Prosjektperiode: 01.08.21-01.08.26

Økonomi: NFR, Prosjektnummer: 315404,

Deltakere i prosjektet:

Prosjektansvarlig: UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF, NTNU har en WP.

Prosjektgruppe: PI: Paolo Zanaboni^1,2, Eli Kristiansen¹, Monika Alise Johansen^1,2, Trine Bergmo¹, Maryam Tayefi Nasrabadi¹, Linn Getz³, Børge Lønnebakke Norberg³, Bjarne Austad³, Nicolas Øyane⁴, Chris Salisbury⁵, Helen Atherton⁶

¹ Norwegian Centre for E-health Research, University hospital of North Norway, Tromsø, Norway

² Department of Clinical Medicine, Faculty of Health Sciences, UiT The Arctic University of Norway

³ Department of Public Health and Nursing, Faculty of Medicine and Health Sciences, NTNU, Trondheim, Norway

⁴ Department of Global Public Health and Primary Care, University of Bergen, Bergen, Norway

⁵ Centre for Academic Primary Care, School of Social and Community Medicine, University of Bristol, United Kingdom

⁶ Unit of Academic Primary Care, Warwick Medical School, University of Warwick, UK.

Stipendiat: Børge Norberg Lønnebakke, fastlege

Hovedveileder Bjarne Austad

Biveileder Linn Getz

Å føde sitt barn og bli mor forbindes vanligvis med lykke. For noen kvinner blir imidlertid fødselen en negativ opplevelse som gir traumesymptomer, redusert livskvalitet og nedsatt funksjonsnivå. Omlag 4 % av alle kvinner får posttraumatisk stresslidelse etter fødsel (PTSD-f). I Norge utgjør dette over 2000 kvinner hvert år.

Tidlig behandling av traumesymptomer som forebygger PTSD-f vil ha stor betydning for kvinners helse og livskvalitet, samt deres barn og partnere. Digital behandling kan gjøre helsehjelp kostnadseffektivt og lett tilgjengelig uavhengig av pasientens bosted og tilgang til helsepersonell med relevant kompetanse. Behandlingen kan tilbys personer som har vansker med å møte opp til en fysisk avtale ved en klinikk og tilpasses funksjonsvariasjoner knyttet til f.eks. syn og hørsel, samt oversettes til flere språk. Vårt prosjekt bidrar derfor til et mer pasienttilpasset tjenestetilbud hvor flere sikres lik tilgang til virksom behandling. Prosjektet vårt er brukernært og faller inn under Stiftelsen Dam sin prioritering av forskning knyttet til tjenestetilbud i kommuner, samt N.K.S sin forskningssatsning på fødsel-/barselomsorg og psykisk helse.

Prosjektgruppe: Psykolog og phd-stipendiat Ingvill Øvsthus, Cecilie Hagemann, førsteamanuensis/ og overlege St OLavshospital/NTNU (hovedveileder), Joar Øveraas Halvorsen, psykologspesialist/førsteamanuensis ved Institutt for psykologi/ NTNU, Mirjam Lukasse,  jordmor, professor Universitetet i Sør-Øst Norge/ OsloMet, Berit Schei, professor emerita ISM/ NTNU, Tine Nordgreen, psykologspesialist, Forskningsenter for Digitale Psykiske Helsetjenester, Bente Prytz Mjølstad, AFE. 

Prosjektet ble innvilget 3-årig Phd-stipend til Øvsthus frå Stiftelsen DAM i 2022.

https://dam.no/prosjekter/nettbasert-behandling-av-fodselsrelaterte-traumesymptomer/

Prosjektperiode: 01.01.2017 – 31.12.2022 (50 %)

Økonomi: Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF), og AFE, 50% stilling

Det overordne formålet med prosjektet er å få innsikt og kunnskap om fastlegers rolleforståelse, oppfatninger og erfaringer med palliasjonsfeltet i primærhelsetjenesten. Prosjektet skal også belyse hvordan fastleger forholder seg til retningslinjen for palliasjon.

Lindrende behandling av pasienter i livets sluttfase representerer utfordringer både når det gjelder kompetanse og samhandling. Mange ønsker å være hjemme så lenge som mulig, og hvis mulig også dø der. Fastlegen betraktes som en viktig aktør i det palliative forløpet. Dette reflekteres i den nasjonale retningslinjen for palliasjon, men det foreligger lite kunnskap om implementering av denne. Flere studier har dog vist at implementering av retningslinjer generelt er vanskelig i primærhelsetjenesten. I en fersk evaluering av tjenestetilbudet for alvorlig syke og døende fra SINTEF, etterlyses fastlegen som aktør.

Materiale og metode: Prosjektet består av to delstudier. I studie 1 belyses fastlegers opplevde kompetanse og erfaringer fra palliasjon i praksis ut fra en spørreskjemaundersøkelse som tester kunnskap om enkelte elementer i retningslinjen, og undersøker graden av erfaring innen palliasjon. Basert på de mest relevante resultatene fra denne undersøkelsen, (studie 2) med fokusgruppeintervjuer av fastleger. Hensikten er å få dybdekunnskap om fastlegers erfaring med palliasjon, fastlegens rolle i palliativt arbeid og fastlegenes erfaringer med, og synspunkter på retningslinjen for palliasjon.

Status per nå: Artikkel 1 er under revisjon etter første review. Arbeid med artikkel 2 og 3 har startet.

Deltakere i prosjektet: Phd- kandidat: Anne Fasting, lege

Hovedveileder: Bente Prytz Mjølstad (AFE, ISM, NTNU)

Biveileder: Irene Hetlevik (AFE, ISM; NTNU)

Prosjektperiode: 01.09.2018 – 01.09.24 (50 %)

Økonomi: Midler fra Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF)

Målet er å skape ny kunnskap om allmennlegers rolle i forhold til pasienter med diagnostiserte, livsforkortende lidelser, med fokus på å etablere/bevare/styrke lege-pasientforholdet i fasen forut for et eventuelt forløp med behov for konvensjonell, palliativ omsorg der sykehus-spesialister per i dag ofte spiller framtredende roller. I internasjonal litteratur kalles slik proaktiv, medisinsk relasjonsbygging og framtidsplanlegging «early palliation».

Prosjektet skal inneholde en kvantitativ registerstudie og to kvalitative delstudier.

Delstudie 1: Kvantitativ studie av kontaktmønsteret for pasienter med ikke-kurabel lungekreft i henholdsvis primær- og sekundær-helsetjenesten, 2 år før og 2 år etter diagnosetidspunkt. Her er alle søknader og godkjenninger fra Kreftregisteret, NPR og KUHR på plass; han/vi venter kun på utlevering av data (se framdriftsrapport). Delstudie 2: Kvalitativ intervjustudie med utgangspunkt i et knippe indekspasienter med ikke-kurerbar lungekreft. Hensikten er å få innsikt i pasientenes tanker og erfaringer knyttet til fastlegens involvering, overgangen mellom (evt.) kurativ og palliativ fase i behandlingen, og samspillet mellom fastlege/primærhelsetjeneste og sykehus. Delstudie 3: Fokusgruppestudie blant leger. Tema: fenomenet samhandling og «clinical handover»

Status nå: prosjektet har hatt en pause pga. at CM måtte ivareta andre oppgaver under pandemien, men er i gang igjen nå. Alle data til delstudie 1 er koblet og analyser er i full gang. Personer som deltar i prosjektet:

Stipendiat: Cheneso Moumakwa, lege

Hovedveileder: Linn Getz (AFE)

Biveileder: Bente P. Mjølstad (AFE)

Biveileder Aslak Steinsbekk (ISM). Prosjektmedarbeider: Gunnhild Å. Vie AFE

Prosjektperiode: 01.09.2020-31.08.2023 (100 %)

Finansiering: Stillingen inngår i et større prosjekt finansiert av Norges forskningsråd (prosjektnummer 295989) med støtte fra ISM, NTNU

Gravide kvinner får gratis svangerskapskontroller hos fastlege og, etter henvisning, i spesialisthelsetjenesten. Mens de nasjonale retningslinjene anbefaler 8 kontroller gjennom et normalt svangerskap, går norske kvinner i gjennomsnitt til 12 kontroller hver. I dette prosjektet ønsker vi å se nærmere på hvordan gravide bruker helsetjenesten for svangerskapsrelaterte kontroller og problemstillinger. Vi vil beskrive hva gravide søker lege for, og hvordan ulike grupper av kvinner bruker legetjenesten. Videre vil vi se på sykemeldingspraksis i svangerskap og på henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er i oppstartsfase.

Deltakere i prosjektet: Kandidat: Ragne Victoria T K Stauri, lege

Hovedveileder: Førsteamanuensis Gunnhild Åberge Vie, AFE/ISM, NTNU

Biveileder: Professor Johan Håkon Bjørngaard, ISM, NTNU

Prosjektperiode: 01.02.18 – 02.08.24 (50%)

Økonomi: Midler fra Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) og AFE

Å lytte til pasienten har alltid vært en viktig del av medisinen. For at klinikeren skal kunne jobbe effektivt, er det viktig å innhente en grundig anamnese/sykehistorie som både setter søkelys på biomedisinsk informasjon og vektlegger pasientens opplevelse av situasjonen. For dette formålet er det utviklet en pasientsentrert metode for det kliniske intervjuet. Som kliniker møter jeg ofte pasienter med smertefulle og dramatiske livserfaringer som åpenbart påvirker deres helse. Fastleger som treffer sine pasienter over tid, er i en unik posisjon til å kunne observere og utforske hvordan pasienters liv og helse påvirker hverandre.

Formål: Formålet med denne studien er å undersøke betydningen av livshistorier (narrativer) og deres innvirkning på helsa i allmennpraksis; både fra allmennlegenes og pasientenes perspektiv.

Materiale og metode: Delstudie 1: Fokusgruppestudie. I 2016/2017 gjennomførte vi tre fokusgruppeintervjuer blant NTNU-tilknyttede fastleger. Preliminær artikkeltittel: «Adverse life experiences and health – a professional concern for GPs. A qualitative study from Norwegian General Practice”. Delstudie 2: Fokusgruppestudie. Her vil vi gjennomføre nye analyser av fokusgruppeintervjuene som vi utførte blant NTNU-tilknyttede fastleger og i tillegg ta med analyse av et fjerde fokusgruppeintervju som ble utført blant en gruppe danske allmennlegger med spesiell interesse for personsentrert/humanistisk medisin. I analysene vil vi belyse allmennlegers ulike tilnærminger til pasientenes historier om vonde livserfaringer fra ulike teoretiske perspektiv. Delstudie 3: Autobiografistudien. I denne studien vil vi undersøke hvilke livshistorier pasientene selv synes det er relevant å dele med sine fastleger dersom de blir invitert til å skrive et brev til fastlegen (autobiografi i allmennpraksis).

Personer som deltar i prosjektet:

Stipendiat: Marianne Rønneberg, lege

Hovedveileder: Linn Getz (AFE)

Biveileder: Bente Prytz Mjølstad (AFE)

Samarbeidspartner, Lotte Hvas, allmennlege Dr.med. Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Universitetet i København.

Prosjektperiode: 01.09. 2019 – 01.09.2022 (100%)

Økonomi: Midler fra NTNU-Trondheim Universitetskommune.

Unge voksne med flyktningebakgrunn havner i medias søkelys når noe styrer galt av sted. De er slik sett veldig synlige. Adresseavisens «Ukeadressa-bilaget» 8. des 2018 var viet enslige, mindreårige flytninger. Reportasjen peker på at de fleste klarer seg relativt bra, men anslagsvis en tredjedel sliter med søvnvansker og psykiske plager i tillegg til det unge mennesker generelt kan streve med. Imidlertid får vi vite at psykologhjelp oppleves stigmatiserende, de unge skriver seg ut av spesialisthelsetjenesten, men etterspør samtidig tilgang til lege-hjelp når de føler seg i dårlig form. Vi vil i vår studie ta opp det spørsmålet, reise spørsmål om hvordan tjenester utformes og ønskes utformet, samt utforske informasjonsutvekslingen og relasjonskompetansen mellom kommunale etater og hvordan denne oppleves av de involverte parter. Målet med dette prosjektet er å bidra til forskningsbasert tjenesteutforming til, og forebygging av helseskader og mangel på mening hos, unge voksne med flyktningebakgrunn som har ankommet Norge uten foresatte/foreldre og som er bosatt.

Personer som deltar:

Stipendiat: Gjertrud Moe, 100 %

Hovedveileder: Borgunn Ytterhus, sosiolog og professor (ISM)

Biveiledere: Linn Getz, professor; Bente P Mjølstad, fastlege/førsteamanuensis (AFE)

Øvrige: Betty Pettersen, førsteamanuensis/kommuneoverlege og Reza Monajemi, rådmannens stab, Trondheim kommune, vil bidra inn i prosjektet som døråpner og rådgiver.

Prosjektperiode: 01.05.2021-01.05.2024 (100 %)

Offentlig PhD- kandidat: Lillian Karlsen

Hovedveileder: Anne- Sofie Helvik

Biveiledere: Bente Prytz Mjølstad, Bjarte Bye Løfaldli (Helseinnovasjonssenteret)

Finansiering: Offentlig PhD- prosjekt som finansieres av Helseinnovasjonssenteret (50%) og NFR (50%)

Prosjektbeskrivelse: Phd- prosjektets hovedmål er å studere forutsetninger for og konsekvenser av å etablere hjemmesykehus for voksne pasienter med behov for langvarig intravenøs antibiotikabehandling. Det foreligger studier på at slik behandling gir adekvate behandlingsresultat. Det foreligger derimot lite forskning på erfaringer og refleksjoner, som pårørende, ledere og fagpersonell i spesialist- og primærhelsetjenestene gjør seg i forbindelse med å ta i bruk hjemmesykehus for voksne. Dette er områder som doktorgradsprosjektet vil gi økt kunnskap om.

Phd- prosjektet består av tre delstudier med følgende målsetninger: Å få økt kunnskap om: 1) Pårørendes involvering og rolle når voksne pasienter får behandling og oppfølging i hjemmesykehus 2) Forhold i spesialisthelsetjenesten som hemmer og/ eller fremmer rekruttering og overføring av pasienter til hjemmesykehus 3) Forhold i primærhelsetjenesten som hemmer og/ eller fremmer implementering og drift av hjemmesykehus. Det er planlagt å gjennomføre tre kvalitative studier. I delstudie 1 vil vi studere hvordan pårørende og voksne pasienter beskriver involvering og roller til pårørende når pasienter mottar behandling og oppfølging i hjemmesykehus. Dette gjøres ved å gjennomføre individuelle intervju med pasienter og pårørende. I delstudie 2 vil vi studere erfaringer og vurderinger knyttet til rekruttering og overføring av pasienter til hjemmesykehusbehandling, slik den erfares og oppleves i de deler av spesialisthelsetjenester som har pasienter som oppfyller inklusjonskriteriene. Det vil bli gjennomført fokusgruppeintervju med ledere og fagpersonell i spesialisthelsetjenesten. Til sist vil vi i delstudie 3 studere implementeringsprosesser i primærhelsetjenester hvor hjemmesykehus vurderes implementert og eventuelt tas i bruk. Her vil det bli gjennomført fokusgruppeintervju med ledere og fagpersonell i primærhelsetjenesten.

Prosjektperiode: 15.09.2012–15.09.2015 (100 %), men prosjektet har blitt meget forsinket pga. stipendiatens sykdom. Det er foretatt midtveisevaluering. Antatt disputas vår 2022.

Prosjektbeskrivelse: Helsedirektoratet etterlyste dokumentasjon på behandling av kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME. Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser (NKSL) vil med denne studien bidra til viten om kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektiv behandling ved CFS/ME. Selv om standard, individuell CBT er den best dokumenterte behandlingsmetoden sammen med gradert treningsbehandling, er det ikke konsensus om dette verken nasjonalt eller internasjonalt, på grunn av få randomiserte studier, varierende kvalitet og moderat evidens. Derfor er vårt mål å teste effekten av individuell standard CBT, i en randomisert, kontrollert studie med 1-års follow up. Hovedutfallsmål er fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet, og utmattelse. I tillegg til hovedstudien vil man se på risikofaktorer ved CFS/ME i den kliniske studien med inntil 1 års oppfølging, samt nevropsykologiske faktorer ved cfs/me.

Status nå: Artikkel 1 er publisert i et nivå 2 tidsskrift: Rasouli O, Gotaas ME, Stensdotter AK, Skovlund E, Landrø NI, Dåstøl P, Fors EA. Neuropsychological dysfunction in chronic fatigue syndrome and the relation between objective and subjective findings. Neuropsychology. 2019 Jul;33(5):658-669.

Artikkel 2 er submittert og under review. Artikkel 3 er under arbeid.

Personer som deltar i prosjektet: Phd-stipendiat: Merethe O Eide Gotaas. Hovedveileder: Egil A Fors (AFE). Biveileder: Tore Charles Stiles (Psykologisk institutt, NTNU), Petter Christian Borchgrevink (NTNU, ISB + Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital HF). Økonomi: Opprinnelig prosjektperiode finansiert av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU.

Prosjektperiode: 01.11.2020-31.10.2023 (100 %)

Finansiering: NTNU (RSO-stilling)

Selv om de fleste ungdommer har god helse, opplever en ikke ubetydelig andel unge mennesker fysiske og/eller psykiske helseplager. Gjennom ungdomstiden skjer mange endringer både fysisk og sosialt, i forbindelse med overgang til utdanning eller arbeid, flytting fra foreldrehjem og økende selvstendighet og ansvar. Vi ønsker i dette prosjektet å beskrive hvordan norske ungdommer bruker fastlegen gjennom perioden fra ungdomsskole til ung voksen, og se på hvordan bruken skiller seg for ulike grupper. Vi ønsker å se på om innføring av fraværsgrense i videregående har konsekvenser for ungdoms helsetjenestebruk, ut over det som spesifikt knytter seg til attestbehov hos elever og vi ønsker å se på hvordan foreldres utdanning henger sammen med ungdommers helsetjenestebruk. Prosjektet er i oppstartsfase.

Prosjektet vil knyttes til et større prosjekt finansiert av NFR (se prosjektet Antenatal care in primary health services).

Deltakere i prosjektet: Kandidat: Kirsti Wahlberg, lege

Hovedveileder: Førsteamanuensis Gunnhild Åberge Vie, AFE/ISM, NTNU

Biveileder: Førsteamanuensis Kristine Pape, ISM, NTNU

Prosjektperiode: 2014-2017 (gjenopptatt etter forsinkelser).

Kroniske lidelser som kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME), fibromyalgi (FM) og andre kroniske smertelidelser er svært belastende på rammede individ og deres familier. Disse sykdommene er komplekse, og har trolig biologiske så vel som psykologiske forankringer. Årsakene til utvikling av CFS/ME og FM er ukjent, og det finnes få tilfredsstillende behandlingsmetoder for denne gruppen pasienter. Det er flere indikasjoner på at disse lidelsene har sammenheng med inflammatoriske prosesser så vel som med psykiatriske forhold.

Formål: Øke kunnskap om de biologiske/immunologiske tilstandene i kombinasjon med psykometriske målinger hos disse pasientene for å bidra i forebygging og rehabilitering. I dette prosjektet vil hovedfokuset være cytokinmålinger for å sammenlikne forekomst ved CFS/ME og FM. Design: Sammenliknende tverrsnittsstudie. Midtveisevaluering ble foretatt 8.2.2018. Sannsynlig disputas høst 2021/vår 2022, forsinket pga. sykdom. Økonomi: Finansiert av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU. Resultatene i form av vitenskapelige publiseringer:

Status nå – publiserte arbeider:

Article 1: Groven N, Fors EA, Reitan SK. Patients with Fibromyalgia and Chronic Fatigue Syndrome show increased hsCRP compared to healthy controls. Brain Behav Immun. 2019 Oct;81:172-177.

Article 2: Groven, Nina; Fors, Egil Andreas; Stunes, Astrid Kamilla; Reitan, Solveig Merete Klæbo. MCP-1 is increased in patients with CFS and FM, whilst several other immune markers are significantly lower than healthy controls. Brain, Behavior, & Immunity – Health 2020; Volum 4

Article 3: Groven N, Fors EA, Reitan SK:  CFS/ME, FM and the kynurenine pathway (ongoing).

Personer som deltar i prosjektet:

Phd-stipendiat Nina Groven NTNU, Inst for nevromedisin. Hovedveileder og PI Solveig Klæbo Reitan, overlege/professor, NTNU, Inst for nevromedisin. Biveiledere: Valentina Iversen førsteaman II NTNU / Ecrine-koordinator St Olav; Egil A Fors professor AFE/ISM NTNU.

Tolkemedierte samtaler i primærhelsetjenesten. Phd prosjekt i språkvitenskap ved NTNU. Prosjektperiode: 2016 –  gjenopptatt etter forsinkelse

Stipendiat: Silje Ohren Strand - NTNU

Phd arbeidstittel (monografi) arbeidstittel "Interpreter-mediated consultations in primary care: Doctor – minority patient’s role-relational interactional dynamics in Norwegian healthcare delivery".

Hovedveileder: Gøril Tomassen, Institutt for språk og litteratur, NTNU

Biveiledere: Patrick Kermit, IPH og Linn O. Getz, AFE/ISM.

Status: Avhandling ferdigstilt. Planlagt disputas 2023.

I 2021 startet Stefán Hjörleifsson ved AFE Bergen og Linn Getz ved AFE Trondheim innovasjonsprosjektet Bærekraft på fastlegekontoret.

Målet er å motvirke medisinsk overaktivitet og ikke-bærekraftig bruk av den solidariske offentlige helsetjenesten i Norge ved å:

- styrke befolkningens helsekompetanse ved å informere om hvordan allmennleger arbeider, inkludert allmennlegenes ansvar for å koordinere bruken av spesialiserte undersøkelser og behandling (portvaktfunksjonen).

- informere om at overdiagnostikk og overbehandling er uheldig og potensielt skadelig for den enkelte pasient og truer bærekraften i det offentlige helsevesenet.

På grunn av bærekraftproblematikkens høye aktualitet for medisinen, har AFE Trondheim både i 2021 og 2022 avsatt en sum fra basisbudsjettet for å dra i gang dette prosjektet og komme i posisjon til å søke større midler og utvikle prosjektet, slik vi nå har gjort.

I 2022 har vi arbeidet med informasjonsmateriale myntet på venteromsskjermer på norske fastlegekontor, samt podcastopptak (lanseres våren 2023). Informasjonsmaterialet skal gjøres allment tilgjengelig uavhengig av type venteromsskjerm. Prosjektet ble sommeren 2022 tildelt 1 mill. kr. i støtte av Kvalitetsfondet i Den norske legeforening, se omtale av innvilgede søknader. Prosjektet administreres fra Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen (NORCE). Vi har dernest inngått et samarbeid med fastlege-start-up prosjektet Relevio.no som har utviklet en plattform for ikke-kommersielle venteromskjermer på norske fastlegekontor.

Ved NTNU fikk vi via RSO-midler innvilget en PhD med oppstart i 2023 for å drive følgeforskning på prosjektet: Sustainable health care starting at the GP office Prosjektgruppen bak Innovasjonsprosjektet Bærekraft på legekontoret vises nedenfor.

SupportPrim er et omfattende NFR-støttet prosjekt der målet er å forbedre behandlingen av muskel- og skjelettplager i allmennpraksis ved hjelp av beslutningstøtte basert på kunstig intelligens. Prosjektet ledes av professor Ottar Vasseljen ved ISM/NTNU.

AFEs Bjarne Austad er fra 2020-21 med som prosjektmedarbeider på Arbeidspakke 4 som vil teste effekten av stratifisert behandling av muskel- og skjelettplager. Effekten av en utviklet, stratifisert behandlingstilnærming skal her testes i en randomisert kontrollert studie blant leger i allmennpraksis. Infrastrukturen PraksisNett skal anvendes for å rekruttere deltakere. Pasienter blir stratifisert i 3 ulike risikogrupper ved hjelp av screeningverktøyet Keele StarT MSK Tool utviklet av Keele University i UK. Allmennleger i intervensjonsgruppen blir informert om i hvilken av risikogruppene deres pasienter befinner seg (lav, medium eller høy), og de får tilpassede råd om behandling basert på risikogruppene. Allmennlegene i kontrollgruppen fortsetter behandling av sine pasienter som vanlig.  https://www.ntnu.no/supportprim

Prosjektperiode: 2020 – 2023 (30 %)

Finansiering: Kreftforeningen, ansettelse ved Kreftregisteret

CIN1 is often managed conservatively by active surveillance, due to high regression rate and low progression rate to high premalignant lesions or cancer

Cervical intraepithelial neoplasia grad 1 (CIN1) håndterer vi oftest konservativt, fordi vi anser regresjonsraten som høy og progresjonsraten til høygradig forandringer og kreft som lav. Studiene på dette er dog få og til dels gamle. I denne nasjonale, populasjonsbaserte kohort studien skal vi kartlegge risiko for progresjon ved CIN1 og i hvor stor grad kvinner med CIN1 ender med behandling. 

Metode: Alle data er hentet fra nasjonale helseregister. Studiepopulasjonen er trukket fra alle kvinner registrert med minst en celleprøve i cytologiregisteret fra 01.01.2020 til 31.12.2019.

Status per nå: Variabelliste har blitt definert, analyseplan er klar, datauttrekk er foretatt ved Kreftregisteret og nå er arbeidet med å koble datafiler, avklare uklare data i filene, samt lage variabler i gang. Det planlegges å starte analyse av data i mars-april 2021.

Deltakere i prosjektet:

Ingrid Baasland, postdoc Kreftregisteret og også ansatt ved AFE, ISM, NTNU

Ameli Trope`(Kreftregisteret), Tone Bjørge, (UiB, samt Kreftregisteret), Signe Opdahl (ISM, NTNU), Gry B Skaare (Kreftregisteret), Birgit Engesæter (Kreftregisteret), Mari Nygaard (Kreftregisteret).

Prosjektperiode: 15.08.2017-14.08.2024

Økonomi: Mottatt midler fra Felles Forskningsutvalg (2020) og Samarbeidsorganet

Prosjektbeskrivelse: Studien er en multisenter, randomisert, non-inferiority studie av barn i alderen 3-10 år som har fått satt inn dren i trommehinnen. Totalt inkluderes 400 barn etter operasjon på 7 sykehus i Norge. Halvparten av barna vil få oppfølging av ØNH-lege og den andre halvparten hos fastlege. Det primære utfallsmålet er barnets endring i hørsel etter to år, men vi vil også undersøke andre audiologiske data, antall re-operasjoner, subjektive plager, komplikasjonsrate, livskvalitet mm.

Det vil også gjøres en kvalitative studier av foresatte og det planlegges en helseøkonomisk studie.

Status: Datainnsamling begynte høsten 2017.Prosjektet utgår fra Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap (INB), NTNU. En postdoc (Ann-Helen Nilsen) er i gang med hovedfokus på de kvalitative studiene.

Prosjektledergruppe: Ann-Helen Nilsen, postdoc.

Bjarne Austad, Wenche Moe Thorsteinsen, Anne-Sofie Helvik.

I tillegg deltar en ØNH lege og en prosjektkoordinator på hvert av de deltagende sykehusene.

Status: Studiepublisert protokoll i Trials i 2020

Økonomi: Samarbeidsorganet, Phd-stipend fra 2020.

Prosjektdeltakere: Phd-kandidat og jordmor Heidi Linn Sandsæter

Veiledere og samarbeidspartnere: Hege Selnes Haugdal, HNT, Julie Horn, spes i gynekologi og obstetrikk, førsteamanuensis, ISM, NTNU. Linn Getz, AFE/ISM. Trine Tetlie Eik-Nes, Elisabeth B. Magnussen, gynekolog St Olav; Ottar Bjerkeset, spes. i psykiatri og professor ved Nord Universitet.

Kai Brynjar Hagen: Lessons on causality from clinical encounters with severely obese patients.

Anna Luise Kirkengen: A Broken Child – A Diseased Woman.

Linn Getz inngår som senior rådgiver I nettverket Cause Health: CauseHealth is a non-profit centre working to improve how causal evidence is understood, produced and used in health science and practice, through transdisciplinary research, education and communication

https://causehealthblog.org/the-team/

Nytt AFU prosjekt 2020. Prosjektperiode: oktober 2020 –

Økonomi: AFU-stipend for Christine Agdestein (4 mnd.)

Det har vært rapportert om varierende innhold og gjennomføring av 6 ukers postpartum kontroller etter fødsel. Innholdet i retningslinjer er noe vagt. Vi ønsker i denne studien å se nærmere på det faktiske innholdet i postpartum-kontrollene og i tillegg undersøke kvinnenes forventninger og tilfredshet med kontrollen. Vi planlegger en spørreundersøkelse blant kvinner som har gjennomført postpartum kontroll hos sin fastlege. For å få generaliserbare data er det viktig å sikre geografisk spredning i inklusjon av pasienter. Vi ønsker å samle data fra tilfeldig utvalgte fastlegekontor i de fire regionale nettverkene gjennom Praksisnett.

Personer som deltar: Christine Agdestein, fastlege. Veileder; Bente Prytz Mjølstad, Gunnhild Vie og Ingrid Baasland, alle AFE.

AFU ekstrastipend til øremerket tema. Prosjektperiode 2021-23.

Forsker: Anne Jølle, spesialist i allmennmedisin, Phd.

Prosjektgruppe: John-Arne Skolbekken, Bente Prytz Mjølstad, Linn O. Getz, Steinar Krokstad

Prosjektet: Vi fikk et AFU ekstrastipend for å jobbe øremerket med syndemiforskning.

Vi ønsker å se på syndemibegrepet ved å forske på forholdet mellom sosioøkonomiske forhold og utvikling av kroniske, ikke-smittsomme sykdommer (NCD) i et livsløpsperspektiv. Vi mener dette er svært relevant for allmennmedisin. Arbeidet består i å utarbeide en teoriartikkel om syndemier og ikke-smittsomme sykdommer. Prosjektet ble presentert på NCGP i Stavanger i juni. Prosjektgruppa arbeider videre med søknad for post doc-midler i 2023.