Publikasjoner - CERG
Forskningsartikler fra CERG
Her presenterer vi resultater fra de nyeste studiene våre – og fra forskningsartikler der våre forskere har bidratt – i et lettlest format.
- Studier publisert i 2024
- Studier publisert i 2023
- Studier publisert i 2022
- Studier publisert i 2021
- Studier publisert i 2020
- Studier publisert i 2019
- Studier publisert i 2018
- Studier publisert i 2017
- Studier publisert i 2016
- Studier publisert i 2015
- Studier publisert i 2014
- Studier publisert i 2013
- Studier publisert i 2012
- Eldre studier
Studier publisert i 2025
- Kondisgen påvirket ikke energiproduksjonen i hjertemuskelceller
- Kondisjonstrening endrer egenskapene til en rekke gener
- Tidligere inaktive har høyt aktivitetsnivå etter halvannet år med PAI/AQ
- Antialdringsgener ble aktivert av intervalltrening
- – Idrettsutøvere bør screenes for hjertesykdommer
- Å måle mikro-RNA kan gi sikrere hjertesvikt-diagnoser
- Eldre opprettholdt moderat og fysisk aktivitet i ti år
- Slik styrker fysisk aktivitet hjernen
- Dårlige skjermtid-gener kobles til økt hjerterisiko
- Trening ved hjertesvikt økte ikke produksjonen av stoff som gjør blodårene sunnere
- Ny modell avslører bedre hvilke menn som vil få hjerte- og karsykdom
- 4x4-intervaller oppleves trygt etter bakteriebetennelse i hjertet
- Treningseffekter på hjertefunksjon forklarte ikke økt kondisjon hos hjertesviktpasienter
- 4x4-intervaller hindrer nyresvekkelser hos eldre
- Hvilepuls avslører helserisiko fra ung alder
- Økt aktivitetsnivå og lavere blodsukker etter diabetes-tilbud ved frisklivssentral
- Det nye aktivitetsmålet AQ kobles til hjerte- og kreftrisiko
Et av kondisgenene vi har oppdaget tidligere, er trolig ikke avgjørende for levedyktigheten eller energiproduksjonen i hjertemuskelceller. Funksjonen til kraftverkene i cellene endret seg ikke da vi gjorde celleeksperimenter hvor vi justerte opp eller ned genuttrykket for det aktuelle genet.
I 2022 publiserte vi en studie som avdekket at genet COX7A2L påvirker kondisjonen til både mus og mennesker, og at denne effekten kan skyldes av egenskapene til genet påvirker celleåndingen som står for mesteparten av energiproduksjonen i musklene våre. Siden hjertet er den viktigste faktoren for kondisjonen vår, ønsket vi i den nye studien å se på om COX7A2L-nivåene påvirker funksjonen til de energiproduserende mitokondriene også i hjertemuskelceller.
Vi fant imidlertid ingen effekt av verken reduserte eller økte nivåer på verken celleånding, total energiproduksjon eller andre mål på mitokondriefunksjonen. Dermed kan det virke som om COX7A2L-genet ikke har samme effekt i hjertemuskelsceller som i skjelettmuskelceller.
Tidsskrift: PLOS One
Publisert 25. juni 2025
God kondisjon påvirker minst fem gener til å endre oppførsel, mens minst 13 andre gener responderer direkte på utholdenhetstrening. I studien har vi, i samarbeid med forskere fra en rekke land, samlet data fra mer enn 2300 muskelprøver fra over 1000 deltakere og kombinert en rekke avanserte teknikker for å se på hvordan god kondis og kondisjonstrening påvirker genene.
To mekanismer kalt DNA-metylering og transkripsjonsfaktorer endrer hvordan genene våre virker – uten at selve DNA-et endres. Når en metylgruppe legges til et DNA-molekyl, kan det «åpne» eller «lukke» genet, slik at det blir mer tilgjengelig for transkripsjon – altså produksjon av RNA-molekyler. Transkripsjonsfaktorene binder seg til DNA og regulerer hvor mye genet blir transkribert. RNA-molekylene inngår i produksjonen av proteiner som kan være viktige for blant annet muskelcellenes struktur, forbrenningsevne og sammentrekningsegenskaper.
Studien viser hvordan utholdenhetstrening og maksimalt oksygenopptak påvirker DNA-metylering og aktiverer eller deaktiverer transkripsjonsfaktorer i gener, slik at det produseres mer eller mindre av spesifikke RNA-tråder og proteiner. Blant genene som ble påvirket, var gener som er viktige for fettforbrenning, insulinresistens, immunforsvar og oksidativt stress.
Tidsskrift: Cell Reports
Publisert 24. juni 2025
Inaktive voksne ble raskt aktive da de ble med i en studie som gav dem mulighet til å måle PAI (nå AQ) i ett og et halvt år. Over 98 % av deltakerne oppfylte minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet den første uka de gikk med aktivitetsmåler, og i snitt var de aktive med moderat eller høy intensitet i 70 minutter hver dag. Etter å ha brukt PAI Health-appen (nå Mia Health-appen) i halvannet år, var fortsatt det gjennomsnittlige aktivitetsnivået høyere enn én time hver dag.
Studien inkluderer 183 voksne som selv oppgav å være mindre fysisk aktive enn helsemyndighetene anbefaler, altså under 150 minutter med moderat intensitet per uke. Deltakerne ble fordelt tilfeldig til tre grupper og fulgt opp digitalt gjennom 18 måneder. Den ene gruppa hadde kun PAI og PAI Health-appen som motivasjonsverktøy, mens de andre gruppene i tillegg hadde egen motivasjonsgruppe på Facebook og fikk tilgang til en rekke treningsøkter på internett.
Før, underveis i og etter studieperioden målte vi aktivitetsnivået deres med akselerometere. Aktivitetsnivået etter 18 måneder var like høyt i alle de tre gruppene, noe som tyder på at ekstratiltakene ikke økte aktivitetsnivået på lang sikt mer enn det å bare bruke PAI. Både fysisk og psykisk livskvalitet økte i alle gruppene, mens midjemålet sank.
Tidsskrift: BMJ Open Sport & Exercise Medicine
Publisert 16. juni 2025
Genuttrykk for GATA4 og AKT1-genene i hjertet økte hos eldre rotter som trente intervalltrening med høy intensitet. Disse genene har egenskaper som bremser aldringsprosessen, og vi så gunstige endringer både i venstre hjertekammer og i sinus- og AV-knuten, som er viktige deler av hjertets elektriske ledningssystem.
I studien, som er gjennomført i samarbeid med iranske forskere, fordelte vi 24 rotter tilfeldig til fire grupper. Intervalltrening med høy intensitet økte aktiveringen av antialdringsgenene, uansett om rottene trente mange eller få intervaller hver uke. Blant rottene som trente med moderat intensitet, endret derimot ikke genuttrykkene seg, sammenlignet med hos rotter som ikke trente.
Tidsskrift: Sport Physiology
Publisert 9. juni 2025
Utvalgte idrettsutøvere bør screenes for genetiske hjertesykdommer og potensielt farlige hjerterytmeforstyrrelser. Det er den klare anbefalingen i en ny forskningsartikkel fra Norsk cardiologisk selskap. Flere hjerteleger som også representerer CERG, sitter i arbeidsgruppa som har skrevet artikkelen.
De fleste unge idrettsutøvere som rammes av hjertestans, har en underliggende, uoppdaget hjertesykdom. Noen av disse sykdommene kan forverres med hyppig og intens kondisjonstrening. Ved å undersøke utøvere innen definerte risikoidretter – som landeveissykling og fotball – kan man forhåpentligvis unngå plutselig hjertedød i idretten, samtidig som man kan legge til rette for trygg og riktig trening i de tilfellene der screeningen avdekker høy risiko. Screening vil også øke kunnskap og bevissthet blant utøvere og trenere.
Kritikere mot hjertescreening har argumentert for at man feilaktig kan finne sykdom hos utøvere som faktisk er friske. Med moderne screeningmetoder er dette derimot et svært lite problem. Screening vil heller ikke eliminere alle tilfeller av hjertestans og kan for noen bidra til falsk trygghet. Norsk cardiologisk selskap vil lage en veileder for hvordan hjertescreening bør utføres, og hvilke grupper som bør screenes.
Les hele forskningsartikkelen:
Targeted cardiac screening of athletes
Tidsskrift: Tidsskrift for Norsk legeforening
Publisert 5. juni 2025
Mikro-RNA kan hjelpe oss med å stille bedre hjertesvikt-diagnoser. I dag anbefales det å måle nivåene av natriuretiske peptider i blodet for å stadfeste om en person har hjertesvikt, men dette fungerer ikke nødvendigvis så godt ved hjertesvikt med bevart pumpefunksjon, slik deltakerne i OptimEx-studien har.
Mikro-RNA er bittesmå molekyler som styrer mye av aktiviteten til genene våre. Vi målte rundt 150 mikro-RNA-molekyler hos OptimEx-rotter med hjertesvikt og fant økte nivåer av to slike mikromolekyler, mens to andre var redusert. Deretter viste vi at å måle disse mikro-RNA-molekylene også kunne skille pasienter med hjertesvikt med bevart pumpefunksjon fra personer uten hjertesvikt og pasienter med hjertesvikt og svekket pumpefunksjon.
Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 2. juni 2025
Etter fem år var deltakerne i Generasjon 100-studien mer fysisk aktive med høy og moderat intensitet enn ved oppstart. Etter ti års oppfølging var aktivitetsnivået fortsatt like høyt som ved oppstart. Vanligvis synker aktivitetsnivået til eldre litt hvert eneste år. Resultatene tyder på at mange fortsetter å trene dersom de får gode råd og følges opp med regelmessig testing, uansett om de deltar i organiserte treningsgrupper eller ikke.
1405 av Generasjon 100-deltakerne gikk med aktivitetsmålere i ei uke da de ble med i studien, og på nytt etter ett, tre, fem og ti år. Gjennom tiårsperioden satt deltakerne gradvis mer i ro, men dette skyldtes at de var mindre aktive med lav intensitet. Samtidig økte aktivitetsnivået med moderat og høy intensitet, som er viktigst for helsa, betydelig det første året, og holdt seg deretter høyere enn nivået ved oppstart gjennom hele tiårsperioden.
Generasjon 100-studien inkluderer deltakere som var mellom 70 og 77 år da studien startet i 2012. En tredjedel ble tilfeldig trukket til å trene intervaller med høy intensitet, én fjerdedel har tilbud om treningsøkter med moderat intensitet, mens den siste halvparten får treningsråd og regelmessige tester uten tilbud om å delta på faste økter. Aktivitetsnivået endret seg likt i alle de tre gruppene gjennom studien.
Tidsskrift: Journal of Physical Activity and Health
Publisert 1. april 2025
Fysisk aktivitet gjør hjernen mer motstandsdyktig mot aldersrelaterte endringer og demens. Spesielt ser vi at det er viktig for hjernehelsa å opprettholde god kondisjon. I en oppsummeringsstudie publisert i det verdensledende tidsskriftet The Lancet har vi sett nærmere på hvilke mekanismer som gjør at trening og god kondisjon er så god medisin for hjernen.
For at hjernen skal ta imot oksygen, næringsstoffer og andre stoffer den trenger, må den ha god blodgjennomstrømning. Blodgjennomstrømningen svekkes med alderen, og konsekvensen er at viktige deler av hjernen krymper. Trening øker blodgjennomstrømningen i hjernen både akutt og over tid. Det skyldes trolig at produksjonen av stoffet NO, som hjelper blodårer med å utvide seg, øker. I tillegg blir blod-hjerne-barrieren, som regulerer hvilke stoffer som kan passere fra blodet og inn til hjernen, mer gjennomtrengelig. Trening kan derfor motvirke at viktige hjerneområder, som hippocampus, blir mindre.
Når man trener, skilles det ut mer av en rekke ulike signalstoffer fra blant annet muskler, lever og fettvev. Dette kan være hormoner, proteiner og fettstoffer, og på engelsk kalles de «exerkines». I og med at trening gjør blod-hjerne-barrieren mer gjennomtrengelig, vil flere av disse treningsinduserte signalstoffene kunne trenge inn i hjernen og styrke den. Andre stoffer er for store til å trenge gjennom, men kan likevel fremme god hjernehelse gjennom å aktivere andre signalveier og molekyler.
Trening har også en betennelsesdempende effekt i hjernen. Det oppstår ofte kronisk, lavgradig betennelse i hjerner som eldes, noe som igjen øker det oksidative stresset. Fysisk aktivitet reduserer betennelse og øker kapasiteten til å motvirke oksidativt stress. I tillegg kan trening bedre både håndteringen av kalsium og funksjonen til kraftverkene inne i hjernecellene. Dette styrker både signaloverføring i hjernen og hjernecellenes evne til å kvitte seg med skadde komponenter.
Nye hjerneceller dannes gjennom hele livet, men i mindre grad når man blir eldre. I dyrestudier er trening vist å være et av de sterkeste stimuli som finnes for å øke nydannelsen av hjerneceller og styrke forbindelsen mellom cellene. Koblingen mellom ulike deler av hjernen svekkes også med alderen, men styrkes med trening som øker kondisjonen. Trening ser dessuten ut til å motvirke at det hoper seg opp såkalte aldringsceller, altså celler som har sluttet å dele seg, og som kan drive aldringsprosessen i hjernen.
Dokumentasjonen på at trening holder hjernen ung er nå så sterk at effektene bør framheves i globale folkehelseinitiativ og retningslinjer for fysisk aktivitet. Spesielt viktig er det å understreke effekten av at de som er inaktive i dag, blir litt mer fysisk aktive. Det må forskes mer for å forstå hele bildet, men allerede nå kan vi trygt si at 30 minutter trening med høy intensitet hver uke kan gjøre underverker for hjernehelsa for mennesker over hele verden.
Tidsskrift: The Lancet
Publisert 29. mars 2025
Personer som er genetisk anlagt for å sitte mye foran TV-en, har økt risiko for å få hjerte- og karsykdom. For de som har mange skjermtid-gener, er faren for sykdommer som høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag økt med om lag 25 % – og den økte risikoen kan ikke forklares av at stillesitterne i snitt også er mer overvektige, røyker mer og har lavere sosioøkonomisk status.
Til analysene har vi i samarbeid med finske forskere sett på genene til 300 000 finner og 35 000 trøndere. Vi fant en rekke gener som hang tett sammen med økt skjermtid på fritida, noe som er et godt mål på hvor lenge en person selv velger å sitte i løpet av dagen. Vi laget så en genetisk score ut fra hvor mange av de skjermtid-tilbøyelige genvariantene man hadde.
Både for finner og trøndere var flere skjermtid-gener koblet til høyere risiko for å få hjerte- og karsykdom i løpet av de neste 10–15 årene. Analysene tok høyde for andre faktorer som gjerne henger sammen med både stillesitting og hjerte- og karsykdom. Det kan bety at genene som gjør at man sitter mye stille, overlapper med gener som øker faren for hjerte- og karsykdom. Men ettersom studien ikke målte aktivitetsnivået til deltakerne, kan vi også tenke oss at den økte risikoen skyldes mindre fysisk aktivitet hos personer med dårlige skjermtid-gener.
Tidskrift: British Journal of Sports Medicine
Publisert 26. mars 2025
Det akutte stresset trening gir på blodårene, kan øke produksjonen av nitrogenmonoksid (NO), som hjelper blodårene med å utvide seg. Vi så derimot ingen treningseffekter på NO-produksjon verken etter tre måneder eller ett år for pasienter med hjertesvikt.
Vi analyserte blodprøver fra 206 deltakere fra SMARTEX-HF og 160 fra OptimEx. Hos deltakerne i begge studiene, som tar for seg trening som medisin ved to ulike typer hjertesvikt, var NO-produksjonen mest svekket hos de med dårlig kondisjon. Imidertid endret verken trening med høy eller moderat intensitet nivåene av noen av stoffskifteproduktene som inngår i NO-produksjonen.
Tiddskrift: European Journal of Preventive Cardiology
Publisert 14. mars 2025
Ved hjelp av kunstig intelligens har vi laget en ny prediksjonsmodell som kan vurdere 10-årsrisikoen for å få hjerte- og karsykdom noe bedre enn dagens modeller, i alle fall for menn. Ved å finne flere av dem som har høy risiko, kan man starte tidlig med forebyggende behandling som trening og medisiner.
Vi laget en risikomodell for hvert kjønn, basert på data fra 32 000 friske voksne deltakere over 40 år fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Vi sjekket hvordan nesten 100 ulike variabler påvirket risikoen for å rammes og hjerte- og karsykdom de neste ti årene.
For både kvinner og menn var alder den klart viktigste risikofaktoren, og klassiske risikofaktorer som røyking og blodtrykk kom også høyt på lista for begge kjønn. For menn klarte vi å lage en modell, basert på 17 risikofaktorer, som forutsa risiko noe bedre enn dagens modeller NORRISK2 og SCORE-2. For kvinner virket derimot ikke den nye modellen bedre enn de som finnes fra før, selv om vi altså inkluderte langt flere – også kjønnsspesifikke – faktorer i risikoberegningene.
Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
Publisert 10. mars 2025
4x4-intervaller oppleves trygt og nyttig for pasienter som har fått operert inn en ny hjerteklaff etter infeksiøs endokarditt. Dette er en bakteriebetennelse som rammer hinnen som kler innsida av hjertet, og om lag halvparten med sykdommen må bytte hjerteklaff. I denne studien, som i hovedsak er gjennomført av forskere ved UiT Norges arktiske universitet, har elleve nyopererte pasienter testet 4x4-intervalltrening som rehabilitering og fortalt om sine opplevelser ved treningsformen.
Pasientene følte seg trygge på treningen og begrunnet det med at øktene var organisert og overvåket av fysioterapeuter som kunne tilpasse treningen individuelt. De ble også tryggere av at de kunne følge med på pulsen sin på ei smartklokke. Deltakerne rapportere om bedre form og helse etter bare noen få treningsøkter.
Samtidig understreket flere at det er viktig å få god informasjon om treningen på forhånd. En del syntes det var vanskelig å ta til seg all informasjonen om trening sammen med all annen info de fikk rett etter operasjonen. Deltakere påpekte at det er nyttig at informasjonen også gis til for eksempel nære familiemedlemmer og fastlege.
Tidsskrift: European Journal of Physiotherapy
Publisert 25. februar 2025
Tre måneder trening gav en liten effekt på hjertets evne til å fylles med blod for pasienter med den typen hjertesvikt hvor denne evnen er svekket. Et hjerte som fylles bedre med blod, strekkes mer og pumper bedre. I OptimEx-studien ble denne egenskapen ytterligere svekket hos kontrollgruppa som ikke fikk et treningstilbud, mens gruppene som trente, opprettholdt funksjonen gjennom perioden.
Studien inkluderer de 61 deltakerne i OptimEx som ble undersøkt med hjerteultralyd under belastning før oppstart og etter tre måneder. Det var ingen sammenheng mellom endring i hjertets fyllefunksjon og kondisjon, og de små treningseffektene på hjertefunksjonen forklarer derfor neppe hvorfor treningsgruppene også forbedret kondisjonen mer enn kontrollgruppa. Dette er i tråd med tidligere resultater fra OptimEx, som tyder på at treningseffekten på oksygenopptak i denne pasientgruppa først og fremst skyldes at musklene bedrer evnen til å ta opp oksygen fra blodet.
Tidsskrift: ESC Heart Failure
På trykk i juni 2025 (publisert på nett 12. februar 2025)
4x4-intervaller reduserer risikoen for raskt fall i nyrefunksjonen for personer i 70-årene. Deltakerne i høyintensitetsgruppa i Generasjon 100-studien hadde 25 % lavere risiko for hurtige svekkelser i nyrefunksjon de første fem årene av studien, sammenlignet med deltakere i kontrollgruppa. Vi fant ingen statistisk sikker effekt på nyrefunksjon for deltakerne som trente med moderat intensitet.
Hos mer enn én av fire eldre svekkes nyrefunksjonen raskt, noe som på sikt kan ende i nyresvikt og behov for dialyse. Mens 30 % av deltakerne i kontrollgruppa i Generasjon 100-studien hadde rask svekkelse i nyrefunksjonen over fem år, så vi dette hos bare 23 % i intervalltreningsgruppa. Studien inkluderer 1156 deltakere som fikk målt nyrefunksjonen med en blodprøve minst to ganger i løpet av perioden.
Dette er første gang en studie dokumenterer effekten av høyintensitetstrening på nyrefunksjon, og vi konkluderer med at bedre bevart nyrefunksjon kan legges til lista over treningseffektene fra intensiv intervalltrening.
Tidsskrift: Journal of the American Society of Nephrology
På trykk i juli 2025 (publisert på nett 11. februar 2025
Risikoen for tidlig død er minst like høy for personer med høy hvilepuls og normalt blodtrykk som for personer med normal hvilepuls og høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk ansees ofte som den viktigste risikofaktoren for å dø før forventet levetid. Vi mener leger bør måle hvilepulsen til pasientene sine rutinemessig på lik linje med blodtrykk og andre risikofaktorer.
Studien inneholder data fra nesten 700 000 friske voksne som ble fulgt i opptil 25 år etter at de fikk målt blant annet blodtrykk og hvilepuls i en helseundersøkelse, inkludert 56 000 deltakere fra den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Både blodtrykk og hvilepuls ble målt i sittende stilling på dagtid.
Drøyt 20 % av deltakerne hadde høy hvilepuls over 80 slag i minuttet, og det var like vanlig i alle aldersgrupper. Andelen med høyt blodtrykk økte derimot kraftig med alderen. For deltakere under 40 år var det ingen sikker sammenheng mellom høyt blodtrykk og levetid, mens høy hvilepuls var koblet til økt risiko for tidlig død i alle aldersgrupper.
Vi fant spesielt stor helserisiko for de med hvilepuls høyere enn 90. Denne gruppa levde i snitt over 10 år kortere enn de som både hadde normalt blodtrykk og hvilepuls. Til sammenligning var ikke levetida redusert med mer enn 5–6 år blant de som hadde normal hvilepuls og høyt blodtrykk. Den sterke sammenhengen mellom hvilepuls og tidlig død kunne ikke forklares av at personer med høy hvilepuls også hadde flere andre risikofaktorer – som røyking, høy BMI, diabetes eller høyt kolesterol.
Høyt blodtrykk var tettere koblet til dødsfall fra hjerte- og karsykdom enn høy hvilepuls, mens de to risikofaktorene hadde like stor betydning for dødsfall fra diabetes, kreft og nyresykdom. Bare høy hvilepuls var koblet til økt risiko for å dø av kols og leversykdommer. Høy hvilepuls var også forbundet med økt selvmordsfare, noe som viser at hvilepulsen er en viktig markør for både fysisk og mental helse.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
På trykk 1. mai 2025 (publisert på nett 31. januar 2025)
Blodsukker og midjemål ble redusert hos personer med type 2-diabetes etter få måneder med et persontilpasset oppfølgingstilbud på frisklivssentral. Deltakerne ble mer fysisk aktive og presterte bedre på en gangtest. Også de som ikke fikk tett oppfølging, forbedret helse og aktivitetsnivå, noe som tyder på at lavterskeltilbud ved frisklivssentraler er effektivt ved diabetes type 2.
110 personer deltok i studien. Alle ble grundig kartlagt og fikk en personsentrert samtale med frisklivsveileder ved oppstart. Halvparten ble trukket til å få tettere oppfølging i 12 uker, og 65 % av dem valgte fysisk aktivitet som hovedfokus. Mange brukte PAI (nå AQ) for å måle aktivitetsnivå og opplevde dette som motiverende, selv om ikke alle nådde PAI-målet sitt og svært få trente med høy intensitet.
Kontrollgruppa endret også vaner og rapporterte økt aktivitet og sunnere kosthold etter studien. Langtidsblodsukkeret sank mest i intervensjonsgruppa (over 6 %), men forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant. Midjemål og kolesterol viste tegn til å bli mest redusert i intervensjonsgruppa, mens begge gruppene forbedret resultatet på den fysiske testen.
Tidsskrift: Diabetes Research and Clinical Practice
På trykk i februar 2025 (publisert på nett 16. januar 2025)
Personer som trener nok til å oppnå 100 AQ i uka, har om lag 25 % lavere risiko for å dø i løpet av de neste par tiårene. AQ er CERGs nye aktivitetsalgoritme, og vår første publiserte forskningsartikkel med AQ viser at også risikoen for å dø av kreft eller hjerte- og karsykdom er 20–30 % lavere for de som holder et AQ-nivå på 100 eller mer. Studien, som inkluderer over en halv million deltakere, bekrefter videre at hvert eneste AQ-poeng teller, og selv 25 AQ i uka kobles til signifikant lavere helserisiko.
AQ kan måles med Mia Health-appen og er en mer sofistikert algoritme enn PAI, vår gamle aktivitetsalgoritme. AQ gir en nøyaktig poengsum på helsegevinsten av fysisk aktivitet, basert på hvor hardt hjertet jobber når man er aktiv. Siden forskningsgrunnlaget er større og bedre enn med PAI, kan vi nå også gi mer presise risikoestimater for personer med ulik kondisjon, helse, alder og kjønn.
Den første AQ-publikasjonen utforsker sammenhengen mellom AQ og risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og kreft hos over en halv million personer fra Taiwan. Deltakerne ble undersøkt mellom 1994 og 2017, og innen 2021 var 40 000 av dem døde. Nesten 14 000 døde av kreft, og 8500 døde av hjerte- og karsykdommer. Personer med minst 100 AQ kunne i snitt forvente å leve opptil fem år lenger enn de som ikke trente.
Deltakerne som lå over 100 AQ, var i snitt yngre, slankere, hadde høyere utdanning, drakk mindre alkohol og var sjeldnere røykere enn de som var mindre aktive. Ettersom vi justerte alle analyser for disse forskjellene, forklarer de ikke hvorfor personer med 100 AQ lever lengre og friskere liv enn inaktive. Analysene er også justert for livsstilssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes og forhøyet kolesterol. Dermed tyder alt på at det er den fysiske aktiviteten i seg selv om påvirker helserisikoen.
Godt under 10 % av deltakerne i studien trente nok til å klare et optimalt aktivitetsnivå på 100 AQ. Vi undersøkte også helsegevinsten av et lavere aktivitetsnivå – og kunne dokumentere at personer som tjener mellom 50 og 100 AQ, oppnår omtrent 80 % av effekten. Til og med personer som tjener mellom 25 og 50 AQ, har 10–20 % lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og kreft enn de som ikke er aktive i det hele tatt.
Sammenhengene mellom AQ-nivå og helse gjelder både for friske, for personer med høyt blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol, for overvektige og for røykere. Funnene var mer eller mindre like for alle aldergrupper, og helseeffekten av ulike AQ-nivåer var i stor grad den samme for kvinner og menn.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 10. januar 2025
Studier publisert i 2024
- Hvor god kondis bør eldre ha?
- Digital hjertesviktrehabilitering gav ikke langvarig effekt
- PAI/AQ kan forbedre risikovurdering for framtidig hjertesykdom
- PAI/AQ motiverer hjertepasienter til egentrening
- God kondis kobles til lavere genetisk blodtrykksrisiko
- Sammenheng mellom hvilepuls og hjertefunksjonsmål hos utholdenhetsutøvere
- Trening gir hjernen nye celler som kan beskytte mot demens
- Hva kjennetegner hjertene til utholdenhetsutøvere?
- Matematiske modeller kan bedre behandling ved høyt blodtrykk
- Høy fettprosent blant friske flest – lavest blant fysisk aktive
- Alternativt ultralydmål skiller godt trente fra syke hjerter
- Større treningsmengde kobles til blodtrykkseffet ved metabolsk syndrom
- Genetisk dårlig kondis kobles til hjertesvekkelser i ung alder
- Genetisk høy hvilepuls kan gi høyt blodtrykk
- Trening reduserte troponin I hos hjertesviktpasienter
Studier publisert i 2023
- Hvordan påvirker hvilepulsen faren for å få hjerteflimmer?
- Kondiskalkulatoren avslører risiko for hjerteklaffoperasjon
- Bidrar genene til at fysisk aktive har bedre helse?
- Kondisgener kan også påvirke sykdomsrisiko
- Trent blod tredoblet nydannelsen av hjerneceller hos rotter
- Pasienter med hjertesvikt gjennomfører digital trening
- Utholdenhetsutøvere lever lenger
- Mikro-RNA 133b kobles til mer fettrike plakk hos hjertepasienter
- Kan undergrupper av lipoproteiner avsløre hvem som får hjerteinfarkt?
- Hva kan fettstoffer i blodet fortelle oss om plakkinnholdet i hjertets blodårer?
- Måling av kondis kan gi mer presis hjertediagnostikk
- Trening bedret ikke blodårefunksjonen ved hjertesvikt
- Ny kunnskap om kondis- og aktivitetsgener
- Kondisjonstallet synker mer hvert år jo eldre man blir
- Moderat trening kan være sunnest for eldres hjerneceller
Studier publisert i 2022
- 4x4-intervaller gav hjertepasienter mindre åreforkalkning
- 4x4-intervaller gir bedre helse ved vanlig leversykdom
- Økt kondis og aktivitetsnivå etter fedmerehabilitering
- Lav risiko for hjerneslag hos eldre utholdenhetsutøvere
- Små LDL-partikler knyttes til plakkmengde i hjertet
- 100 PAI kobles til lavere risiko for hjerteinfarkt
- Intervalltrening endrer genene i hjertet til røykutsatte mus
- Identifiserte gen som påvirker både kondis og kroppsvekt
- Intervalltrening ved hjertesvikt førte til muskulære endringer som kan gi bedre kondis
- Én av fire covid-pasienter har fortsatt svekket kondisjon etter ett år
- Årsaken til hjertesvikt påvirker ikke treningseffekt
- Kan kosttilskudd med raudåteolje øke kondisen?
- PAI kan være et godt verktøy mot demens
- Bedre kondisjon kobles til mindre bruk av antidepressiva hos eldre
- Hva betyr treningsintensitet for ledning av signaler i hjernen til eldre?
- Intervalltrening ved hjertesvikt gir god effekt på HDL-partikler
- Har nyrefunksjon betydning for treningseffekt ved hjertesvikt?
- Svekker hardtrening hjertet mer hos personer med diabetes?
- Reduserer intervalltrening farlig plakk i hjertets blodårer?
- Fant nytt kondisgen som også kobles til hjertehelse
- God kondis kan beskytte eldre mot strukturelle svekkelser i hjernen
- Jo bedre kondis, jo lavere fare for hjerteoperasjon
- Mikro-RNA og plakkbyrde endres i samspill etter treningsperiode
- Tidligere koronapasienter har oftere svekket hjertefunksjon
- Dårlig kondis kobles til ugunstig fettstoffprofil
- Organisert trening reduserte ikke veksten av hvite hjerneflekker hos eldre
- Kan blodplasma fra godt trente donorer løse Alzheimers-gåten?
Studier publisert i 2021
- Kan genterapi motvirke muskelsvinn hos eldre?
- Link mellom forbedret kondisjon og bedre kognisjon hos eldre
- PAI er et nyttig aktivitetsmål for hele verden
- Forbedrer trening kognitive evner hos eldre?
- Er intervalltrening ekstra effektivt for å senke eldres hjerte- og karrisiko?
- Er 4x4-intervaller effektiv trening ved alvorlig kols?
- 4x4-intervaller forbedrer HDL-kolesterolet mest hos eldre menn
- Blodprøve kan avsløre treningsrespons ved hjertesvikt
- Hvorfor har mange svekket kondisjon etter alvorlig covid-19?
- Kan trening motvirke tap av hjerneceller hos eldre?
- Gangtest gir nyttig informasjon om kondis etter hjerneslag
- Øker hardtrening faren for hjerteflimmer via treningseffekter på immunforsvaret?
- 4x4-trening gir slagpasienter bedre balanse og gangfunksjon
- Karbohydrater kan gi bedre utholdenhetsprestasjon
- Hva betyr lungefunksjon for kondisjon hos kols-pasienter?
- Kan en gentest si noe om forventet treningseffekt?
- Blir resultatet av en hjerteundersøkelse likt hvis to ulike eksperter måler?
- Høy aktivitet av muskelnedbrytende proteiner ved hjertesvikt
- Har avdekket viktig mekanisme for treningsrespons
- Kan man trene hardt rett etter blodpropp i lungene?
- 70-åringer med god kondis har høyere blodvolum
- Moderat trening kan gi flere effekter enn intervaller for stive og store hjertesvikthjerter
- Er høyintensitetstrening skadelig for hjertet til pasienter med hjertesvikt?
- Kan PAI hjelpe mot usunn vektoppgang?
- Hva sier kondisjon om helserisikoen til personer med leddgikt?
- Mikro-RNA kan avsløre farlige komplikasjoner av høyt blodtrykk
- Hvordan bør pasienter med diastolisk hjertesvikt trene?
- Har hjertesyke kvinner samme effekt av intervalltrening som menn?
Studier publisert i 2020
- Lever flere år lenger når PAI-scoren holdes over 100
- Raskere aldersrelatert fall i kondis blant personer med leddgikt
- Forlenger trening livet til eldre?
- Kan intensiv trening hindre at kondisen synker med alderen?
- Intervalltrening styrker en rekke funksjoner i sviktende hjerter
- Er norske eldre mer aktive enn eldre i Brasil?
- Kunnskap om treningsmekanismer kan gi nye hjertemedisiner
- Også amerikanere lever lenger med 100 PAI
- Bedrer 4x4-intervaller hjertets fylning etter et hjerteinfarkt?
- Trening hindrer muskelsvinn og forlenger livet ved kreft
- Lungefunksjon og kondisjon henger sammen hos hjertesyke
- Hva vet vi om intervalltrening for barn og unge?
- Hva vet vi om intervalltrening og hjernehelse?
- Trening kan redusere plakk i koronarkar etter utblokking
- Er 4x4-intervaller god medisin etter hjerneslag?
- Trening og god kondis er gunstig ved atrieflimmer
- Fant seks nye kondisgener
- Kondisjon forutsier forkammerstørrelse
- Ny Kondiskalkulator for revmatikere
Studier publisert i 2019
- Vi kartlegger verdens kondisjonsnivå
- Hvor mye reduseres hjertets slagvolum med alderen?
- Kan man måle magefett hos barn nøyaktig med DXA?
- Lavere treningsrespons hos eldre og svært syke med hjertesvikt
- Hva sier kondisen om demensrisiko?
- Endring i hjertets høyenergifosfater er uegnet som mål på treningsrespons ved hjertesvikt
- Små stoffer i blodet avslører infarktrisiko
- Færre får hjerteflimmer når kondisen er god
- Er det farlig for helsa å gå opp i vekt hvis man er fysisk aktiv?
- Dårligere kondis ved leddgikt
- Beskytter god kondis mot hjerteinfarkt for både kvinner og menn?
- Er treningsutløst rabdomyolyse vanligvis farlig?
- Mosjonister har optimal energiproduksjon i lårmusklene
- Kobler dårlig kondis til kronisk betennelse
- Hardtrening ved diabetes gir bedre energiproduksjon i hjertet
- Bedre kondis kobles til større hjernevolum
- Trening påvirker stoffskiftet i musklene ved hjertesvikt
- Kan trening hjelpe oss å utvikle nye medisiner ved hjertesvikt?
- Hvordan kan trening og god kondis beskytte mot demens?
- PAI kan sikre deg god kondis for alderen
- Dårlig kondis kobles til fettlever
- Kan langrennsløpere stake seg til bedre kondis?
- Hvilken treningsmetode responderer flest på?
- Funksjonen til friske lunger henger sammen med kondisen
- Hvordan kan god kondis beskytte mot livsstilssykdommer?
- Kan litt trening bedre energiomsetningen i musklene?
- Friske unngår oftere hjerteinfarkt når kondisen er god
- Er makspulsen høyere når kondisen er dårlig?
- Motiverende samtaler hjelper slagpasienter med å opprettholde fysisk aktivitet
- 4x4-intervaller er også effektivt ved psoriasisleddgikt
- Demensrisikoen er høyest for fysisk inaktive som sliter psykisk
- Forbedrer intervalltrening hjertefunksjonen mest ved hjertesvikt?
- Økning i PAI over tid kobles til lavere helserisiko
- Hva slags trening foretrekker eldre?
- Reverserer trening svekkelser i musklene ved diastolisk hjertesvikt?
- Også hjertepasienter lever lenger med 100 PAI
- Bør man trene hvis man har atrieflimmer?
- Hvilke eldre slutter å følge et treningsprogram?
- Påvirker været aktivitetsnivået til eldre?
- Kan fysisk aktivitet hindre atrieflimmer?
- Kan trening hindre at overvektige gravide får barn med svakere hjerter?
- Dør fysisk aktive sjeldnere av demens?
- Hvorfor og hvordan trene med røykebein?
- Spreke og glade lever lenger
- Hjertepasienter lever lenger hvis de er fysisk aktive over tid
- Hjertesvikt: Størst økning i oksygenopptak etter intervalltrening
- Effektiv intervalltrening for barn med fedme
- Intervalltrente rotter slapp unna atrieflimmer
- Bør hjertepasienter trene dagen før de skal opereres?
- Barn med fedme styrker svake hjerter med trening
- Avslører mekanismer bak svekket hjertefunksjon ved hjertesvikt og fysisk aktivitet
- Hvorfor får noen bedre resultater av samme trening?
- Er det for seint å begynne å trene når man har diastolisk hjertesvikt?
- Hvor sprek er en gjennomsnittlig 70-åring?
- Hvordan hindre at høyt blodtrykk stresser og skader hjertet?
- Blir man ekstra sulten av intensiv intervalltrening?
- Hvorfor har eldre utholdenhetsutøvere så lav hvilepuls?
- Alternativ metode måler kondis hos overvektige barn
- Kan mikromolekyler forklare hvorfor trening hindrer hjertesykdom?
- Er fedme og dårlig kondis farlig?
- Hvorfor har enkelte med røykebein negativ effekt av trening?
- Melkesyre kan gjøre hjernen friskere
- Mer metabolsk syndrom blant inaktive eldre
- Kan enkle styrketester avsløre hjerterisiko for eldre kvinner?
- Kan man trene bort skadene av røyking på hjertet?
- Er egentlig lange telomerer bra for hjertet?
- Derfor anbefaler vi intervalltrening!
- Senker trening betennelse for pasienter med diabetes?
- Hvorfor bør fastleger teste lungekapasiteten til eldre?
- Svakere hjerter hos overvektige ungdommer med dårlig kondis
- Kan leggtrening hjelpe pasienter med røykebein å gå lenger?
- Utmattende trening kan svekke hjertet akutt
- Kan man sitte mye stille så lenge man samler nok PAI-poeng?
- Sprint-stakeintervaler forbedrer overkroppsstyrke og kondis i langrenn
- Hvordan er kondisen til folk rundt omkring i verden?
- Intervalltrening bedrer søvnapné
- Er 4x4-intervaller bra ved hjertesvikt?
- Er eldre flest så aktive som vi ønsker?
- Kondiskalkulatoren anbefales av amerikanske eksperter
- Hvor godt beregner Kondiskalkulatoren sykdomsrisiko?
- Lever lenger med 100 PAI
- Når på døgnet er eldre med utmattelse minst aktive?
- Spesifikk leggtrening gir akutt effekt ved røykebein
- Er stillesitting farlig for eldre som har god kondis?
- Mindre svekket muskulatur ved diastolisk hjertesvikt
- Snusere som ikke trener har svekket blodårefunksjon
- Intervalltrening bedrer kalsiumhåndtering og reverserer svekket hjertefunksjon
- Hva slags kondisjonstrening har størst effekt ved fedme?
- Trening bedrer viktige prosesser inne i syke hjertemuskelceller
- Egner spørreskjema seg til å finne personer med hjerteflimmer?
- Hvor nøyaktige er håndleddsbaserte pulsklokker?
- Litt trening kan gi pasienter med diabetes bedre kondisjon
- Avslører hjerteinfarktrisiko med blodprøve av mikro-RNA
- Hvordan bør man forberede seg til konkurranse på 1800 meters høyde?
- Bør barn og unge med CP trene intervaller?
- Diabetes: Trening normaliserte svekket hjertevridningsbevegelse
- Kan svekket blodårefunksjon forårsake hodepine?
- Slik finner du din VO2max nøyaktig på tredemølla
- Reduserte atrieflimmer med intervalltrening
Studier publisert i 2015
- Lungefunksjon kobles til kondis hos friske eldre
- Normal venefunksjon hos godt trente hjertepasienter
- Argumenter for og mot å bruke intervalltrening som behandling
- Kan god kondis eliminere farene ved stillesitting?
- Hvilke faktorer kan fortelle oss hvor aktive eldre er?
- Hvorfor er 4x4-intervaller så effektive for kondisjonen til overvektige?
- Intervalltrening motvirker blodåresvekkelser ved diastolisk hjertesvikt
- Hva har utmattelse å si for aktivitetsnivået?
- Får barn med fedme friskere blodårer av å trene?
- Kan rødbeter være til hjelp i høyden?
- Beskytter tidligere fysisk aktivitet mot å bli deprimert etter et hjerteinfarkt?
- Hurtigmat kan være verre for hjertet ved diabetes
- Hvilke faktorer påvirker aktivitetsnivået til eldre?
- Kan kondisen ha betydning for hodepine?
- Gjenpusting av karbonmonoksid er trygt også for hjertepasienter
- Intervalltrening kan hindre farlig hjerteflimmer ved diabetes
- Treningseffekt på ionekanaler motvirker skader på hjertet ved hjertesvikt
- Hvordan måle totalbelastningen for elitefotballspillere i kampsituasjon?
- Revmatikere blir sprekere og lettere med intervalltrening
- Størst plakkreduksjon med trening hos stabile anginapasienter
- Øker aktivitetsnivået mest etter intervaller eller roligere trening
- Trening reduserer størrelsen på hjerteinfarkt hos fete mus
- Kan god kondis hindre at blodårene blir stivere med alderen?
- Hva er det som gjør at noen ikke har effekt av kondisjonstrening?
- Beskytter overaktivering av Akt-kinasen mot store hjerteinfarkter?
- Hvordan er hjertehelsa til verdens sprekeste 80-åring?
- Klarer hjertepasienter å fortsette med intervalltrening på egen hånd?
- Hvem har best kondis: langrennsløpere, orienteringsløpere eller padlere?
- Trening hindrer svekket muskelfunksjon ved HFpEF
Studier publisert i 2014
- Hvor hardt kan man trene uten at det hoper seg opp melkesyre?
- Stengte blodtilførsel til arma og beskyttet hjertet under operasjon
- 4x4-intervaller reverserer svekket hjertefunksjon ved diabetes
- Intervalltrening kan reversere svekket hjertefunksjon ved kols
- Årlig oppfølging kan bidra til at hjertepasienter opprettholder kondisjonen
- Lærer om atrieflimmer via mikromolekyler i blodet
- Trening reduserer plakk i kransårene til hjertepasienter
- Er trening- eller kostholdsfokus viktigst for hjertehelsa etter et infarkt?
- Hvor langt sprinter norske toppfotballspillere i løpet av en kamp?
- Kvinner med dårlig kondis har dårligere blodårefunksjon
- Hvorfor er CERGs gjennomsnittstall for kondisjon så høye?
- Kondiskalkulatoren avslører risiko for tidlig død
- Hvordan påvirker intervalltrening sulten?
- Hvorfor har utholdenhetsutøvere så lav hvilepuls?
- Påvirker aktivitetsnivå vektøkning?
- Hvilken høyde bør man bo på før utholdenhetskonkurranse i lavlandet?
- Ingen umiddelbar treningseffekt etter hardt intervalltreningsopplegg
- Avdekker nye mekanismer bak muskelsvinn ved hjertesvikt
Studier publisert i 2013
- Beskytter hjertet under operasjon med avklemt blodtilførsel til arma
- Kan man drive med intensiv intervalltrening etter hjerneslag?
- Intervalltrening gir kondisjonsløft for personer med livsstilssykdommer
- Kan dårlig medfødt kondis bidra til økt fare for hjerteflimmer?
- Hvorfor har personer med metabolsk syndrom svekket sukkerstoffskifte?
- Gir "treninghormonet irisin" fettforbrenningseffekt hos mennesker?
- Hvor hardt bør hjertepasienter ta i under intervalltrening?
- Bør hjertepasienter trene med eller uten pulsklokke?
- Kan hjertepasienter trene intervaller på egen hånd?
- Intervalltrening gjenoppretter forkammerfunksjoner ved hjertesvikt
- Hvor lite trening kan man slippe unna med for å få god treningseffekt?
- Hvor god kondis har gjennomsnittsnordmannen?
- Trening hindrer muskelsvekkelser etter hjerteinfarkt
- Intervalltrening øker hjertets energiproduksjon ved hjertesvikt
- Mikromolekyler i blodet avslører dårlig kondis
- Vi ønsker høyintensitetstrening til hele befolkningen
- Er trening eller medikamenter best for blodårene ved hjertesvikt?
- Kobler kondis til søvnvansker
Studier publisert i 2012 (utvalg)
- Er 4x4-intervaller mer effektivt enn moderat trening også ved kols?
- God kondisjon kobles til færre aldringstegn i muskelceller
- Hvordan bør svømmere trene for å prestere bedre?
- Elitefotballspillere restitueres raskt etter kampspesifikk løpstest
- Skader dårlig søvn blodårefunksjonen?
- Påvirker trening før et dykk risikoen for dykkersyke?
- Kondisjonstrening for ett bein om gangen kan være nyttig ved kols
- Hvor hardt bør hjertepasienter trene?
- Hva betyr hvilepulsen din i dag for kondisen din i framtida?
- Best kondis hos fysisk aktive ungdommer
- Hvor nøyaktig er 220 – alder-formelen for å beregne makspuls?
- Er intervalltrening med høy intensitet trygt for hjertepasienter?
- Presterer eliteutøvere bedre med nitrat-tilskudd?
Liste over vitenskapelige publikasjoner
2025:
Øvretveit, K., Klevjer, M., Brumpton, B. M., Wisløff, U., Hveem, K., & Bye, A. (2025). Polygenic prediction of cardiorespiratory fitness in the Trøndelag health study (HUNT). Scientific Reports.
Nauman, J., Ingeström, E. M., Tari, A. R., & Wisløff, U. (2025). Running from Death: Can Fitness Outpace Alcohol’s Harm? Changes in Alcohol Intake, Fitness and All-Cause Mortality in the HUNT Study, Norway Sports Medicine, 1-11.
Bakken, J., Brissach, D. E., Ingeström, E. M. L., Midttun, S., Walker, T. L., Stensvold, D., & Tari, A. R. (2025). Effects of 5-Year Exercise Training on Cognition in Older Adults: 10-Years Follow-Up from the Generation 100 Study. Sports Medicine - Open
Schellenberg, J., Matits, L., Kersten, J., Bizjak, D. A., Kirsten, J., Fremo, T., Tjønna, A. E., Skovereng, K., Sandbakk, Ø., & Letnes, J. M. (2025). Physiological assessment of left ventricular size indexed by peak oxygen uptake across sporting disciplines. European Heart Journal-Imaging Methods and Practice, qyaf138.
Vahle, B., Klädtke, R., Schauer, A., Bowen, T. S., Wisløff, U., Linke, A., & Adams, V. (2025). Skeletal Muscle Alterations in Different Phenotypes of Heart Failure with Preserved Ejection Fraction. International Journal of Molecular Sciences, 26(13), 6196.
Nordeidet, A. N., Marwarha, G. S., Røsand, Ø., Johansen, V., Garten, K., Høydal, M. A., Langaas, M., & Bye, A. (2025). Investigating the cardiorespiratory fitness gene COX7A2L in cardiomyocytes: Viability and mitochondrial function. PloS one, 20(6), e0326249.
Jacques, M., Landen, S., Sharples, A. P., Garnham, A., Schittenhelm, R., Steele, J., Heikkinen, A., Sillanpäa, E., Ollikainen, M., Broacth, J., Zarekookandeh, N., Hansson, O., Ekström, O., Asplund, O., Lamon, S., Alexanders, S. E., Smith, C., Bauer, C., Woessner, M. N., Levinger, I., Teschendorff, A. E., Gillberg, L., Blom, I., Helge, J. W., Harvey, N. R., Haupt, L. M., Griffiths, L. R., Deshmukh, A. S., Pietiläinen, K. H., Piirilä, P., Seaborne, R. A. E., Klevjer, M., Bye, A., Wisløff, U., Jones-Freeman, B., & Eynon, N. (2025). Molecular landscape of sex-and modality-specific exercise adaptation in human skeletal muscle through large-scale multi-omics integration. Cell Reports, 44(6).
Bekkos, C. H., Sujan, M. A. J., Stunes, A. K., Tari, A. R., Aagård, N., Brobakken, C. L., Brevig, M. S., Syversen, U., Wang, E., & Mosti, M. P. (2025). Acute effects of a single bout of high-intensity strength and endurance exercise on cognitive biomarkers in young adults and elderly men: a within-subjects crossover study. Journal of Translational Medicine, 23(1), 685.
Sagelv, E. H., Manskow, U. S., Antypas, K., Morseth, B., Aksetøy, I. L. A., Nes, B. M., Gagnon, M.-P., & Zanaboni, P. (2025). Online interventions to increase physical activity levels in self-reported inactive adults: the ONWARDS randomised controlled trial. BMJ Open Sport & Exercise Medicine, 11(2).
Amraei, Z., Ahmadizad, S., Fayaz Milani, R., & Wisloff, U. (2025). The effect of different exercise on the expression of cardiac anti-aging genes in myocardial tissue, sinoatrial node (SA) and atrioventricular node (AV) in elderly rats. Sport Physiology.
Solberg, E. E., Ingul, C. B., Edvardsen, T., Grimsmo, J., Haugaa, K. H., Loennechen, J. P., Nyrnes, S. A., Smedsrud, M. K., Vesterbekkmo, E. K., Ørn, S., & Mjølstad, O. C. (2025). Targeted cardiac screening of athletes. Tidsskrift for Den norske legeforening.
Parvan, R., Rolim, N., Gevaert, A. B., Cataliotti, A., van Craenenbroeck, E. M., Adams, V., Wisløff, U., Silva, G. J. J., & OptimEx Study Group. (2025). Multi‐microRNA diagnostic panel for heart failure with preserved ejection fraction in preclinical and clinical settings. ESC Heart Failure.
Solberg, A., Aspvik, N. P., Lydersen, S., Midttun, S., Reitlo, L. S., Steinshamn, S., Ingebrigtsen, J. E., Helbostad, J. L., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2025). Effect of a 5-Year Exercise Intervention on Objectively Measured Physical Activity and Sedentary Time in Older Adults—The Generation 100 Study. Journal of Physical Activity and Health, 1(aop), 1-9.
Tari, A. R., Walker, T. L., Huuha, A. M., Sando, S. B., & Wisloff, U. (2025). Neuroprotective mechanisms of exercise and the importance of fitness for healthy brain ageing. The Lancet, 405(10484), 1093-1118.
Joensuu, L., Koivunen, K., Tynkkynen, N. P., Palviainen, T., Kaprio, J., Klevjer, M., Øvretveit, K., Wisløff, U., Bye, A., Ekelund, U., Sillanpää, E., & FinnGen Consortium. (2025). Genetic liability to sedentary behaviour and cardiovascular disease incidence in the FinnGen and HUNT cohorts. British Journal of Sports Medicine.
Dinges, S. M. T., Schwedhelm, E., Schoenfeld, J., Gevaert, A. B., Winzer, E. B., Haller, B., Baldassarri, F., Pressler, A., Duvinage, A., Böger, R., Linke, A., Adams, V., Pieske, B., Edelmann, F., Dalen, H., Hole, T., Larsen, A. I., Feiereisen, P., Karlsen, T., Prescott, E., Ellingsen, Ø., van Craenenbroeck, E. M., Halle, M., & Mueller, S. (2025). Effects of exercise training on nitric oxide metabolites in heart failure with reduced or preserved ejection fraction: a secondary analysis of the SMARTEX-HF and OptimEx-Clin trials. European Journal of Preventive Cardiology, zwaf142.
De Martin Topranin, V., Wiig-Fisketjøn, A., Botten, E., Dalen, H., Langaas, M., & Bye, A. (2025). Sex-specific cardiovascular disease risk prediction using statistical learning and explainable artificial intelligence: the HUNT Study. European Journal of Preventive Cardiology, zwaf135.
Müller, M., Hanssen, T. A., Johansen, D., Jakobsen, Ø., Pedersen, J. E., Aamot Aksetøy, I. L.,Rasmussen, T. B., Hartvigsen, G., Skogen, V., Henriksen, A., . & Thrane, G. (2025). Experiences with early aerobic interval training after heart valve surgery in patients with infective endocarditis. A qualitative study. European Journal of Physiotherapy, 1-8.
Gevaert, A. B., Winzer, E. B., Mueller, S., De Schutter, S., Beckers, P. J., Hommel, J., Linke, A., Wisløff, U., Adams, V., Pieske, B., Halle, M., van Craenenbroeck, E. M., & Van De Heyning, C. M. (2025). Training‐induced change of diastolic function in heart failure with preserved ejection fraction. ESC Heart Failure.
Hallan, S. I., Øvrehus, M. A., Shlipak, M. G., Potok, O. A., Romundstad, S., Aspvik, N. P., Wisløff, U., Ix, J. H., Stensvold, D., & Langlo, K. A. (2025). Long-Term Physical Exercise for Preventing CKD in Older Adults: A Randomized Controlled Trial. Journal of the American Society of Nephrology, 10-1681.
Wen, C. P., Chen, C. H., Nauman, J., Wai, J. P. M., Tsai, M. K., Lee, J. H., Chu, T-W. D., Ingestroem, E. M. L., Chiou, H. Y., Hsu, C. C. Wen, C., Wu, X, Tari, A. R., & Wisloff, U. (2025). Resting heart rate–The forgotten risk factor? Comparison of resting heart rate and hypertension as predictors of all-cause mortality in 692,217 adults in Asia and Europe. Progress in Cardiovascular Diseases.
Ingul, C. B., Hollekim-Strand, S. M., Sandbakk, M. M., Grønseth, T. I., Rånes, T. I. K., Dyrendahl, L. T., Eilertsen, K., Kristensen, S., Follestad, T., & Løfaldli, B. B. (2025). Empowerment in Type 2 diabetes: A patient-centred approach for lifestyle change. Diabetes Research and Clinical Practice, 220, 111998.
Nes, B. M., Letnes, J. M., Johnson, K. E., Sellevold, A. B., Byrkjeland, R., Brown, F. P., Follestad, T., Dalen, H., Wisløff, U., Løchen, M.-L., Tveit, A., Morseth, B., Myrstad, M., & Loennechen, J. P. (2025). Effects of 1-year exercise in patients with atrial fibrillation: study protocol for the Norwegian Exercise in Atrial Fibrillation (NEXAF) randomised controlled trial. Open Heart, 12(1).
Wai, J. P. M., Wen, C. P., Tsai, M. K., Chen, C. H., Lee, J. H., Chu, T. W. D., Chiou, H. Y., Wen, C., Tari, A. R., Wisløff, U., & Nauman, J. (2025). Association between activity quotient and cause-specific mortality–A prospective cohort study of 0.5 million participants in Asia. Progress in Cardiovascular Diseases.
2024:
Tari, A. R., Brissach, D. E., Ingeström, E. M., Nauman, J., Tyrell, T., Foster, C., Radtke. K., Porcari, J. P., Lydersen, S., Kaminsky, L. A., Myers, J., Walker, T. L., Coombes, J. S., Stensvold, D., & Wisløff, U. (2024). Survival of the fittest? Peak oxygen uptake and all-cause mortality among older adults in Norway. Progress in Cardiovascular Diseases.
Lundgren, K. M., Langlo, K. A. R., Salvesen, Ø., Aspvik, N. P., Mo, R., Ellingsen, Ø., Vesterbekkmo, E., Zanaboni, P., Dalen, H., & Aksetøy, I. L. A. (2025). Exercise-Based Telerehabilitation for Heart Failure Patients Declining Outpatient Rehabilitation-A Randomized Controlled Trial. Medicine and science in sports and exercise.
Nauman, J., Mirzaamin, T., Franklin, B. A., Nes, B. M., Lavie, C. J., Dunn, P., Arena, R., Weng, C. P., Tari, A. R. & Wisløff, U. (2024). Bolstering the Prognostic Utility of Coronary Risk Assessments with PAI: A Physical Activity Metric. Medicine and science in sports and exercise.
Svenningsen, A., Söderström, S., Bucher Sandbakk, S., Gullestad, L., Bønaa, K. H., Wisløff, U., & Hollekim-Strand, S. M. (2024). Mind the intention-behavior gap: a qualitative study of post-myocardial infarction patients’ beliefs and experiences with long-term supervised and self-monitored physical exercise. BMC Sports Science, Medicine and Rehabilitation, 16(1), 204.
Øvretveit, K., Ingeström, E. M., Spitieris, M., Tragante, V., Thomas, L. F., Steinsland, I., Brumpton, B. M., Gudbjartsson, D. F., Holm, H., Stefansson, K., Wisløff, U., & Hveem, K. (2024). Polygenic Interactions With Environmental Exposures in Blood Pressure Regulation: The HUNT Study. Journal of the American Heart Association, e034612.
Letnes, J. M., Nes, B. M., Sandbakk, Ø., Tjønna, A. E., Fremo, T., Moldjord, C., Høydal, M., Wisløff, U., & Dalen, H. Comparison of resting heart rate and left ventricular ejection fraction in elite endurance athletes and the general population. European journal of preventive cardiology, zwae294.
Geigenmüller, J. N., Tari, A. R., Wisloff, U., & Walker, T. L. (2024). The relationship between adult hippocampal neurogenesis and cognitive impairment in Alzheimer's disease. Alzheimer's & Dementia.
Dalen, H., Letnes, J. M., Hoydal, M. A., & Wisløff, U. (2024). Diastolic function and dysfunction in athletes. European Heart Journal-Cardiovascular Imaging, jeae155.
Bjørdalsbakke, N. L., Sturdy, J., Wisløff, U., & Hellevik, L. R. (2024). Examining temporal changes in model-optimized parameters using longitudinal hemodynamic measurements. BioMedical Engineering OnLine, 23(1), 64.
Berg, J., Nauman, J., & Wisløff, U. (2024). Normative values for body composition in 22,191 healthy Norwegian adults 20–99 years: The HUNT4 study. Progress in Cardiovascular Diseases, 85, 82-92.
Sabo, S., Dalen, H., Nyberg, J., Grenne, B. L., Jakobsen, E. O., Nes, B. M., Wisløff, U., & Letnes, J. M. (2024). Left atrial to ventricular volume ratio and relation to fitness, cardiovascular risk factors and diastolic function in healthy individuals. The HUNT Study. European Heart Journal-Imaging Methods and Practice, qyae028.
Lechner, K., Kia, S., von Korn, P., Dinges, S. M., Mueller, S., Tjønna, A. E., Wisløff, U., van Craenenbroeck, E. M., Pieske, B., Adams, V., Pressler, A., Landmesser, U., Halle, M., & Kränkel, N. (2024). Cardiometabolic and immune response to exercise training in patients with metabolic syndrome: retrospective analysis of two randomized clinical trials. Frontiers in Cardiovascular Medicine, 11, 1329633.
Kemi, O. J., Hoydal, M. A., Haram, P. M., Smith, G. L., Ellingsen, O., Koch, L. G., Britton, S. L., & Wisloff, U. (2024). Inherited physical capacity: Widening divergence from young to adult to old. Annals of the New York Academy of Sciences.
Nordeidet, A. N., Klevjer, M., Øvretveit, K., Madssen, E., Wisløff, U., Brumpton, B. M., & Bye, A. Sex-specific and polygenic effects underlying resting heart rate and associated risk of cardiovascular disease. European Journal of Preventive Cardiology.
Riveland, E., Valborgland, T., Ushakova, A., Skadberg, Ø., Karlsen, T., Hole, T., Støylen, A., Dalen, H., Videm, V., Koppen, E., Linke, A., Delagardelle, C., van Craenenbroeck, E. M., Beckers, P., Prescott, E., Hallen, M., Omland, T., Ellingsen, Ø., Larsen, A. I. &v SMARTEX‐HF Study Group. (2024). Exercise training and high‐sensitivity cardiac troponin‐I in patients with heart failure with reduced ejection fraction. ESC Heart Failure.
2023:
Øvretveit, K., Ingeström, E. M., Spitieris, M., Tragante, V., Wade, K. H., Thomas, L., Wolford, B. N., Wisløff, N., Gudbjartsson, D. F., Holm, H., Stefanson, K., Brumpton, B. M., . & Hveem, K. (2023). Polygenic risk scores associate with blood pressure traits across the lifespan. European Journal of Preventive Cardiology, zwad365.
Klevjer, M., Rasheed, H., Romundstad, P. R., Madssen, E., Brumpton, B. M., & Bye, A. (2023). Insight into the relationship between resting heart rate and atrial fibrillation: A Mendelian Randomization study. Europace, 25(10), euad292.
Nystøyl, B. T. S., Letnes, J. M., Nes, B. M., Slagsvold, K. H., Wisløff, U., & Wahba, A. (2023). Cardiorespiratory fitness and the incidence of surgery for aortic valve stenosis–The HUNT study. European Journal of Cardio-Thoracic Surgery, ezad322
Tynkkynen, N. P., Törmäkangas, T., Palviainen, T., Hyvärinen, M., Klevjer, M., Joensuu, L., Kaprio, J., Bye, Anja & Sillanpää, E. (2023). Associations of polygenic inheritance of physical activity with aerobic fitness, cardiometabolic risk factors and diseases: the HUNT Study. European Journal of Epidemiology, 1-14.
Letnes, J. M., Wisløff, U., & Dalen, H. (2023). Heart Failure With Preserved Ejection Fraction: Exercise Deficiency or Ventricular Maladaptation to Metabolic Demands?. Cardiovascular Imaging, 16(9), 1233-1235.
Nordeidet, A. N., Klevjer, M., Wisløff, U., Langaas, M., & Bye, A. (2023) Exploring shared genetics between maximal oxygen uptake and disease: the HUNT study. Physiological Genomics
Norevik, C. S., Huuha, A. M., Røsbjørgen, R. N., Bergersen, L., Jacobsen, K., Miguel-dos-Santos, R., Ryan, L., Skender, B., Moreira, J. B. N., Kobro-Flatmoen, A., Witter, M. P., Scrimgeour, N., & Tari, A. R. (2023). Exercised blood plasma promotes hippocampal neurogenesis in the Alzheimer's disease rat brain. Journal of Sport and Health Science.
Williams, G. J., Al-Baraikan, A., Rademakers, F. E., Ciravegna, F., van de Vosse, F. N., Lawrie, A., Rothman, A., Ashley, E. A., Wilkins, M. R., Lawford, P. V., Omholt, S. W., Wisløff, U., Hose, R., Chico, T. J. A., Gunn, J. P., & Morris, P. D. (2023). Wearable technology and the cardiovascular system: the future of patient assessment. The Lancet Digital Health, 5(7), e467-e476.
Lundgren, K. M., Langlo, K. A. R., Salvesen, Ø., Zanaboni, P., Cittanti, E., Mo, R., Ellingsen, Ø., Dalen, H., & Aksetøy, I.-L. A. (2023) Feasibility of telerehabilitation for heart failure patients inaccessible for outpatient rehabilitation. ESC Heart Failure.
Steffensen, T. L., Schjerven, F. E., Flade, H. M., Kirkeby-Garstad, I., Ingeström, E., Solberg, F. S., & Steinert, M. (2023). Wrist ballistocardiography and invasively recorded blood pressure in healthy volunteers during reclining bike exercise. Frontiers in Physiology, 14, 817.
Johansen, K. R., Ranhoff, A. H., Sørensen, E., Nes, B. M., Bucher‐Sandbakk, S., Wilsgaard, T., Løchen, M.L., Morseth, B., & Myrstad, M. (2023). Ten‐year mortality among older male recreational endurance athletes in the Birkebeiner Aging Study in comparison with older men from the Tromsø Study. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.
Sæther, J. C., Vesterbekkmo, E. K., Taraldsen, M. D., Gigante, B., Follestad, T., Røsjø, H. R., Omland, T., Wiseth, R., Madssen, E., & Bye, A. (2023). Associations between circulating microRNAs and lipid-rich coronary plaques measured with near-infrared spectroscopy. Scientific Reports, 13(1), 7580.
Sperstad, S. B., Sæther, J. C., Klevjer, M., Giskeødegård, G. F., Bathen, T. F., Røsbjørgen, R., Dalen, H., & Bye, A. (2023). Lipoprotein subfraction profiling in the search of new risk markers for myocardial infarction: The HUNT study. Plos one, 18(5), e0285355.
Sæther, J. C., Vesterbekkmo, E. K., Gigante, B., Giskeødegård, G. F., Bathen, T. F., Follestad, T., Wiseth, R., Madssen, E., & Bye, A. (2023). The association between circulating lipoprotein subfractions and lipid content in coronary atheromatous plaques assessed by near-infrared spectroscopy. IJC Heart & Vasculature, 46, 101215.
Letnes, J. M., Nes, B. M., Langlo, K. A. R., Aksetøy, I. L. A., Lundgren, K. M., Skovereng, K., Sandbakk, Ø., Wisløff, U., & Dalen, H. (2023).Indexing cardiac volumes for peak oxygen uptake to improve differentiation of physiological and pathological remodeling: from elite athletes to heart failure patients.European Heart Journal-Cardiovascular Imaging, jead034.
Apelland, T., Janssens, K., Loennechen, J. P., Claessen, G., Sørensen, E., Mitchell, A., Sellevold, A. B., Enger, S., Onarheim, S., Letnes, J. M., Miljoen, H., Tveit, A., La Gerche, A., & Myrstad, M. (2023). Effects of training adaption in endurance athletes with atrial fibrillation: protocol for a multicentre randomised controlled trial. BMJ Open Sport & Exercise Medicine, 9(2), e001541.
Gevaert, A. B., Böhm, B., Hartmann, H., Goovaerts, I., Stoop, T., Van De Heyning, C. M., Böhm, B., Hartmann, H., Goovaerts, I., Stoop, T., Van de Heyning, C. M., Beckers, P. J., Baldassarri, F., Mueller, S., Oberhoffer, R., Duvinage, A., Haykowsky, M. J., Wisløff, U., Adams, V., Pieske, B., Halle, M., & Van Craenenbroeck, E. M. (2023). Effect of Training on Vascular Function and Repair in Heart Failure With Preserved Ejection Fraction. JACC: Heart Failure.
Klevjer, M., Nordeidet, A. N., & Bye, A. (2023). The genetic basis of exercise and cardiorespiratory fitness–Relation to cardiovascular disease. Current Opinion in Physiology, 100649.
Eriksen-Volnes T., Grue J., Hellum Olaisen S., Letnes, J. M., Nes, B., Løvstakken, L., Wisløff, U., & Dalen, H. (2023) Normalized Echocardiographic Values From Guideline-Directed Dedicated Views for Cardiac Dimensions and Left Ventricular Function. JACC: Cardiovascular Imaging.
Letnes, J. M., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2023). Age-related decline in peak oxygen uptake: Cross-sectional vs. longitudinal findings. A review. International Journal of Cardiology Cardiovascular Risk and Prevention, 16, 200171.
Reitlo, L. S., Mihailovic, J. M., Stensvold, D., Wisløff, U., Hyder, F., & Håberg, A. K. (2023). Hippocampal neurochemicals are associated with exercise group and intensity, psychological health, and general cognition in older adults. GeroScience, 1-19.
2022:
Vesterbekkmo, E. K., Aamot Aksetøy, I. L., Follestad, T., Nilsen, H. O., Hegbom, K., Wisløff, U., Wiseth, R., & Madssen, E. (2022). High intensity interval training induces beneficial effects on coronary atheromatous plaques–a randomized trial. European Journal of Preventive Cardiology.
Keating, S. E., Croci, I., Wallen, M. P., Cox, E. R., Thuzar, M., Pham, U., Mielke, G. I., Coombes, J. S., MacDonald, G. A., & Hickman, I. J. (2022). High-Intensity Interval Training is Safe, Feasible and Efficacious in Nonalcoholic Steatohepatitis: A Randomized Controlled Trial. Digestive Diseases and Sciences, 1-17.
Oldervoll, L. M., Gjestad, R., Hilmarsen C, C., Ose, A., Gullikstad, L., Wisløff, U., Kulseng, B., & Grimsmo, J. (2022). Diastolic function and cardiovascular risk among patients with severe obesity referred to a lifestyle-program–a pilot study. Scandinavian Cardiovascular Journal, 57(1), 8-16.
Johansen, K. R., Ranhoff, A. H., Sørensen, E., Nes, B. M., Heitmann, K. A., Apelland, T., Sandbakk, S. B., Wilsgaard, T., Løchen, M.-L., Thelle, D. S., Morseth, B., & Myrstad, M. (2022). Risk of atrial fibrillation and stroke among older men exposed to prolonged endurance sport practice: a 10-year follow-up. The Birkebeiner Ageing Study and the Tromsø Study. Open Heart, 9(2), e002154.
Sæther, J. C., Klevjer, M., Giskeødegård, G. F., Bathen, T. F., Gigante, B., Gjære, S., Myhra, M., Vesterbekkmo, E. K., Wiseth, R., Madssen, E., & Bye, A. (2022). Small LDL subfractions are associated with coronary atherosclerosis despite no differences in conventional lipids. Physiological Genomics.
Hammer, P., Tari, A. R., Franklin, B. A., Wen, C.-P., Wisløff, U., & Nauman, J. (2022). Personal Activity Intelligence and Ischemic Heart Disease in a Healthy Population: China Kadoorie Biobank Study. Journal of Clinical Medicine.
Aakerøy, L., Cheng, C. W., Sustova, P., Scrimgeour, N. R., Wahl, S. G. F., Steinshamn, S., Bowen, T. S., & Brønstad, E. (2022). Identification of exercise‐regulated genes in mice exposed to cigarette smoke. Physiological Reports, 10(21), e15505.
Zanaboni, P., Manskow, U. S., Sagelv, E. H., Morseth, B., Edvardsen, A. E., Aamot, I.-L., Nes, B. M., Hastings, B., Gagnon, M.-P., & Antypas, K. (2022). Digital interventions to promote physical activity among inactive adults: A study protocol for a hybrid type I effectiveness-implementation randomized controlled trial. Frontiers in Public Health.
Benegiamo, G., Bou Sleiman, M., Wohlwend, M., Rodríguez-López, S., Goeminne, L. J., Laurila, P. P., Kleiver, M., Salonen, M. K., Lahti, J., Jha, P., Cogliati, S., Enriquez, J. A., Brumpton, B. M., Bye, A., Eriksson, J. G.,& Auwerx, J. (2022). COX7A2L genetic variants determine cardiorespiratory fitness in mice and human. Nature Metabolism, 1-16.
Winzer, E. B., Augstein, A., Schauer, A., Mueller, S., Fischer-Schaepmann, T., Goto, K., Hommel, J., van Craenenbroeck, E. M., Wisløff, U., Pieske, B., Halle, M., Linke, A., & Adams, V. (2022). Impact of Different Training Modalities on Molecular Alterations in Skeletal Muscle of Patients With Heart Failure With Preserved Ejection Fraction: A Substudy of the OptimEx Trial. Circulation: Heart Failure, 10-1161.
Loe, H., Mosti, M. P., Wisløff, U., Haberstroh, C., & Flemmen, G. (2022). Cardiopulmonary and muscular effects of different doses of high-intensity physical training in substance use disorder patients: study protocol for a block allocated controlled endurance and strength training trial in an inpatient setting. BMJ Open, 12(9), e061014.
Ingul, C. B., Edvardsen, A., Follestad, T., Trebinjac, D., Ankerstjerne, O. A. W., Brønstad, E., Rasch-Halvorsen, Ø., Aarli, B., Dalen, H., Nes, B. M., Lerum, T. V., Einvik, G., Staven, & Skjørten, I. (2022). Changes in cardiopulmonary exercise capacity and limitations 3 to 12 months after COVID-19. European Respiratory Journal.
Tari, A. R., Berg, H. H., Videm, V., Bråthen, G., White, L. R., Røsbjørgen, R. N., Scheffler, K., Dalen, H., Holte, E., Håberg, A. K., Selbæk, G., Lydersen, S., Duezel, E., Bergh, S., Logan-Halvorstud, K. R., Sando, S. B., & Wisløff, U. (2022). Safety and efficacy of plasma transfusion from exercise-trained donors in patients with early Alzheimer’s disease: protocol for the ExPlas study. BMJ Open, 12(9), e056964.
Halle, M., Prescott, E., Van Craenenbroeck, E. M., Beckers, P., Videm, V., Karlsen, T., Feiereisen, P., Winzer, E. B., Mangner, N., Snoer, M., Christle, J. W., Dalen, H., Støylen, A., Esefeld, K., Heitkamp, M., Spanier, B., Linke, A., Ellingsen, Ø., & SMARTEX-HF Study Group. (2022). Moderate continuous or high intensity interval exercise in heart failure with reduced ejection fraction: Differences between ischemic and non-ischemic etiology. American Heart Journal Plus: Cardiology Research and Practice, 100202.
Tauschek, L., Røsbjørgen, R. E., Dalen, H., Larsen, T., & Karlsen, T. (2022). No Effect of Calanus Oil on Maximal Oxygen Uptake in Healthy Participants: A Randomized Controlled Study. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 1(aop), 1-11.
Tari, A. R., Selbæk, G., Franklin, B. A., Bergh, S., Skjellegrind, H., Sallis, R. E., Bosnes, I., Stordal, E., Ziaei, M., Lydersen, S., Kobro-Flatmoen, A., Huuha, A. M., Nauman, J., & Wisløff, U. (2022). Temporal changes in personal activity intelligence and the risk of incident dementia and dementia related mortality: A prospective cohort study (HUNT). eClinicalMedicine, 52, 101607.
Carlsen, T., Stensvold, D., Wisløff, U., Ernstsen, L., & Halvorsen, T. (2022). The association of change in peak oxygen uptake with use of psychotropics in community-dwelling older adults-The Generation 100 study. BMC geriatrics, 22(1), 1-10.
Pani, J., Eikenes, L., Reitlo, L. S., Stensvold, D., Wisløff, U., & Håberg, A. K. (2022). Effects of a 5-Year Exercise Intervention on White Matter Microstructural Organization in Older Adults. A Generation 100 Substudy. Frontiers in Aging Neuroscience.
Sowa, P. W., Winzer, E. B., Hommel, J., Männel, A., van Craenenbroeck, E. M., Wisløff, U., Pieske, B., Helle, M., Linke, A., & Adams, V. (2022). Impact of different training modalities on high‐density lipoprotein function in HFpEF patients: a substudy of the OptimEx trial. ESC Heart Failure.
Langlo, K. A. R., Lundgren, K. M., Zanaboni, P., Mo, R., Ellingsen, Ø., Hallan, S. I., Aksetøy, I.-L. A., & Dalen, H. (2022). Cardiorenal syndrome and the association with fitness: Data from a telerehabilitation randomized clinical trial. ESC Heart Failure.
Ness, H. O., Ljones, K., Gjelsvik, R. H., Tjønna, A. E., Malmo, V., Nilsen, H. O., Hollekim-Strand, S. M., Dalen, H., & Høydal, M. A. (2022). Acute effects of high intensity training on cardiac function: a pilot study comparing subjects with type 2 diabetes to healthy controls. Scientific reports, 12(1), 1-11.
Vesterbekkmo, E. K., Madssen, E., Aamot Aksetøy, I. L., Follestad, T., Nilsen, H. O., Hegbom, K., Wisløff, U., & Wiseth, R. (2022). CENIT (impact of cardiac exercise training on lipid content in coronary atheromatous plaques evaluated by near‐infrared spectroscopy): a randomized trial. Journal of the American Heart Association, e024705.
Klevjer, M., Nordeidet, A. N., Hansen, A. F., Madssen, E., Wisløff, U., Brumpton, B. M., & Bye, A. Genome-wide Association Study Identifies New Genetic Determinants of Cardiorespiratory Fitness: The HUNT Study. Medicine and science in sports and exercise.
Pani, J., Marzi, C., Stensvold, D., Wisløff, U., Håberg, A. K., & Diciotti, S. (2022). Longitudinal study of the effect of a 5-year exercise intervention on structural brain complexity in older adults. A Generation 100 substudy. NeuroImage, 119226.
Dalen, H., & Letnes, J. M. (2022). Rethinking Left Atrial Enlargement: Identifying Individuals at Risk by Appropriate Scaling. Cardiovascular Imaging.
Smenes, B. T., Nes, B. M., Letnes, J. M., Slagsvold, K. H., Wisløff, U., Wahba, A. (2022). Cardiorespiratory fitness and the incidence of coronary surgery and postoperative mortality: the HUNT study. European Journal of Cardio-Thoracic Surgery
Taraldsen, M. D., Wiseth, R., Videm, V., Bye, A., & Madssen, E. (2022). Associations between circulating microRNAs and coronary plaque characteristics: potential impact from physical exercise. Physiological Genomics.
Ingul, C. B., Grimsmo, J., Mecinaj, A., Trebinjac, D., Berger Nossen, M., Andrup, S., Grenne, B., Dalen, H., Einvik, G., Stavem, K., Follestad, T:, Josefsen, T., Omland , T., & Jensen, T. (2022). Cardiac Dysfunction and Arrhythmias 3 Months After Hospitalization for COVID‐19. Journal of the American Heart Association, e023473.
Nodeland, M., Klevjer, M., Sæther, J., Giskeødegård, G., Bathen, T. F., Wisløff, U., & Bye, A. (2022). Atherogenic lipidomics profile in healthy individuals with low cardiorespiratory fitness: The HUNT3 fitness study. Atherosclerosis
Arild, A., Vangberg, T., Nikkels, H., Lydersen, S., Wisløff, U., Stensvold, S., & Håberg, A. K., (2022). Five years of exercise intervention at different intensities and development of white matter hyperintensities in community dwelling older adults, a Generation 100 sub-study. Aging.
Huuha, A. M., Norevik, C. S., Moreira, J. B. N., Kobro-Flatmoen, A., Scrimgeour, N., Kivipelto, M., van Praag, H., Ziaei, M., Sando, S. B., Wisløff, U., & Tari, A. R. (2022). Can Exercise Training Teach Us How to Treat Alzheimer’s disease?. Ageing Research Reviews, 101559.
2021:
Wohlwend, M., Laurila, P.-P., Williams, K., Romani, M, Lima, T., Pattawaran, P., Benegiamo, G., Salonen, M., Schneider, B., Lahti, J., Eriksson, J. G., Barrés, R., Wisløff, U., Moreira, J. B. N., & Auwerx, J. (2021). The exercise-induced long noncoding RNA CYTOR promotes fast-twitch myogenesis in aging. Science Translational Medicine, 13(623), eabc7367
Zotcheva, E., Håberg, A. K., Wisløff, U., Salvesen, Ø., Selbæk,. G., Stensvold, D., & Erntsen, L. (2021). Effects of 5 Years Aerobic Exercise on Cognition in Older Adults: The Generation 100 Study: A Randomized Controlled Trial. Sports Medicine, 1-11
Nauman, J., Franklin, B. A., Nes, B. M., Sallis, R. E., Sawada, S. S., Marinovic, J., Stensvold, D., Lavie, C. J., Tari, A. R., & Wisløff, U. (2021) Association Between Personal Activity Intelligence and Mortality: Population-Based China Kadoorie Biobank Study. Mayo Clinic Proceedings
Sokolowski, D. R., Hansen, I. T., RIsen, H. H., Reitlo, L. S., Wisløff, U., Stensvold, D., & Håberg, A. K. (2021). 5 Years of Exercise Intervention Did Not Benefit Cognition Compared to the Physical Activity Guidelines in Older Adults, but Higher Cardiorespiratory Fitness Did. A Generation 100 Substudy. Frontiers in Aging Neuroscience
Letnes, J. M., Berglund, I., Johnson, K. E., Dalen, H., Nes, B. M., Lydersen, S., Viken, H., Hassel, E., Steinshamn, S., Vesterbekkmo, E. K., Støylen, A., Reitlo, L. S., Zisko, N., Bækkerud, F. H., Tari, A. R., Ingebrigtsen, J. E., Sandbakk, S. B., Carlsen, T., Anderssen, S. A., Singh, M. A. F., Coombes, J. S., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2021) Effect of 5 years of exercise training on the cardiovascular risk profile of older adults: the Generation 100 randomized trial. European Heart Journal, ehab721
Aakerøy, L., Nørstebø, E. A., Thomas, K. M., Holte, E., Hegbom, K., Brønstad, E., & Steinshamn, S. (2021). High-intensity interval training and pulmonary hemodynamics in COPD with hypoxemia. European Clinical Respiratory Journal, 8(1), 1984642.
Alrahma, A. M., Habib, M. A., Oulhaj, A., Loney, T., Boillat, T., Shah, S. M., Ahmed, L. A., & Nauman, J. (2021). Effects of a workplace exercise intervention on cardiometabolic health: study protocol for a randomised controlled trial. BMJ Open, 11(11):e051070
Berglund, I., Vesterbekkmo, E. K., Retterstøl, K., Anderssen, S. A., Singh, M. A. F., Helge, J. W., Lydersen, S., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2021). The Long-term Effect of Different Exercise Intensities on High-Density Lipoprotein Cholesterol in Older Men and Women Using the Per Protocol Approach: The Generation 100 Study. Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 5(5), 859-871.
Gevaert, A. B., Witvrouwen, I., Van Craenenbroeck, A. H., Van Laere, S. J., Boen, J. R., Van de Heyning, C. M., Belyavskiy, E., Mueller, S., Winzer, E., Duvinage, A., Edelmann, F., Beckers, P. J., Heidbuchel, H., Wisløff, U., Pieske, B., Adams, V., Halle, M., Van Craenenbroeck, E., & OptimEx-Clin Study Group. (2021). miR-181c level predicts response to exercise training in patients with heart failure and preserved ejection fraction: an analysis of the OptimEx-Clin trial. European Journal of Preventive Cardiology.
Skjørten, I., Ankerstjerne, O. A. W., Trebinjac, D., Brønstad, E., Rasch-Halvorsen, Ø., Einvik, G., Lerum, T. V., Stavem, K., & Ingul, C. B. (2021). Cardiopulmonary exercise capacity and limitations 3 months after COVID-19 hospitalisation. European Respiratory Journal, 58(2).
Pani, J., Reitlo, L. S., Evensmoen, H. R., Lydersen, S., Wisløff, U., Stensvold, D., & Håberg, A. K. (2021). Effect of 5 Years of Exercise Intervention at Different Intensities on Brain Structure in Older Adults from the General Population: A Generation 100 Substudy. Clinical Interventions in Aging, 16, 1485-1501.
Gunnes, M., Aksetøy, I. L. A., Follestad, T., Indredavik, B., & Askim, T. (2021). Can functional walk tests add value to the prediction of cardiorespiratory fitness after stroke? A prospective cohort study. Plos one, 16(8), e0255308.
Miguel-dos-Santos, R., Moreira, J. B. N., Loennechen, J. P., Wisløff, U., & Mesquita, T. (2021). Exercising immune cells: The immunomodulatory role of exercise on atrial fibrillation. Progress in Cardiovascular Diseases.
Gjellesvik, T. I., Becker, F., Tjønna, A. E., Indredavik, B., Lundgaard, E., Solbakken, H., Brurok, B., Tørhaug, T., Lydersen, S., & Askim, T. (2021). Effects of High-Intensity Interval Training after Stroke (The HIIT Stroke Study) on Physical and Cognitive Function: A Multicenter Randomized Controlled Trial: Treadmill interval training after stroke. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation.
Aandahl, M. H., Noordhof, D. A., Tjønna, A. E., & Sandbakk, Ø. (2021). Effect of Carbohydrate Content in a Pre-event Meal on Endurance Performance-Determining Factors: A Randomized Controlled Crossover-Trial. Frontiers in Sports and Active Living, 3.
Rasch-Halvorsen, Ø., Hassel, E., Brumpton, B. M., Jenssen, H., Spruit, M. A., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2021). Lung function and peak oxygen uptake in chronic obstructive pulmonary disease phenotypes with and without emphysema. PloS one, 16(5), e0252386.
Williams, C. J., Li, Z., Harvey, N., Lea, R. A., Gurd, B. J., Bonafiglia, J. T., Papadimitrou, I., Jacques, M., Croci, I., Stensvold, D., Wisløff, U., Taylor, J. L., Gajanand, T., Cox, E. R., Ramos, J. S., Fassett, R. B., Little, J. P., Francois, M. E., Hearon Jr, C. M., Sarma, S., Janssen, S. L. J. E., van Craenenbroeck, E. M., Beckers, P., Cornelissen, V. A., Howden, E. J., Keating, S. E., Yan, X., Bishop, D. J., Bye, A., Haupt, L. M., Griffiths, L. R., Ashton, K. J., Brown, M. A., Torquati, L., Eynon; N., & Coombes, J. S. (2021). Genome wide association study of response to interval and continuous exercise training: the Predict-HIIT study. Journal of Biomedical Science, 28(1), 1-15.
Letnes, J. M., Eriksen-Volnes, T., Nes, B., Wisløff, U., Salvesen, Ø., & Dalen, H. Variability of echocardiographic measures of left ventricular diastolic function. The HUNT study. Echocardiography (Mount Kisco, NY).
Adams, V., Wunderlich, S., Mangner, N., Hommel, J., Esefeld, K., Gielen, S., Halle, M., Ellingsen, Ø., van Craenenbroeck, E., Wisløff, U., Pieske, B., Linke, A., & Winzer, E. B. (2021). Ubiquitin-proteasome-system and enzymes of energy metabolism in skeletal muscle of patients with HFpEF and HFrEF. ESC Heart Failure.
de Souza, R. W. A., Gallo, D., Lee, G. R., Katsuyama, E., Schaufler, A., Weber, J., Csizmadia, E., Tsokos, G. C., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Brum, P. C. & Otterbein, L. E. (2021). Skeletal muscle heme oxygenase-1 activity regulates aerobic capacity. Cell Reports, 35(3), 109018.
Ghram, A., Jenab, Y., Soori, R., Choobineh, S., Hosseinsabet, A., Niyazi, S., Shirani, S., Shafiie, A., & Wisløff, U. (2021). High-Intensity Interval Training in Patients with Pulmonary Embolism: A Randomized Controlled Trial. Medicine and Science in Sports and Exercise.
Lundgren, K. M., Aspvik, N. P., Langlo, K. A. R., Braaten, T., Wisløff, U., Stensvold, D., & Karlsen, T. (2021). Blood Volume, Hemoglobin Mass, and Peak Oxygen Uptake in Older Adults: The Generation 100 Study. Frontiers in Sports and Active Living.
Rutkovskiy, A., Lyngbakken, M. N., Dahl, M. B., Bye, A., Pedersen, M. H., Wisløff, U., Christensen, G., Høiseth, A. D., Omland, T., & Røsjø, H. (2021). Circulating MicroRNA-210 Concentrations in Patients with Acute Heart Failure: Data from the Akershus Cardiac Examination 2 Study. Clinical Chemistry.
Bode, D., Rolim, N. P. L., Guthof, T., Hegemann, N., Wakula, P., Primessnig, U., Berre, A. M. O., Adams, V., Wisløff, U., Pieske, B. M., Heinzel, F. R., Hohendanner, F., & OptimEx Study Group (2021). Effects of different exercise modalities on cardiac dysfunction in heart failure with preserved ejection fraction. ESC heart failure.
Koppen, E., Omland, T., Larsen, A. I., Karlsen, T., Linke, A., Prescott, E., Halle, M., Dalen, H., Delagardelle, C., Hole, T., van Craenenbroeck, E. M., Beckers, P., Ellingsen, Ø., Feiereisen, P., Valborgland, T., Videm, V., & SMARTEX-HF Study Group. Exercise training and high-sensitivity cardiac troponin T in patients with heart failure with reduced ejection fraction. ESC heart failure.
Kieffer, S. K., Nauman, J., WSyverud, K., Selboskar, H., Lydersen, S., Ekelund, U., & Wisløff, U. (2021). Association between Personal Activity Intelligence (PAI) and body weight in a population free from cardiovascular disease – The HUNT study. The Lancet Regional Health-Europe, 5, 100091.
Liff, M. H., Hoff, M., Wisløff, U., & Videm, V. (2021). Reduced cardiorespiratory fitness is a mediator of excess all-cause mortality in rheumatoid arthritis: the Trøndelag Health Study. RMD Open, 7(1):e001545
Langlo, K. A. R., Silva, G. J. J., Overrein, T. S., Adams, V., Wisløff, U., Dalen, H., Rolim, N. & Hallan, S. I. (2021). Circulating microRNAs May Serve as Biomarkers for Hypertensive Emergency End-Organ Injuries and Address Underlying Pathways in an Animal Model. Frontiers in cardiovascular medicine, 7, 626699.
Mueller, S., Winzer, E. B., Duvinage, A., Gevaert, A. B., Edelmann, F., Haller, B., Pieske-Kraigher, E., Beckers, P., Bobenko, A., Hommel, J., Van de Heyning, C. M., Esefeld, K., von Korn, P., Christle, J. W., Haykowsky, M. J., Linke, A., Wisløff, U., Adams, V., Pieske, B., can Craenenbrock, E., & Halle, M. (2021). Effect of High-Intensity Interval Training, Moderate Continuous Training, or Guideline-Based Physical Activity Advice on Peak Oxygen Consumption in Patients With Heart Failure With Preserved Ejection Fraction: A Randomized Clinical Trial. JAMA, 325(6), 542-551.
Way, K., Vidal-Almela, S., Moholdt, T., Currie, K. D., Aksetøy, I.-L. A., Boidin, M., Cornelissen, V. A., Joa, K., Keech, A., Jayo-Montoya, J. A., Taylor, J. L., Fouriner, K., & Reed, J. L. (2021). Sex differences in Cardiometabolic Health Indicators following HIIT in Patients with Coronary Artery Disease. Medicine & Science in Sports & Exercise
2020:
Nauman, J., Arena, R., Zisko, N., Sui, X., Lavie, C. J., Laukkanen, J. A., Blair, S. N., Dunn, P., Nes, B. M., Tari, A. R., Stensvold, D., Whitsel, L. P., & Wisløff, U. (2020). Temporal changes in personal activity intelligence and mortality: Data from the aerobics center longitudinal study. Progress in Cardiovascular Diseases.
Goto, K., Schauer, A., Augstein, A., Methawasin, M., Granzier, H., Halle, M., van Craenenbroeck, E. M., Rolim, N., Gielen, S., Pieske, B., Winzer, E. B., Linke, A., & Adams, V. (2021). Muscular changes in animal models of heart failure with preserved ejection fraction: what comes closest to the patient?. ESC heart failure, 8(1), 139-150.
D'Souza, A., Wang, Y., Anderson, C., Bucchi, A., Barsucotti, M., Olieslagers, S., Mesirca, P., Johnsen, A. B., Masitskaya, S., Ni, H., Zhang, Y., Black, N., Cox, C., Wegner, S., Bano-Otalora, B., Petit, C., Gill, E:, Logantha, S. J., Dobrzynski, H., Ashton, N., Hart, G., Zhang, R., Zhang, H., Cartwright, E. J., Wisløff, U., Mangoni, M. E., Martins, P. D. C., Piggins, H. D., DiFrancesco, D., & Boyett, M. R. (2020). A circadian clock in the sinus node mediates day-night rhythms in Hcn4 and heart rate. Heart Rhythm
von Korn, P., Keating, S., Mueller, S., Haller, B., Kraenkel, N., Dinges, S., Duvinage, A., Scherr, J., Wisløff, U., Tjønna, A. E., Halle, M., & Lechner, K. (2020). The Effect of Exercise Intensity and Volume on Metabolic Phenotype in Patients with Metabolic Syndrome: A Randomized Controlled Trial. Metabolic Syndrome and Related Disorders.
Mehta, A., Kondamudi, N., Laukkanen, J. A., Wisloff, U., Franklin, B. A., Arena, R., Lavie, C. J., & Pandey, A. (2020). Running away from cardiovascular disease at the right speed: The impact of aerobic physical activity and cardiorespiratory fitness on cardiovascular disease risk and associated subclinical phenotypes. Progress in Cardiovascular Diseases.
Liff, M. H., Hoff, M., Wisløff, U., & Videm, V. (2020). Faster age-related decline in cardiorespiratory fitness in rheumatoid arthritis patients: an observational study in the Trøndelag Health Study. Rheumatology International, 1-11.
Stensvold, D., Viken, H., Steinshamn, S. L., Dalen, H., Støylen, A., Loennechen, J. P., Reitlo, L. S., Zisko, N., Bækkerud, F. H., Tari, A., Sandbakk, S. B., Carlsen, T., Ingebrigtsen, J. E., Lydersen, S., Mattsson, E., Anderssen, S. A., Singh, M. A. F., Coombes, J. S., Skogvoll, E., Vatten, L. J., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø., & Wisløff, U. (2020) Effect of exercise training for five years on all cause mortality in older adults—the Generation 100 study: randomised controlled trial. The BMJ
Letnes, J. M., Dalen, H., Aspenes, S. T., Salvesen, Ø., Wisløff, U., & Nes, B. M. (2020) Age-related change in peak oxygen uptake and change of cardiovascular risk factors. The HUNT Study. Progress in Cardiovascular Diseases.
Alves de Souza, R. W., Gallo, D., Lee, G. R., Katsuyama, E., Schaufler, A., Weber, J., Csizmadia, E., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Brum, P. C., & Otterbein, L. Skeletal Muscle Heme Oxygenase-1 Activity Regulates Aerobic Capacity. Available at SSRN 3671735.
Stølen, T. O., Høydal, M. A., Ahmed, M. S., Jørgensen, K., Garten, K., Hortigon-Vinagre, M. P., Zamora, V., Scrimgeour, N. R., Berre, A. M. O., Nes, B. M., Skogvoll, E., Moreira, J. B., McMullen, J. R., Attramadal, H., Smith, G. L., Ellingsen, Ø., & Wisløff, U. (2020). Exercise training reveals micro-RNAs associated with improved cardiac function and electrophysiology in rats with heart failure after myocardial infarction. Journal of Molecular and Cellular Cardiology.
Rodrigues, J. A. L., Stenvold, D., Almeida, M. L., Sobrinho, A. C. S., Rodrigues, G. S., & Júnior, C. R. (2020). Cardiometabolic risk factors associated with educational level in older people: comparison between Norway and Brazil. Journal of Public Health.
Moreira, J. B., Wohlwend, M., & Wisløff, U. (2020) Exercise and cardiac health: physiological and molecular insights. Nature Metabolism, 1-11
Mallard, A. R., Hollekim-Strand, S. M., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2020). High day-to-day and diurnal variability of oxidative stress and inflammation biomarkers in people with type 2 diabetes mellitus and healthy individuals. Redox Report, 25(1), 64-69.
Moreira, J. B., & Wisløff, U. (2020). Post-exercise breast milk: the new polypill?. Nature Metabolism, 1-2.
Nauman, J., Sui, X., Lavie, C. J., Wen, C. P., Laukkanen, J. A., Blair, S. N., Dunn, P., Arena, R., & Wisløff, U. (2020). Personal activity intelligence and mortality – Data from the Aerobics Center Longitudinal Study. Progress in Cardiovascular Diseases.
Lund, J. S., Aksetøy, I. L. A., Dalen, H., Amundsen, B. H., & Støylen, A. (2020). Left ventricular diastolic function: Effects of high‐intensity exercise after acute myocardial infarction. Echocardiography.
Alves, C., Neves, W. D., de Almeida, N. R., Eichelberger, E. J., Jannig, P. R., Voltarelli, V. A., Tobias, G. C., Bechara, L., de P Faria, D., Alves, M., Hagen, L., Sharma, A., Slupphaug, G., Moreira, J., Wisloff, U., Hirshman, M. F., Negrão, C. E., de Castro, G., Jr, Chammas, R., Swoboda, K. J., Ruas, J. L., Goodyear, L. J., Brum, P. C. (2020). Exercise training reverses cancer-induced oxidative stress and decrease in muscle COPS2/TRIP15/ALIEN. Molecular metabolism, 101012.
Rasch-Halvorsen, Ø., Hassel, E., Brumpton, B. M., Jenssen, H., Spruit, M. A., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2020). The association between normal lung function and peak oxygen uptake in patients with exercise intolerance and coronary artery disease. PloS one, 15(5), e0232693.
Calverley, T. A., Ogoh, S., Marley, C. J., Steggall, M., Marchi, N., Brassard, P., Lucas, S. J. E., Cotter, J. D:, Roig, M., Ainslie, P. N, Wisløff, U., & Bailey, D. M. (2020). HIITing the brain with exercise; mechanisms, consequences and practical recommendations. The Journal of Physiology.
Weston, K., Barker, A. R., Bond, B., Costigan, S., Ingul, C., & Williams, C. (2020). The BASES Expert Statement on the Role of High-intensity Interval Exercise for Health and Fitness Promotion in Young People. The Sport and Exercise Scientist, (64), 8-9.
Halle, K. K., Bakke, Ø., Djurovic, S., Bye, A., Ryeng, E., Wisløff, U., Andreassen, O. A., & Langaas, M. (2020): Computationally efficient familywise error rate control in genome‐wide association studies using score tests for generalized linear models. Scandinavian Journal of Statistics
Taraldsen, M. D., Videm, V., Hegbom, K., Wiseth, R., & Madssen, E. (2020). Stent edge vascular response and in-stent geometry after aerobic exercise. Cardiovascular Intervention and Therapeutics, 1-10.
Gjellesvik, T. I., Becker, F., Tjønna, A. E., Indredavik, B., Nilsen, H., Brurok, B., Tørhaug, T., Busuladzic, M., Lydersen, S., & Askim, T. (2020). Effects of High-Intensity Interval Training after Stroke (The HIIT-Stroke study)-A Multicenter Randomized Controlled Trial. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation.
Ghram, A., Shafiee, A., Soori, R., Choobineh, S., Niyazi, S., Shirani, S., Hosseinsabet, A., Wisløff, U., & Jenab, Y. (2020). Safety and efficacy of high intensity interval training in a patient with acute pulmonary embolism. Progress in cardiovascular diseases
Garnvik, L. E., Malmo, V., Jansky, I., Ellekjær, H., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. (2020). Physical activity, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular outcomes in individuals with atrial fibrillation: the HUNT study. European Heart Journal. ehaa032
Bye, A., Klevjer, M., Ryeng, E., Silva, G. J., Moreira, J. B. N., Stensvold, D., & Wisløff, U. (2020). Identification of novel genetic variants associated with cardiorespiratory fitness. Progress in Cardiovascular Diseases.
Gigante, B., Papa, L., Bye, A., Kunderfranco, P., Viviani, C., Roncarati, R., Briguori, C., de Faire, U., Bottai, M., & Condorelli, G. (2020). MicroRNA signatures predict early major coronary events in middle-aged men and women. Cell death & disease, 11(1), 1-3.
Letnes, J. M., Nes, B. N., Vaardal-Lunde, K., Slette, M. B., Mølmen-Hansen, H. E., Aspenes, S. T., Støylen, A., Wisløff, U., & Dalen, H. (2020). Left Atrial Volume, Cardiorespiratory Fitness, and Diastolic Function in Healthy Individuals: The HUNT Study, Norway. Journal of the American Heart Association, 9(3), e014682
Liff, M. H., Hoff, M., Fremo, T., Wisløff, U., & Videm, V. (2020). An Estimation Model for Cardiorespiratory Fitness in Adults with Rheumatoid Arthritis. Medicine & Science in Sports & Exercise
Rodrigues, J. A. L., Ferrari, G. D., Trapé, Á. A., de Moraes, V. N., Gonçalves, T. C. P., Tavares, S. S., Tjønna, A. E., de Souza, H. C. D., & Júnior, C. R. B. (2020). β 2 adrenergic interaction and cardiac autonomic function: effects of aerobic training in overweight/obese individuals. European Journal of Applied Physiology, 120(3), 613-624.
2019:
Peterman, J. E., Arena, R., Myers, J., Marzolini, S., Ross, R., Lavie, C. J., Wisløff, U., Stensvold, D., & Kaminsky, L. A. (2019). Development of Global Reference Standards for Directly Measured Cardiorespiratory Fitness: A Report From the Fitness Registry and Importance of Exercise National Database (FRIEND). Mayo Clinic Proceedings
Nauman, J., Khan, M. A., & Joyner, M. J. (2019). Walking in the Fast Lane: High-Intensity Walking for Improved Fitness and Health Outcomes. Mayo Clinic Proceedings, 94(12), 2378-2380
Arena, R., Myers, J., Harber, M., Wisløff, U., Stensvold, D., & Kaminsky, L. (2019). Peak oxygen pulse responses during maximal cardiopulmonary exercise testing: Reference standards from FRIEND (Fitness Registry and the Importance of Exercise: an International Database). International Journal of Cardiology
Dias, K. A., Ramos, J. S., Wallen, M. P., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Ingul, C. B., Coombes, J. S., & Keating, S. E. (2019). Accuracy of Longitudinal Assessment of Visceral Adipose Tissue by Dual-Energy X-Ray Absorptiometry in Children with Obesity. Journal of Obesity, 2019.
Karlsen, T., Videm, V., Halle, M., Ellingsen, Ø., Støylen, A., Dalen, H., Dalgardelle, C., Larsen, A. I., Hole, T., Mezzani, A., van Crenenbroeck, E. M., Beckers, P., Pressler, A., Christle, J. W., Winzer, E., Mangner, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Linke, A., & Prescott, E. (2019). Baseline and Exercise Predictors of VO2peak in Systolic Heart Failure Patients: Results from SMARTEX-HF. Medicine and science in sports and exercise.
Tari, A. R., Nauman, J., Zisko, N., Skjellegrind, H. K., Bosnes, I., Bergh, S., Stensvold, D., Selbæk, G., & Wisløff, U. (2019). Temporal changes in cardiorespiratory fitness and risk of dementia incidence and mortality: a population-based prospective cohort study. The Lancet Public Health, 4(11), e565-e574.
Stølen, T., Shi, M., Wohlwend, M., Høydal, M. A., Bathen, T. F., Ellingsen, Ø., & Esmaeili, M. (2019). Effect of exercise training on cardiac metabolism in rats with heart failure. Scandinavian Cardiovascular Journal, 1-8.
Laukkanen, J. A., Kunutsor, S. K., Ozemek, C., Mäkikallio, T., Lee, D. C., Wisloff, U., & Lavie, C. J. (2019). Cross-country skiing and running's association with cardiovascular events and all-cause mortality: A review of the evidence. Progress in Cardiovascular Diseases.
Velle-Forbord, T., Eidlaug, M., Debik, J., Sæther, J. C., Follestad, T., Nauman, J., Gigante, B., Røsjø, H., Omland, T., Langaas, M., & Bye, A. (2019). Circulating microRNAs as predictive biomarkers of myocardial infarction: Evidence from the HUNT study. Atherosclerosis.
Garnvik, L. E., Malmo, V., Janszky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2019). Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of Atrial Fibrillation: The HUNT Study. Medicine and science in sports and exercise.
Lavie, C. J., Hecht, H. F., & Wisloff, U. (2019). Extreme Physical Activity May Increase Coronary Calcification, But Fitness Still Prevails. Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 3(2), 103-105.
Nordstoga, A. L., Zotcheva, E., Svedahl, E. R., Nilsen, T. I. L., & Skarpsno, E. S. (2019). Long-term changes in body weight and physical activity in relation to all-cause and cardiovascular mortality: the HUNT study. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 16(45)
Liff, M. H., Hoff, M., Fremo, T., Wisløff, U., Thomas, R., & Videm, V. (2019). Cardiorespiratory fitness in patients with rheumatoid arthritis is associated with the patient global assessment but not with objective measurements of disease activity. RMD Open, 5(1), e000912.
Bode, D., Lindnes, D., Schwarz, M., Westermann, D., Deisler, P., Primessnig, U., Hegemann, N., Blatter, L. A., van Linthout, S., Tschöpe, C., Schoenrah, F., Soltani, S, Stamm, C., Duesterhoeft, V., Rolim, N., Wisløff, U., Knosalla, C., Falk, V., Pieske, B. M., Heinzel, F. R., & Hohendanner, F. (2019). The role of fibroblast – Cardiomyocyte interaction for atrial dysfunction in HFpEF and hypertensive heart disease. Journal of Molecular and Cellular Cardiology
Shigdel, R., Dalen, H., Sui, X., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2019). Cardiorespiratory fitness and the risk of first acute myocardial infarction: the HUNT Study. Journal of the American Heart Association, 8(9), e010293.
Pedersen, E. S., Tengesdal, S., Radtke, M., & Rise, K. A. L. (2019). Major increase in creatine kinase after intensive exercise. Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, 139(7).
Berg, J., Undebakke, V., Rasch-Halvorsen, Ø., Aakerøy, L., Sandbakk, Ø., & Tjønna, A. E. (2019). Comparison of mitochondrial respiration in M. triceps brachii and M. vastus lateralis between elite cross-country skiers and physically active controls. Frontiers in Physiology
Madssen, E., Skaug, E. A., Wisløff, U., Ellingsen, Ø., & Videm, V. (2019, March). Inflammation Is Strongly Associated With Cardiorespiratory Fitness, Sex, BMI, and the Metabolic Syndrome in a Self-reported Healthy Population: HUNT3 Fitness Study. Mayo Clinic Proceedings.
Bækkerud, F. H., Salerno, S., Cariotti, P., Morland, C., Storm-Mathisen, J. S., Bergersen, L. H., Høydal, M. A., Catalucci, D., & Stølen, T. O. (2019) High Intensity Interval Training Ameliorates Mitochondrial Dysfunction in the Left Ventricle of Mice with Type 2 Diabetes. Cardiovascular Toxicology
Zotcheva, E., Pintzka, C. W. S., Salvesen, Ø., Selbæk, G., Håberg, A. K., & Ernstsen, L. (2019). Associations of Changes in Cardiorespiratory Fitness and Symptoms of Anxiety and Depression with Brain Volumes: The HUNT Study. Frontiers in Behavioral Neuroscience, 13, 53.
Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2019). The Effect of Exercise Training on Myocardial and Skeletal Muscle Metabolism by MR Spectroscopy in Rats with Heart Failure. Metabolites, 9(3), 53.
Rognmo, Ø., & Wisløff, U. (2019). Exercise in medicine. Progress in cardiovascular diseases.
Moreria, J. B. N., Wohlwend, M., Fenk, S., Åmellem, I., Flatberg, A., Kraljevic, J., Marinovic, J., Ljubkovic, M., Bjørkøy, G., & Wisløff, U. (2019). Exercise reveals proline dehydrogenase as a potential target in heart failure. Progress in Cardiovascular Diseases.
Tari, A. R., Norevik, C. S., Scrimgeour, N. R., Kobro-Flatmoen, A., Storm-Mathisen, J., Bergersen, L. H., Wrann, C. D., Selbæk, G., Kivipelto, M., Moreira, J. B. N., & Wisløff, U. (2019). Are the Neuroprotective Effects of Exercise Training Systemically Mediated?. Progress in Cardiovascular Diseases.
Nauman, J., Nes, B. M., Zisko, N., Revdal, A., Myers, J., Kaminsky, L. A., & Wisløff, U. (2019). Personal activity intelligence (PAI): A new standard in activity tracking for obtaining a healthy cardiorespiratory fitness level and low cardiovascular risk. Progress in Cardiovascular Diseases.
Ozemek, C., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2019). Global Physical Activity Levels-Need for Intervention. Progress in Cardiovascular Diseases.
Croci, I., Coombes, J., Sandbakk, S. B., Keating, S. E., Nauman, J., Macdonald, G. A., & Wisløff, U. (2019). Non-alcoholic fatty liver disease: prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study Progress in Cardiovascular Diseases.
Dalen, T., Sandmæl, S., Stevens, T. G., Hjelde, G. H., Kjøsnes, T. N., & Wisløff, U. (2019). Differences in Acceleration and High-Intensity Activities Between Small-Sided Games and Peak Periods of Official Matches in Elite Soccer Players. The Journal of Strength & Conditioning Research.
Undebakke, V., Berg, J., Tjønna, A. E., & Sandbakk, Ø. (2019). Comparison of Physiological and Perceptual Responses to Upper-, Lower-, and Whole-Body Exercise in Elite Cross-Country Skiers. The Journal of Strength & Conditioning Research.
Williams, C. J., Gurd, B. J., Bonafiglia, J. T., Voisin, S. A. C., Li, Z., Harvey, N., Croci, I., Taylor, J. L., Gajanand, T., Ramos, J. S., Fassett, R. G., Little, J. P., Francois, M. E., Hearon Jr., C. M., Sarma, S., Janssen, S. L. J. E., Caenenbroeck, E. M. V., Beckers, P., Cornelissen, V. A., Pattyn, N., Howden, E. K., Keating, S. E., Bye, A., Stensvold, D., Wisløff, U., Papadimitriou, I., Yan, X., Bishop, D. J., Eynon, N., & Coombes, J., (2019). A multi-centre comparison of V̇O2peak trainability between interval training and moderate intensity continuous training. Frontiers in Physiology, 10, 19.
Lavie, C., Wisløff, U., & Blumenthal, R. S. Extreme Physical Activity and Coronary Artery Calcification—Running Heavily and Safely With “Hearts of Stone”. JAMA Cardiology
Taylor, J. L., Holland, D. J., Spathis, J. G., Beetham, K. S., Wisløff, U., Keating, S. E., & Coombes, J. S. (2019). Guidelines for the Delivery and Monitoring of High Intensity Interval Training in Clinical Populations. Progress in Cardiovascular Diseases.
Dalen, T., Lorås, H., Hjelde, G. H., Kjøsnes, T. N., & Wisløff, U. (2019). Accelerations – a new approach to quantify physical performance decline in male elite soccer?. European Journal of Sport Science, 1-9.
Kaminsky, L. A., Arena, R., Ellingsen, Ø., Harber, M. P., Myers, J., Ozemek, C., & Ross, R. (2019). Cardiorespiratory Fitness and Cardiovascular Disease-the Past, Present, and Future. Progress in cardiovascular diseases.
Rasch-Halvorsen, Ø., Hassel, E., Langhammer, A., Brumpton, B. M., & Steinshamn, S. (2019). The association between dynamic lung volume and peak oxygen uptake in a healthy general population: the HUNT study. BMC Pulmonary Medicine, 19(1), 2.
2018:
Souza, R. W., Alves, C. R., Medeiros, A., Rolim, N., Silva, G. J., Moreira, J. B., Alves, M. N., Wohlwend, M., Gebriel, M., Hagen, L., Sharma, A., Koch, L. G., Britton, S. L., Slupphaug, G., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2018). Differential regulation of cysteine oxidative post-translational modifications in high and low aerobic capacity. Scientific reports, 8(1), 17772.
Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2018). Skeletal muscle metabolism in rats with low and high intrinsic aerobic capacity: Effect of aging and exercise training. PLOS ONE, 13(12), e0208703.
Letnes, J. M., Dalen, H., Vesterbekkmo, E. K., Wisløff, U., & Nes, B. M. (2018). Peak oxygen uptake and incident coronary heart disease in a healthy population: the HUNT Fitness Study European Heart Journal, ehy708
Berglund, I. J., Sørås, S. E., Relling, B. E., Lundgren, K. M., Kiel, I. A., & Moholdt, T. (2018). The relationship between maximum heart rate in a cardiorespiratory fitness test and in a maximum heart rate test. Journal of Science and Medicine in Sport.
Ozemek, C., Laddu, D. R., Lavie, C. J., Claeys, H., Kaminsky, L. A., Ross, R., Wisløff, U., Arena, R., & Blair, S. N. (2018). An Update on the Role of Cardiorespiratory Fitness, Structured Exercise and Lifestyle Physical Activity in Preventing Cardiovascular Disease and Health Risk. Progress in Cardiovascular Diseases.
Gunnes, M., Langhammer, B., Aamot, I. L., Lydersen, S., Ihle-Hansen, H., Indredavik, B., Kristine H. Reneflot, Schroeter, W., & Askim, T. (2018). Adherence to a Long-Term Physical Activity and Exercise Program After Stroke Applied in a Randomized Controlled Trial. Physical therapy.
Thomsen, R. S., Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Bye, A., Kavanaugh, A., & Hoff, M. (2018). Effect of high-intensity interval training on cardiovascular disease risk factors and body composition in psoriatic arthritis: a randomised controlled trial. RMD Open, 4(2), e000729.
Zotcheva, E., Bergh, S., Selbæk, G., Krokstad, S., Håberg, A. K., Strand, B. H., & Ernstsen, L. (2018). Midlife Physical Activity, Psychological Distress, and Dementia Risk: The HUNT Study. Journal of Alzheimer's Disease, (Preprint), 1-9.
Tucker, W. J., Beaudry, R. I., Liang, Y., Clark, A. M., Tomczak, C. R., Nelson, M. D., Ellingsen, Ø., & Haykowsky, M. J. (2018). Meta-analysis of exercise training on left ventricular ejection fraction in heart failure with reduced ejection fraction: a 10–year update. Progress in cardiovascular diseases.
Kieffer, S. K., Croci, I., Wisløff, U., & Nauman, J. (2018). Temporal Changes in a Novel Metric of Physical Activity Tracking (Personal Activity Intelligence) and Mortality: The HUNT Study, Norway. Progress in Cardiovascular Diseases.
Reitlo, L. S., Sandbakk, S. B., Viken, H., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Tan, X., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Exercise patterns in older adults instructed to follow moderate-or high-intensity exercise protocol–the generation 100 study. BMC Geriatrics, 18(1), 208.
Bowen, T. S., Herz, C., Rolim, N. P., Berre, A. M. O., Halle, M., Kricke, A., Linke, A., da Silva, G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2018). Effects of endurance training on detrimental structural, cellular, and functional alterations in skeletal muscles of heart failure with preserved ejection fraction. Journal of cardiac failure, 24(9), 603-613.
Kieffer, S. K., Zisko, N., Coombes, J. S., Nauman, J., & Wisløff, U. (2018) Personal Activity Intelligence and Mortality in Patients with Cardiovacular Disease: The HUNT Study. Mayo Clinic Proceedings, 92(5), 1191-1201
Bozi, L. H., Takano, A. P., Campos, J. C., Rolim, N., Dourado, P. M., Voltarelli, V. A., Wisløff, U., Ferreira, J. C. B., Barreto-Chaves, M. L. M., & Brum, P. C. (2018). Endoplasmic reticulum stress impairs cardiomyocyte contractility through JNK-dependent upregulation of BNIP3. International Journal of Cardiology.
Myrstad, M., Malmo, V., Ulimoen, S. R., Tveit, A., & Loennechen, J. P. (2018). Exercise in individuals with atrial fibrillation. Clinical Research in Cardiology, 1-8.
Viken, H., Reitlo, L. S., Zisko, N., Nauman, J., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, D., & Stensvold, D. (2018). Predictors of Dropout in Exercise Trials in Older Adults. Medicine and science in sports and exercise.
Bjørnland, T., Bye, A., Ryeng, E., Wisløff, U., & Langaas, M. (2018). Powerful extreme phenotype sampling designs and score tests for genetic association studies. Statistics in medicine.
Aspvik, N. P., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Zisko, N., Mehus, I., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Do weather changes influence physical activity level among older adults?–The Generation 100 study. PloS one, 13(7), e0199463.
Garnvik, L. E., Malmo, V., Janzsky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2018). Physical activity modifies the risk of atrial fibrillation in obese individuals: The HUNT3 study. European Journal of Preventive Cardiology. 2047487318784365
Nyrnes, S. A., Garnæs, K. K., Salvesen, Ø., Timilsina, A. S., Moholdt, T., & Ingul, C. B. (2018). Cardiac function in newborns of obese women and the effect of exercise during pregnancy. A randomized controlled trial. PloS one 13(6): e0197334
Zotcheva, E., Selbæk, G., Bjertness, E., Ernstsen, L., & Strand, B. H. (2018). Leisure-time physical activity is associated with reduced risk of dementia-related mortality in adults with and without psychological distress: The Cohort of Norway. Frontiers in Aging Neuroscience, 10, 151.
Aamot, I. L., & Rognmo, Ø. (2018) Exercise therapy in intermittent claudication. E-Journal of Cardiology Practice
Carlsen, T., Salvesen, Ø., Sui, X., Lavie, C. J., Blair, S. N., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2018). Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study. Mayo Clinic Proceedings.
Tjønna, A. E., Ramos, J. S., Pressler, A., Halle, M., Jungbluth, K., Ermacora, E., Salvesen, Ø., Rodrigues, J., Bueno jr., C. R., Munk, P. S., Coombes, J., & Wisløff, U. (2018). EX-MET study: exercise in prevention on of metabolic syndrome–a randomized multicenter trial: rational and design. BMC public health, 18(1), 437.
Moholdt, T., Lavie, C. J., & Nauman, J. (2018). Sustained Physical Activity, Not Weight Loss, Associated With Improved Survival in Coronary Heart Disease. Journal of the American College of Cardiology, 71(10), 1094-1101.
Neto, M. G., Durães, A. R., Conceição, L. S. R., Saquetto, M. B., Ellingsen, Ø., & Carvalho, V. O. (2018). High intensity interval training versus moderate intensity continuous training on exercise capacity and quality of life in patients with heart failure with reduced ejection fraction: A systematic review and meta-analysis. International Journal of Cardiology.
Dias, K. A., Ingul, C. B., Tjønna, A. E., Keating, S. E., Gomersall, S. R., Follestad, T., Hosseini, M. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Haram, M., & Huuse, E. M., Davies, P. S. W., Cain, P. A., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2017). Effect of High-Intensity Interval Training on Fitness, Fat Mass and Cardiometabolic Biomarkers in Children with Obesity: A Randomised Controlled Trial. Sports Medicine, 1-14.
Malmo, V., Kelly, A., Stolen, T., Garten, K. S., Rolim, N., Wisløff, U., Smith, G., & Loennechen, J. P. (2018). Aerobic interval training prevents age-dependent vulnerability to atrial fibrillation in rodents. Frontiers in Physiology, 9, 206.
Ingul, C. B. (2018). Low volume, high intensity: Time-efficient exercise for the treatment of hypertension. European Journal of Preventive Cardiology, 2047487318760040.
Smenes, B. T., Bækkerud, F. H., Slagsvold, K. H., Hassel, E., Wohlwend, M., Pinho, M., Høydal, M., Wisløff, U., Rognmo, Ø., & Wahba, A. (2018). Acute exercise is not cardioprotective and may induce apoptotic signalling in heart surgery: a randomized controlled trial. Interactive cardiovascular and thoracic surgery.
Ingul, C. B., Dias, K. A., Tjonna, A. E., Follestad, T., Hosseini, M. S., Timilsina, A. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Davies, P. S. W., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2018). Effect of High Intensity Interval Training on Cardiac Function in Children with Obesity: a Randomised Controlled Trial. Progress in Cardiovascular Diseases.
Høydal, M. A., Kirkeby‐Garstad, I., Karevold, A., Wiseth, R., Haaverstad, R., Wahba, A., Stølen, T., L. Contu, R., Condorelli, G., Ellingsen, Ø., Smith, G. L., Kemi, O. J., & Wisløff, U. (2018). Human cardiomyocyte calcium handling and transverse tubules in mid‐stage of post‐myocardial‐infarction heart failure. ESC heart failure.
2017:
Williams, C. J., Williams, M. G., Eynon, N., Ashton, K. J., Little, J. P., Wisloff, U., & Coombes, J. S. (2017). Genes to predict VO 2max trainability: a systematic review. BMC genomics, 18(8), 831.
Ellingsen, Ø. (2018). A flying start? Early interval training in heart failure rehabilitation. European Journal of Preventive Cardiology, 25(1), 7-8
Bowen, T. S., Brauer, D., Rolim, N. P., Bækkerud, F. H., Kricke, A., Berre, A. M. O., Fischer, T., Linke, A., da Silva G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2017). Exercise Training Reveals Inflexibility of the Diaphragm in an Animal Model of Patients With Obesity‐Driven Heart Failure With a Preserved Ejection Fraction. Journal of the American Heart Association, 6(10), e006416.
Stensvold, D., Sandbakk, S. B., Viken, H., Zisko, N., Reitlo, L. S., Nauman, J., Gaustad, S. E., Hassel, E., Moufack, M., Brønstad, E., Aspvik, N. P., Malmo, V., Steinshamn, S. L., Støylen, A., Anderssen, S. A., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø, & Wisløff, U. (2017). Cardiorespiratory Reference Data in Older Adults: The Generation 100 Study. Medicine and science in sports and exercise, 49(11), 2206.
Zaglia, T., Ceriotti, P., Campo, A., Borile, G., Armani, A., Carullo, P., Prando, V., Coppini, R., Vida, V., Stølen, T., Wisløff, U., Cerbai, E., Stellin, G., Faggian, G., De Stefani, D., Sandri, M., Rizzuto, R., Di Lisa, F., Pozzan, T., Catalucci, D., & Mongillo, M. (2017). Content of mitochondrial calcium uniporter (MCU) in cardiomyocytes is regulated by microRNA-1 in physiologic and pathologic hypertrophy. Proceedings of the National Academy of Sciences, 201708772.
Wisloff, U., & Lavie, C. J. (2017). Taking Physical Activity, Exercise, and Fitness to a Higher Level. Progress in cardiovascular diseases, 60(1), 1.
Wisløff, U., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2017). Letter by Wisløff et al Regarding Article,“High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction”. Circulation, 136(6), 607-608.
Martins C, Aschehoug I, Ludviksen M, Holst J, Finlayson G, Wisloff U, Morgan L, King N, Kulseng B. (2017). High-Intensity Interval Training, Appetite, and Reward Value of Food in the Obese. Medicine & Science in Sports & Exercise 49(9):1851-1858
D'Souza, A., Pearman, C. M., Wang, Y., Nakao, S., Logantha, S. J. R., Cox, C., Bennett, H., Zhang., Y., Johnsen, A. B., Linscheid, N., Poulsen, P. C., Elliott, J., Coulson, J., McPhee, J., Robertson, A., da Costa Martins, P. A., Kitmitto, A., Wisløff, U., Cartwright, E. J., Monfredi, O., Lundby, A., Dobrzynski, H., Ocaendy, D., Morris, G. M., & Boyett, M. R. (2017). Targeting miR-423-5p Reverses Exercise Training-Induced HCN4 Channel Remodeling and Sinus Bradycardia. Circulation research, CIRCRESAHA-117.
Dias, K. A., Masterson, C. E., Wallen, M. P., Tjonna, A. E., Hosseini, M. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Arena, R., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Assessment of the 5-Minute Oxygen Uptake Efficiency Slope in Children With Obesity. Pediatric exercise science, 29(3), 350-360.
Silva, G. J., Bye, A., el Azzouzi, H., & Wisløff, U. (2017). MicroRNAs as important regulators of exercise adaptation. Progress in cardiovascular diseases, 60(1), 130-151.
Sandbakk, S. B., Nauman, J., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Combined Association of Cardiorespiratory Fitness and Body Fatness With Cardiometabolic Risk Factors in Older Norwegian Adults: The Generation 100 Study. Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 1(1), 67-77.
Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. J. (2017). Exercise in claudicants increase or decrease walking ability and the response relates to mitochondrial function. Journal of translational medicine, 15(1), 130.
Morland, C., Andersson, K. A., Haugen, Ø. P., Hadzic, A., Kleppa, L., Gille, A., Rinholm, J. E., Palibrk, V., Diget, E. H., Kennedy, L. H., Stølen, T., Hennestad, E., Moldestad, O., Cai, Y., Puchades, M., Offermanns, S., Vervaeke, K., Bjørås, M., Wisløff, U., Storm-Mathisen, J., & Bergersen, L. H., (2017). Exercise induces cerebral VEGF and angiogenesis via the lactate receptor HCAR1. Nature Communications, 8.
Zisko, N., Nauman, J., Sandbakk, S. B., Aspvik, N. P., Salvesen, Ø., Carlsen, T., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Absolute and relative accelerometer thresholds for determining the association between physical activity and metabolic syndrome in the older adults: The Generation-100 study. BMC geriatrics, 17(1), 109.
Karlsen, T., Nauman, J., Dalen, H., Langhammer, A., & Wisløff, U. (2017, May). The Combined Association of Skeletal Muscle Strength and Physical Activity on Mortality in Older Women: The HUNT2 Study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 92, No. 5, pp. 710-718). Elsevier.
Bowen, T. S., Aakerøy, L., Eisenkolb, S., Kunth, P., Bakkerud, F., Wohlwend, M., Berre, A. M. O., Fischer, T., Wisløff, U., Schuler, G., Steinshamn, S., Adams, V, & Brønstad, E., (2017). Exercise Training Reverses Extrapulmonary Impairments in Smoke-exposed Mice. Medicine and science in sports and exercise, 49(5), 879-887.
Østhus, I. B. Ø., Lydersen, S., Dalen, H., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Association of Telomere Length With Myocardial Infarction: A Prospective Cohort From the Population Based HUNT 2 Study. Progress in Cardiovascular Diseases.
Karlsen, T., Aamot, I. L., Haykowsky, M., & Rognmo, Ø. (2017). High Intensity Interval Training for Maximizing Health Outcomes. Progress in Cardiovascular Diseases.
Mallard, A. R., Hollekim-Strand, S. M., Coombes, J. S., & Ingul, C. B. (2017). Exercise intensity, redox homeostasis and inflammation in type 2 diabetes mellitus. Journal of science and medicine in sport, 20(10), 893-898.
Hassel, E., Stensvold, D., Halvorsen, T., Wisløff, U., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2017). Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 study. PloS one, 12(3), e0174058.
Dias, K. A., Spence, A. L., Sarma, S., Oxborough, D., Timilsina, A. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Left ventricular morphology and function in adolescents: Relations to fitness and fatness. International journal of cardiology, 240, 313-319.
Van Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. (2017). Calf raise exercise increases walking performance in patients with intermittent claudication. Journal of vascular surgery, 65(5), 1473-1482.
Ljones, K., Ness, H. O., Solvang-Garten, K., Gaustad, S. E., & Høydal, M. A. (2017). Acute exhaustive aerobic exercise training impair cardiomyocyte function and calcium handling in Sprague-Dawley rats. PloS one, 12(3), e0173449.
Zisko, N., Skjerve, K. N., Tari, A. R., Sandbakk, S. B., Wisloff, U., Nes, B. M., & Nauman, J. (2017). Personal Activity Intelligence (PAI), Sedentary Behavior and Cardiovascular Risk Factor Clustering-The HUNT Study. Progress in Cardiovascular Diseases.
Vandbakk, K., Welde, B., Kruken, A. H., Baumgart, J., Ettema, G., Karlsen, T., & Sandbakk, Ø. (2017). Effects of upper-body sprint-interval training on strength and endurance capacities in female cross-country skiers. PLoS One, 12(2).
Nauman, J., Tauschek, L. C., Kaminsky, L. A., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2017). Global fitness levels: findings from a Web-based surveillance report. Progress in Cardiovascular Diseases.
Karlsen, T., Nes, B. M., Tjønna, A. E., Engstrøm, M., Støylen, A., & Steinshamn, S. (2017). High-intensity interval training improves obstructive sleep apnoea. BMJ open sport & exercise medicine, 2(1), bmjsem-2016.
Ellingsen, Ø., Halle, M., Conraads, V., Støylen, A., Dalen, H., Delagardelle, C., Larsen, A-I., Hole, T., Mezzqani, A., van Craenenbroeck E. M., Videm, V., Beckers, P. J., Christie, J. W., Winzer, E. B., Mangne, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Pressler, A. P., Monk-Hansen, T., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Kjekshus, J. K., Hambrecht, R., Gielen, S., Karlsen, T., Prescott, E. B. & Linke, A. (2017). High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction. Circulation, 135(9), 839-849.
2016:
Aspvik, N. P., Viken, H., Zisko, N., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2016). Are Older Adults Physically Active Enough–A Matter of Assessment Method? The Generation 100 Study. PloS one, 11(11).
Ross, R., Blair, S. N., Arena, R., Church, T. S., Després, J. P., Franklin, B. A., Haskell, W. L., Kaminsky, L. A., Levine, B. D., Lavie, C. J., Myers, J., Niebauer, J., Sallis, R., Sawada, S. S., Sui, X., & Wisløff, U. (2016). Importance of assessing cardiorespiratory fitness in clinical practice: a case for fitness as a clinical vital sign: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation, 134(24), e653-e699.
Nauman, J., Nes, B. M., Lavie, C. J., Jackson, A. S., Sui, X., Coombes, J. S., Blair, S. N., & Wisløff, U. (2017, February). Prediction of cardiovascular mortality by estimated cardiorespiratory fitness independent of traditional risk factors: the HUNT study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 92, No. 2, pp. 218-227). Elsevier.
Nes, B. M., Gutvik, C. R., Lavie, C. J., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Personalized activity intelligence (PAI) for prevention of cardiovascular disease and promotion of physical activity. The American journal of medicine, 130(3), 328-336.
Egerton, T., Helbostad, J. L., Stensvold, D., & Chastin, S. F. (2016). Fatigue alters the pattern of physical activity behavior in older adults: observational analysis of data from the Generation 100 Study. Journal of aging and physical activity, 24(4), 633-64
van Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. J. (2016). Mitochondrial respiration after one session of calf raise exercise in patients with peripheral vascular disease and healthy older adults. PLoS One, 11(10).
Sandbakk, S. B., Nauman, J., Zisko, N., Sandbakk, Ø., Aspvik, N. P., Stensvold, D., & Wisløff, U. (2016, November). Sedentary time, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular risk factor clustering in older adults--the Generation 100 study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 91, No. 11, pp. 1525-1534). Elsevier.
Seiler, M., Bowen, T. S., Rolim, N., Dieterlen, M. T., Werner, S., Hoshi, T., Fischer, T., Mangner, N., Linke, A., Schuler, G., Halle, M., Wisløff, U., & Adams, V. (2016). Skeletal muscle alterations are exacerbated in heart failure with reduced compared with preserved ejection fraction: mediated by circulating cytokines?. Circulation: Heart Failure, 9(9), e003027
Skaug, E. A., Nes, B., Aspenes, S. T., & Ellingsen, Ø. (2016). Non-smoking tobacco affects endothelial function in healthy men in one of the largest health studies ever performed; The Nord-Trøndelag Health Study in Norway; HUNT3. PloS one, 11(8).
Martins, C., Kazakova, I., Ludviksen, M., Mehus, I., Wisloff, U., Kulseng, B., Morgan, L., & King, N. (2016). High-intensity interval training and isocaloric moderate-intensity continuous training result in similar improvements in body composition and fitness in obese individuals. International journal of sport nutrition and exercise metabolism, 26(3), 197-204.
Bozi, L. H., Jannig, P. R., Rolim, N., Voltarelli, V. A., Dourado, P. M., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2016). Aerobic exercise training rescues cardiac protein quality control and blunts endoplasmic reticulum stress in heart failure rats. Journal of cellular and molecular medicine, 20(11), 2208-2212.
Malmo, V., Langhammer, A., Bønaa, K. H., Loennechen, J. P., & Ellekjaer, H. (2016). Validation of self-reported and hospital-diagnosed atrial fibrillation: the HUNT study. Clinical epidemiology, 8, 185.
Wallen, M. P., Gomersall, S. R., Keating, S. E., Wisløff, U., & Coombes, J. S. (2016). Accuracy of heart rate watches: implications for weight management. PloS one, 11(5)
Høydal, M. A., Stølen, T. O., Kettlewell, S., Maier, L. S., Brown, J. H., Sowa, T., Catalucci, D., Condorelli, G., Kemi, O. J., Smith, G. L., & Wisløff, U. (2016). Exercise training reverses myocardial dysfunction induced by CaMKIIδC overexpression by restoring Ca2+ homeostasis. Journal of Applied Physiology, 121(1), 212-220.
Revdal, A., Hollekim-Strand, S. M., & Ingul, C. B. (2016). Can time efficient exercise improve cardiometabolic risk factors in type 2 diabetes? A pilot study. Journal of sports science & medicine, 15(2), 308.
Bye, A., Røsjø, H., Nauman, J., Silva, G. J., Follestad, T., Omland, T., & Wisløff, U. (2016). Circulating microRNAs predict future fatal myocardial infarction in healthy individuals–The HUNT study. Journal of molecular and cellular cardiology, 97, 162-168.
Chapman, R. F., Karlsen, T., Ge, R. L., Stray-Gundersen, J., & Levine, B. D. (2016). Living altitude influences endurance exercise performance change over time at altitude. Journal of Applied Physiology, 120(10), 1151-1158.
Lauglo, R., Vik, T., Lamvik, T., Stensvold, D., Finbråten, A. K., & Moholdt, T. (2016). High-intensity interval training to improve fitness in children with cerebral palsy. BMJ open sport & exercise medicine, 2(1), e000111.
Dias, K. A., Coombes, J. S., Green, D. J., Gomersall, S. R., Keating, S. E., Tjonna, A. E., Hollekim-Strand, S. M., Hosseini, M. S., Ro, T. B., Haram, M., Huuse, E. M., Davies, P. S. W., Cain, P. A., Leong, G. M., & Ingul, C. B. (2016). Effects of exercise intensity and nutrition advice on myocardial function in obese children and adolescents: a multicentre randomised controlled trial study protocol. BMJ open, 6(4), e010929
Halle, M., Adams, V., Edelmann, F., Pieske, B., & Wisløff, U. (2016). Benefit of exercise in atrial fibrillation: diastolic function matters!. Journal of the American College of Cardiology, 67(10), 1257-1258.
Hollekim-Strand, S. M., Høydahl, S. F., Follestad, T., Dalen, H., Bjørgaas, M. R., Wisløff, U., & Ingul, C. B. (2016). Exercise training normalizes timing of left ventricular untwist rate, but not peak untwist rate, in individuals with type 2 diabetes and diastolic dysfunction: a pilot study. Journal of the American Society of Echocardiography, 29(5), 421-430.
Loe, H., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2016). Predicting VO2peak from submaximal-and peak exercise models: the HUNT 3 fitness study, Norway. PloS one, 11(1).
Malmo, V., Nes, B. M., Amundsen, B. H., Tjonna, A. E., Stoylen, A., Rossvoll, O., Wisløff, U. & Loennechen, J. P. (2016). Aerobic interval training reduces the burden of atrial fibrillation in the short term: a randomized trial. Circulation, 133(5), 466-473.
2015:
Hassel, E., Stensvold, D., Halvorsen, T., Wisløff, U., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2015). Association between pulmonary function and peak oxygen uptake in elderly: the Generation 100 study. Respiratory research, 16(1), 1-8.
Leinan, I. M., Aamot, I. L., Støylen, A., Karlsen, T., & Wisløff, U. (2017). Upper arm venous compliance and fitness in stable coronary artery disease patients and healthy controls. Clinical physiology and functional imaging, 37(5), 498-506.
Wisløff, U., Coombes, J. S., & Rognmo, Ø. (2015). CrossTalk proposal: high intensity interval training does have a role in risk reduction or treatment of disease. The Journal of physiology, 593(24), 5215.
- Wisløff, U., Coombes, J. S., & Rognmo, Ø. (2015). Rebuttal from Ulrik Wisløff, Jeff Coombes and Øivind Rognmo. The Journal of physiology, 593(24), 5223.
Nauman, J., Stensvold, D., Coombes, J. S., & Wisløff, U. (2016). Cardiorespiratory Fitness, Sedentary Time, and Cardiovascular Risk Factor Clustering. Medicine and science in sports and exercise, 48(4), 625-632.
Viken, H., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Zisko, N., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2016). Correlates of objectively measured physical activity among Norwegian older adults: the generation 100 study. Journal of aging and physical activity, 24(3), 369-375.
Baekkerud, F. H., Solberg, F., Leinan, I. M., Wisløff, U., Karlsen, T., & Rognmo, Ø. (2016). Comparison of three popular exercise modalities on V˙ O2max in overweight and obese. Medicine & Science in Sports & Exercise, 48(3), 491-498.
Adams, V., Alves, M., Fischer, T., Rolim, N., Werner, S., Schütt, N., Bowen, T. S., Linke, A., Schuler, G. & Wisloff, U. (2015). High-intensity interval training attenuates endothelial dysfunction in a Dahl salt-sensitive rat model of heart failure with preserved ejection fraction. Journal of Applied Physiology, 119(6), 745-752.
Bakker, E., Engan, H., Patrician, A., Schagatay, E., Karlsen, T., Wisløff, U., & Gaustad, S. E. (2015). Acute dietary nitrate supplementation improves arterial endothelial function at high altitude: a double-blinded randomized controlled cross over study. Nitric Oxide, 50, 58-64.
Ernstsen, L., Rangul, V., Nauman, J., Nes, B. M., Dalen, H., Krokstad, S., Lavie, C. J., Blair, S. N., & Wisløff, U. (2016). Protective effect of regular physical activity on depression after myocardial infarction: the HUNT study. The American journal of medicine, 129(1), 82-88.
Hollekim-Strand, S. M., Malmo, V., Follestad, T., Wisløff, U., & Ingul, C. B. (2015). Fast food increases postprandial cardiac workload in type 2 diabetes independent of pre-exercise: A pilot study. Nutrition journal, 14(1), 1-11.
Zisko, N., Carlsen, T., Salvesen, Ø., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2015). New relative intensity ambulatory accelerometer thresholds for elderly men and women: the Generation 100 study. BMC geriatrics, 15(1), 1-10.
Hagen, K., Wisløff, U., Ellingsen, Ø., Stovner, L. J., & Linde, M. (2016). Headache and peak oxygen uptake: The HUNT3 study. Cephalalgia, 36(5), 437-444.
Karlsen, T., Leinan, I. M., Aamot, I. L., Dalen, H., & Støylen, A. (2016). Safety of the CO-rebreathing method in patients with coronary artery disease. Medicine and science in sports and exercise, 48(1), 33-38.
Rolim, N., Skårdal, K., Høydal, M., Sousa, M. M., Malmo, V., Kaurstad, G., Ingul, C. B., Hansen, H. E. M., Alves, M. N., Thuen, M., Haraldseth, O., Brum, P. C., Slupphaug, G., Loennechen, J. P., Stølen, T., & Wisløff, U. (2015). Aerobic interval training reduces inducible ventricular arrhythmias in diabetic mice after myocardial infarction. Basic research in cardiology, 110(4), 1-10.
Kraljevic, J., Høydal, M. A., Ljubkovic, M., Moreira, J. B., Jørgensen, K., Ness, H. O., Bækkerud, F. H., Zeljko, D., Wisløff, U., & Marinovic, J. (2015). Role of KATP Channels in Beneficial Effects of Exercise in Ischemic Heart Failure. Medicine and science in sports and exercise, 47(12), 2504-2512.
Dalen, T., Ingebrigtsen, J., Ettema, G., Hjelde, G. H., & Wisløff, U. (2016). Player load, acceleration, and deceleration during forty-five competitive matches of elite soccer. The Journal of Strength & Conditioning Research, 30(2), 351-359.
Sandstad, J., Stensvold, D., Hoff, M., Nes, B. M., Arbo, I., & Bye, A. (2015). The effects of high intensity interval training in women with rheumatic disease: a pilot study. European journal of applied physiology, 115(10), 2081-2089.
Madssen, E., Videm, V., Moholdt, T., Wisløff, U., Hegbom, K., & Wiseth, R. (2015). Predictors of beneficial coronary plaque changes after aerobic exercise. Medicine and science in sports and exercise, 47(11), 2251-2256.
Zisko, N., Stensvold, D., Hordnes-Slagsvold, K., Rognmo, Ø., Nauman, J., Wisløff, U., & Karlsen, T. (2015). Effect of change in VO2max on daily total energy expenditure in a cohort of Norwegian men: a randomized pilot study. The open cardiovascular medicine journal, 9, 50.
Lund, J., Hafstad, A. D., Boardman, N. T., Rossvoll, L., Rolim, N. P., Ahmed, M. S., ... & Aasum, E. (2015). Exercise training promotes cardioprotection through oxygen-sparing action in high fat-fed mice. American Journal of Physiology-Heart and Circulatory Physiology, 308(8), H823-H829.
Leinan, I. M., Grønnevik, Ø., Støylen, A., Wisløff, U., & Karlsen, T. (2015). A cross sectional study of arm venous compliance in fit healthy subjects. Journal of Cardiovascular Research, 1(2).
Wisløff, U., Bye, A., Stølen, T., Kemi, O. J., Pollott, G. E., Pande, M., McEachin, R. C., Britton, S. L., & Koch, L. G. (2015). Blunted cardiomyocyte remodeling response in exercise-resistant rats. Journal of the American College of Cardiology, 65(13), 1378-1380.
Moreira, J. B., Wohlwend, M., Alves, M. N., Wisløff, U., & Bye, A. (2015). A small molecule activator of AKT does not reduce ischemic injury of the rat heart. Journal of translational medicine, 13(1), 1-10.
Karlsen, T., Leinan, I. M., Bækkerud, F. H., Lundgren, K. M., Tari, A., Steinshamn, S. L., Støylen, A., & Rognmo, Ø. (2015). How to be 80 year old and have a VO2max of a 35 year old. Case reports in medicine, 2015.
Aamot, I. L., Karlsen, T., Dalen, H., & Støylen, A. (2016). Long‐term exercise adherence after high‐intensity interval training in cardiac rehabilitation: a randomized study. Physiotherapy Research International, 21(1), 54-64.
Stensvold, D., Viken, H., Rognmo, Ø., Skogvoll, E., Steinshamn, S., Vatten, L. J., Coombes, J. S., Anderssen, S. A., Magnussen, J., Ingebrigtsen, J. E., Singh, M. A. F., Langhammer, A., Støylen, A., Helbostad, J. L., & Wisløff, U. (2015). A randomised controlled study of the long-term effects of exercise training on mortality in elderly people: study protocol for the Generation 100 study. BMJ open, 5(2), e007519.
Lundgren, K. M., Karlsen, T., Sandbakk, Ø., James, P. E., & Tjønna, A. E. (2015). Sport-specific physiological adaptations in highly trained endurance athletes. Medicine and science in sports and exercise, 47(10), 2150-2157.
Bowen, T. S., Rolim, N. P., Fischer, T., Bækkerud, F. H., Medeiros, A., Werner, S., Brønstd, E., Rognmo, Ø., Mangner, N., Linke, A., Schuler, G., Silva, G. J. J., Wisløff, U., Adams, V., & Optimex Study Group. (2015). Heart failure with preserved ejection fraction induces molecular, mitochondrial, histological, and functional alterations in rat respiratory and limb skeletal muscle. European journal of heart failure, 17(3), 263-272.
Berendoncks, A. M. V., Stensvold, D., Garnier, A., Fortin, D., Sente, T., Vrints, C. J., Slørdahl, S. A., Ventura-Clapier, R., Wisløff, U., & Conraads, V. M. (2015). Disturbed adiponectin–AMPK system in skeletal muscle of patients with metabolic syndrome. European journal of preventive cardiology, 22(2), 203-205.
Martins, C., Stensvold, D., Finlayson, G., Holst, J., Wisloff, U., Kulseng, B., Morgan, L. & King, N. (2015). Effect of moderate-and high-intensity acute exercise on appetite in obese individuals. Medicine and Science in Sports and Exercise, 47(1), 40-48.
2014:
Loe, H., Steinshamn, S., & Wisløff, U. (2014). Cardio-respiratory reference data in 4631 healthy men and women 20-90 years: the HUNT 3 fitness study. PloS one, 9(11), e113884.
Suchy, C., Massen, L., Rognmo, Ø., Van Craenenbroeck, E. M., Beckers, P., Kraigher-Krainer, E., Linke, A., Adams, V., Wisløff, U., Pieske, B., & Halle, M. (2014). Optimising exercise training in prevention and treatment of diastolic heart failure (OptimEx-CLIN): rationale and design of a prospective, randomised, controlled trial. European journal of preventive cardiology, 21(2_suppl), 18-25.
Slagsvold, K. H., Moreira, J. B., Rognmo, Ø., Høydal, M., Bye, A., Wisløff, U., & Wahba, A. (2014). Remote ischemic preconditioning preserves mitochondrial function and activates pro-survival protein kinase Akt in the left ventricle during cardiac surgery: a randomized trial. International journal of cardiology, 177(2), 409-417.
Hollekim-Strand, S. M., Bjørgaas, M. R., Albrektsen, G., Tjønna, A. E., Wisløff, U., & Ingul, C. B. (2014). High-intensity interval exercise effectively improves cardiac function in patients with type 2 diabetes mellitus and diastolic dysfunction: a randomized controlled trial. Journal of the American College of Cardiology, 64(16), 1758-1760.
Hassel, E., Berre, A. M., Skjulsvik, A. J., & Steinshamn, S. (2014). Effects of exercise training on pulmonary vessel muscularization and right ventricular function in an animal model of COPD. Respiratory research, 15(1), 1-8.
Madssen, E., Arbo, I., Granøien, I., Walderhaug, L., & Moholdt, T. (2014). Peak oxygen uptake after cardiac rehabilitation: a randomized controlled trial of a 12-month maintenance program versus usual care. PLoS One, 9(9), e107924.
Monfredi, O., Lyashkov, A. E., Johnsen, A. B., Inada, S., Schneider, H., Wang, R., Nirmalan, M., Wisløff, U., Maltsel, V. A., Lakatta, E. G., Zhang, H., & Boyett, M. R. (2014). Biophysical characterization of the underappreciated and important relationship between heart rate variability and heart rate. Hypertension, 64(6), 1334-1343.
Slagsvold, K. H., Johnsen, A. B., Rognmo, Ø., Høydal, M., Wisløff, U., & Wahba, A. (2014). Comparison of left versus right atrial myocardium in patients with sinus rhythm or atrial fibrillation–an assessment of mitochondrial function and microRNA expression. Physiological reports, 2(8), e12124.
Madssen, E., Moholdt, T., Videm, V., Wisløff, U., Hegbom, K., & Wiseth, R. (2014). Coronary atheroma regression and plaque characteristics assessed by grayscale and radiofrequency intravascular ultrasound after aerobic exercise. The American journal of cardiology, 114(10), 1504-1511.
Pedersen, L. R., Olsen, R. H., Jürs, A., Astrup, A., Chabanova, E., Simonsen, L., Wisløff, U., Haugaard, S. B., & Prescott, E. (2015). A randomised trial comparing weight loss with aerobic exercise in overweight individuals with coronary artery disease: The CUT-IT trial. European journal of preventive cardiology, 22(8), 1009-1017.
Ingebrigtsen, J., Dalen, T., Hjelde, G. H., Drust, B., & Wisløff, U. (2015). Acceleration and sprint profiles of a professional elite football team in match play. European journal of sport science, 15(2), 101-110.
Skaug, E. A., Madssen, E., Aspenes, S. T., Wisløff, U., & Ellingsen, Ø. (2014). Cardiovascular risk factors have larger impact on endothelial function in self-reported healthy women than men in the HUNT3 Fitness study. PLoS One, 9(7), e101371.
Nes, B. M., Karlsen, T., Rognmo, Ø., & Wisløff, U. (2014). Comparing Cardiorespiratory Fitness Across Populations. Chest, 146(1), e30.
Nes, B. M., Vatten, L. J., Nauman, J., Janszky, I., & Wisløff, U. (2014). A simple nonexercise model of cardiorespiratory fitness predicts long-term mortality. Medicine and science in sports and exercise, 46(6), 1159-1165.
Martins, C., Stensvold, D., Finlayson, G., Holst, J., Wisloff, U., Kulseng, B., Morgan, L. & King, N. (2015). Effect of moderate-and high-intensity acute exercise on appetite in obese individuals. Medicine and Science in Sports and Exercise, 47(1), 40-48.
Slagsvold, K. H., Johnsen, A. B., Rognmo, Ø., Høydal, M. A., Wisløff, U., & Wahba, A. (2014). Mitochondrial respiration and microRNA expression in right and left atrium of patients with atrial fibrillation. Physiological genomics, 46(14), 505-511.
D’Souza, A., Bucchi, A., Johnsen, A. B., Logantha, S. J. R., Monfredi, O., Yanni, J., Prehar, S., Hart, G., Cartwright, E., Wisløff, U., Dobryznski, H., DiFrancesco, D., Morris, G. M., & Boyett, M. R. (2014). Exercise training reduces resting heart rate via downregulation of the funny channel HCN4. Nature communications, 5(1), 1-12.
Moholdt, T., Wisløff, U., Lydersen, S., & Nauman, J. (2014). Current physical activity guidelines for health are insufficient to mitigate long-term weight gain: more data in the fitness versus fatness debate (The HUNT study, Norway). British Journal of Sports Medicine, 48(20), 1489-1496.
Chapman, R. F., Karlsen, T., Resaland, G. K., Ge, R. L., Harber, M. P., Witkowski, S., Stray-Gundersen, J., & Levine, B. D. (2014). Defining the “dose” of altitude training: how high to live for optimal sea level performance enhancement. Journal of applied physiology, 116(6), 595-603.
Røsjø, H., Dahl, M. B., Bye, A., Andreassen, J., Jørgensen, M., Wisløff, U., Christensen, G., Edvardsen, T., & Omland, T. (2014). Prognostic value of circulating microRNA-210 levels in patients with moderate to severe aortic stenosis. PLoS One, 9(3), e91812.
Hatle, H., Støbakk, P. K., Mølmen, H. E., Brønstad, E., Tjønna, A. E., Steinshamn, S., Skogvoll, E., Wisløff, U., Ingul, C. B., & Rognmo, Ø. (2014). Effect of 24 sessions of high-intensity aerobic interval training carried out at either high or moderate frequency, a randomized trial. PloS one, 9(2), e88375.
Jannig, P. R., Moreira, J. B., Bechara, L. R., Bozi, L. H., Bacurau, A. V., Monteiro, A. W., Dourado, P. M., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2014). Autophagy signaling in skeletal muscle of infarcted rats. PLoS One, 9(1), e85820.
2013:
Slagsvold, K. H., Rognmo, Ø., Høydal, M., Wisløff, U., & Wahba, A. (2014). Remote ischemic preconditioning preserves mitochondrial function and influences myocardial microRNA expression in atrial myocardium during coronary bypass surgery. Circulation research, 114(5), 851-859.
Askim, T., Dahl, A. E., Aamot, I. L., Hokstad, A., Helbostad, J., & Indredavik, B. (2014). High‐intensity aerobic interval training for patients 3–9 months after stroke. A feasibility study. Physiotherapy research international, 19(3), 129-139.
Pedersen, L. R., Olsen, R. H., Frederiksen, M., Astrup, A., Chabanova, E., Hasbak, P., Holst, J. J., Kjær, A., Newman, J. W., Walzem, R., Wisløff, U., Sajadieh, A., Haugaard, S. B., & Prescott, E. (2013). Copenhagen study of overweight patients with coronary artery disease undergoing low energy diet or interval training: the randomized CUT-IT trial protocol. BMC cardiovascular disorders, 13(1), 1-8.
Weston, K. S., Wisløff, U., & Coombes, J. S. (2014). High-intensity interval training in patients with lifestyle-induced cardiometabolic disease: a systematic review and meta-analysis. British journal of sports medicine, 48(16), 1227-1234.
Johnsen, A. B., Rolim, N. P., Stølen, T., Alves, M., Sousa, M. M., Slupphaug, G., Britton, S. L., Koch, L. G., Smith, G. L., Wisløff, U., & Høydal, M. A. (2013). Atrial myocyte function and Ca2+ handling is associated with inborn aerobic capacity. PLoS One, 8(10), e76568.
Berendoncks, A. M. V., Stensvold, D., Garnier, A., Fortin, D., Sente, T., Vrints, C. J., Slørdahl, S. A., Ventura-Clapier, R., & Conraads, V. M. (2015). Disturbed adiponectin–AMPK system in skeletal muscle of patients with metabolic syndrome. European journal of preventive cardiology, 22(2), 203-205.
Raschke, S., Elsen, M., Gassenhuber, H., Sommerfeld, M., Schwahn, U., Brockmann, B., Jung, R., Wisløff, U., Tjønna, A. E., Raastad, T., Hallén, J., Norheim, F., Drevon, C. A., Romacho, T., Eckardt, K., & Eckel, J. (2013). Evidence against a beneficial effect of irisin in humans. PloS one, 8(9), e73680.
Moholdt, T., Madssen, E., Rognmo, Ø., & Aamot, I. L. (2014). The higher the better? Interval training intensity in coronary heart disease. Journal of science and medicine in sport, 17(5), 506-510.
Aamot, I. L., Forbord, S. H., Karlsen, T., & Støylen, A. (2014). Does rating of perceived exertion result in target exercise intensity during interval training in cardiac rehabilitation? A study of the Borg scale versus a heart rate monitor. Journal of science and medicine in sport, 17(5), 541-545.
Aamot, I. L., Forbord, S. H., Gustad, K., Løckra, V., Stensen, A., Berg, A. T., Dalen, H., Karlsen, T., & Støylen, A. (2014). Home-based versus hospital-based high-intensity interval training in cardiac rehabilitation: a randomized study. European journal of preventive cardiology, 21(9), 1070-1078.
Johnsen, A. B., Høydal, M., Røsbjørgen, R., Stølen, T., & Wisløff, U. (2013). Aerobic interval training partly reverse contractile dysfunction and impaired Ca2+ handling in atrial myocytes from rats with post infarction heart failure. PLoS One, 8(6), e66288.
Tjønna, A. E., Leinan, I. M., Bartnes, A. T., Jenssen, B. M., Gibala, M. J., Winett, R. A., & Wisløff, U. (2013). Low-and high-volume of intensive endurance training significantly improves maximal oxygen uptake after 10-weeks of training in healthy men. PloS one, 8(5), e65382.
Rognmo, Ø., Moholdt, T., Bakken, H., Hole, T., Mølstad, P., Myhr, N. E., Grimsmo, J., & Wisløff, U. (2013). Response to letter regarding article,“Cardiovascular risk of high-versus moderate-intensity aerobic exercise in coronary heart disease patients”. Circulation, 127(21), e638-e638.
Loe, H., Rognmo, Ø., Saltin, B., & Wisløff, U. (2013). Aerobic capacity reference data in 3816 healthy men and women 20–90 years. PloS one, 8(5), e64319.
Moreira, J. B., Bechara, L. R., Bozi, L. H., Jannig, P. R., Monteiro, A. W., Dourado, P. M., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2013). High-versus moderate-intensity aerobic exercise training effects on skeletal muscle of infarcted rats. Journal of Applied Physiology, 114(8), 1029-1041.
Solberg, A., Robertson, A. B., Aronsen, J. M., Rognmo, Ø., Sjaastad, I., Wisløff, U., & Klungland, A. (2013). Deletion of mouse Alkbh7 leads to obesity. Journal of molecular cell biology, 5(3), 194-203.
Kraljevic, J., Marinovic, J., Pravdic, D., Zubin, P., Dujic, Z., Wisloff, U., & Ljubkovic, M. (2013). Aerobic interval training attenuates remodelling and mitochondrial dysfunction in the post-infarction failing rat heart. Cardiovascular research, 99(1), 55-64.
Bye, A., Røsjø, H., Aspenes, S. T., Condorelli, G., Omland, T., & Wisløff, U. (2013). Circulating microRNAs and aerobic fitness–the HUNT-Study. PloS one, 8(2), e57496.
Rehn, T. A., Winett, R. A., Wisløff, U., & Rognmo, Ø. (2013). Increasing physical activity of high intensity to reduce the prevalence of chronic diseases and improve public health. The open cardiovascular medicine journal, 7, 1.
Kemi, O. J., Haram, P. M., Høydal, M. A., Wisløff, U., & Ellingsen, Ø. (2013). Exercise training and losartan improve endothelial function in heart failure rats by different mechanisms. Scandinavian Cardiovascular Journal, 47(3), 160-167.
Strand, L. B., Laugsand, L. E., Wisløff, U., Nes, B. M., Vatten, L., & Janszky, I. (2013). Insomnia symptoms and cardiorespiratory fitness in healthy individuals: The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). Sleep, 36(1), 99-108.
Følg oss i sosiale medier:
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
Kontaktpersoner for media
-
Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver/seniorkonsulent
+4799440711 anders.revdal@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Dorthe Stensvold Professor
+4792092856 dorthe.stensvold@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
+4772828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk