Forskningsartikler 2018 – CERG
Forskningsartikler fra CERG i 2018
Under presenterer vi resultater fra studiene vi publiserte i 2018 i et lettlest format.
Her finner du resultater fra våre nyeste studier
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2021
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2020
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2019
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2017
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2016
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2015
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2014
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2013
- Hvordan kan god kondis beskytte mot livsstilssykdommer?
- Kan litt trening bedre energiomsetningen i musklene?
- Friske unngår oftere hjerteinfarkt når kondisen er god
- Er makspulsen høyere når kondisen er dårlig?
- Motiverende samtaler hjelper slagpasienter med å opprettholde fysisk aktivitet
- 4x4-intervaller er også effektivt ved psoriasisleddgikt
- Demensrisikoen er høyest for fysisk inaktive som sliter psykisk
- Forbedrer intervalltrening hjertefunksjonen mest ved hjertesvikt?
- Økning i PAI over tid kobles til lavere helserisiko
- Hva slags trening foretrekker eldre?
- Reverserer trening svekkelser i musklene ved diastolisk hjertesvikt?
- Også hjertepasienter lever lenger med 100 PAI
- Bør man trene hvis man har atrieflimmer?
- Hvilke eldre slutter å følge et treningsprogram?
- Påvirker været aktivitetsnivået til eldre?
- Kan fysisk aktivitet hindre atrieflimmer?
- Kan trening hindre at overvektige gravide får barn med svakere hjerter?
- Dør fysisk aktive sjeldnere av demens?
- Hvorfor og hvordan trene med røykebein?
- Spreke og glade lever lenger
- Hjertepasienter lever lenger hvis de er fysisk aktive over tid
- Hjertesvikt: Størst økning i oksygenopptak etter intervalltrening
- Effektiv intervalltrening for barn med fedme
- Intervalltrente rotter slapp unna atrieflimmer
- Bør hjertepasienter trene dagen før de skal opereres?
- Barn med fedme styrker svake hjerter med trening
- Avslører mekanismer bak svekket hjertefunksjon ved hjertesvikt og fysisk aktivitet
Rotter som er født med god kondis har flere oksiderte proteiner i skjelettmuskulaturen. Mange av disse oksiderte proteinene regulerer den oksygenavhengige omdanningen av næringsstoffer til energi i muskulaturen. Resultatene bidrar med kunnskap som kanskje kan hjelpe oss med å forstå hvorfor god kondis gir effektiv beskyttelse mot metabolske sykdommer som diabetes og hjerte-karsykdom.
Vi har målt mengden av ulike proteiner ved hjelp av en metode som heter proteomikk. Via massespektronomi har vi kunnet avgjøre massen til og karakterisere de ulike proteinene. Studien er en del av Utforsk-samarbeidet mellom CERG og Universitetet i Sao Paolo i Brasil.
Tidsskrift: Scientific Reports
Publisert 11. desember 2018
Intervalltrening to dager i uka over lang tid hadde liten innvirkning på stoffskiftet i leggmuskulaturen til rotter, både hos de som var født med dårlig og med god kondis. Å være født med god kondisjon ser derimot ut til å gi mer effektiv omsetning av sukker, og dermed være gunstig for metabolismen. Aldring påvirket i likhet med lav medfødt fysisk kapasitet energiomsetningen negativt.
Studien benytter rotter som gjennom 30 generasjoner er avlet fram til å få enten god eller dårlig kondisjon. Rotter fra begge gruppene ble tilfeldig trukket ut til å trene eller ikke trene, og vi sjekket kondisen deres og den metabolske profilen i leggmuskulaturen deres etter både tre og elleve måneder med trening. Treningsmengden viste seg å være for lav til å påvirke kondisjonen i særlig grad, noe som kanskje også kan forklare hvorfor trening hadde så liten innvirkning på stoffskiftet.
Tidsskrift: PLOS ONE
Publisert 11. desember 2018
Selv for nokså spreke kvinner og menn uten symptomer på livsstilssykdom er bedre kondis koblet til lavere risiko for hjerteinfarkt de neste årene. Vi målte det maksimale oksygenopptaket til over 4500 kvinner og menn med lav sykdomsrisiko og fulgte dem i nesten ni år. Jo høyere kondisjonstall, jo lavere var risikoen for å få hjerteinfarkt eller annen sykdom i hjertets egne blodårer. Fjerdedelen av deltakerne med best kondis for alderen hadde faktisk bare halvparten så høy risiko som fjerdedelen med dårligst kondis.
Ingen av deltakerne hadde hjerte-, kar- eller lungesykdom, kreft eller høyt blodtrykk da de fikk målt kondisjonen sin, og bare 147 personer ble rammet av hjerteinfarkt eller stabil angina i oppfølgingsperioden. En av de største styrkene ved studien er at kondisjonen ble målt på den mest presise måten – med en maksimal treningstest av oksygenopptaket. Tidligere studier som har koblet kondis til sykdomsrisiko hos friske har i stor grad basert seg på selvrapportert informasjon om fysisk aktivitet eller mindre nøyaktige beregninger av kondisjon.
Tidsskrift: European Heart Journal
Publisert på nett 29. november 2018
Hør Jon Magne Letnes fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Friske voksne når nesten makspulsen sin når de tester det maksimale oksygenopptaket. I forskningen vår har vi vanligvis lagt til fem slag på toppen av den høyeste pulsen forsøkspersonene oppnår i løpet av en O2-test med maske på tredemølle. Men det kan være for mye for personer som ikke er idrettsutøvere, ifølge mastergradsstudien til Ida Johnsen Berglund, som nå er doktorgradsstipendiat hos oss. Studien tyder også på at kvinner og menn har like høy makspuls, mens personer med dårligere kondis enn snittet for aldersgruppa si har høyere makspuls enn de med bedre kondis.
Studien inkluderer 107 menn og kvinner mellom 22 og 70 år som fikk testet det maksimale oksygenopptaket sitt på laben vår. Noen dager senere gjennomførte de samme personene en makspulstest hvor de først fullførte to intensive intervalldrag før de på det tredje draget løp fullstendig til utmattelse mens hastigheten på tredemølla økte mer og mer. Det viste seg at makspulsen i snitt var 2,2 slag høyere enn den maksimale pulsen under oksygenopptakstesten.
Tidsskrift: Journal of Science and Medicine in Sport
Publisert på nett 28. november 2018
Slagpasienter som motiveres jevnlig til fysisk aktivitet klarer i nokså stor grad å etablere gode rutiner for daglig aktivitet og regelmessig trening. Studien inkluderer pasienter med milde eller moderate funksjonssvekkelser etter hjerneslag, og tyder på at coaching og motiverende samtaler bidrar til å holde aktivitetsnivået oppe i minst halvannet år etter hjerneslag.
186 pasienter fikk et oppfølgingsprogram der de ble oppfordret til å være i aktivitet en halv time hver dag, og i tillegg gjennomføre minst 45 minutter med mer strukturert trening med høyere intensitet hver uke. Over halvparten nådde ønsket aktivitetsmengde hver måned, men intensiteten på aktiviteten var generelt sett lavere enn oppfordringen fra fysioterapeutene. Studien er gjennomført ved NTNU-forskningsgruppa GeMS, men CERG-forsker Inger-Lise Aamot har bidratt i arbeidet med forskningsartikkelen.
Tidsskrift: Physical Therapy
Publisert 17. oktober 2018
Elleve uker med 4x4-intervaller på spinningsykkel førte til betydelig bedre kondisjon for pasienter med den revmatiske sykdommen psoriasisartritt. Deltakerne som ble tilfeldig trukket ut til treningsgruppa reduserte også magefettet sitt mer enn de som ble trukket ut til å fortsette sin vanlige livsstil. Pasientene ble fulgt opp igjen et halvt år etter at det organiserte programmet var over, og de som hadde trent intervaller hadde fortsatt betydelig høyere maksimalt oksygenopptak enn kontrollgruppa.
Psoriasisartritt er en kronisk betennelsessykdom der pasientene har leddgikt kombinert med hudsykdommen psoriasis. I likhet med andre revmatiske lidelser har pasienter med psoriasisartritt økt risiko for hjerte- og karsykdom. Til sammen 61 kvinner og menn med psoriasisartritt deltok i studien. Treningsgruppa trente to dager hver uke i CERGs lokaler på St. Olavs hospital, og én dag i uka på egen hånd.
Tidsskrift: RMD Open
Publisert 11. oktober 2018
Kombinasjonen av lite fysisk aktivitet og mange symptomer på angst og depresjon midt i livet, ser ut til å øke risikoen for å få demens. Fysisk aktive middelaldrende som ikke slet psykisk, hadde for eksempel 37 % lavere risiko for å utvikle demens enn de som både hadde psykiske vansker og var inaktive.
Vi fulgte nærmere 29 000 personer mellom 30 og 60 år fra de deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag på midten av 1980-tallet. Mellom 1995 og 2011 fikk 359 av dem en demensdiagnose. De som oppgav å trene ukentlig eller mer med moderat intensitet eller høyere på 1980-tallet, hadde betydelig redusert risiko, og det gjaldt både for deltakere som hadde få og mange symptomer på angst og depresjon.
Tidskrift: Journal of Alzheimer's Disease
Publisert: 5. oktober 2018
Både intervalltrening med høy intensitet og kontinuerlig trening med moderat intensitet øker pumpekapasiteten til hjertet for pasienter med systolisk hjertesvikt. Den nye meta-analysen sammenligner også intervalltrening med moderat trening, uten å finne en statistisk sikker forskjell i effekt på pumpefunksjonen. Alle studiene er fra 2007 eller senere, og inkluderer derfor kun pasienter som har fått optimal hjertesviktbehandling med eller uten trening.
Spesielt én av de inkluderte studiene – gjennomført av oss i CERG – tyder likevel på at intervalltrening kan være det mest effektive for hjertefunksjonen til denne gruppa pasienter. Forskerne bak oppsummeringsstudien antyder derfor at andre studier kanskje ikke har klart å skille treningsintensiteten tilstrekkelig til at effekten blir ulik i de to gruppene. Meta-analysen er gjennomført og skrevet av en internasjonal gruppe anerkjente treningsforskere, blant dem CERGs Øyvind Ellingsen.
Tidskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert på nett 15. september 2018
Selv om du trener for lite til å oppnå 100 PAI i dag, er det ikke for seint å begynne nå. Vi har undersøkt betydningen av å øke scoren fra mindre enn 100 PAI i uka på 1980-tallet opp til 100 PAI eller mer innen den neste runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) elleve år seinere. Det viste seg at forventet levealder var ca. seks og et halvt år høyere enn for de som hadde mindre enn 100 PAI på begge måletidspunktene. Nytten av å øke PAI-scoren var spesielt stor for de som hadde mindre enn 50 PAI på den første helseundersøkelsen.
Les mer om PAI (Personlig Aktivitets-Intelligens)
Den aller største helsegevinsten hadde imidlertid de som hadde over 100 PAI både ved HUNT1 og HUNT2. De tjente mer enn åtte leveår, og både risikoen for å dø av alle årsaker og som følge av hjerte- og karsykdom var betydelig redusert selv etter å ha justert for andre forskjeller fra de mer inaktive deltakerne. Studien inkluderer nesten 25 000 friske personer som deltok i begge de to helseundersøkelsene. Nesten 5000 av dem døde i løpet av oppfølgingsperioden.
Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert på nett 15. september 2018
Gangtrening utgjorde over halvparten av aktiviteten til Generasjon 100-deltakere som fulgte et treningsprogram med moderat intensitet. Også blant de som skulle trene med høy intensitet var det å gå den mest populære aktivitetsformen, men denne gruppa gjennomførte mer trening i form av sykling og jogging enn de som trente moderat. Et flertall av treningsøktene i høyintensitetsgruppa ble gjennomført med høy intensitet, noe som tyder på at eldre fint klarer å trene intensiv intervalltrening på egen hånd over en lengre tidsperiode.
Begge gruppene trente helst utendørs, og utførte totalt nesten to tredjedeler av treningsøktene ute. Vi fant også ut at kvinner i større grad enn menn trente sammen med andre. Informasjonen har vi fått fra treningsdagbøkene til 618 deltakere i de to treningsgruppene fra det første året av Generasjon 100-studien. Resultatene fra studien er nyttige for alle som skal lage treningsprogrammer eldre kan følge over tid.
Tidsskrift: BMC Geriatrics
Publisert 10. september 2018
Diastolisk hjertesvikt hos rotter fører til mindre og svakere muskelfibre med dårligere blodtilførsel. Verken intensiv eller moderat trening i to måneder reverserer disse svekkelsene. I likhet med mange mennesker med diastolisk hjertesvikt hadde rottene fedme, diabetes, høyt blodtrykk og nyreproblemer, og vi tror sykdomsbyrden kan være for stor til at kun åtte uker med trening har effekt på muskelfunksjonen. Samtidig forbedret rottene kondisjonen sin betydelig, og vi spekulerer i om det kan skyldes at blodårene blir i stand til å utvide seg mer av trening.
Studien sammenligner to muskler i leggen hos slanke, friske rotter og overvektige rotter påført hjertesvikt med bevart pumpefunksjon. Resultatene viser at muskelfiberstørrelsen, antall blodårer som forsyner muskelen med blod og sammentrekningsevnen til musklene er redusert med mellom 20 og 50 % hos 20 uker gamle rotter med slik hjertesvikt. Sviktrottene ble deretter fordelt til tre grupper som enten trente eller var inaktive i åtte uker, men verken intervalltrening eller trening med moderat intensitet hadde effekt på muskelkvaliteten.
Tidsskrift: Journal of Cardiac Failure
Publisert på nett 6. september 2018
Også for pasienter med hjerte- og karsykdom er 100 PAI eller mer forbundet med et lengre liv. PAI står for Personlig Aktivitets-Intelligens, og vi har tidligere koblet 100 PAI til et lengre liv for folk flest.
Les mer om PAI (Personlig Aktivitets-Intelligens)
I den nye studien beregnet vi PAI for mer enn 3000 deltakere fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som hadde hatt hjerteinfarkt, angina eller hjerneslag, og fulgte dem i opptil 30 år. De som oppnådde minst 100 PAI, hadde blant annet 36 % lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom enn de som var inaktive, og i gjennomsnitt levde de nesten fem år lenger enn deltakere som oppnådde under 100 PAI. Også i denne studien var 100 PAI et bedre mål på framtidig helsegevinst enn det å følge helsemyndighetenes minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet.
Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert i september 2018
Hør Sophie Kvalheim Kieffer fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Personer med atrieflimmer bør få individtilpassede treningsanbefalinger etter en grundig helsesjekk, anbefaler vi i en ny oppsummeringsartikkel. Sammen med gode kolleger fra Bærum sykehus har vi gått gjennom alle studier som har sett på treningseffekter hos personer med atrieflimmer.
En større registerstudie viser at personer med atrieflimmer lever lenger hvis de trener. Samtidig viser seks mindre studier god effekt av trening på fysisk kapasitet, byrden av atrieflimmer og livskvalitet etter tre måneder for både personer med kronisk og anfallsvis atrieflimmer. Det er derimot forsket lite på hvor trygt det er å trene for personer med flimmer, og det finnes ingen studier om treningseffekter for idrettsutøvere som har hjerteflimmer.
Les hele forskningsartikkelen:
Exercise in individuals with atrial fibrillation
Tidsskrift: Clinical Research in Cardiology
Publisert på nett 22. august 2018
Tre år inn i Generasjon 100-studien vår var fortsatt 85 % av de drøyt 1500 deltakerne med i studien. Det som kjennetegnet de som hadde droppet ut var at de gjerne hadde lav gripestyrke, dårlig kondisjon, lavt fysisk aktivitetsnivå og ingen høyere utdanning. I tillegg hadde de oftere redusert hukommelse sammenlignet med deltakerne som fortsatt var med i studien. Resultatene kan være viktige med tanke på å vite hvilke eldre som kan trenge litt ekstra oppfølging for å opprettholde trening.
I Generasjon 100 ønsker vi å finne ut om trening kan gi eldre et lengre og friskere liv. Deltakerne er tilfeldig fordelt til tre grupper, og to av gruppene følger ulike treningsopplegg. Disse deltakerne må møte opp til organisert trening med jevne mellomrom, og derfor er det ikke så overraskende at de også hadde omtrent dobbelt så høy drop-out som deltakere i kontrollgruppa.
Les hele forskningsartikkelen:
Predictors of Dropout in Exercise Trials in Older Adults
Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert på nett 15. august 2018
Utrente eldre er mindre fysisk aktive når det regner eller snør, mens de sprekeste ikke ser ut til å la nedbørsmengde påvirke aktivitetsnivået i samme grad. Både de med dårligst og best kondis er mer fysisk aktive jo varmere været er. Studien tyder på at spreke eldre i større grad er villige til å være fysisk aktive selv om været er dårlig.
Vi har kommet fram til disse resultatene ved å hente ut aktivitetsdata fra 1219 Generasjon 100-deltakere som brukte aktivitetsmåler i ei uke helt i starten av studien. Fra Meteorologisk institutt fikk vi info om temperatur og nedbør hver time, og på den måten kunne vi finne ut hvilken betydning været hadde for aktivitetsnivået.
Tidsskrift: PLOS ONE
Publisert: 6. juli 2018
Risikoen for atrieflimmer er lavere jo mer fysisk aktiv man er, og det gjaldt spesielt for personer med fedme. Fedme er en velkjent risikofaktor for atrieflimmer, og sammenlignet med normalvektige som trente mye hadde inaktive personer med BMI over 30 omtrent dobbelt så høy risiko for å utvikle flimmer i studien vår. For de med fedme som trente mye var imidlertid ikke risikoen økt med mer enn ca. 50 %.
Resultatene tyder på at fysisk aktivitet er bra for å begrense den økte risikoen for atrieflimmer hos personer med fedme. Studien baserer seg på opplysninger om 43 602 menn og kvinner som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Nesten 1500 av dem fikk bekreftet atrieflimmer innen utgangen av 2015.
Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
Publisert: 25. juni 2018
Hør Lars Elnan Garnvik fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Vi kunne ikke påvise at trening i svangerskapet hindrer svekkelser i hjertene til barn som har kraftig overvektige mødre. Grunnen kan være at mange av kvinnene trente mindre enn vi bad dem om, og at studien ikke hadde mange nok deltakere. Det var nemlig enkelte tegn til at treningen hjalp, selv om resultatene ikke var statistisk signifikante.
55 kvinner med BMI høyere enn 28 deltok i studien, og halvparten av dem skulle gjennomføre fire treningsøkter med moderat kondisjons- og styrketrening hver uke fra 14. svangerskapsuke. I snitt gjennomførte kvinnene imidlertid kun to økter i uka. Både barn av mødre i treningsgruppa og i gruppa som ikke trente ble født med svakere hjerter enn barn av normalvektige kvinner. Både evnen til å pumpe blod og å fylles med blod mellom slagene var dårligere, og skilleveggen mellom de to hjertekamrene var dessuten tykkere.
Tidsskrift: PLOS ONE
Publisert: 1. juni 2018
Fysisk aktivitet ser ut til å kunne beskytte mot demens både for personer med og uten symptomer på angst og depresjon. Vi fulgte 37 000 nordmenn i opptil 20 år, og jo mer intensivt de trente, jo lavere var risikoen for et såkalt demensrelatert dødsfall. Blant de som rapporterte mange symptomer på angst og depresjon, var intensiv trening koblet til halvert risiko.
Studien inkluderer middelaldrende og eldre kvinner og menn fra sju av de største befolkningsundersøkelsene som ble gjennomført i Norge mellom 1994 og 2002. Totalt døde litt over 900 av dem som følge av demens innen 2015.
Tidsskrift: Frontiers in Aging Neuroscience
Publisert: 25. mai 2018
Hør Ekaterina Zotcheva fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Bedre livskvalitet, bedre kondisjon og redusert sykdomsutvikling er bare noen av de mange treningseffektene for personer med perifer karsykdom. Et treningsprogram kan hjelpe pasientene til å kunne gå lenger både uten og med smerter, og trening er effektivt både før og etter inngrep som fjerner plakk fra de trange blodårene i beina.
Våre forskere Inger-Lise Aamot og Øivind Rognmo har oppsummert det vi vet om trening for pasienter med såkalt røykebein, hvor blodårene til beina er så trange at aktivitet gir oksygenmangel og sterke leggsmerter. Oppsummeringsartikkelen beskriver gangtrening som den mest effektive treningsformen for å øke ganglengden, men også sykling, trappegange, armsykling og ulike styrketreningsøvelser har god effekt.
Les hele forskningsartikkelen:
Exercise therapy in intermittent claudication
Tidsskrift: E-Journal of Cardiology Practice
Publisert 11. april 2018
Å både holde seg sprek og unngå depresjon kan være svært viktig for helsa. Deltakere som hadde god kondisjon over tid samtidig som de oppgav få symptomer på depresjon hadde lavest risiko for å dø i løpet av årene vi fulgte dem. Studien baserer seg på data om mer enn 15 000 middelaldrende kvinner og menn som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) både på 1990-tallet og på 2000-tallet.
Vi brukte Kondiskalkulatoren til å beregne kondisjonen til deltakerne. Det viste seg at de som hadde god kondis og som også rapporterte få symptomer på depresjon i begge helseundersøkelsene bare hadde halvparten så høy risiko for å dø de neste sju årene, sammenlignet med de som hadde dårlig kondis og mange depresjonssymptomer. Også de som hadde god kondis og rapporterte bedring i symptomer på depresjon mellom de to undersøkelsene hadde tilsvarende redusert risiko.
Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert 3. april 2018
Hjertepasienter lever lenger hvis de er fysisk aktive over tid, mens vektnedgang ikke kobles til redusert risiko for tidlig død. Spesielt ser vedvarende fysisk aktivitet i tråd med eller over helsemyndighetenes minimumanbefalinger ut til å beskytte mot dødsfall av både hjerte- og karsykdom og andre årsaker, sammenlignet med å være inaktiv over tid.
Resultatene baserer seg på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, hvor vi har fulgt over 3300 hjertesyke deltakere i opptil 30 år. Alle hadde tidligere hjerteinfarkt eller angina pectoris, og deltok i minst to av de tre helseundersøkelsene som ble arrangert mellom 1984 og 2008. De som holdt seg fysisk aktive over tid hadde lavest risiko for å dø i oppfølgingsperioden, men også de som gikk fra å være inaktive til å bli tilstrekkelig fysisk aktive hadde redusert risiko.
Tidsskrift: Journal of the American College of Cardiology
Publisert 13. mars 2018
Intervalltrening med høy intensitet forbedrer kondisjonen mer hos pasienter med hjertesvikt enn moderat trening. En ny oppsummeringsstudie av til sammen 13 studier har sammenlignet de to treningsformene hos pasienter med hjertesvikt med redusert pumpefunksjon. Livskvaliteten forbedrer seg i like stor grad uansett om pasientene trener intervaller med høy intensitet eller kontinuerlig med moderat intensitet.
Det er i hovedsak brasilianske forskere som har gjennomført analysen, med hjelp fra CERG-professor Øyvind Ellingsen. Studiene som er analysert inkluderer ulike former for intervalltrening, med intervaller fra 30 sekunder og helt opp til 15 minutters varighet. Forskerne forsøkte også å se på om det var avgjørende for den gode effekten på kondisjonen at energiforbruket i løpet av treningsøkta var like høyt når man trente intervaller som ved kontinuerlig trening, men i disse analysene – som inkluderte færre studier og dermed hadde lavere statistisk styrke – var ikke forskjellen mellom intervalltrening og moderat trening signifikant.
Tidsskrift: International Journal of Cardiology
Publisert 5. mars 2018
Både 4x4-intervaller og kontinuerlig trening med moderat intensitet i tre måneder forbedret kondisjonen til barn med fedme. Den intensive intervalltreningen var likevel klart mest effektiv.
99 barn med fedme deltok i studien. De var mellom sju og 16 år gamle og ble fordelt tilfeldig til tre grupper. Alle fikk kostholdsrådgivning flere ganger i løpet av perioden, mens barna i to av gruppene trente henholdsvis 4x4-intervaller og moderat med samme intensitet gjennom hele økta. Treningen gjorde ikke barna slankere og påvirket heller ikke nivåene av de vanligste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, som kolesterol, blodtrykk og insulinresistens.
Tidsskrift: Sports Medicine
På trykk i mars 2018 (publisert på nett 29. august 2017)
Alle de 14 middelaldrende rottene som hadde trent intensive intervaller slapp unna varig flimmer da vi utsatte hjertene deres for elektrisk for stimuli som trigger atrieflimmer. Samme stimuli gav derimot vedvarende flimmer hos fire av de elleve like gamle rottene som ikke hadde trent.
Vi sammenlignet middelaldrende rotter som trente i 16 uker med både unge og middelaldrende rotter som ikke trente. De trente rottene fikk like god kondisjon som de unge rottene etter treningsperioden. I tillegg så vi at de inaktive middelaldrende rottene hadde flere endringer i hjertet som gjør dem mer utsatt for atrieflimmer enn like gamle, godt trente rotter.
Tidsskrift: Frontiers in Physiology
Publisert 9. mars 2018
Trening 24 timer før en hjerteoperasjon kan muligens gjøre hjertet mer utsatt for skade under og etter inngrepet. Den lille pilotstudien vår inkluderte 20 pasienter som skulle gjennomgå en bypassoperasjon for å erstatte trange blodårer i hjertet. Halvparten ble tilfeldig plukket ut til å gjennomføre ei treningsøkt med moderat intensitet dagen før operasjonen.
Markører i blodet etter operasjonen viste noen tegn til større skader på hjertet blant de som trente. I tillegg økte treningen aktivering av en signalvei for programmert celledød, mens den reduserte funksjonen til de energiproduserende mitokondriene under operasjonen. Dermed tyder studien på at hjertepasienter ikke bør gjennomføre trening for å beskytte hjertet rett før de skal gjennom en operasjon.
Tidsskrift: Interactive Cardiovascular and Thoracic Surgery
Publisert 13. februar 2018
Hør studiens ene førsteforfatter Benedikte Smenes fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Tre måneder trening førte til at overvektige barn fikk stor forbedring i hjertets evne til å pumpe blod ut til resten av kroppen i hvile. Både 4x4-intervaller og kontinuerlig trening med moderat intensitet var effektivt sammenlignet med å kun få kostholdsrådgivning.
Barn med fedme har dårligere hjertefunksjon enn normalvektige barn, men treningen normaliserte pumpefunksjonen i hvile. Vi målte også flere andre aspekter av hjertefunksjonen med ultralyd, og for mange av målene var intervalltreningen enda mer effektiv enn den moderate treningen. Totalt 99 barn med fedme deltok i studien og ble fordelt til de to treningsgruppene eller til ei gruppe som bare fikk jevnlig rådgivning om kosthold.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert på nett 13. februar 2018
I denne studien hentet vi for første gang ut biter fra hjertet til ni pasienter som hadde fått hjertesvikt etter et hjerteinfarkt, fikk hjertebitene til å slå like fort som under fysisk aktivitet, og sammenlignet funksjonen med hjertebiter fra åtte stabile hjertepasienter uten infarkt.
Resultatene viser at funksjonen til de syke hjertene omtrent brøt helt sammen når frekvensen økte. Vi så spesielt på kalsiumhåndteringen i hjertemuskelcellene, og viste større utslipp av kalsium fra lagringsenheten SR inne i cellene, opphopning av kalsium i cellenes cytoplasma, og svekket evne til å fjerne kalsium fra cytoplasma mellom to sammentrekninger. Kalsium fungerer som en budbringer inne i hjertemuskelcellene, og regulerer blant annet sammentrekningen. Innbuktninger i cellemembranen kalt t-tubuli har betydning for kalsiumhåndteringen, og vi fant lavere tetthet av slike t-tubuli ved hjertesvikt. Vi fant også at funksjonen til proteinet SERCA2 var svekket, et protein som frakter kalsium inn i SR mellom to sammentrekninger.
Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 12. februar 2018
Liste over vitenskapelige publikasjoner i 2018
Souza, R. W., Alves, C. R., Medeiros, A., Rolim, N., Silva, G. J., Moreira, J. B., Alves, M. N., Wohlwend, M., Gebriel, M., Hagen, L., Sharma, A., Koch, L. G., Britton, S. L., Slupphaug, G., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2018). Differential regulation of cysteine oxidative post-translational modifications in high and low aerobic capacity. Scientific reports, 8(1), 17772.
Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2018). Skeletal muscle metabolism in rats with low and high intrinsic aerobic capacity: Effect of aging and exercise training. PLOS ONE, 13(12), e0208703.
Letnes, J. M., Dalen, H., Vesterbekkmo, E. K., Wisløff, U., & Nes, B. M. (2018). Peak oxygen uptake and incident coronary heart disease in a healthy population: the HUNT Fitness Study European Heart Journal, ehy708
Berglund, I. J., Sørås, S. E., Relling, B. E., Lundgren, K. M., Kiel, I. A., & Moholdt, T. (2018). The relationship between maximum heart rate in a cardiorespiratory fitness test and in a maximum heart rate test. Journal of Science and Medicine in Sport.
Ozemek, C., Laddu, D. R., Lavie, C. J., Claeys, H., Kaminsky, L. A., Ross, R., Wisløff, U., Arena, R., & Blair, S. N. (2018). An Update on the Role of Cardiorespiratory Fitness, Structured Exercise and Lifestyle Physical Activity in Preventing Cardiovascular Disease and Health Risk. Progress in Cardiovascular Diseases.
Gunnes, M., Langhammer, B., Aamot, I. L., Lydersen, S., Ihle-Hansen, H., Indredavik, B., Kristine H. Reneflot, Schroeter, W., & Askim, T. (2018). Adherence to a Long-Term Physical Activity and Exercise Program After Stroke Applied in a Randomized Controlled Trial. Physical therapy.
Thomsen, R. S., Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Bye, A., Kavanaugh, A., & Hoff, M. (2018). Effect of high-intensity interval training on cardiovascular disease risk factors and body composition in psoriatic arthritis: a randomised controlled trial. RMD Open, 4(2), e000729.
Zotcheva, E., Bergh, S., Selbæk, G., Krokstad, S., Håberg, A. K., Strand, B. H., & Ernstsen, L. (2018). Midlife Physical Activity, Psychological Distress, and Dementia Risk: The HUNT Study. Journal of Alzheimer's Disease, (Preprint), 1-9.
Tucker, W. J., Beaudry, R. I., Liang, Y., Clark, A. M., Tomczak, C. R., Nelson, M. D., Ellingsen, Ø., & Haykowsky, M. J. (2018). Meta-analysis of exercise training on left ventricular ejection fraction in heart failure with reduced ejection fraction: a 10–year update. Progress in cardiovascular diseases.
Kieffer, S. K., Croci, I., Wisløff, U., & Nauman, J. (2018). Temporal Changes in a Novel Metric of Physical Activity Tracking (Personal Activity Intelligence) and Mortality: The HUNT Study, Norway. Progress in Cardiovascular Diseases.
Reitlo, L. S., Sandbakk, S. B., Viken, H., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Tan, X., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Exercise patterns in older adults instructed to follow moderate-or high-intensity exercise protocol–the generation 100 study. BMC Geriatrics, 18(1), 208.
Bowen, T. S., Herz, C., Rolim, N. P., Berre, A. M. O., Halle, M., Kricke, A., Linke, A., da Silva, G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2018). Effects of endurance training on detrimental structural, cellular, and functional alterations in skeletal muscles of heart failure with preserved ejection fraction. Journal of cardiac failure, 24(9), 603-613.
Kieffer, S. K., Zisko, N., Coombes, J. S., Nauman, J., & Wisløff, U. (2018) Personal Activity Intelligence and Mortality in Patients with Cardiovacular Disease: The HUNT Study. Mayo Clinic Proceedings, 92(5), 1191-1201
Bozi, L. H., Takano, A. P., Campos, J. C., Rolim, N., Dourado, P. M., Voltarelli, V. A., Wisløff, U., Ferreira, J. C. B., Barreto-Chaves, M. L. M., & Brum, P. C. (2018). Endoplasmic reticulum stress impairs cardiomyocyte contractility through JNK-dependent upregulation of BNIP3. International Journal of Cardiology.
Myrstad, M., Malmo, V., Ulimoen, S. R., Tveit, A., & Loennechen, J. P. (2018). Exercise in individuals with atrial fibrillation. Clinical Research in Cardiology, 1-8.
Viken, H., Reitlo, L. S., Zisko, N., Nauman, J., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, D., & Stensvold, D. (2018). Predictors of Dropout in Exercise Trials in Older Adults. Medicine and science in sports and exercise.
Bjørnland, T., Bye, A., Ryeng, E., Wisløff, U., & Langaas, M. (2018). Powerful extreme phenotype sampling designs and score tests for genetic association studies. Statistics in medicine.
Aspvik, N. P., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Zisko, N., Mehus, I., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Do weather changes influence physical activity level among older adults?–The Generation 100 study. PloS one, 13(7), e0199463.
Garnvik, L. E., Malmo, V., Janzsky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2018). Physical activity modifies the risk of atrial fibrillation in obese individuals: The HUNT3 study. European Journal of Preventive Cardiology. 2047487318784365
Nyrnes, S. A., Garnæs, K. K., Salvesen, Ø., Timilsina, A. S., Moholdt, T., & Ingul, C. B. (2018). Cardiac function in newborns of obese women and the effect of exercise during pregnancy. A randomized controlled trial. PloS one 13(6): e0197334
Zotcheva, E., Selbæk, G., Bjertness, E., Ernstsen, L., & Strand, B. H. (2018). Leisure-time physical activity is associated with reduced risk of dementia-related mortality in adults with and without psychological distress: The Cohort of Norway. Frontiers in Aging Neuroscience, 10, 151.
Aamot, I. L., & Rognmo, Ø. (2018) Exercise therapy in intermittent claudication. E-Journal of Cardiology Practice
Carlsen, T., Salvesen, Ø., Sui, X., Lavie, C. J., Blair, S. N., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2018). Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study. Mayo Clinic Proceedings.
Tjønna, A. E., Ramos, J. S., Pressler, A., Halle, M., Jungbluth, K., Ermacora, E., Salvesen, Ø., Rodrigues, J., Bueno jr., C. R., Munk, P. S., Coombes, J., & Wisløff, U. (2018). EX-MET study: exercise in prevention on of metabolic syndrome–a randomized multicenter trial: rational and design. BMC public health, 18(1), 437.
Moholdt, T., Lavie, C. J., & Nauman, J. (2018). Sustained Physical Activity, Not Weight Loss, Associated With Improved Survival in Coronary Heart Disease. Journal of the American College of Cardiology, 71(10), 1094-1101.
Neto, M. G., Durães, A. R., Conceição, L. S. R., Saquetto, M. B., Ellingsen, Ø., & Carvalho, V. O. (2018). High intensity interval training versus moderate intensity continuous training on exercise capacity and quality of life in patients with heart failure with reduced ejection fraction: A systematic review and meta-analysis. International Journal of Cardiology.
Dias, K. A., Ingul, C. B., Tjønna, A. E., Keating, S. E., Gomersall, S. R., Follestad, T., Hosseini, M. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Haram, M., & Huuse, E. M., Davies, P. S. W., Cain, P. A., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2017). Effect of High-Intensity Interval Training on Fitness, Fat Mass and Cardiometabolic Biomarkers in Children with Obesity: A Randomised Controlled Trial. Sports Medicine, 1-14.
Malmo, V., Kelly, A., Stolen, T., Garten, K. S., Rolim, N., Wisløff, U., Smith, G., & Loennechen, J. P. (2018). Aerobic interval training prevents age-dependent vulnerability to atrial fibrillation in rodents. Frontiers in Physiology, 9, 206.
Ingul, C. B. (2018). Low volume, high intensity: Time-efficient exercise for the treatment of hypertension. European Journal of Preventive Cardiology, 2047487318760040.
Smenes, B. T., Bækkerud, F. H., Slagsvold, K. H., Hassel, E., Wohlwend, M., Pinho, M., Høydal, M., Wisløff, U., Rognmo, Ø., & Wahba, A. (2018). Acute exercise is not cardioprotective and may induce apoptotic signalling in heart surgery: a randomized controlled trial. Interactive cardiovascular and thoracic surgery.
Ingul, C. B., Dias, K. A., Tjonna, A. E., Follestad, T., Hosseini, M. S., Timilsina, A. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Davies, P. S. W., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2018). Effect of High Intensity Interval Training on Cardiac Function in Children with Obesity: a Randomised Controlled Trial. Progress in Cardiovascular Diseases.
Høydal, M. A., Kirkeby‐Garstad, I., Karevold, A., Wiseth, R., Haaverstad, R., Wahba, A., Stølen, T., L. Contu, R., Condorelli, G., Ellingsen, Ø., Smith, G. L., Kemi, O. J., & Wisløff, U. (2018). Human cardiomyocyte calcium handling and transverse tubules in mid‐stage of post‐myocardial‐infarction heart failure. ESC heart failure.
Følg oss i sosiale medier:
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
Kontaktpersoner for media
-
Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver/seniorkonsulent
+4799440711 anders.revdal@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Dorthe Stensvold Professor
+4792092856 dorthe.stensvold@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
+4772828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk