidi Sivertsen, Høgskolen i Sør Trøndelag/NTNU, Institutt for sykepleie
  • Aud Johannesen og Knut Engedal, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Felles prosjekter ved de fire AFEne

QUALICOPC

Quality and Costs of Primary Care in Europe (QUALICOPC) er et EU-finansiert prosjekt som har som mål å kartlegge hvilke tjenester allmennlegene utfører i de ulike europeiske landene og pasienters forventing til og tilfredshet med allmennlegenes tjenestetilbud. Det er det nederlandske forskningssenteret NIVEL (Netherlands Institute of Health Services Research) som står bak.  NIVEL hadde som målsetting å få med alle europeiske land.

De fire AFEne skulle rekruttere 220 allmennleger og 2200 av deres pasienter (10 pasienter tilhørende hver lege) til å fylle ut omfattende spørreskjemaer. AFE Tromsø har koordinert arbeidet i innsamlingsfasen, mens AFE Oslo har engasjert en allmennlege til å lede de nasjonale analysene, basert på den norske delen av materialet.  Datainnsamling ble avsluttet våren 2013 og en artikkel ble publisert i 2016. (Bjerve Eide T et al. ‘Patient experiences and the association with organizational factors in general practice. Results from the Norwegian part of the international, multi-centre, cross-sectional QUALICOPC study.’). Det arbeides med flere artikler som til sammen skal utgjøre Bjerve Eides phd.ved UiO.  

Forskerskole

En søknad om forskerskole i allmennmedisin ble utviklet i 2012 i samarbeid mellom de fire AFE’ne. Forskerskolen er et samarbeidsprosjekt mellom de allmennmedisinske forskningsmiljøene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø med AFE Oslo som hovedansvarlig. Det foregår samarbeid med allmennmedisinske forskerskoler og forskningsmiljøer utenfor Norge.

Hensikten med Forskningsrådets satsing på de nasjonale forskerskolene er at de skal heve kvaliteten på forskerutdanningen, og de skal være et supplement til eksisterende doktorgradsprogrammer ved institusjonene.

Forskningsrådet mottok i alt 29 søknader om støtte til nasjonale forskerskoler, og bevilget totalt 218 mill kroner fordelt på 10 nye skoler, hvorav en i allmennmedisin. De skriver om tildelingen at de i søknadsbehandlingen har lagt stor vekt på søknadenes kvalitet, strategiske betydning for fagområdet og merverdi i forhold til den eksisterende doktorgradsutdanningen. Forskerskolen ble etablert i oktober 2013. I 2016 ble 3. kullet ferdig med den 3 årige utdannelsen. Sigurdsson er ISM, NTNUs representant i ledelsen for forskerskolen. 

Linn Getz ansatt 10% i NAFALM 2016. Ansvar for emnekurset Allmennmedisinsk Kanon. 

 

Forskningsnettverk

De siste årenes samarbeid mellom AFE-ne, de øvrige allmennmedisinske miljøene og tannhelsetjenestens forskningsmiljøer (AllmennTann-nettverket) har også vist seg fruktbart. Dette samarbeidet er bakgrunnen for at Helsedirektoratet ved utgangen av 2012 bevilget 1 million kroner til utredning av forskningsnettverk i allmennpraksis knyttet til AFE-ne i Oslo og Bergen, og et tilsvarende nasjonalt nettverk knyttet til tannhelseforskning. AllmennTann-nettverket har møter to ganger i året. Det ble laget en omfattende rapport til HDir i 2013. Arbeidet ble videreutviklet i 2014 og i 2015 og resulterte i en søknad om infrastrukturmidler til Norges forskningsråd. Søknaden ble bedømt som ‘excellent’ faglig sett, men midler ble ikke tildelt pga usikker finansiering etter forskningsråds perioden. Ny søknad ble sendt til Norges forskningsråd fra de fire miljøene i 2016. Forskningsnettverk for tannhelse er ikke lenger del av søknaden, siden slike nettverk hadde blitt prioritert i regjeringens oppfølging av HO21 prosessen. 

Nordic Research School in Family Medicine

After 2 years preparation, co-ordination and writings, representants from eight universities in the Nordic contries including NTNU/ISM, managed to submit a proposal to Horizon 2020, European Training Networks in january 2017.(Call: H2020-MSCA-ITN-2017 Marie Sklodowska-Curie Innotative Training Network). The overall aim is to improve our knowledge about possible biological, psychological, and social components of the background on multimorbidity, further divided into Aetiology, Clinical Management, and Organisation. To do this we aim to establish a Nordic Research School in Family Medicine/General Practice, a network of young researchers and supervisors. The proposal includes financing 15 PhD reserchers for two years, institutional unit costs, courses and meetings and administration.

Universities involved in the proposal submission

  • Umeå University (UmU), Sweden
  • Linköping University (LiU), Sweden
  • Gotenburg University (GU), Sweden
  • Copenhagen University (CU); Denmark
  • Oslo University (UiO), Norway
  • Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Norway
  • University of Iceland (UiI), Iceland
  • University of Turku (UT), Finland

 

Partner Organisations

  • Vesterbottens länslandsting, Devision of Primary Care, Sweden
  • Universitats klinikum Freiburg, Devision of Primary Care, Germany
  • Karolinska institute, Department of Neurobiology, Care Science and Society, Sweden
  • University of York, Department of Health Sciences, UK,
  • Vasa stad, Social and Health Care, Finland
  • Municipality of Oslo, Sykehjemsetaten, Norway
  • Abomics Oy, Finland
  • Centre for Clinical Informatics, Finland
  • Reykjavik University, Iceland

Persons involved

  • Olov Rolandssson, UmU, Sweden, coordinator, head
  • Carl-Johan Östgren LiU, Sweden
  • Cecilia Björkelund, GU, Sweden
  • Jakob Kragstrup, CU, Denmark
  • Elin Olaug Rosvold UiO, Norway
  • Johann A. Sigurdsson NTNU/AFE, Norway
  • Emil L. Sigurdsson UoI, Iceland
  • Päivi Korhonen, UT, Finland
  • And several others from partner organisations

 

A European PRImary care Multi-prOfessional Researcher network (PRIMORE)

AFE Trondheim deltok sammen med AFE Bergen i en søknad med hovedforankring ved Høgskolen i Bergen / Senter for omsorgsforskning Vestlandet. Søknaden gitt til Forskningsrådet med formål å etablere et tverrfaglig, internasjonalt forskernettverk i primærhelsetjenesten. Søknaden ble ikke innvilget.

Andre forskningsgrupper

AFE ansatte bidrar også i forskningsprosjekter med hovedforankring i andre forskergrupper. Se årsrapporten for mer informasjon om disse prosjektene.