VRLab NTNU

Foto: NTNU

Unike muligheter

VRLab NTNU er et nettverk av innovative VR-laber som er unikt i sitt slag og som knytter sammen NTNU campuser i Trondhem, Gjøvik og Ålesund. Prosjektet har vært drevet fram av et ønske fra tverrfaglige fagmiljøer ved det fusjonerte NTNU om å jobbe sammen. 

I lys av den pågående digitale transformasjonen er det viktig for NTNU å være i front i den teknologiske utviklingen. Ved å investere i VR- og RQI bidrar NTNU til å møte viktige pedagogiske og samfunnsmessige utfordringer.

Åpnet VR-laber to steder samtidig (Gemini.no)

 

VR Lab Dragvoll

Pilotprosjektet VR Lab Dragvoll ligger i bygg 7, nivå 3 på Campus Dragvoll (kartlenke)

VR Lab Dragvoll har fokus på læring og har toppmoderne VR/AR -utstyr. Dette innebærer blant annet HTC Vive, Hololens og Mixed Reality. Laben har fra starten blitt mye brukt av studenter på master- og bachelornivå fra ulike studieretninger: IT, geografi, psykologi, kybernetikk, bioteknologi, pedagogikk, og lærerutdanning.

Eksperter i Team benytter også laben via landsbyen "VR/AR i læring og trening": Deler tavle på 30 mils avstand (Gemini.no)

På VR Lab Dragvoll kan man blant annet:

  • utforske koraller på havets bunn og se hvordan de er påvirket av sur nedbør 
  • reise jorda rundt og tilbake i tid virtuelt
  • dykke ned i menneskecellen
  • bestige Everest
  • besøke Tsjernobyl
  • besøke syrisk flyktningleir
  • samhandle med studenter i Gjøvik og Ålesund 

 

 

VR og RQI Lab Øya

Ved Øya Helsehus har man kombinert en VR- og RQI -lab. Laben ligger i Øya Helsehus, 2 etasje (kartlenke)

 

VR Lab Øya 

VR Lab på Øya skal brukes til samhandlingstrening innen medisinsk utdanning. Et slikt initiativ/infrastruktur er uten sidestyke i norsk og internasjonal sammenheng, NTNU er blant de første universitetene i verden som har infrastruktur til å bruke VR systematisk til undervisning lokalt og distansielt. Denne infrastrukturen brukes også aktivt til forskning og utvikling og er svært gunstig til samarbeid med næringslivet og Europeisk forksningsamarbeid.

Det er allerede etablert tett samarbeid med NAV, St. Olav og flere ledende internasjonale miljøer. De nye VR- labene skal også brukes aktivt til formidlingen av forskningsresultater og rekruttering av nye studenter, spesielt for å få jenter ved alle fagretninger til å engasjere seg aktivt i den teknologiske utviklingen/digitale transformasjonen.

VR -laben på Øya skal være åpen 24/7, slik at studentene selv kan gå in å spille når de ønsker det. Dette bidrar til fleksibilitet i læringstilbudet. I VR -lab Øya vil det være fokus på å trene på samhandling i klinisk situasjoner. Det vil også kunne brukes til å lære anatomi, ved at man ser hvordan ting ser ut inne i kroppen, man kan gå rundt og se på ulike organer og strukturer i kroppen.

VR-laben er også sentral for et forskningsprosjekt om Virtuell Samhandling som NFR ved FinnUt programmet har finansiert. Her vil det bli forsket på effekten av ulike måter å bruker VR i opplæring på.

RQI Lab Øya

RQI er en selvinstruerende læringsform som kan benyttes både i forbindelse med utdanning og for å ivareta kompetanse i spesialist- og kommunehelsetjeneste for alle profesjoner (sykepleiere, leger, radiografer, vernepleiere etc). Kunnskaper og ferdigheter innen HLR er ferskvare og reelle HLR situasjoner skjer sjelden – men når det skjer forventes det at helsepersonell mester oppgaven. Forskningen viser at kvaliteten på kompresjoner og ventilasjoner svekkes når ferdighetene ikke er i bruk og det gjør også den generelle kvaliteten på HLR. Dette kan skje alt 3 måneder etter opplæring. 

RQI gjør det mulig for at studenter og helsepersonell lærer i korte, hyppige intervaller - kjent som lavdose-høyfrekvent opplæring. Skills Station (Ferdighetsstasjoner) plasseres på praktiske og tilgjengelige steder. Studenten bruker i snitt på 10 minutter og tilgjengeligheten er 24/7. Brukere får verbal og visuell tilbakemelding i sanntid når kompresjoner og ventilasjoner utføres. HLR-kvaliteten måles og det gis en skår. En studie i pediatri vister at korte og hyppige og opplæringsøkter, kjent som lavdose-høyfrekvent opplæring, mer enn doblet opprettholdelsen av høy kvalitet på HLR-ferdigheter

RQI frigjør ressursbruk for instruktører og fakultetslærere som kan bruke ressurser på teamopplæring, simulering og risikoområder i stedet for grunnleggende ferdigheter. Muligheten for å etablere RQI stasjonene ble en realitet i forbindelse med at Enhet for helsefaglig simulering ved ISM ble etablert – gjennom økonomiske midler bevilget av tidligere høyskolestyret ved HiST. 

NTNU er den første av alle høgskoler og universitetet i Norge som tatt dette produkt i bruk, men flere har startet opp prosessen med å tilby det samme.