Digitalisering refererer til endringsprosesser der digitale løsninger erstatter det som før ble gjort manuelt eller ved hjelp av analog informasjon. En av forutsetningene for at dette skal lykkes i helsesektoren, er hvor godt de ansatte settes i stand til å bruke de nye digitale systemene og verktøyene i sitt arbeid.

I den kommunale helse- og omsorgssektoren er andelen deltidsansatte høy, og det er pekt på at dette kan bremse den digitale omstillingsevnen i sektoren. Ansatte i små stillinger har dårligere muligheter til å sette seg inn i nye systemer og rutiner på grunn av tidsnød, høyt arbeidspress og lengre tid mellom hver gang de er på jobb. Det er derfor behov for å undersøke hva digitaliseringer medfører når det gjelder krav til ansattes ferdigheter og omstillingsevne, hvordan arbeidsflyt og samarbeid påvirkes, og hvordan det kan legges til rette for læringsprosesser som inkluderer og motiverer alle ansatte. Det er også nødvendig å se på hvordan helsepersonells muligheter og motivasjon til å omstille seg virker inn på tjenestekvalitet, slik dette gir seg utslag i brukeres helse, tjenestebruk, brukerinvolvering og opplevelse av tjenestene.

I forskningsprosjektet EHCOM skal vi undersøke disse forholdene. EHCOM består av en tverrfaglig forskergruppe fra SINTEF Digital og NTNU, i tett samarbeid med ledere, ansatte og innbyggere fra fire kommuner. Prosjektet kombinerer perspektiver og metoder fra samfunnsvitenskap, helseøkonomi og helsetjenesteforskning. 

Kontaktperson: Erna Håland 
 

Prosjektet er et mindre pilotprosjekt som undersøker spørsmål om kvalitet og profesjonell praksis i restaurantbransjen. Hvordan definerer folk i bransjen hva som er god kvalitet? Hvordan arbeides det med å oppnå dette? Hva kjennetegner profesjonell praksis? Hva betyr det å gjøre en god jobb? Hvordan kan profesjonell praksis og kunnskap/kompetanse læres og utvikles? For å undersøke dette gjennomføres intervjuer med eiere/ledere/restaurantsjefer, kokker, servitører og lærlinger ved tre-fem restauranter i Trondheimsområdet, både ‘fine dining’ og mer ‘folkelige’ restauranter. I tillegg gjøres det observasjoner av arbeidspraksis på noen av de samme restaurantene. 

Kontaktperson: Erna Håland 

Digitaliseringen av samfunnet har forandret måten mennesker danner intime og romantiske relasjoner. Et stadig voksende “kjærlighetsmarked” mediert av dating-applikasjoner som for eksempel Tinder, Bumble, Hinge, Happn og Match.com gir både nye muligheter og utfordringer for single mennesker som ønsker seg en partner. Dating er et sosialt fenomen som også fremmes gjennom ulike populærkulturelle og mediale plattformer. Det kommer stadig nye TV-programmer, blogger, magasiner og podkaster hvor dating og kjærlighetsrelasjoner står i fokus. I tillegg involveres gjerne parterapeuter, psykologer og andre eksperter for å gi tips og råd til hva mennesker som er på jakt etter kjærlighet bør gjøre i ulike situasjoner. En gjennomgående tematikk i dette populærkulturelle landskapet er at kjærlighet er vanskelig: det er vanskelig finne noen å etablere et forhold med og det er vanskelig å vedlikeholde et godt forhold etter man har blitt kjærester. Dating, kjærlighet, romantikk og intimitet tilskrives dermed visse former for kunnskap og ferdigheter og fremstilles som noe mennesker trenger hjelp til å mestre. 

Dette prosjektet utforsker datingpraksiser i et livslangt læringsperspektiv. Studien har et særlig fokus på hvordan disse praksisene er sosialt organisert og hvilke sosiale normer og idealer som er i spill når mennesker dater med henblikk på å finne en partner. Studien har et kvalitativt design og vil belyse tematikken gjennom menneskers personlige erfaringer med dating og analyser av ekspertprat i populærkulturelle plattformer. 

Kontaktperson: Siri Christine Kvernmo Næss 

Se ansattprofilen til Oscar Amundsen