Publikasjoner - CERG
Studier publisert i 2019
- Vi kartlegger verdens kondisjonsnivå
- Hvor mye reduseres hjertets slagvolum med alderen?
- Kan man måle magefett hos barn nøyaktig med DXA?
- Lavere treningsrespons hos eldre og svært syke med hjertesvikt
- Hva sier kondisen om demensrisiko?
- Endring i hjertets høyenergifosfater er uegnet som mål på treningsrespons ved hjertesvikt
- Små stoffer i blodet avslører infarktrisiko
- Færre får hjerteflimmer når kondisen er god
- Er det farlig for helsa å gå opp i vekt hvis man er fysisk aktiv?
- Dårligere kondis ved leddgikt
- Beskytter god kondis mot hjerteinfarkt for både kvinner og menn?
- Er treningsutløst rabdomyolyse vanligvis farlig?
- Mosjonister har optimal energiproduksjon i lårmusklene
- Kobler dårlig kondis til kronisk betennelse
- Hardtrening ved diabetes gir bedre energiproduksjon i hjertet
- Bedre kondis kobles til større hjernevolum
- Trening påvirker stoffskiftet i musklene ved hjertesvikt
- Kan trening hjelpe oss å utvikle nye medisiner ved hjertesvikt?
- Hvordan kan trening og god kondis beskytte mot demens?
- PAI kan sikre deg god kondis for alderen
- Dårlig kondis kobles til fettlever
- Kan langrennsløpere stake seg til bedre kondis?
- Hvilken treningsmetode responderer flest på?
- Funksjonen til friske lunger henger sammen med kondisen
- Hvordan kan god kondis beskytte mot livsstilssykdommer?
- Kan litt trening bedre energiomsetningen i musklene?
- Friske unngår oftere hjerteinfarkt når kondisen er god
- Er makspulsen høyere når kondisen er dårlig?
- Motiverende samtaler hjelper slagpasienter med å opprettholde fysisk aktivitet
- 4x4-intervaller er også effektivt ved psoriasisleddgikt
- Demensrisikoen er høyest for fysisk inaktive som sliter psykisk
- Forbedrer intervalltrening hjertefunksjonen mest ved hjertesvikt?
- Økning i PAI over tid kobles til lavere helserisiko
- Hva slags trening foretrekker eldre?
- Reverserer trening svekkelser i musklene ved diastolisk hjertesvikt?
- Også hjertepasienter lever lenger med 100 PAI
- Bør man trene hvis man har atrieflimmer?
- Hvilke eldre slutter å følge et treningsprogram?
- Påvirker været aktivitetsnivået til eldre?
- Kan fysisk aktivitet hindre atrieflimmer?
- Kan trening hindre at overvektige gravide får barn med svakere hjerter?
- Dør fysisk aktive sjeldnere av demens?
- Hvorfor og hvordan trene med røykebein?
- Spreke og glade lever lenger
- Hjertepasienter lever lenger hvis de er fysisk aktive over tid
- Hjertesvikt: Størst økning i oksygenopptak etter intervalltrening
- Effektiv intervalltrening for barn med fedme
- Intervalltrente rotter slapp unna atrieflimmer
- Bør hjertepasienter trene dagen før de skal opereres?
- Barn med fedme styrker svake hjerter med trening
- Avslører mekanismer bak svekket hjertefunksjon ved hjertesvikt og fysisk aktivitet
- Hvorfor får noen bedre resultater av samme trening?
- Hvor sprek er en gjennomsnittlig 70-åring?
- Er det for seint å begynne å trene når man har diastolisk hjertesvikt?
- Hvordan hindre at høyt blodtrykk stresser og skader hjertet?
- Senker trening betennelse for pasienter med diabetes?
- Blir man ekstra sulten av intensiv intervalltrening?
- Hvorfor har eldre utholdenhetsutøvere så lav hvilepuls?
- Alternativ metode måler kondis hos overvektige barn
- Svakere hjerter hos overvektige ungdommer med dårlig kondis
- Kan mikromolekyler forklare hvorfor trening hindrer hjertesykdom?
- Er fedme og dårlig kondis farlig?
- Derfor anbefaler vi intervalltrening!
- Kan man sitte mye stille så lenge man samler nok PAI-poeng?
- Hvordan er kondisen til folk rundt omkring i verden?
- Hvorfor har enkelte med røykebein negativ effekt av trening?
- Melkesyre kan gjøre hjernen friskere
- Mer metabolsk syndrom blant inaktive eldre
- Kan enkle styrketester avsløre hjerterisiko for eldre kvinner?
- Kan man trene bort skadene av røyking på hjertet?
- Er egentlig lange telomerer bra for hjertet?
- Kan leggtrening hjelpe pasienter med røykebein å gå lenger?
- Utmattende trening kan svekke hjertet akutt
- Hvorfor bør fastleger teste lungekapasiteten til eldre?
- Er 4x4-intervaller bra ved hjertesvikt?
Gjennomsnittskondisen til menn i 20-årene er 49 ml/kg/min. Kondisen synker med 9 % for hvert tiår eldre man blir. Kvinner i alle aldre har omtrent 25 % dårligere kondisjon enn like gamle menn. Resultatene baserer seg på nesten 12 000 direkte målte kondisjontester på tredemølle. Drøyt 3500 av dem er fra HUNT 3 Fitness-studien som vi gjennomførte mellom 2006 og 2008, mens de øvrige testene er gjennomført i USA og Canada. Målet er å etablere et register med globale refereanseverdier for kondisjon.
Resultatene viser også at nordmenn i alle aldre har betydelig bedre kondisjon enn nordamerikanere. For eksempel har norske menn i 20-årene et gjennomsnittlig kondisjonstall på 54, altså 5 ml/kg/min høyere enn snittet i den nye referansedatabasen. Artikkelen inkluderer også tidligere publisert kondisjonsdata fra Brasil, Israel og Japan, og ingen av landene kan vise til like høyt gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak som norske menn og kvinner.
Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert på nett 27. desember 2019
For hvert hjerteslag pumper et middels sprekt 20–29 år gammelt mannehjerte ut 21 milliliter oksygen ved maksimal anstrengelse. Deretter faller denne såkalte maksimale O2-pulsen for hvert tiår, og hjertene til middels spreke menn i 80-årene pumper kun blod med 11 milliliter oksygen for hvert slag. Vi fant den samme nedadgående trenden hos kvinner, hvor maksimal O2-puls sank fra ca. 14 milliliter i 20-årene til 8 milliliter i 80-årene hos de som var medium godt trent.
Sammen med ei gruppe amerikanske forskere har vi laget referanseverdier for O2-puls ved maksimal belastning for friske kvinner og menn, basert på mer enn 13 000 tredemølletester av maksimalt oksygenopptak. Drøyt 4000 av testene er fra Kondisprosjektet i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. O2-puls brukes for å beregne hjertets slagvolum, og forteller mye om hvor godt hjertet fungerer. O2-puls gir dermed en god indikasjon på helsestatus, og referanseverdier for kvinner og menn med ulikt kondisjonsnivå kan være nyttig for å si noe om helsetilstanden til en person.
Tidsskrift: International Journal of Cardiology
Publisert på nett 14. november 2019
Målemetoden DXA overestimerer mengden magefett hos barn. DXA står for dual-energy X-ray absorptiometry, og brukes i utgangspunktet til å måle beintetthet. Det er imidlertid også ansett for å være en nøyaktig metode for å måle kroppskomposisjon og mengde magefett hos voksne. Da vi sammenlignet med MR, som er gullstandardmetoden, fant vi imidlertid ut at DXA verken gir et nøyaktig mål på fettmengde eller egner seg til å se på endring i magefett over tid hos barn med fedme.
Resultatene baserer seg på målinger av 61 barn som deltok i Barnefedmestudien vi har gjennomført sammen med australske forskere. 31 av dem hadde fedme, mens 30 var normalvektige. Det var høy korrelasjon mellom mengden magefett målt med MR og DXA før studien startet, men DXA målte systematisk noe høyere verdier enn MR. 28 av barna med fedme ble også målt på nytt etter tre måneder med trening- og eller kostholdsoppfølging. Da viste deg seg at DXA ikke klarte å fange opp eventuelle endringer i fettmengde som hadde skjedd i løpet av intervensjonen. Det er viktig med nøyaktige målemetoder av magefett, ettersom dette visceralfettet i større grad er koblet til livsstilssykdommer enn den totale fettmengden i kroppen.
Tidsskrift: Journal of Obesity
Publisert 3. november 2019
Yngre pasienter med mindre alvorlig hjertesvikt har større sjanse for å respondere på tre måneder kondisjonstrening enn eldre og sykere pasienter. I SMARTEX-HF-studien hadde pasienter i NYHA-klasse III, hvor symptomene oppstår allerede ved lett fysisk aktivitet, sju ganger mindre sannsynlighet for å forbedre kondisen sin enn pasienter i NYHA-klasse II. Også hjertefunksjonen ved treningsoppstart hadde betydning, og jo lavere pumpekraft hjertet hadde jo mindre var sjansen for treningsrespons.
En viktig forutsetning for å få bedre kondisjon i løpet av treningsperioden var at man hadde økt belastningen på treningen i løpet av perioden. SMARTEX-HF er en stor internasjonal treningsstudien som ble ledet av oss i CERG. Selv om hovedresultatene viser små effekter av både intensiv og moderat trening, viser den nye artikkelen at det var signifikant flere som forbedret kondisjonen sin i de to treningsgruppene enn i kontrollgruppa. Resultatene gir oss viktig informasjon om hvilke pasienter med systolisk hjertesvikt som kan forvente best treningsrespons, og tyder på at man må legge opp treningen ut fra hver enkelt pasient sine individuelle forutsetninger.
Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert på nett 1. november 2019
Både de som opprettholder god kondisjon og de som forbedrer kondisjonen sin over tid har 40–50 % redusert risiko for å få demens sammenlignet med de som har dårlig kondis. Også risikoen for å dø av eller med demens er betydelig redusert ved god kondis. Vi har fulgt over 30 000 nordtrøndere i opptil 30 år, og de som scoret høyt på Kondiskalkulatoren både på 1980- og 1990-tallet hadde 44 % redusert risiko for demensrelatert død innen juni 2016. De som var blant de 20 % med dårligst kondis på 1980-tallet, men ikke lenger tilhørte denne gruppa på 1990-tallet, hadde også nesten 30 % redusert risiko. Totalt 814 personer døde av eller med demens i løpet av perioden.
Gjennom Helse og hukommelse-studien fikk vi bekreftet at 310 av HUNT-deltakerne utviklet demens mellom 1995 og 2010. For hvert 3,5 kondisjonstall (1 MET) aldersjustert forbedring i kondisjon mellom de to HUNT-utgavene var risikoen for demens 16 % lavere. Ytterligere analyser viser at man kan forvente to–tre ekstra leveår uten demens dersom man forbedrer kondisjonen sin. Alle beregningene i studien har tatt hensyn til andre faktorer som kunne ha forklart sammenhengen mellom kondis og demens, for eksempel røyking, diabetes, BMI, utdanningsnivå, hjerneslag i nær familie og høyt blodtrykk.
Tidsskrift: The Lancet Public Health
Publisert 30. oktober 2019
Trening i seks uker økte nivåene av ATP i hjertemuskelceller hos rotter med hjertesvikt, men forholdet mellom fosfokreatin og ATP endret seg ikke signifikant. ATP som spaltes frigjør energi til muskelarbeid og fosfokreatin er nødvendig for å bygge opp nye ATP-molekyler. Fosfokreatin/ATP-ratioen uttrykker dermed innholdet av høyenergifosfater i hjertemuskelceller. Sviktende hjerter har lavere nivåer av høyenergifosfater, noe som gjør at potensialet for å generere energi er svekket og pumpekraften i hjertemuskelcellene redusert. Verken moderat trening eller hard intervalltrening påvirket fosfokreatin/ATP-ratioen i studien.
Treningen gav imidlertid rottene høyere maksimalt oksygenopptak, et hjerte som presterte bedre, og mer effektive mitokondrier, noe som viser at treningen faktisk var effektiv for å forbedre energiomsetningen i hjertet. Studien indikerer dermed at fosfokreatin/ATP-ratioen ikke bør brukes for å vurdere den gunstige effektene trening har for hjertet ved hjertesvikt. Totalt 30 rotter ble inkludert i forsøket, hvorav halvparten hadde fått hjertesvikt etter et hjerteinfarkt og enten trente intervaller, moderat eller ikke det hele tatt.
Tidsskrift: Scandinavian Cardiovascular Journal
Publisert 10. september 2019
Ved å måle fem ulike mikro-RNA i blodet kan det bli enklere å finne friske som har høy risiko for hjerteinfarkt. 10-årsrisikoen for hjerteinfarkt kan estimeres ved hjelp av Framingham-kalkulatoren, som blant annet tar hensyn til blodtrykket, kolesterolverdiene og røykevanene dine. Studien vår tyder på at denne beregningsmodellen forbedres kraftig hvis den også inkluderer målinger av mikro-RNA 21-5p, 26a-5p, 29c-3p, 144-3p og 151a-5p. Mikro-RNA er mikromolekyler som bidrar til å regulere aktiviteten til gener inne i cellene våre.
Studien inkluderer 96 i utgangspunktet friske menn og kvinner som fikk hjerteinfarkt innen ti år etter at de deltok i Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2). Nivåene av ti ulike mikro-RNA ble sammenlignet med nivåene hos 99 like gamle personer som forble friske i 10-årsperioden etter HUNT2. Studien ligner en annen studie vi publiserte i 2016, men i den studien var det fem andre mikro-RNA-molekyler som var best egnet til å forbedre Framingham-modellen. Forskjellen skyldes sannsynligvis at nivåene av mange typer mikro-RNA i blodet henger tett sammen med hverandre.
Tidsskrift: Atherosclerosis
Publisert 26. juli 2019
Menn og kvinner har lavere risiko for atrieflimmer jo bedre kondisjon de har. Studien vår kobler også bedring i kondisjon over tid til lavere risiko. Resultatene baserer seg på nesten 40 000 kvinner og menn som deltok i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3), og kondisjonen deres ble estimert med Kondiskalkulatoren vår. Resultatene tyder på at god kondisjon og trening som forbedrer kondisjonen reduserer risikoen for atrieflimmer.
I løpet av drøyt åtte års oppfølging fikk over 1000 av deltakerne en bekreftet hjerteflimmerdiagnose. Vi delte inn alle menn og kvinner i fem grupper ut fra hvor god estimert kondis de hadde sammenlignet med andre på samme alder. Femtedelen av kvinner med aller best kondis hadde bare halvparten så høy risiko som de som hadde dårligst kondisjon. For menn var risikoen lavest hos den nest beste femtedelen. Vi så på endring av kondisjon over tid hos mer enn 22 000 deltakere som også hadde deltatt i HUNT2 elleve år før HUNT3, og de som forbedret kondisjonen sin mellom de to undersøkelsene hadde 44 % lavere risiko for hjerteflimmer enn de som fikk dårligere kondis i løpet av perioden.
Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert 25. juni 2019
Å være fysisk aktiv over tid ser ut til å kunne motvirke negative helsekonsekvenser av vektøkning. Sammenlignet med vektstabile personer som var regelmessig fysisk aktive over flere tiår, hadde ikke personer som økte kroppsvekta med minst 5 % økt risiko for å dø tidlig dersom de samtidig var fysisk aktive gjennom perioden. Personer som gikk opp i vekt og var fysisk inaktive over tid hadde derimot over 50 % økt risiko, mens den økte risikoen ikke var like markant for inaktive som holdt vekta stabil.
Studien, som er gjennomført av forskere ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin, benytter data fra de to første utgavene av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Til sammen 34 000 kvinner og menn ble spurt om aktivitetsvanene sine både midt på 1980- og midt på 1990-tallet. Deretter ble de fulgt fram til slutten av 2013, og innen den tid hadde nesten 8500 deltakere dødd. Over 3000 døde av hjerte- og karsykdom, og også risikoen for slik død var økt hos inaktive som gikk opp i vekt, men ikke hos aktive som økte kroppsvekta mellom de to helseundersøkelsene.
Tidsskrift: International Journal of Behavioural Nutrition and Physical Activity
Publisert 20. mai 2019
Personer med leddgikt som har dårlig kondis har også høyere BMI, er mindre fysisk aktive, er oftere røykere og har høyere blodtrykk og hvilepuls enn de som har bedre kondis. Både kvinner og menn med leddgikt har dessuten generelt sett dårligere kondisjon enn friske på samme alder. Lavt fysisk aktivitetsnivå og overvekt er de faktorene som ser ut til å bidra mest til dårlig kondis, og resultatene understreker at trening som forbedrer kondisjonen er viktig for å forbedre hjerte- og karhelsa hos personer med leddgikt.
Høyere sykdomsaktivitet var derimot ikke forbundet med dårligere kondis. Videre rapporterte bare 10 % av deltakerne at kondisjonstesten til utmattelse gav dem leddgiktrelaterte smerter i beina. Den kan tyde på at det er andre faktorer enn selve leddgikten som påvirker motivasjonen til fysisk aktivitet i denne gruppa pasienter. I studien har vi målt det maksimale oksygenopptaket til 93 menn og kvinner med leddgikt, og sammenlignet resultatene med målinger fra personer i samme aldersgruppe fra HUNT3 Fitness-studien.
Tidsskrift: RMD Open
Publisert 20. april 2019
God kondisjon kan være enda viktigere for kvinner som vil unngå hjerteinfarkt enn for menn. Den tredjedelen av middelaldrende og eldre kvinner som hadde best kondis beregnet med vår Kondiskalkulator hadde hele 44 % lavere risiko for å få sitt første hjerteinfarkt i løpet av de neste 13 årene enn kvinnene med dårligst estimert kondisjon. Forskjellen var fortsatt på 25 % etter at vi hadde tatt høyde for andre risikofaktorer som var forskjellige hos de sprekeste og minst spreke kvinnene. For menn var denne risikoreduksjonen kun 10 % og ikke statistisk sikker.
Vi har benyttet data om 26 163 friske kvinner og menn som ble eldre enn 50 år og som deltok i den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 1995 og 1997. Innen utgangen av 2010 hadde 1566 av deltakerne fått hjerteinfarkt for første gang. For hver økning på 3,5 kondisjonstall sank risikoen med 3 % for menn og hele 11 % for kvinner.
Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
På trykk 7. mai 2019 (publisert på nett 17. april 2019)
Det er helt normalt at nivåene av kreatinkinase øker kraftig etter ei intensiv treningsøkt, og tre av 24 deltakere i studien vår fikk påvist treningsutsløst rabdomyolyse. Rabdomyolyse innebærer at mange muskelceller dør akutt, og medfører muskelsmerter, lekkasje av store mengder kreatinkinase til blodet, og myoglobin i urinen. Rabdomyolyse kan gi kraftige hevelser og nyresvikt, og personer som legges inn på sykehus med tilstanden får gjerne intravenøs tilførsel av væske. Studien vår tyder på at velhydrerte friske personer med treningsutløst rabdomyolyse ikke i stor grad er utsatt for nyreskade, og kanskje ikke vil ha behov for den samme behandlingen som de som har rabdomyolyse av andre årsaker.
Alle de unge medisinstudentene som deltok i studien hadde markant økte nivåer av kreatinkinase i blodet fire dager etter ei knallhard økt med Tabata-intervaller, og tre av dem oppfylte alle kriteriene for rabdomyolyse. Økningen av kreatinkinase var størst hos deltakerne med minst styrketreningsbakgrunn. Studentene gjennomførte styrke- og kondisjonstrening av mange muskelgrupper med høy intensitet og korte pauser, etter prinsippene fra Tabata-protokollen. Etter å ha gjennomført til sammen 48 intensive 20-sekunders intervaller, konkurrerte studentene i "90 grader"-øvelsen med statisk knebøy inntil en vegg.
Les hele forskningsartikkelen:
Kraftig stigning i kreatinkinase etter intensiv trening
Tidsskrift: Tidsskrift for Den norske legeforening
Publisert 8. april 2019
Hør sisteforfatter Knut Asbjørn Rise Langlo fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Spreke mosjonister har like effektiv energiproduksjon i lårmuskulaturen som elitelangrennsløpere. Dermed ser det først og fremst ut til å være hjertekapasiteten som gjør at de har dårligere kondisjon enn langrennsløperne. Vi hentet ut muskelprøver fra låret og overarmsmuskulaturen til 13 mannlige langrennsstjerner og tolv godt over gjennomsnittlig spreke mosjonister. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt mitokondriefunksjonen i muskelceller fra låret. Mitokondriene er kraftverkene i muskelcellene, og god mitokondriefunksjon kjennetegnes av god evne til å ta opp og utnytte oksygen fra blodet til å lage energi.
I overarmsmuskulaturen fant vi derimot at langrennsstjernene hadde overlegent best celleånding i mitokondriene. Vi fant også en klar sammenheng mellom mitokondriefunksjonen i overarmsmuskulaturen og det maksimale oksygenopptaket under armsykling. Det viser at evnen til å utnytte oksygen i muskulaturen er helt avgjørende for kondisjonen ved rent overkroppsarbeid, hvor man bruker såpass lite muskelmasse at hjertet ikke er den begrensende faktoren. Resultatene viser derfor også at mosjonister som først og fremst trener løping kan ha et stort potensial til å forbedre mitokondriefunksjonen i overarmsmusklene.
Tidsskrift: Frontiers in Physiology
Publisert: 5. april 2019
Jo høyere nivåer av betennelsesmarkøren CRP man har i blodet, jo dårligere er kondisen. CRP står for C-reaktivt protein, og nivåene indikerer graden av generell betennelse i kroppen. Slik inflammasjon er involvert i prosessen som gjør at det dannes plakk i blodåreveggen, og høye CRP-nivåer er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Studien kan tyde på at dårlig kondis bidrar til økt inflammasjon og at trening som bedrer det maksimale oksygenopptaket vil være gunstig for å dempe kronisk betennelse i kroppen.
I studien har vi benyttet data fra drøyt 1400 kvinner og menn som fikk testet kondisjonen sin direkte under den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Om lag halvparten av dem hadde metabolsk syndrom, som innebærer at man har magefedme og minst to andre kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. CRP-nivåene i blodet var også økt ved metabolsk syndrom og høy BMI, men ikke koblet til blodårefunksjonen til deltakerne.
Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert online 29. mars 2019
Åtte uker intervalltrening med høy intensitet rettet opp noen, men ikke alle, svekkelsene i mitokondriefunksjonen i hjertet til mus med diabetes. Celleånding i mitokondriene står for den viktigste produksjonen av energi til musklene våre, men personer med diabetes har mindre mitokondrier og dårligere celleånding i hjertemuskelcellene. Treningen i studien vår reparerte flere svekkelser i mitokondrierespirasjonen, og etter treningsperioden var heller ikke mitokondriene til mus med diabetes signifikant mindre enn hos friske, utrente mus.
Celleånding innebærer at elektroner fraktes gjennom fire proteinkomplekser i den såkalte elektrontransportkjeden i mitokondriene. Aktiviteten i kompleks I, II og IV var svekket med inntil 50 % hos de diabetessyke musene, men treningen rettet opp svekkelsene i kompleks II og IV. Treningen reparerte derimot ikke mitokondrienes reduserte evne til å ta opp kalsium, noe som også er viktig for effektiv celleånding. Studien inkluderer 17 friske mus og 30 mus som var genetisk disponert for å utvikle diabetes. Halvparten av musene med diabetes trente 10x4-minutters intervaller på 90 % av maksimal kapasitet fem dager i uka i åtte uker.
Tidsskrift: Cardiovascular Toxicology
Publisert 29. mars 2019
Bedring i kondisjonen er forbundet med større hjernevolum hos middelaldrende. 751 nordtrøndske 50–67-åringer fikk scannet hjernen som en del av den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. De samme personene hadde også deltatt i HUNT2 elleve år tidligere, og det viste seg at de som opprettholdt god kondis hadde større hjerner enn de som hadde dårlig kondis på begge måletidspunktene. Det samme gjaldt de som hadde økt fra dårlig til god kondisjon mellom de to helseundersøkelsene.
Vi benyttet Kondiskalkulatoren til å beregne kondisjonen til deltakerne i studien. Også for personer med symptomer på angst og depresjon ser god kondis ut til å være gunstig for hjernevolumet. Resultatene tyder på at folkehelsetiltak for å bremse aldersrelaterte kognitive svekkelser bør fokusere på treningsmetoder som forbedrer kondisen.
Tidsskrift: Frontiers in Behavioral Neuroscience
Publisert 26. mars 2019
Hjertesvikt innebærer en rekke ugunstige forandringer i energiomsetningen til både hjertet og resten av musklene. Endringene fører blant annet til dårligere sammentrekningsegenskaper, muskelsvinn og mer ineffektiv, anaerob energiproduksjon. Vår studie tyder på at endringene som skjer i hjertet først og fremst skyldes hjertesviktsykdommen og påvirkes lite av trening, mens trening i større grad har betydning for stoffskiftet i skjelettmuskulaturen.
I studien har vi brukt avanserte kjerne-MR-analyser på muskelceller fra seks grupper rotter. Halvparten var påført hjertesvikt etter hjerteinfarkt, mens resten ikke hadde hjertesykdom. En tredjedel av rottene i hver gruppe trente ikke, mens de to andre gruppene trente moderat eller intervaller med høy intensitet. MR-undersøkelsene avdekket en rekke forandringer i energiomsetningen i hjertemuskelceller, og at trening bare i liten grad påvirket disse. I skjelettmuskulaturen var det derimot først og fremst trening – og ikke hjertesvikt – som hadde betydning for stoffskiftet.
Tidsskrift: Metabolites
Publisert 19. mars 2019
Trening ved hjertesvikt reprogrammerer en lang rekke gener i hjertemuskulaturen til det sunnere. Vi fant 932 gener som var signifikant påvirket av hjertesvikt hos rotter som ikke trente. Hos rotter som trente fem dager i uka i åtte uker var bare 174 gener signifikant påvirket av svikten. Nesten 50 gener var uttrykt signifikant forskjellig hos rotter med hjertesvikt ut fra om de hadde trent eller ikke.
Vi valgte ut 16 av genene for videre analyser. Mange av dem viste seg også å være påvirket av hjertesvikt hos mennesker, og vi identifiserte særlig enzymet prolin dehydrogenase som et interessant angrepspunkt for nye hjertesviktmedisiner. Genuttrykket for enzymet er lavt ved hjertesvikt, men øker ved trening. Da vi slo av genet i hjertemuskelceller fra mennesker doblet nivåene av hjertesviktmarkøren BNP seg. Da vi derimot stimulerte til overproduksjon av prolin dehydrogenase økte prosesser som er viktige for energiproduksjon og -omsetning i hjertemuskelceller.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 10. mars 2019
Mange studier tyder på at fysisk aktivitet og god kondis beskytter mot Alzheimers sykdom og andre typer demens. I denne artikkelen oppsummerer vi dokumentasjonen, og peker også på mekanismer som kanskje kan forklare hvordan trening og høyt oksygenopptak kan være gunstig for hjernehelsa.
For det første reduserer trening risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, for eksempel fedme, høyt blodtrykk og diabetes. Alt dette er også risikofaktorer for demens. Samtidig kan trening og god kondisjon muligens også redusere risikoen for demens mer direkte, ved å sørge for at det dannes nye blodårer og nerveceller i hjernen. I artikkelen ser vi nærmere på ni ulike stoffer som frigjøres til blodet som respons på fysisk aktivitet og potensielt kan påvirke hukommelse og læring positivt.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 22. februar 2019
Menn og kvinner med 100 PAI eller mer hver uke har vesentlig bedre kondisjon enn de som har færre PAI. Å trene nok til å tjene mellom 100 og 150 PAI i uka ser ut til å sikre at man oppnår minst gjennomsnittlig kondis for sitt kjønn og sin alder. Kondisjonen øker gradvis i takt med antall PAI, og menn og kvinner med over 250 PAI i uka har i snitt omtrent 10 kondisjonstall høyere oksygenopptak enn de som er inaktive. Resultatene kan være en del av forklaringen på at 100 PAI er forbundet med et lengre liv og bedre helse.
Ler mer om PAI, og finn ut hvordan du måler din ukentlige PAI-score
100 PAI hver uke er dessuten forbundet med høye kondisjonstall uavhengig av om man tilfredsstiller aktivitetsanbefalingene til myndighetene. En del tjener 100 PAI i uke på tross av at de ikke oppfyller anbefalingene, og de har signifikant bedre kondis enn de som verken oppfyller anbefalingene eller har 100 PAI. I studien har vi beregnet PAI og målt kondisjon nøyaktig hos mer enn 4300 friske kvinner og menn i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 22. februar 2019
Personer med dårlig kondisjon har mangedoblet sannsynlighet for å ha fettlever. Selv for personer som sitter lite stille i løpet av dagen var forekomsten 17 ganger høyere for de 20 % med dårligst kondis for sin alder, sammenlignet med de 40 % som hadde best kondis. Stillesitting henger i seg selv også sammen med fettlever, men resultatene våre viser at kondis har mye større betydning. Fettlever kan skyldes alkoholmisbruk, men vår studie ser på ikke-alkoholisk fettlever, hvor fedme og diabetes er de viktigste risikofaktorene.
Blant de som allerede har fettlever er dessuten risikoen for å dø tidlig markant høyere dersom kondisjonen er lav. Vi beregnet oksygenopptaket til nærmere 16 000 nordtrøndere med Kondiskalkulatoren, og fant også ut at 36 % av dem hadde fettlever basert på blodprøver og målinger av kroppskomposisjon. Deretter fulgte vi disse 5600 personene i ni år, og viste at risikoen for å dø var økt med over 50 % for den femtedelen som hadde dårligst estimert kondis, selv etter at vi hadde justert for andre risikofaktorer.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Disease
Publisert 21. februar 2019
Langrennsløpere bør ikke bruke isolert overkroppstrening i form av staking for å forbedre det maksimale oksygenopptaket. I samarbeid med NTNU Senter for toppidrettsforskning har vi vist at pulsen og slagvolumet under intensiv, sittende staketrening ikke når høyt nok til å påvirke hjerte- og karsystemet tilstrekkelig. Det høyeste oksygenopptaket utøverne oppnådde under staking var langt lavere enn ved løping og diagonalgang, mens melkesyrenivåene på samme puls var høyere.
I studien gjennomførte 12 mannlige eliteutøvere i langrenn tre treningsøkter med gradvis økende intensitet forbi melkesyreterskelen, og deretter en test helt opp til utmattelse etter en kort pause. To av øktene bestod av henholdsvis løping og diagonalgang på tredemølle, mens den tredje var ei sittende stakeøkt uten bruk av beina. Kraftproduksjonen under staking på høy intensitet viste seg å være såpass lav at det neppe vil ha en treningseffekt på kondisjonen. Resultatene tyder på at det er lokal muskulær utmattelse – og ikke hjertet – som er den begrensende faktoren for prestasjon ved rent overkroppsarbeid.
Tidsskrift: The Journal of Strenght and Conditioning Research
Publisert 6. februar 2019
Sjansen for å få bedre kondis er større med regelmessig intervalltrening enn med kontinuerlig trening med moderat intensitet. En tredjedel av de som trente intervaller med minst 15 minutter høy intensitet hver økt – for eksempel 4x4-intervaller – fikk bedre kondisjon etter treningsperioden, til tross for at vi brukte nokså strenge kriterier for å måle treningsrespons. Blant de som trente moderat i minst 30 minutter hver økt var andelen respondere én av fem. Noen trente også kortere intervalløkter – for eksempel 6x1-minutter eller sprinter på 8x20 sekunder – og for disse var treningsresponsen omtrent som hos de som trente med moderat intensitet.
I studien har vi sammen med kolleger i Australia, Canada, Belgia og USA samlet data fra 18 kliniske studier med til sammen 677 deltakere. Vi har inkludert studier med både helt friske i alle aldre, hjertesyke og personer som er i risikosonen for å få livsstilssykdommer. For å bli definert som responder måtte en person ha økt kondisjonstallet sitt med 5 eller mer, et tall som både utelukker eventuelle målefeil og sikrer at treningsresponsen er stor nok til å ha betydning for helsa. Noen av studiene varte bare i 3–4 uker, og vi fant ut at jo lenger treningsperioden varte og jo høyere treningsbelastningen var, jo større var sannsynligheten for å få en sikker treningsrespons.
Tidsskrift: Frontiers in Physiology
Publisert 5. februar 2019
Lungefunksjonen kan ha betydning for kondisjonen til friske. Vi har undersøkt sammenhengen hos 741 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og fant ut at jo bedre lungefunksjon man har, jo høyere er også det maksimale oksygenopptaket. Både blant menn, kvinner, yngre, eldre og ikke-røykere så vi en lineær sammenheng mellom lungefunksjon og kondis.
Til å måle lungefunksjon brukte vi en test på hvor mye luft man klarer å puste ut i løpet av det første sekundet etter å ha fylt lungene maksimalt (FEV-1). Alle som ble inkludert i studien hadde lungefunksjon innenfor det som anses som normalt. Hos friske har man trodd at det først og fremst er andre ting enn lungefunksjonen som begrenser kondisjonsnivået, og de fleste deltakerne i studien vår nådde ikke sin maksimale pustekapasitet i løpet av kondisjonstesten. Likevel ser det altså ut som om lungefunksjonen på en eller annen måte påvirker oksygenopptaket.
Tidsskrift: BMC Pulmonary Medicine
Publisert 6. januar 2019
Hør Øystein Rasch-Halvorsen fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Liste over vitenskapelige publikasjoner
2019:
Peterman, J. E., Arena, R., Myers, J., Marzolini, S., Ross, R., Lavie, C. J., Wisløff, U., Stensvold, D., & Kaminsky, L. A. (2019). Development of Global Reference Standards for Directly Measured Cardiorespiratory Fitness: A Report From the Fitness Registry and Importance of Exercise National Database (FRIEND). Mayo Clinic Proceedings
Nauman, J., Khan, M. A., & Joyner, M. J. (2019). Walking in the Fast Lane: High-Intensity Walking for Improved Fitness and Health Outcomes. Mayo Clinic Proceedings, 94(12), 2378-2380
Arena, R., Myers, J., Harber, M., Wisløff, U., Stensvold, D., & Kaminsky, L. (2019). Peak oxygen pulse responses during maximal cardiopulmonary exercise testing: Reference standards from FRIEND (Fitness Registry and the Importance of Exercise: an International Database). International Journal of Cardiology
Dias, K. A., Ramos, J. S., Wallen, M. P., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Ingul, C. B., Coombes, J. S., & Keating, S. E. (2019). Accuracy of Longitudinal Assessment of Visceral Adipose Tissue by Dual-Energy X-Ray Absorptiometry in Children with Obesity. Journal of Obesity, 2019.
Karlsen, T., Videm, V., Halle, M., Ellingsen, Ø., Støylen, A., Dalen, H., Dalgardelle, C., Larsen, A. I., Hole, T., Mezzani, A., van Crenenbroeck, E. M., Beckers, P., Pressler, A., Christle, J. W., Winzer, E., Mangner, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Linke, A., & Prescott, E. (2019). Baseline and Exercise Predictors of VO2peak in Systolic Heart Failure Patients: Results from SMARTEX-HF. Medicine and science in sports and exercise.
Tari, A. R., Nauman, J., Zisko, N., Skjellegrind, H. K., Bosnes, I., Bergh, S., Stensvold, D., Selbæk, G., & Wisløff, U. (2019). Temporal changes in cardiorespiratory fitness and risk of dementia incidence and mortality: a population-based prospective cohort study. The Lancet Public Health, 4(11), e565-e574.
Stølen, T., Shi, M., Wohlwend, M., Høydal, M. A., Bathen, T. F., Ellingsen, Ø., & Esmaeili, M. (2019). Effect of exercise training on cardiac metabolism in rats with heart failure. Scandinavian Cardiovascular Journal, 1-8.
Laukkanen, J. A., Kunutsor, S. K., Ozemek, C., Mäkikallio, T., Lee, D. C., Wisloff, U., & Lavie, C. J. (2019). Cross-country skiing and running's association with cardiovascular events and all-cause mortality: A review of the evidence. Progress in Cardiovascular Diseases.
Velle-Forbord, T., Eidlaug, M., Debik, J., Sæther, J. C., Follestad, T., Nauman, J., Gigante, B., Røsjø, H., Omland, T., Langaas, M., & Bye, A. (2019). Circulating microRNAs as predictive biomarkers of myocardial infarction: Evidence from the HUNT study. Atherosclerosis.
Garnvik, L. E., Malmo, V., Janszky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2019). Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of Atrial Fibrillation: The HUNT Study. Medicine and science in sports and exercise.
Lavie, C. J., Hecht, H. F., & Wisloff, U. (2019). Extreme Physical Activity May Increase Coronary Calcification, But Fitness Still Prevails. Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 3(2), 103-105.
Nordstoga, A. L., Zotcheva, E., Svedahl, E. R., Nilsen, T. I. L., & Skarpsno, E. S. (2019). Long-term changes in body weight and physical activity in relation to all-cause and cardiovascular mortality: the HUNT study. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 16(45)
Liff, M. H., Hoff, M., Fremo, T., Wisløff, U., Thomas, R., & Videm, V. (2019). Cardiorespiratory fitness in patients with rheumatoid arthritis is associated with the patient global assessment but not with objective measurements of disease activity. RMD Open, 5(1), e000912.
Bode, D., Lindnes, D., Schwarz, M., Westermann, D., Deisler, P., Primessnig, U., Hegemann, N., Blatter, L. A., van Linthout, S., Tschöpe, C., Schoenrah, F., Soltani, S, Stamm, C., Duesterhoeft, V., Rolim, N., Wisløff, U., Knosalla, C., Falk, V., Pieske, B. M., Heinzel, F. R., & Hohendanner, F. (2019). The role of fibroblast – Cardiomyocyte interaction for atrial dysfunction in HFpEF and hypertensive heart disease. Journal of Molecular and Cellular Cardiology
Shigdel, R., Dalen, H., Sui, X., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2019). Cardiorespiratory fitness and the risk of first acute myocardial infarction: the HUNT Study. Journal of the American Heart Association, 8(9), e010293.
Pedersen, E. S., Tengesdal, S., Radtke, M., & Rise, K. A. L. (2019). Major increase in creatine kinase after intensive exercise. Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, 139(7).
Berg, J., Undebakke, V., Rasch-Halvorsen, Ø., Aakerøy, L., Sandbakk, Ø., & Tjønna, A. E. (2019). Comparison of mitochondrial respiration in M. triceps brachii and M. vastus lateralis between elite cross-country skiers and physically active controls. Frontiers in Physiology
Madssen, E., Skaug, E. A., Wisløff, U., Ellingsen, Ø., & Videm, V. (2019, March). Inflammation Is Strongly Associated With Cardiorespiratory Fitness, Sex, BMI, and the Metabolic Syndrome in a Self-reported Healthy Population: HUNT3 Fitness Study. Mayo Clinic Proceedings.
Bækkerud, F. H., Salerno, S., Cariotti, P., Morland, C., Storm-Mathisen, J. S., Bergersen, L. H., Høydal, M. A., Catalucci, D., & Stølen, T. O. (2019) High Intensity Interval Training Ameliorates Mitochondrial Dysfunction in the Left Ventricle of Mice with Type 2 Diabetes. Cardiovascular Toxicology
Zotcheva, E., Pintzka, C. W. S., Salvesen, Ø., Selbæk, G., Håberg, A. K., & Ernstsen, L. (2019). Associations of Changes in Cardiorespiratory Fitness and Symptoms of Anxiety and Depression with Brain Volumes: The HUNT Study. Frontiers in Behavioral Neuroscience, 13, 53.
Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2019). The Effect of Exercise Training on Myocardial and Skeletal Muscle Metabolism by MR Spectroscopy in Rats with Heart Failure. Metabolites, 9(3), 53.
Rognmo, Ø., & Wisløff, U. (2019). Exercise in medicine. Progress in cardiovascular diseases.
Moreria, J. B. N., Wohlwend, M., Fenk, S., Åmellem, I., Flatberg, A., Kraljevic, J., Marinovic, J., Ljubkovic, M., Bjørkøy, G., & Wisløff, U. (2019). Exercise reveals proline dehydrogenase as a potential target in heart failure. Progress in Cardiovascular Diseases.
Tari, A. R., Norevik, C. S., Scrimgeour, N. R., Kobro-Flatmoen, A., Storm-Mathisen, J., Bergersen, L. H., Wrann, C. D., Selbæk, G., Kivipelto, M., Moreira, J. B. N., & Wisløff, U. (2019). Are the Neuroprotective Effects of Exercise Training Systemically Mediated?. Progress in Cardiovascular Diseases.
Nauman, J., Nes, B. M., Zisko, N., Revdal, A., Myers, J., Kaminsky, L. A., & Wisløff, U. (2019). Personal activity intelligence (PAI): A new standard in activity tracking for obtaining a healthy cardiorespiratory fitness level and low cardiovascular risk. Progress in Cardiovascular Diseases.
Ozemek, C., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2019). Global Physical Activity Levels-Need for Intervention. Progress in Cardiovascular Diseases.
Croci, I., Coombes, J., Sandbakk, S. B., Keating, S. E., Nauman, J., Macdonald, G. A., & Wisløff, U. (2019). Non-alcoholic fatty liver disease: prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study Progress in Cardiovascular Diseases.
Dalen, T., Sandmæl, S., Stevens, T. G., Hjelde, G. H., Kjøsnes, T. N., & Wisløff, U. (2019). Differences in Acceleration and High-Intensity Activities Between Small-Sided Games and Peak Periods of Official Matches in Elite Soccer Players. The Journal of Strength & Conditioning Research.
Undebakke, V., Berg, J., Tjønna, A. E., & Sandbakk, Ø. (2019). Comparison of Physiological and Perceptual Responses to Upper-, Lower-, and Whole-Body Exercise in Elite Cross-Country Skiers. The Journal of Strength & Conditioning Research.
Williams, C. J., Gurd, B. J., Bonafiglia, J. T., Voisin, S. A. C., Li, Z., Harvey, N., Croci, I., Taylor, J. L., Gajanand, T., Ramos, J. S., Fassett, R. G., Little, J. P., Francois, M. E., Hearon Jr., C. M., Sarma, S., Janssen, S. L. J. E., Caenenbroeck, E. M. V., Beckers, P., Cornelissen, V. A., Pattyn, N., Howden, E. K., Keating, S. E., Bye, A., Stensvold, D., Wisløff, U., Papadimitriou, I., Yan, X., Bishop, D. J., Eynon, N., & Coombes, J., (2019). A multi-centre comparison of V̇O2peak trainability between interval training and moderate intensity continuous training. Frontiers in Physiology, 10, 19.
Lavie, C., Wisløff, U., & Blumenthal, R. S. Extreme Physical Activity and Coronary Artery Calcification—Running Heavily and Safely With “Hearts of Stone”. JAMA Cardiology
Taylor, J. L., Holland, D. J., Spathis, J. G., Beetham, K. S., Wisløff, U., Keating, S. E., & Coombes, J. S. (2019). Guidelines for the Delivery and Monitoring of High Intensity Interval Training in Clinical Populations. Progress in Cardiovascular Diseases.
Dalen, T., Lorås, H., Hjelde, G. H., Kjøsnes, T. N., & Wisløff, U. (2019). Accelerations – a new approach to quantify physical performance decline in male elite soccer?. European Journal of Sport Science, 1-9.
Kaminsky, L. A., Arena, R., Ellingsen, Ø., Harber, M. P., Myers, J., Ozemek, C., & Ross, R. (2019). Cardiorespiratory Fitness and Cardiovascular Disease-the Past, Present, and Future. Progress in cardiovascular diseases.
Rasch-Halvorsen, Ø., Hassel, E., Langhammer, A., Brumpton, B. M., & Steinshamn, S. (2019). The association between dynamic lung volume and peak oxygen uptake in a healthy general population: the HUNT study. BMC Pulmonary Medicine, 19(1), 2.
2018:
Souza, R. W., Alves, C. R., Medeiros, A., Rolim, N., Silva, G. J., Moreira, J. B., Alves, M. N., Wohlwend, M., Gebriel, M., Hagen, L., Sharma, A., Koch, L. G., Britton, S. L., Slupphaug, G., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2018). Differential regulation of cysteine oxidative post-translational modifications in high and low aerobic capacity. Scientific reports, 8(1), 17772.
Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2018). Skeletal muscle metabolism in rats with low and high intrinsic aerobic capacity: Effect of aging and exercise training. PLOS ONE, 13(12), e0208703.
Letnes, J. M., Dalen, H., Vesterbekkmo, E. K., Wisløff, U., & Nes, B. M. (2018). Peak oxygen uptake and incident coronary heart disease in a healthy population: the HUNT Fitness Study European Heart Journal, ehy708
Berglund, I. J., Sørås, S. E., Relling, B. E., Lundgren, K. M., Kiel, I. A., & Moholdt, T. (2018). The relationship between maximum heart rate in a cardiorespiratory fitness test and in a maximum heart rate test. Journal of Science and Medicine in Sport.
Ozemek, C., Laddu, D. R., Lavie, C. J., Claeys, H., Kaminsky, L. A., Ross, R., Wisløff, U., Arena, R., & Blair, S. N. (2018). An Update on the Role of Cardiorespiratory Fitness, Structured Exercise and Lifestyle Physical Activity in Preventing Cardiovascular Disease and Health Risk. Progress in Cardiovascular Diseases.
Gunnes, M., Langhammer, B., Aamot, I. L., Lydersen, S., Ihle-Hansen, H., Indredavik, B., Kristine H. Reneflot, Schroeter, W., & Askim, T. (2018). Adherence to a Long-Term Physical Activity and Exercise Program After Stroke Applied in a Randomized Controlled Trial. Physical therapy.
Thomsen, R. S., Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Bye, A., Kavanaugh, A., & Hoff, M. (2018). Effect of high-intensity interval training on cardiovascular disease risk factors and body composition in psoriatic arthritis: a randomised controlled trial. RMD Open, 4(2), e000729.
Zotcheva, E., Bergh, S., Selbæk, G., Krokstad, S., Håberg, A. K., Strand, B. H., & Ernstsen, L. (2018). Midlife Physical Activity, Psychological Distress, and Dementia Risk: The HUNT Study. Journal of Alzheimer's Disease, (Preprint), 1-9.
Tucker, W. J., Beaudry, R. I., Liang, Y., Clark, A. M., Tomczak, C. R., Nelson, M. D., Ellingsen, Ø., & Haykowsky, M. J. (2018). Meta-analysis of exercise training on left ventricular ejection fraction in heart failure with reduced ejection fraction: a 10–year update. Progress in cardiovascular diseases.
Kieffer, S. K., Croci, I., Wisløff, U., & Nauman, J. (2018). Temporal Changes in a Novel Metric of Physical Activity Tracking (Personal Activity Intelligence) and Mortality: The HUNT Study, Norway. Progress in Cardiovascular Diseases.
Reitlo, L. S., Sandbakk, S. B., Viken, H., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Tan, X., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Exercise patterns in older adults instructed to follow moderate-or high-intensity exercise protocol–the generation 100 study. BMC Geriatrics, 18(1), 208.
Bowen, T. S., Herz, C., Rolim, N. P., Berre, A. M. O., Halle, M., Kricke, A., Linke, A., da Silva, G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2018). Effects of endurance training on detrimental structural, cellular, and functional alterations in skeletal muscles of heart failure with preserved ejection fraction. Journal of cardiac failure, 24(9), 603-613.
Kieffer, S. K., Zisko, N., Coombes, J. S., Nauman, J., & Wisløff, U. (2018) Personal Activity Intelligence and Mortality in Patients with Cardiovacular Disease: The HUNT Study. Mayo Clinic Proceedings, 92(5), 1191-1201
Bozi, L. H., Takano, A. P., Campos, J. C., Rolim, N., Dourado, P. M., Voltarelli, V. A., Wisløff, U., Ferreira, J. C. B., Barreto-Chaves, M. L. M., & Brum, P. C. (2018). Endoplasmic reticulum stress impairs cardiomyocyte contractility through JNK-dependent upregulation of BNIP3. International Journal of Cardiology.
Myrstad, M., Malmo, V., Ulimoen, S. R., Tveit, A., & Loennechen, J. P. (2018). Exercise in individuals with atrial fibrillation. Clinical Research in Cardiology, 1-8.
Viken, H., Reitlo, L. S., Zisko, N., Nauman, J., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, D., & Stensvold, D. (2018). Predictors of Dropout in Exercise Trials in Older Adults. Medicine and science in sports and exercise.
Bjørnland, T., Bye, A., Ryeng, E., Wisløff, U., & Langaas, M. (2018). Powerful extreme phenotype sampling designs and score tests for genetic association studies. Statistics in medicine.
Aspvik, N. P., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Zisko, N., Mehus, I., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Do weather changes influence physical activity level among older adults?–The Generation 100 study. PloS one, 13(7), e0199463.
Garnvik, L. E., Malmo, V., Janzsky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2018). Physical activity modifies the risk of atrial fibrillation in obese individuals: The HUNT3 study. European Journal of Preventive Cardiology. 2047487318784365
Nyrnes, S. A., Garnæs, K. K., Salvesen, Ø., Timilsina, A. S., Moholdt, T., & Ingul, C. B. (2018). Cardiac function in newborns of obese women and the effect of exercise during pregnancy. A randomized controlled trial. PloS one 13(6): e0197334
Zotcheva, E., Selbæk, G., Bjertness, E., Ernstsen, L., & Strand, B. H. (2018). Leisure-time physical activity is associated with reduced risk of dementia-related mortality in adults with and without psychological distress: The Cohort of Norway. Frontiers in Aging Neuroscience, 10, 151.
Aamot, I. L., & Rognmo, Ø. (2018) Exercise therapy in intermittent claudication. E-Journal of Cardiology Practice
Carlsen, T., Salvesen, Ø., Sui, X., Lavie, C. J., Blair, S. N., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2018). Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study. Mayo Clinic Proceedings.
Tjønna, A. E., Ramos, J. S., Pressler, A., Halle, M., Jungbluth, K., Ermacora, E., Salvesen, Ø., Rodrigues, J., Bueno jr., C. R., Munk, P. S., Coombes, J., & Wisløff, U. (2018). EX-MET study: exercise in prevention on of metabolic syndrome–a randomized multicenter trial: rational and design. BMC public health, 18(1), 437.
Moholdt, T., Lavie, C. J., & Nauman, J. (2018). Sustained Physical Activity, Not Weight Loss, Associated With Improved Survival in Coronary Heart Disease. Journal of the American College of Cardiology, 71(10), 1094-1101.
Neto, M. G., Durães, A. R., Conceição, L. S. R., Saquetto, M. B., Ellingsen, Ø., & Carvalho, V. O. (2018). High intensity interval training versus moderate intensity continuous training on exercise capacity and quality of life in patients with heart failure with reduced ejection fraction: A systematic review and meta-analysis. International Journal of Cardiology.
Dias, K. A., Ingul, C. B., Tjønna, A. E., Keating, S. E., Gomersall, S. R., Follestad, T., Hosseini, M. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Haram, M., & Huuse, E. M., Davies, P. S. W., Cain, P. A., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2017). Effect of High-Intensity Interval Training on Fitness, Fat Mass and Cardiometabolic Biomarkers in Children with Obesity: A Randomised Controlled Trial. Sports Medicine, 1-14.
Malmo, V., Kelly, A., Stolen, T., Garten, K. S., Rolim, N., Wisløff, U., Smith, G., & Loennechen, J. P. (2018). Aerobic interval training prevents age-dependent vulnerability to atrial fibrillation in rodents. Frontiers in Physiology, 9, 206.
Ingul, C. B. (2018). Low volume, high intensity: Time-efficient exercise for the treatment of hypertension. European Journal of Preventive Cardiology, 2047487318760040.
Smenes, B. T., Bækkerud, F. H., Slagsvold, K. H., Hassel, E., Wohlwend, M., Pinho, M., Høydal, M., Wisløff, U., Rognmo, Ø., & Wahba, A. (2018). Acute exercise is not cardioprotective and may induce apoptotic signalling in heart surgery: a randomized controlled trial. Interactive cardiovascular and thoracic surgery.
Ingul, C. B., Dias, K. A., Tjonna, A. E., Follestad, T., Hosseini, M. S., Timilsina, A. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Davies, P. S. W., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2018). Effect of High Intensity Interval Training on Cardiac Function in Children with Obesity: a Randomised Controlled Trial. Progress in Cardiovascular Diseases.
Høydal, M. A., Kirkeby‐Garstad, I., Karevold, A., Wiseth, R., Haaverstad, R., Wahba, A., Stølen, T., L. Contu, R., Condorelli, G., Ellingsen, Ø., Smith, G. L., Kemi, O. J., & Wisløff, U. (2018). Human cardiomyocyte calcium handling and transverse tubules in mid‐stage of post‐myocardial‐infarction heart failure. ESC heart failure.
2017:
Williams, C. J., Williams, M. G., Eynon, N., Ashton, K. J., Little, J. P., Wisloff, U., & Coombes, J. S. (2017). Genes to predict VO 2max trainability: a systematic review. BMC genomics, 18(8), 831.
Ellingsen, Ø. (2018). A flying start? Early interval training in heart failure rehabilitation. European Journal of Preventive Cardiology, 25(1), 7-8
Stensvold, D., Sandbakk, S. B., Viken, H., Zisko, N., Reitlo, L. S., Nauman, J., Gaustad, S. E., Hassel, E., Moufack, M., Brønstad, E., Aspvik, N. P., Malmo, V., Steinshamn, S. L., Støylen, A., Anderssen, S. A., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø, & Wisløff, U. (2017). Cardiorespiratory Reference Data in Older Adults: The Generation 100 Study. Medicine and science in sports and exercise, 49(11), 2206.
Bowen, T. S., Brauer, D., Rolim, N. P., Bækkerud, F. H., Kricke, A., Berre, A. M. O., Fischer, T., Linke, A., da Silva G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2017). Exercise Training Reveals Inflexibility of the Diaphragm in an Animal Model of Patients With Obesity‐Driven Heart Failure With a Preserved Ejection Fraction. Journal of the American Heart Association, 6(10), e006416.
Mallard, A. R., Hollekim-Strand, S. M., Coombes, J. S., & Ingul, C. B. (2017). Exercise intensity, redox homeostasis and inflammation in type 2 diabetes mellitus. Journal of science and medicine in sport, 20(10), 893-898.
Zaglia, T., Ceriotti, P., Campo, A., Borile, G., Armani, A., Carullo, P., Prando, V., Coppini, R., Vida, V., Stølen, T., Wisløff, U., Cerbai, E., Stellin, G., Faggian, G., De Stefani, D., Sandri, M., Rizzuto, R., Di Lisa, F., Pozzan, T., Catalucci, D., & Mongillo, M. (2017). Content of mitochondrial calcium uniporter (MCU) in cardiomyocytes is regulated by microRNA-1 in physiologic and pathologic hypertrophy. Proceedings of the National Academy of Sciences, 201708772.
Wisloff, U., & Lavie, C. J. (2017). Taking Physical Activity, Exercise, and Fitness to a Higher Level. Progress in cardiovascular diseases, 60(1), 1.
Wisløff, U., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2017). Letter by Wisløff et al Regarding Article,“High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction”. Circulation, 136(6), 607-608.
Martins C, Aschehoug I, Ludviksen M, Holst J, Finlayson G, Wisloff U, Morgan L, King N, Kulseng B. (2017). High-Intensity Interval Training, Appetite, and Reward Value of Food in the Obese. Medicine & Science in Sports & Exercise 49(9):1851-1858
D'Souza, A., Pearman, C. M., Wang, Y., Nakao, S., Logantha, S. J. R., Cox, C., Bennett, H., Zhang., Y., Johnsen, A. B., Linscheid, N., Poulsen, P. C., Elliott, J., Coulson, J., McPhee, J., Robertson, A., da Costa Martins, P. A., Kitmitto, A., Wisløff, U., Cartwright, E. J., Monfredi, O., Lundby, A., Dobrzynski, H., Ocaendy, D., Morris, G. M., & Boyett, M. R. (2017). Targeting miR-423-5p Reverses Exercise Training-Induced HCN4 Channel Remodeling and Sinus Bradycardia. Circulation research, CIRCRESAHA-117.
Dias, K. A., Masterson, C. E., Wallen, M. P., Tjonna, A. E., Hosseini, M. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Arena, R., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Assessment of the 5-Minute Oxygen Uptake Efficiency Slope in Children With Obesity. Pediatric exercise science, 29(3), 350-360.
Dias, K. A., Spence, A. L., Sarma, S., Oxborough, D., Timilsina, A. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Left ventricular morphology and function in adolescents: Relations to fitness and fatness. International journal of cardiology, 240, 313-319.
Silva, G. J., Bye, A., el Azzouzi, H., & Wisløff, U. (2017). MicroRNAs as important regulators of exercise adaptation. Progress in cardiovascular diseases, 60(1), 130-151.
Sandbakk, S. B., Nauman, J., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Combined Association of Cardiorespiratory Fitness and Body Fatness With Cardiometabolic Risk Factors in Older Norwegian Adults: The Generation 100 Study. Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 1(1), 67-77.
Karlsen, T., Aamot, I. L., Haykowsky, M., & Rognmo, Ø. (2017). High Intensity Interval Training for Maximizing Health Outcomes. Progress in Cardiovascular Diseases.
Zisko, N., Skjerve, K. N., Tari, A. R., Sandbakk, S. B., Wisloff, U., Nes, B. M., & Nauman, J. (2017). Personal Activity Intelligence (PAI), Sedentary Behavior and Cardiovascular Risk Factor Clustering-The HUNT Study. Progress in Cardiovascular Diseases.
Nauman, J., Tauschek, L. C., Kaminsky, L. A., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2017). Global fitness levels: findings from a Web-based surveillance report. Progress in Cardiovascular Diseases.
Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. J. (2017). Exercise in claudicants increase or decrease walking ability and the response relates to mitochondrial function. Journal of translational medicine, 15(1), 130.
Morland, C., Andersson, K. A., Haugen, Ø. P., Hadzic, A., Kleppa, L., Gille, A., Rinholm, J. E., Palibrk, V., Diget, E. H., Kennedy, L. H., Stølen, T., Hennestad, E., Moldestad, O., Cai, Y., Puchades, M., Offermanns, S., Vervaeke, K., Bjørås, M., Wisløff, U., Storm-Mathisen, J., & Bergersen, L. H., (2017). Exercise induces cerebral VEGF and angiogenesis via the lactate receptor HCAR1. Nature Communications, 8.
Zisko, N., Nauman, J., Sandbakk, S. B., Aspvik, N. P., Salvesen, Ø., Carlsen, T., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Absolute and relative accelerometer thresholds for determining the association between physical activity and metabolic syndrome in the older adults: The Generation-100 study. BMC geriatrics, 17(1), 109.
Karlsen, T., Nauman, J., Dalen, H., Langhammer, A., & Wisløff, U. (2017, May). The Combined Association of Skeletal Muscle Strength and Physical Activity on Mortality in Older Women: The HUNT2 Study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 92, No. 5, pp. 710-718). Elsevier.
Bowen, T. S., Aakerøy, L., Eisenkolb, S., Kunth, P., Bakkerud, F., Wohlwend, M., Berre, A. M. O., Fischer, T., Wisløff, U., Schuler, G., Steinshamn, S., Adams, V, & Brønstad, E., (2017). Exercise Training Reverses Extrapulmonary Impairments in Smoke-exposed Mice. Medicine and science in sports and exercise, 49(5), 879-887.
Østhus, I. B. Ø., Lydersen, S., Dalen, H., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Association of Telomere Length With Myocardial Infarction: A Prospective Cohort From the Population Based HUNT 2 Study. Progress in Cardiovascular Diseases.
Van Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. (2017). Calf raise exercise increases walking performance in patients with intermittent claudication. Journal of vascular surgery, 65(5), 1473-1482.
Hassel, E., Stensvold, D., Halvorsen, T., Wisløff, U., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2017). Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 study. PloS one, 12(3), e0174058.
Ljones, K., Ness, H. O., Solvang-Garten, K., Gaustad, S. E., & Høydal, M. A. (2017). Acute exhaustive aerobic exercise training impair cardiomyocyte function and calcium handling in Sprague-Dawley rats. PloS one, 12(3), e0173449.
Ellingsen, Ø., Halle, M., Conraads, V., Støylen, A., Dalen, H., Delagardelle, C., Larsen, A-I., Hole, T., Mezzqani, A., van Craenenbroeck E. M., Videm, V., Beckers, P. J., Christie, J. W., Winzer, E. B., Mangne, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Pressler, A. P., Monk-Hansen, T., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Kjekshus, J. K., Hambrecht, R., Gielen, S., Karlsen, T., Prescott, E. B. & Linke, A. (2017). High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction. Circulation, 135(9), 839-849.
Følg oss i sosiale medier:
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
Kontaktpersoner for media
-
Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver/seniorkonsulent
99440711 anders.revdal@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Dorthe Stensvold Førsteamanuensis og nestleder i CERG
72828092 dorthe.stensvold@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
72828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk