Forskningsartikler fra CERG

• Hvordan kan god kondis beskytte mot livsstilssykdommer?
• Kan litt trening bedre energiomsetningen i musklene?
• Friske unngår oftere hjerteinfarkt når kondisen er god
• Er makspulsen høyere når kondisen er dårlig?
• Motiverende samtaler hjelper slagpasienter med å opprettholde fysisk aktivitet
• 4x4-intervaller er også effektivt ved psoriasisleddgikt
• Demensrisikoen er høyest for fysisk inaktive som sliter psykisk
• Forbedrer intervalltrening hjertefunksjonen mest ved hjertesvikt?
• Økning i PAI over tid kobles til lavere helserisiko
• Hva slags trening foretrekker eldre?
• Reverserer trening svekkelser i musklene ved diastolisk hjertesvikt?
• Også hjertepasienter lever lenger med 100 PAI
• Bør man trene hvis man har atrieflimmer?
• Hvilke eldre slutter å følge et treningsprogram?
• Påvirker været aktivitetsnivået til eldre?
• Kan fysisk aktivitet hindre atrieflimmer?
• Kan trening hindre at overvektige gravide får barn med svakere hjerter?
• Dør fysisk aktive sjeldnere av demens?
• Hvorfor og hvordan trene med røykebein?
• Spreke og glade lever lenger
• Hjertepasienter lever lenger hvis de er fysisk aktive over tid
• Hjertesvikt: Størst økning i oksygenopptak etter intervalltrening
• Effektiv intervalltrening for barn med fedme
• Intervalltrente rotter slapp unna atrieflimmer
• Bør hjertepasienter trene dagen før de skal opereres?
• Barn med fedme styrker svake hjerter med trening
• Avslører mekanismer bak svekket hjertefunksjon ved hjertesvikt og fysisk aktivitet

• Hvorfor får noen bedre resultater av samme trening?
• Hvor sprek er en gjennomsnittlig 70-åring?
• Er det for seint å begynne å trene når man har diastolisk hjertesvikt?
• Hvordan hindre at høyt blodtrykk stresser og skader hjertet?
• Senker trening betennelse for pasienter med diabetes?
• Blir man ekstra sulten av intensiv intervalltrening?
• Hvorfor har eldre utholdenhetsutøvere så lav hvilepuls?
• Alternativ metode måler kondis hos overvektige barn
• Svakere hjerter hos overvektige ungdommer med dårlig kondis
• Kan mikromolekyler forklare hvorfor trening hindrer hjertesykdom?
• Er fedme og dårlig kondis farlig?
• Derfor anbefaler vi intervalltrening!
• Kan man sitte mye stille så lenge man samler nok PAI-poeng?
• Hvordan er kondisen til folk rundt omkring i verden?
• Hvorfor har enkelte med røykebein negativ effekt av trening?
• Melkesyre kan gjøre hjernen friskere
• Mer metabolsk syndrom blant inaktive eldre
• Kan enkle styrketester avsløre hjerterisiko for eldre kvinner?
• Kan man trene bort skadene av røyking på hjertet?
• Er egentlig lange telomerer bra for hjertet?
• Kan leggtrening hjelpe pasienter med røykebein å gå lenger?
• Utmattende trening kan svekke hjertet akutt
• Hvorfor bør fastleger teste lungekapasiteten til eldre?
• Er 4x4-intervaller bra ved hjertesvikt?

Å være fysisk aktiv over tid ser ut til å kunne motvirke negative helsekonsekvenser av vektøkning. Sammenlignet med vektstabile personer som var regelmessig fysisk aktive over flere tiår, hadde ikke personer som økte kroppsvekta med minst 5 % økt risiko for å dø tidlig dersom de samtidig var fysisk aktive gjennom perioden. Personer som gikk opp i vekt og var fysisk inaktive over tid hadde derimot over 50 % økt risiko, mens den økte risikoen ikke var like markant for inaktive som holdt vekta stabil.

Studien, som er gjennomført av forskere ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin, benytter data fra de to første utgavene av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Til sammen 34 000 kvinner og menn ble spurt om aktivitetsvanene sine både midt på 1980- og midt på 1990-tallet. Deretter ble de fulgt fram til slutten av 2013, og innen den tid hadde nesten 8500 deltakere dødd. Over 3000 døde av hjerte- og karsykdom, og også risikoen for slik død var økt hos inaktive som gikk opp i vekt, men ikke hos aktive som økte kroppsvekta mellom de to helseundersøkelsene.

Les hele forskningsartikkelen:
Long-term changes in body weight and physical activity in relation to all-cause and cardiovascular mortality: the HUNT study

Tidsskrift: International Journal of Behavioural Nutrition and Physical Activity
Publisert 20. mai 2019

Tilbake til toppen

Personer med leddgikt som har dårlig kondis har også høyere BMI, er mindre fysisk aktive, er oftere røykere og har høyere blodtrykk og hvilepuls enn de som har bedre kondis. Både kvinner og menn med leddgikt har dessuten generelt sett dårligere kondisjon enn friske på samme alder. Lavt fysisk aktivitetsnivå og overvekt er de faktorene som ser ut til å bidra mest til dårlig kondis, og resultatene understreker at trening som forbedrer kondisjonen er viktig for å forbedre hjerte- og karhelsa hos personer med leddgikt.

Høyere sykdomsaktivitet var derimot ikke forbundet med dårligere kondis. Videre rapporterte bare 10 % av deltakerne at kondisjonstesten til utmattelse gav dem leddgiktrelaterte smerter i beina. Den kan tyde på at det er andre faktorer enn selve leddgikten som påvirker motivasjonen til fysisk aktivitet i denne gruppa pasienter. I studien har vi målt det maksimale oksygenopptaket til 93 menn og kvinner med leddgikt, og sammenlignet resultatene med målinger fra personer i samme aldersgruppe fra HUNT3 Fitness-studien.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory fitness in patients with rheumatoid arthritis is associated with the patient global assessment but not with objective measurements of disease activity

Tidsskrift: RMD Open
Publisert 20. april 2019

Tilbake til toppen

God kondisjon kan være enda viktigere for kvinner som vil unngå hjerteinfarkt enn for menn. Den tredjedelen av middelaldrende og eldre kvinner som hadde best kondis beregnet med vår Kondiskalkulator hadde hele 44 % lavere risiko for å få sitt første hjerteinfarkt i løpet av de neste 13 årene enn kvinnene med dårligst estimert kondisjon. Forskjellen var fortsatt på 25 % etter at vi hadde tatt høyde for andre risikofaktorer som var forskjellige hos de sprekeste og minst spreke kvinnene. For menn var denne risikoreduksjonen kun 10 % og ikke statistisk sikker.

Vi har benyttet data om 26 163 friske kvinner og menn som ble eldre enn 50 år og som deltok i den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 1995 og 1997. Innen utgangen av 2010 hadde 1566 av deltakerne fått hjerteinfarkt for første gang. For hver økning på 3,5 kondisjonstall sank risikoen med 3 % for menn og hele 11 % for kvinner.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory Fitness and the Risk of First Acute Myocardial Infarction: The HUNT Study

Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
På trykk 7. mai 2019 (publisert på nett 17. april 2019)

Tilbake til toppen

Det er helt normalt at nivåene av kreatinkinase øker kraftig etter ei intensiv treningsøkt, og tre av 24 deltakere i studien vår fikk påvist treningsutsløst rabdomyolyse. Rabdomyolyse innebærer at mange muskelceller dør akutt, og medfører muskelsmerter, lekkasje av store mengder kreatinkinase til blodet, og myoglobin i urinen. Rabdomyolyse kan gi kraftige hevelser og nyresvikt, og personer som legges inn på sykehus med tilstanden får gjerne intravenøs tilførsel av væske. Studien vår tyder på at velhydrerte friske personer med treningsutløst rabdomyolyse ikke i stor grad er utsatt for nyreskade, og kanskje ikke vil ha behov for den samme behandlingen som de som har rabdomyolyse av andre årsaker.

Alle de unge medisinstudentene som deltok i studien hadde markant økte nivåer av kreatinkinase i blodet fire dager etter ei knallhard økt med Tabata-intervaller, og tre av dem oppfylte alle kriteriene for rabdomyolyse. Økningen av kreatinkinase var størst hos deltakerne med minst styrketreningsbakgrunn. Studentene gjennomførte styrke- og kondisjonstrening av mange muskelgrupper med høy intensitet og korte pauser, etter prinsippene fra Tabata-protokollen. Etter å ha gjennomført til sammen 48 intensive 20-sekunders intervaller, konkurrerte studentene i "90 grader"-øvelsen med statisk knebøy inntil en vegg.

Les hele forskningsartikkelen:
Kraftig stigning i kreatinkinase etter intensiv trening

Tidsskrift: Tidsskrift for Den norske legeforening
Publisert 8. april 2019

Tilbake til toppen

Hør sisteforfatter Knut Asbjørn Rise Langlo fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:

Spreke mosjonister har like effektiv energiproduksjon i lårmuskulaturen som elitelangrennsløpere. Dermed ser det først og fremst ut til å være hjertekapasiteten som gjør at de har dårligere kondisjon enn langrennsløperne. Vi hentet ut muskelprøver fra låret og overarmsmuskulaturen til 13 mannlige langrennsstjerner og tolv godt over gjennomsnittlig spreke mosjonister. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt mitokondriefunksjonen i muskelceller fra låret. Mitokondriene er kraftverkene i muskelcellene, og god mitokondriefunksjon kjennetegnes av god evne til å ta opp og utnytte oksygen fra blodet til å lage energi.

I overarmsmuskulaturen fant vi derimot at langrennsstjernene hadde overlegent best celleånding i mitokondriene. Vi fant også en klar sammenheng mellom mitokondriefunksjonen i overarmsmuskulaturen og det maksimale oksygenopptaket under armsykling. Det viser at evnen til å utnytte oksygen i muskulaturen er helt avgjørende for kondisjonen ved rent overkroppsarbeid, hvor man bruker såpass lite muskelmasse at hjertet ikke er den begrensende faktoren. Resultatene viser derfor også at mosjonister som først og fremst trener løping kan ha et stort potensial til å forbedre mitokondriefunksjonen i overarmsmusklene.

Les hele forskningsartikkelen:
Comparison of mitochondrial respiration in M. triceps brachii and M. vastus lateralis between elite cross-country skiers and physically active controls. 

Tidsskrift: Frontiers in Physiology
Publisert: 5. april 2019

Tilbake til toppen

Jo høyere nivåer av betennelsesmarkøren CRP man har i blodet, jo dårligere er kondisen. CRP står for C-reaktivt protein, og nivåene indikerer graden av generell betennelse i kroppen. Slik inflammasjon er involvert i prosessen som gjør at det dannes plakk i blodåreveggen, og høye CRP-nivåer er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Studien kan tyde på at dårlig kondis bidrar til økt inflammasjon og at trening som bedrer det maksimale oksygenopptaket vil være gunstig for å dempe kronisk betennelse i kroppen.

I studien har vi benyttet data fra drøyt 1400 kvinner og menn som fikk testet kondisjonen sin direkte under den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Om lag halvparten av dem hadde metabolsk syndrom, som innebærer at man har magefedme og minst to andre kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. CRP-nivåene i blodet var også økt ved metabolsk syndrom og høy BMI, men ikke koblet til blodårefunksjonen til deltakerne.

Les hele forskningsartikkelen:
Inflammation Is Strongly Associated With Cardiorespiratory Fitness, Sex, BMI, and the Metabolic Syndrome in a Self-reported Healthy Population: HUNT3 Fitness Study

Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert online 29. mars 2019

Tilbake til toppen

Åtte uker intervalltrening med høy intensitet rettet opp noen, men ikke alle, svekkelsene i mitokondriefunksjonen i hjertet til mus med diabetes. Celleånding i mitokondriene står for den viktigste produksjonen av energi til musklene våre, men personer med diabetes har mindre mitokondrier og dårligere celleånding i hjertemuskelcellene. Treningen i studien vår reparerte flere svekkelser i mitokondrierespirasjonen, og etter treningsperioden var heller ikke mitokondriene til mus med diabetes signifikant mindre enn hos friske, utrente mus.

Celleånding innebærer at elektroner fraktes gjennom fire proteinkomplekser i den såkalte elektrontransportkjeden i mitokondriene. Aktiviteten i kompleks I, II og IV var svekket med inntil 50 % hos de diabetessyke musene, men treningen rettet opp svekkelsene i kompleks II og IV. Treningen reparerte derimot ikke mitokondrienes reduserte evne til å ta opp kalsium, noe som også er viktig for effektiv celleånding. Studien inkluderer 17 friske mus og 30 mus som var genetisk disponert for å utvikle diabetes. Halvparten av musene med diabetes trente 10x4-minutters intervaller på 90 % av maksimal kapasitet fem dager i uka i åtte uker. 

Les hele forskningsartikkelen:
High Intensity Interval Training Ameliorates Mitochondrial Dysfunction in the Left Ventricle of Mice with Type 2 Diabetes

Tidsskrift: Cardiovascular Toxicology
Publisert 29. mars 2019

Tilbake til toppen

Bedring i kondisjonen er forbundet med større hjernevolum hos middelaldrende. 751 nordtrøndske 50–67-åringer fikk scannet hjernen som en del av den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. De samme personene hadde også deltatt i HUNT2 elleve år tidligere, og det viste seg at de som opprettholdt god kondis hadde større hjerner enn de som hadde dårlig kondis på begge måletidspunktene. Det samme gjaldt de som hadde økt fra dårlig til god kondisjon mellom de to helseundersøkelsene.

Vi benyttet Kondiskalkulatoren til å beregne kondisjonen til deltakerne i studien. Også for personer med symptomer på angst og depresjon ser god kondis ut til å være gunstig for hjernevolumet. Resultatene tyder på at folkehelsetiltak for å bremse aldersrelaterte kognitive svekkelser bør fokusere på treningsmetoder som forbedrer kondisen.

Les hele forskningsartikkelen:
Associations of Changes in Cardiorespiratory Fitness and Symptoms of Anxiety and Depression With Brain Volumes: The HUNT Study

Tidsskrift: Frontiers in Behavioral Neuroscience
Publisert 26. mars 2019

Tilbake til toppenTilbake til toppen

Hjertesvikt innebærer en rekke ugunstige forandringer i energiomsetningen til både hjertet og resten av musklene. Endringene fører blant annet til dårligere sammentrekningsegenskaper, muskelsvinn og mer ineffektiv, anaerob energiproduksjon. Vår nye studie tyder på at endringene som skjer i hjertet først og fremst skyldes hjertesviktsykdommen og påvirkes lite av trening, mens trening i større grad har betydning for stoffskiftet i skjelettmuskulaturen.

I studien har vi brukt avanserte kjerne-MR-analyser på muskelceller fra seks grupper rotter. Halvparten var påført hjertesvikt etter hjerteinfarkt, mens resten ikke hadde hjertesykdom. En tredjedel av rottene i hver gruppe trente ikke, mens de to andre gruppene trente moderat eller intervaller med høy intensitet. MR-undersøkelsene avdekket en rekke forandringer i energiomsetningen i hjertemuskelceller, og at trening bare i liten grad påvirket disse. I skjelettmuskulaturen var det derimot først og fremst trening – og ikke hjertesvikt – som hadde betydning for stoffskiftet.

Les hele forskningsartikkelen:
The Effect of Exercise Training on Myocardial and Skeletal Muscle Metabolism by MR Spectroscopy in Rats with Heart Failure

Tidsskrift: Metabolites
Publisert 19. mars 2019

Tilbake til toppen

Trening ved hjertesvikt reprogrammerer en lang rekke gener i hjertemuskulaturen til det sunnere. Vi fant 932 gener som var signifikant påvirket av hjertesvikt hos rotter som ikke trente. Hos rotter som trente fem dager i uka i åtte uker var bare 174 gener signifikant påvirket av svikten. Nesten 50 gener var uttrykt signifikant forskjellig hos rotter med hjertesvikt ut fra om de hadde trent eller ikke.

Vi valgte ut 16 av genene for videre analyser. Mange av dem viste seg også å være påvirket av hjertesvikt hos mennesker, og vi identifiserte særlig enzymet prolin dehydrogenase som et interessant angrepspunkt for nye hjertesviktmedisiner. Genuttrykket for enzymet er lavt ved hjertesvikt, men øker ved trening. Da vi slo av genet i hjertemuskelceller fra mennesker doblet nivåene av hjertesviktmarkøren BNP seg. Da vi derimot stimulerte til overproduksjon av prolin dehydrogenase økte prosesser som er viktige for energiproduksjon og -omsetning i hjertemuskelceller. 

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise reveals proline dehydrogenase as a potential target in heart failure

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 10. mars 2019

Tilbake til toppen

Mange studier tyder på at fysisk aktivitet og god kondis beskytter mot Alzheimers sykdom og andre typer demens. I denne artikkelen oppsummerer vi dokumentasjonen, og peker også på mekanismer som kanskje kan forklare hvordan trening og høyt oksygenopptak kan være gunstig for hjernehelsa.

For det første reduserer trening risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, for eksempel fedme, høyt blodtrykk og diabetes. Alt dette er også risikofaktorer for demens. Samtidig kan trening og god kondisjon muligens også redusere risikoen for demens mer direkte, ved å sørge for at det dannes nye blodårer og nerveceller i hjernen. I artikkelen ser vi nærmere på ni ulike stoffer som frigjøres til blodet som respons på fysisk aktivitet og potensielt kan påvirke hukommelse og læring positivt.

Les hele forskningsartikkelen:
Are the Neuroprotective Effects of Exercise Training Systematically Mediated?

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 22. februar 2019

Tilbake til toppen

Menn og kvinner med 100 PAI eller mer hver uke har vesentlig bedre kondisjon enn de som har færre PAI. Å trene nok til å tjene mellom 100 og 150 PAI i uka ser ut til å sikre at man oppnår minst gjennomsnittlig kondis for sitt kjønn og sin alder. Kondisjonen øker gradvis i takt med antall PAI, og menn og kvinner med over 250 PAI i uka har i snitt omtrent 10 kondisjonstall høyere oksygenopptak enn de som er inaktive. Resultatene kan være en del av forklaringen på at 100 PAI er forbundet med et lengre liv og bedre helse.

Ler mer om PAI, og finn ut hvordan du måler din ukentlige PAI-score 

100 PAI hver uke er dessuten forbundet med høye kondisjonstall uavhengig av om man tilfredsstiller aktivitetsanbefalingene til myndighetene. En del tjener 100 PAI i uke på tross av at de ikke oppfyller anbefalingene, og de har signifikant bedre kondis enn de som verken oppfyller anbefalingene eller har 100 PAI. I studien har vi beregnet PAI og målt kondisjon nøyaktig hos mer enn 4300 friske kvinner og menn i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Les hele forskningsartikkelen:
Personal activity intelligence (PAI): A new standard in activity tracking for obtaining a healthy cardiorespiratory fitness level and low cardiovascular risk.

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 22. februar 2019

Personer med dårlig kondisjon har mangedoblet sannsynlighet for å ha fettlever. Selv for personer som sitter lite stille i løpet av dagen var forekomsten 17 ganger høyere for de 20 % med dårligst kondis for sin alder, sammenlignet med de 40 % som hadde best kondis. Stillesitting henger i seg selv også sammen med fettlever, men resultatene våre viser at kondis har mye større betydning. Fettlever kan skyldes alkoholmisbruk, men vår studie ser på ikke-alkoholisk fettlever, hvor fedme og diabetes er de viktigste risikofaktorene. 

Blant de som allerede har fettlever er dessuten risikoen for å dø tidlig markant høyere dersom kondisjonen er lav. Vi beregnet oksygenopptaket til nærmere 16 000 nordtrøndere med Kondiskalkulatoren, og fant også ut at 36 % av dem hadde fettlever basert på blodprøver og målinger av kroppskomposisjon. Deretter fulgte vi disse 5600 personene i ni år, og viste at risikoen for å dø var økt med over 50 % for den femtedelen som hadde dårligst estimert kondis, selv etter at vi hadde justert for andre risikofaktorer.

Les hele forskningsartikkelen:
Non-alcoholic fatty liver disease: prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Disease
Publisert 21. februar 2019

Tilbake til toppen

Langrennsløpere bør ikke bruke isolert overkroppstrening i form av staking for å forbedre det maksimale oksygenopptaket. I samarbeid med NTNU Senter for toppidrettsforskning har vi vist at pulsen og slagvolumet under intensiv, sittende staketrening ikke når høyt nok til å påvirke hjerte- og karsystemet tilstrekkelig. Det høyeste oksygenopptaket utøverne oppnådde under staking var langt lavere enn ved løping og diagonalgang, mens melkesyrenivåene på samme puls var høyere.

I studien gjennomførte 12 mannlige eliteutøvere i langrenn tre treningsøkter med gradvis økende intensitet forbi melkesyreterskelen, og deretter en test helt opp til utmattelse etter en kort pause. To av øktene bestod av henholdsvis løping og diagonalgang på tredemølle, mens den tredje var ei sittende stakeøkt uten bruk av beina. Kraftproduksjonen under staking på høy intensitet viste seg å være såpass lav at det neppe vil ha en treningseffekt på kondisjonen. Resultatene tyder på at det er lokal muskulær utmattelse – og ikke hjertet – som er den begrensende faktoren for prestasjon ved rent overkroppsarbeid.

Les hele forskningsartikkelen:
Comparison of Physiological and Perceptual Responses to Upper-, Lower-, and Whole-Body Exercise in Elite Cross-Country Skiers

Tidsskrift: The Journal of Strenght and Conditioning Research
Publisert 6. februar 2019

Tilbake til toppen

Sjansen for å få bedre kondis er større med regelmessig intervalltrening enn med kontinuerlig trening med moderat intensitet. En tredjedel av de som trente intervaller med minst 15 minutter høy intensitet hver økt – for eksempel 4x4-intervaller – fikk bedre kondisjon etter treningsperioden, til tross for at vi brukte nokså strenge kriterier for å måle treningsrespons. Blant de som trente moderat i minst 30 minutter hver økt var andelen respondere én av fem. Noen trente også kortere intervalløkter – for eksempel 6x1-minutter eller sprinter på 8x20 sekunder – og for disse var treningsresponsen omtrent som hos de som trente med moderat intensitet.

I studien har vi sammen med kolleger i Australia, Canada, Belgia og USA samlet data fra 18 kliniske studier med til sammen 677 deltakere. Vi har inkludert studier med både helt friske i alle aldre, hjertesyke og personer som er i risikosonen for å få livsstilssykdommer. For å bli definert som responder måtte en person ha økt kondisjonstallet sitt med 5 eller mer, et tall som både utelukker eventuelle målefeil og sikrer at treningsresponsen er stor nok til å ha betydning for helsa. Noen av studiene varte bare i 3–4 uker, og vi fant ut at jo lenger treningsperioden varte og jo høyere treningsbelastningen var, jo større var sannsynligheten for å få en sikker treningsrespons.

Les hele forskningsartikkelen:
A Multi-Center Comparison of VO2peak Trainability Between Interval Training and Moderate Intensity Continuous Training

Tidsskrift: Frontiers in Physiology
Publisert 5. februar 2019

Tilbake til toppen

Lungefunksjonen kan ha betydning for kondisjonen til friske. Vi har undersøkt sammenhengen hos 741 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og fant ut at jo bedre lungefunksjon man har, jo høyere er også det maksimale oksygenopptaket. Både blant menn, kvinner, yngre, eldre og ikke-røykere så vi en lineær sammenheng mellom lungefunksjon og kondis.

Til å måle lungefunksjon brukte vi en test på hvor mye luft man klarer å puste ut i løpet av det første sekundet etter å ha fylt lungene maksimalt (FEV-1). Alle som ble inkludert i studien hadde lungefunksjon innenfor det som anses som normalt. Hos friske har man trodd at det først og fremst er andre ting enn lungefunksjonen som begrenser kondisjonsnivået, og de fleste deltakerne i studien vår nådde ikke sin maksimale pustekapasitet i løpet av kondisjonstesten. Likevel ser det altså ut som om lungefunksjonen på en eller annen måte påvirker oksygenopptaket.

Les hele forskningsartikkelen:
The association between dynamic lung volume and peak oxygen uptake in a healthy general population. The HUNT Study

Tidsskrift: BMC Pulmonary Medicine
Publisert 6. januar 2019

Tilbake til toppen

Hør Øystein Rasch-Halvorsen fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:

I denne studien hentet vi for første gang ut biter fra hjertet til ni pasienter som hadde fått hjertesvikt etter et hjerteinfarkt, fikk hjertebitene til å slå like fort som under fysisk aktivitet, og sammenlignet funksjonen med hjertebiter fra åtte stabile hjertepasienter uten infarkt.

Resultatene viser at funksjonen til de syke hjertene omtrent brøt helt sammen når frekvensen økte. Vi så spesielt på kalsiumhåndteringen i hjertemuskelcellene, og viste større utslipp av kalsium fra lagringsenheten SR inne i cellene, opphopning av kalsium i cellenes cytoplasma, og svekket evne til å fjerne kalsium fra cytoplasma mellom to sammentrekninger. Kalsium fungerer som en budbringer inne i hjertemuskelcellene, og regulerer blant annet sammentrekningen. Innbuktninger i cellemembranen kalt t-tubuli har betydning for kalsiumhåndteringen, og vi fant lavere tetthet av slike t-tubuli ved hjertesvikt. Vi fant også at funksjonen til proteinet SERCA2 var svekket, et protein som frakter kalsium inn i SR mellom to sammentrekninger.

Les hele forskningsartikkelen:
Human cardiomyocyte calcium handling and transverse tubules in mid‐stage of post‐myocardial‐infarction heart failure

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 12. februar 2018

Tilbake til toppen