Publikasjoner - CERG
Studier publisert i 2020
- Også amerikanere lever lenger med 100 PAI
- Bedrer 4x4-intervaller hjertets fylning etter et hjerteinfarkt?
- Trening hindrer muskelsvinn og forlenger livet ved kreft
- Lungefunksjon og kondisjon henger sammen hos hjertesyke
- Hva vet vi om intervalltrening for barn og unge?
- Hva vet vi om intervalltrening og hjernehelse?
- Trening kan redusere plakk i koronarkar etter utblokking
- Er 4x4-intervaller god medisin etter hjerneslag?
- Trening og god kondis er gunstig ved atrieflimmer
- Fant seks nye kondisgener
- Kondisjon forutsier forkammerstørrelse
- Ny Kondiskalkulator for revmatikere
Studier publisert i 2019
- Vi kartlegger verdens kondisjonsnivå
- Hvor mye reduseres hjertets slagvolum med alderen?
- Kan man måle magefett hos barn nøyaktig med DXA?
- Lavere treningsrespons hos eldre og svært syke med hjertesvikt
- Hva sier kondisen om demensrisiko?
- Endring i hjertets høyenergifosfater er uegnet som mål på treningsrespons ved hjertesvikt
- Små stoffer i blodet avslører infarktrisiko
- Færre får hjerteflimmer når kondisen er god
- Er det farlig for helsa å gå opp i vekt hvis man er fysisk aktiv?
- Dårligere kondis ved leddgikt
- Beskytter god kondis mot hjerteinfarkt for både kvinner og menn?
- Er treningsutløst rabdomyolyse vanligvis farlig?
- Mosjonister har optimal energiproduksjon i lårmusklene
- Kobler dårlig kondis til kronisk betennelse
- Hardtrening ved diabetes gir bedre energiproduksjon i hjertet
- Bedre kondis kobles til større hjernevolum
- Trening påvirker stoffskiftet i musklene ved hjertesvikt
- Kan trening hjelpe oss å utvikle nye medisiner ved hjertesvikt?
- Hvordan kan trening og god kondis beskytte mot demens?
- PAI kan sikre deg god kondis for alderen
- Dårlig kondis kobles til fettlever
- Kan langrennsløpere stake seg til bedre kondis?
- Hvilken treningsmetode responderer flest på?
- Funksjonen til friske lunger henger sammen med kondisen
- Hvordan kan god kondis beskytte mot livsstilssykdommer?
- Kan litt trening bedre energiomsetningen i musklene?
- Friske unngår oftere hjerteinfarkt når kondisen er god
- Er makspulsen høyere når kondisen er dårlig?
- Motiverende samtaler hjelper slagpasienter med å opprettholde fysisk aktivitet
- 4x4-intervaller er også effektivt ved psoriasisleddgikt
- Demensrisikoen er høyest for fysisk inaktive som sliter psykisk
- Forbedrer intervalltrening hjertefunksjonen mest ved hjertesvikt?
- Økning i PAI over tid kobles til lavere helserisiko
- Hva slags trening foretrekker eldre?
- Reverserer trening svekkelser i musklene ved diastolisk hjertesvikt?
- Også hjertepasienter lever lenger med 100 PAI
- Bør man trene hvis man har atrieflimmer?
- Hvilke eldre slutter å følge et treningsprogram?
- Påvirker været aktivitetsnivået til eldre?
- Kan fysisk aktivitet hindre atrieflimmer?
- Kan trening hindre at overvektige gravide får barn med svakere hjerter?
- Dør fysisk aktive sjeldnere av demens?
- Hvorfor og hvordan trene med røykebein?
- Spreke og glade lever lenger
- Hjertepasienter lever lenger hvis de er fysisk aktive over tid
- Hjertesvikt: Størst økning i oksygenopptak etter intervalltrening
- Effektiv intervalltrening for barn med fedme
- Intervalltrente rotter slapp unna atrieflimmer
- Bør hjertepasienter trene dagen før de skal opereres?
- Barn med fedme styrker svake hjerter med trening
- Avslører mekanismer bak svekket hjertefunksjon ved hjertesvikt og fysisk aktivitet
- Hvorfor får noen bedre resultater av samme trening?
- Er det for seint å begynne å trene når man har diastolisk hjertesvikt?
- Hvor sprek er en gjennomsnittlig 70-åring?
- Hvordan hindre at høyt blodtrykk stresser og skader hjertet?
- Blir man ekstra sulten av intensiv intervalltrening?
- Hvorfor har eldre utholdenhetsutøvere så lav hvilepuls?
- Alternativ metode måler kondis hos overvektige barn
- Kan mikromolekyler forklare hvorfor trening hindrer hjertesykdom?
- Er fedme og dårlig kondis farlig?
- Hvorfor har enkelte med røykebein negativ effekt av trening?
- Melkesyre kan gjøre hjernen friskere
- Mer metabolsk syndrom blant inaktive eldre
- Kan enkle styrketester avsløre hjerterisiko for eldre kvinner?
- Kan man trene bort skadene av røyking på hjertet?
- Er egentlig lange telomerer bra for hjertet?
- Derfor anbefaler vi intervalltrening!
- Senker trening betennelse for pasienter med diabetes?
- Hvorfor bør fastleger teste lungekapasiteten til eldre?
- Svakere hjerter hos overvektige ungdommer med dårlig kondis
- Kan leggtrening hjelpe pasienter med røykebein å gå lenger?
- Utmattende trening kan svekke hjertet akutt
- Kan man sitte mye stille så lenge man samler nok PAI-poeng?
- Sprint-stakeintervaler forbedrer overkroppsstyrke og kondis i langrenn
- Hvordan er kondisen til folk rundt omkring i verden?
- Intervalltrening bedrer søvnapné
- Er 4x4-intervaller bra ved hjertesvikt?
- Lever lenger med 100 PAI
- Mindre svekket muskulatur ved diastolisk hjertesvikt
- Snusere som ikke trener har svekket blodårefunksjon
- Egner spørreskjema seg til å finne personer med hjerteflimmer?
- Intervalltrening bedrer kalsiumhåndtering og reverserer svekket hjertefunksjon
- Litt trening kan gi pasienter med diabetes bedre kondisjon
- Avslører hjerteinfarktrisiko med blodprøve av mikro-RNA
- Diabetes: Trening normaliserte svekket hjertevridningsbevegelse
- Reduserte atrieflimmer med intervalltrening
- Gjenpusting av karbonmonoksid er trygt også for hjertepasienter
Studier publisert i 2015 (utvalg)
- Lungefunksjon kobles til kondis hos friske eldre
- Størst plakkreduksjon med trening hos stabile anginapasienter
- Normal venefunksjon hos godt trente hjertepasienter
- Motvirker blodåresvekkelser med intervalltrening ved diastolisk hjertesvikt
- Hurtigmat kan være verre for hjertet ved diabetes
- Intervalltrening kan hindre farlig hjerteflimmer ved diabetes
Friske amerikanere som oppnår 100 PAI eller mer kan i snitt forvente å leve fire år lenger enn sine fysisk inaktive likemenn og -kvinner. Vår nye, populære aktivitetsstandard PAI har tidligere blitt koblet til et lengre og friskere liv blant deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, men dette er første gang vi har undersøkt dette i en befolkning fra fra et annet land.
Den nye studien inkluderer omfattende helsedata og selvrapportert aktivitetsinformasjon fra over 56 000 kvinner og menn som deltok i den kjente Aerobics Center Longitudinal Study i Dallas i USA mellom 1974 og 2003. Mer enn 3000 av dem døde i løpet av studieperioden, og risikoen var redusert med om lag 20 % for kvinner og menn med et aktivitetsnivå på 100 PAI eller mer. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var redusert i enda større grad. Sammenhengen mellom 100 PAI og lengre levetid gjaldt for personer i alle aldre, og også for røykere og personer med høyt blodtrykk, høyt blodsukker, fedme eller ugunstige kolesterolnivåer.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 16. juni 2020
4x4-intervaller i 12 uker ser ut til å kunne forbedre den diastoliske hjertefunksjonen under trening for personer som nylig har hatt et hjerteinfarkt. Diastolisk hjertefunksjon forteller hvor godt hjertet fylles med blod mellom to slag. Forbedringen skjedde til tross for at deltakerne i studien i utgangspunktet hadde nokså godt bevart hjertefunksjon etter infarktet. Vi så derimot ingen endring i pumpe- eller fylningsfunksjonen til hjertet i hvile etter treningsperioden.
Deltakerne fikk markant bedre kondisjon i løpet av treningsperioden og forbedret det maksimale oksygenopptaket sitt med nesten 4 ml/kg/min i gjennomsnitt. Vi viste også at det maksimale oksygenopptaket hang tett sammen med den diastoliske hjertefunksjonen under trening. Studien inkluderer 28 pasienter som enten trente intervaller på egen hånd eller møtte på sykehuset til gruppebasert sirkeltrening eller trening på tredemølle to dager hver uke.
Tidsskrift: Echocardiography
Publisert 4. juni 2020
Utholdenhetstrening motvirker muskelsvinn og forlenger livet for rotter med kreft. Sammenlignet med friske dyr hadde kreftrammede rotter lungeødem, høye nivåer av oksidativt stress og alvorlig kreftrelatert tap av muskelmasse (kakeksi). Trening påvirket ikke størrelsen på svulsten, men normaliserte lungeødem, forbedret flere markører for oksidativt stress, økte den fysiske kapasiteten og forsinket døden. Et viktig funn i studien er at utholdenhetstrening også begrenset tap av muskelmasse og gjenopprettet musklenes sammentrekningsevne til samme nivå som hos rotter uten kreft.
De fleste eksperimentene ble utført på rotter som trente 3x4-minuttersintervaller hver dag. Imidlertid forbedret kontinuerlig moderat trening også fysisk yteevne og levetid like mye som intervalltrening hos rotter med kreft. Dermed er det sannsynlig at de andre fordelene vi observerte ved trening hos svulstrammede rotter også gjelder trening med moderat intensitet. Våre forskere Jose Bianco N. Moreiro og Ulrik Wisløff har bidratt til forskningsartikkelen.
Tidsskrift: Molecular Metabolism
På trykk i september 2020 (publisert på nett 11. mai 2020)
Ei intervalltreningsøkt gir umiddelbar bedring i blodårefunksjon og blodtrykk hos ungdommer, og effekten er større en etter ei moderat treningsøkt. Blodsukkerkontroll, og insulinfølsomhet forbedres også akutt etter intensiv intervalltrening, som også reduserer opphopningen av fettstoffer i blodet etter et måltid. Disse effektene er imidlertid ikke større enn ved moderat intensitet. Ungdommer kan også oppleve intervalltrening morsommere enn moderat trening.
Vår forsker Charlotte Björk Ingul er blant ekspertene i The British Association of Sport and Exercise Sciences, som nå har kommet med en forskningsbasert uttalelse som oppsummerer det vi vet om intensiv intervalltrening for barn og unge. De understreker at det fortsatt må forskes mer på kroniske effekter av denne treningsformen blant unge. For overvektige barn og unge finnes det indikasjoner på at intervalltrening er mer effektivt enn roligere trening med tanke på å forbedre kondisjon, mens blodtrykk, midjemål, insulinresistens og kolesterolprofil ser ut til å forbedres like mye med begge treningsformene. Det er uklart om intensiv intervalltrening kan bidra til vektnedgang for overvektige barn og unge.
Tidsskrift: The Sport and Exercise Scientist
Publisert 30. april 2020
Hjertepasienter med normal lungefunksjon har lavere maksimalt oksygenopptak jo dårligere lungefunksjon de har. Vi undersøkte 93 pasienter med etablert kransåresykdom og redusert toleranse for fysisk aktivitet – men med friske lunger. Jo mer luft deltakerne klarte å puste ut i løpet av det første sekundet etter å ha fylt lungene maksimalt, jo bedre kondisjon hadde de. Vi målte også kapasiteten for å transportere oksygen fra lungeblærene og over til blodet, og også dette lungefunksjonsmålet hang sammen med fysisk kapasitet.
Lungene spiller en viktig rolle for oksygentransporten fra lufta til blodårene, men skal i utgangspunktet ikke være en avgjørende faktor for å begrense det maksimale oksygenopptaket hos lungefriske personer. I studien vår hadde ingen av pasientene lav oksygenmetning i blodet på slutten av kondisjonstesten, og de aller fleste hadde fortsatt ikke nådd maksimal pustekapasitet da testen ble avsluttet. Dermed er det neppe begrensninger i ventilasjon eller gassutveksling som forklarer sammenhengen mellom lungefunksjon og kondisjon. Det gjør heller ikke alder, kjønn, BMI, røykestatus eller medikamentbruk. Vår hypotese er at et samspill mellom respirasjonssystemet og hjerte-karsystemet påvirker den maksimale kapasiteten for oksygentransport fra luft til muskler under maksimal treningsbelastning, men det må forskes mer på mekanismer før vi kan si noe sikkert om eventuelle årsakssammenhenger.
Tidsskrift: PLoS One
Publisert 4. mai 2020
Bare to publiserte studier har sett på hvordan intensiv intervalltrening påvirker blodsirkulasjon i hjernen. Det trengs åpenbart mer forskning, men basert på det vi allerede vet om den overlegne effekten intervalltrening har på kondisjon tror vi at det kan være enda bedre for hjernehelsa enn moderat trening.
Ulrik Wisløff har sammen med ei gruppe internasjonale forskere skrevet en oppsummeringsartikkel om intervalltrening med høy intensitet og hjernehelse. Slik trening har stor effekt på karsystemet vår, og vi kan tenke oss at det beskytter hjernen bedre mot kognitive svekkelser, slag og vaskulær demens.
Tidsskrift: The Journal of Physiology
Publisert 29. april 2020
Intervalltrening reduserte plakk mest effektivt i stentede blodårer
4x4-intervalltrening kan ha større effekt enn trening med moderat intensitet på plakkutbredelsen i koronarårer som har blitt blokket ut og stentet. En viktig del av plakket, den nekrotiske plakkjernen, ble også redusert mest med intervalltrening i studien vår. Denne plakkjernen består av betennelsesceller og mye fett, og plakk med mye fett er mer sårbare for å sprekke og gi opphav til nye hjerteinfarkt. I en tidligere artikkel fra samme studie viste vi at trening ser ut til å redusere plakk også i de delene av koronarårene som ikke er stentet. Da fant vi imidlertid ingen forskjell mellom intervalltrening og moderat trening.
32 pasienter med angina eller hjerteinfarkt deltok i studien, og ble fordelt tilfeldig til de to treningsmetodene. Alle hadde fått satt inn moderne stenter som skiller ut medikamenter som skal hindre at blodårene i hjertet tetter seg på nytt. Vi undersøkte både selve stenten og områdene på 0,5 cm utenfor begge kantene av stenten med intravaskulær ultralyd. Det var gjennomgående kun plakk utenfor den distale stentkanten som hadde gunstige endringer etter 12-ukersperioden med trening. Begge treningsgruppene oppnådde gunstige endringer i plakkutbredelse og nekrotisk kjerne i dette området, men reduksjonen var altså størst for gruppa som trente mest intensivt.
Tidsskrift: Cardiovascular Intervention and Therapeutics
Publisert 9. mars 2020
Åtte uker med organisert intervalltrening forbedrer kondisjonen etter et hjerneslag, men den langvarige effekten på kondisjon og helse er mer usikker. Studien følger opp 56 pasienter ett år etter at halvparten av dem gjennomførte 24 treningsøkter med 4x4-intervaller. Treningen økte kondisjonen markant, men det neste året sank oksygenopptaket ned mot utgangspunktet igjen. Relativ kondisjon i forhold til kroppsvekt (ml/kg/min) var likevel fortsatt høyere enn i kontrollgruppa som ikke hadde trent, mens forskjellen ikke var statistisk signifikant for det absolutte oksygenopptaket målt i liter per minutt. Treningen påvirket verken blodtrykk, blodfettverdier eller insulinfølsomhet, noe som kanskje ikke er så overraskende siden deltakerne hadde sunne verdier allerede før studien startet.
Pasienter som fikk oppfølging ved spesialiserte rehabiliteringssentre på St. Olavs hospital, Ålesund sjukehus og Sunnaas sykehus deltok i studien. Vår forsker Arnt Erik Tjønna, som leder kjernefasiliteten NeXt MovE, har bidratt til artikkelen og kondisjonstestingen av deltakerne. Alle deltakerne hadde hatt hjerneslag i løpet av de siste fem årene før treningsperioden. Aktivitetsmålerne de gikk med i sju dager ett år etter studiestart viste at deltakerne i treningsgruppa ikke var mer fysisk aktive enn kontrollgruppa på det tidspunktet.
Tidsskrift: Archives of Physical Medicine and Rehabilitation
På trykk i juni 2020 (publisert på nett 4. mars 2020)
Både regelmessig fysisk aktivitet og god kondisjon ser ut til å kunne beskytte mot tidlig død og alvorlige hjerte- og karhendelser for personer som har hjerteflimmer. Både trening med moderat og høy intensitet er forbundet med betydelig redusert risiko. Vi fant høyere helserisiko blant inaktive personer med atrieflimmer enn inaktive uten flimmer, men ikke blant fysisk aktive med atrieflimmer. Det finnes ikke egne retningslinjer for trening for personer med atrieflimmer i dag, men studien vår indikerer helt klart at også denne gruppa bør trene regelmessig for å begrense faren for hjerte- og karsykdom og tidlig død.
Vi inkluderte 1117 pasienter som hadde atrieflimmer da de deltok på den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Snittalderen deres var på drøyt 70 år, og de ble fulgt fram til høsten 2015. De som rapporterte å trene i tråd med anbefalingene til helsemyndighetene hadde nesten halvert risiko for å dø sammenlignet med de som trente mindre. Det samme fant vi for dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom. Vi estimerte kondisjonen til alle deltakerne med Kondiskalkulatoren vår, og det viste seg at risikoen for å dø i løpet av oppfølgingsperioden sank med 12 % for hver økning på 3,5 kondisjonstall. For hjerte- og karrelaterte dødsfall var denne risikoreduksjonen 15 %. Alle resultatene er justert for andre forskjeller mellom gruppene, for å i størst mulig grad isolere sammenhengene mellom trening, kondisjon og helserisiko.
Tidsskrift: European Heart Journal
Publisert 11. februar 2020
Vi har funnet seks nye genvarianter som er tett forbundet med god eller dårlig kondisjon. Resultatene viser også at jo flere du har av de gode og jo færre av de dårlige genvariantene, jo lavere midjemål, fettprosent, BMI og kolesterolnivåer i blodet kan du forvente å ha. Gode kondisgener kobles dessuten til lavere sannsynlighet for å bruke blodtrykksmedisiner. Vi vet at gener har nokså stor betydning for det maksimale oksygenopptaket, og dette er den første store studien som har lett etter genvarianter som er forbundet med direkte målt kondisjon.
I studien har vi analysert mer enn 120 000 unike genvarianter til 3470 friske kvinner og menn som fikk målt det maksimale oksygenopptaket sitt under HUNT3 Fitness-studien. Vi fant ut at 41 av genvariantene var svært tett knyttet til kondisen til disse deltakerne, selv etter justering for kjønn, alder og selvrapportert aktivitetsnivå. Seks av de samme genvariantene var også signifikant forbundet med god kondisjon hos 718 eldre som deltok i Generasjon 100-studien. Vi gjennomførte også dataanalyser som tyder på at de aktuelle genvariantene påvirker genuttrykk i fettvev, skjelettmuskulatur og hjerte.
Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert på nett 6. februar 2020
Hjertets venstre forkammer er større hos friske voksne med god kondisjon enn hos friske voksne med dårligere kondis. Et stort forkammer er et av kriteriene som ofte brukes for å stille diagnosen diastolisk dysfunksjon – hvor hjertet har redusert evne til å fylles med blod mellom hvert slag – men studien vår viser ingen sammenheng mellom forkammerstørrelse og diastolisk hjertefunksjon. Resultatene tyder på at man bør ta hensyn til kondisen når man vurderer om et stort venstre forkammer kan være et tegn på begynnende hjertesykdom: Hos personer med dårlig kondis er sannsynligvis økt forkammervolum et dårlig tegn, mens våre funn tyder på at dette antakelig ikke stemmer like kategorisk for personer med god kondisjon.
Resultatene baserer seg på data fra 242 friske kvinner og menn som både deltok i Kondisprosjektet og fikk undersøkt hjertet med ultralyd som en del av den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 2008. Sammenhengen mellom kondisjon og forkammerstørrelse var spesielt sterk i de eldste aldersgruppene. Vi undersøkte også om selvrapportert fysisk aktivitet hang sammen med forkammerstørrelsen, men denne sammenhengen var svakere enn det vi fant for kondisjon.
Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
Publisert 28. januar 2020
Kondiskalkulatoren vår er ikke like nøyaktig for personer med leddgikt som for folk flest. Nå har vi vært med på å utvikle en ny kondisformel basert på tester av det maksimale oksygenopptaket til 93 personer med leddgikt. Denne formelen gir et langt bedre estimat av kondisjonen til denne pasientgruppa enn den vanlige Kondiskalkulatoren – særlig for de som har dårlig kondis. Helsepersonell bør derfor bruke den nye, sykdomsspesifikke kalkulatoren til å vurdere kondisjonsnivået til leddgiktpasientene sine og motivere dem til å være fysisk aktive.
Prøv den nye Kondiskalkulatoren for personer med leddgikt
For å benytte kalkulatoren trenger man informasjon om sykdomsaktiviteten den siste uka, men vi har også laget en alternativ formel som kan benyttes hvis man ikke har denne informasjonen. Denne er tilgjengelig i abstraktet til forskningsartikkelen.
Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert på nett 24. januar 2019
Gjennomsnittskondisen til menn i 20-årene er 49 ml/kg/min. Kondisen synker med 9 % for hvert tiår eldre man blir. Kvinner i alle aldre har omtrent 25 % dårligere kondisjon enn like gamle menn. Resultatene baserer seg på nesten 12 000 direkte målte kondisjontester på tredemølle. Drøyt 3500 av dem er fra HUNT 3 Fitness-studien som vi gjennomførte mellom 2006 og 2008, mens de øvrige testene er gjennomført i USA og Canada. Målet er å etablere et register med globale refereanseverdier for kondisjon.
Resultatene viser også at nordmenn i alle aldre har betydelig bedre kondisjon enn nordamerikanere. For eksempel har norske menn i 20-årene et gjennomsnittlig kondisjonstall på 54, altså 5 ml/kg/min høyere enn snittet i den nye referansedatabasen. Artikkelen inkluderer også tidligere publisert kondisjonsdata fra Brasil, Israel og Japan, og ingen av landene kan vise til like høyt gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak som norske menn og kvinner.
Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert på nett 27. desember 2019
For hvert hjerteslag pumper et middels sprekt 20–29 år gammelt mannehjerte ut 21 milliliter oksygen ved maksimal anstrengelse. Deretter faller denne såkalte maksimale O2-pulsen for hvert tiår, og hjertene til middels spreke menn i 80-årene pumper kun blod med 11 milliliter oksygen for hvert slag. Vi fant den samme nedadgående trenden hos kvinner, hvor maksimal O2-puls sank fra ca. 14 milliliter i 20-årene til 8 milliliter i 80-årene hos de som var medium godt trent.
Sammen med ei gruppe amerikanske forskere har vi laget referanseverdier for O2-puls ved maksimal belastning for friske kvinner og menn, basert på mer enn 13 000 tredemølletester av maksimalt oksygenopptak. Drøyt 4000 av testene er fra Kondisprosjektet i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. O2-puls brukes for å beregne hjertets slagvolum, og forteller mye om hvor godt hjertet fungerer. O2-puls gir dermed en god indikasjon på helsestatus, og referanseverdier for kvinner og menn med ulikt kondisjonsnivå kan være nyttig for å si noe om helsetilstanden til en person.
Tidsskrift: International Journal of Cardiology
Publisert på nett 14. november 2019
Målemetoden DXA overestimerer mengden magefett hos barn. DXA står for dual-energy X-ray absorptiometry, og brukes i utgangspunktet til å måle beintetthet. Det er imidlertid også ansett for å være en nøyaktig metode for å måle kroppskomposisjon og mengde magefett hos voksne. Da vi sammenlignet med MR, som er gullstandardmetoden, fant vi imidlertid ut at DXA verken gir et nøyaktig mål på fettmengde eller egner seg til å se på endring i magefett over tid hos barn med fedme.
Resultatene baserer seg på målinger av 61 barn som deltok i Barnefedmestudien vi har gjennomført sammen med australske forskere. 31 av dem hadde fedme, mens 30 var normalvektige. Det var høy korrelasjon mellom mengden magefett målt med MR og DXA før studien startet, men DXA målte systematisk noe høyere verdier enn MR. 28 av barna med fedme ble også målt på nytt etter tre måneder med trening- og eller kostholdsoppfølging. Da viste deg seg at DXA ikke klarte å fange opp eventuelle endringer i fettmengde som hadde skjedd i løpet av intervensjonen. Det er viktig med nøyaktige målemetoder av magefett, ettersom dette visceralfettet i større grad er koblet til livsstilssykdommer enn den totale fettmengden i kroppen.
Tidsskrift: Journal of Obesity
Publisert 3. november 2019
Yngre pasienter med mindre alvorlig hjertesvikt har større sjanse for å respondere på tre måneder kondisjonstrening enn eldre og sykere pasienter. I SMARTEX-HF-studien hadde pasienter i NYHA-klasse III, hvor symptomene oppstår allerede ved lett fysisk aktivitet, sju ganger mindre sannsynlighet for å forbedre kondisen sin enn pasienter i NYHA-klasse II. Også hjertefunksjonen ved treningsoppstart hadde betydning, og jo lavere pumpekraft hjertet hadde jo mindre var sjansen for treningsrespons.
En viktig forutsetning for å få bedre kondisjon i løpet av treningsperioden var at man hadde økt belastningen på treningen i løpet av perioden. SMARTEX-HF er en stor internasjonal treningsstudie som ble ledet av oss i CERG. Selv om hovedresultatene viser små effekter av både intensiv og moderat trening, viser den nye artikkelen at det var signifikant flere som forbedret kondisjonen sin i de to treningsgruppene enn i kontrollgruppa. Resultatene gir oss viktig informasjon om hvilke pasienter med systolisk hjertesvikt som kan forvente best treningsrespons, og tyder på at man må legge opp treningen ut fra hver enkelt pasient sine individuelle forutsetninger.
Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert på nett 1. november 2019
Både de som opprettholder god kondisjon og de som forbedrer kondisjonen sin over tid har 40–50 % redusert risiko for å få demens sammenlignet med de som har dårlig kondis. Også risikoen for å dø av eller med demens er betydelig redusert ved god kondis. Vi har fulgt over 30 000 nordtrøndere i opptil 30 år, og de som scoret høyt på Kondiskalkulatoren både på 1980- og 1990-tallet hadde 44 % redusert risiko for demensrelatert død innen juni 2016. De som var blant de 20 % med dårligst kondis på 1980-tallet, men ikke lenger tilhørte denne gruppa på 1990-tallet, hadde også nesten 30 % redusert risiko. Totalt 814 personer døde av eller med demens i løpet av perioden.
Gjennom Helse og hukommelse-studien fikk vi bekreftet at 310 av HUNT-deltakerne utviklet demens mellom 1995 og 2010. For hvert 3,5 kondisjonstall (1 MET) aldersjustert forbedring i kondisjon mellom de to HUNT-utgavene var risikoen for demens 16 % lavere. Ytterligere analyser viser at man kan forvente to–tre ekstra leveår uten demens dersom man forbedrer kondisjonen sin. Alle beregningene i studien har tatt hensyn til andre faktorer som kunne ha forklart sammenhengen mellom kondis og demens, for eksempel røyking, diabetes, BMI, utdanningsnivå, hjerneslag i nær familie og høyt blodtrykk.
Tidsskrift: The Lancet Public Health
Publisert 30. oktober 2019
Trening i seks uker økte nivåene av ATP i hjertemuskelceller hos rotter med hjertesvikt, men forholdet mellom fosfokreatin og ATP endret seg ikke signifikant. ATP som spaltes frigjør energi til muskelarbeid og fosfokreatin er nødvendig for å bygge opp nye ATP-molekyler. Fosfokreatin/ATP-ratioen uttrykker dermed innholdet av høyenergifosfater i hjertemuskelceller. Sviktende hjerter har lavere nivåer av høyenergifosfater, noe som gjør at potensialet for å generere energi er svekket og pumpekraften i hjertemuskelcellene redusert. Verken moderat trening eller hard intervalltrening påvirket fosfokreatin/ATP-ratioen i studien.
Treningen gav imidlertid rottene høyere maksimalt oksygenopptak, et hjerte som presterte bedre, og mer effektive mitokondrier, noe som viser at treningen faktisk var effektiv for å forbedre energiomsetningen i hjertet. Studien indikerer dermed at fosfokreatin/ATP-ratioen ikke bør brukes for å vurdere den gunstige effektene trening har for hjertet ved hjertesvikt. Totalt 30 rotter ble inkludert i forsøket, hvorav halvparten hadde fått hjertesvikt etter et hjerteinfarkt og enten trente intervaller, moderat eller ikke det hele tatt.
Tidsskrift: Scandinavian Cardiovascular Journal
Publisert 10. september 2019
Ved å måle fem ulike mikro-RNA i blodet kan det bli enklere å finne friske som har høy risiko for hjerteinfarkt. 10-årsrisikoen for hjerteinfarkt kan estimeres ved hjelp av Framingham-kalkulatoren, som blant annet tar hensyn til blodtrykket, kolesterolverdiene og røykevanene dine. Studien vår tyder på at denne beregningsmodellen forbedres kraftig hvis den også inkluderer målinger av mikro-RNA 21-5p, 26a-5p, 29c-3p, 144-3p og 151a-5p. Mikro-RNA er mikromolekyler som bidrar til å regulere aktiviteten til gener inne i cellene våre.
Studien inkluderer 96 i utgangspunktet friske menn og kvinner som fikk hjerteinfarkt innen ti år etter at de deltok i Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2). Nivåene av ti ulike mikro-RNA ble sammenlignet med nivåene hos 99 like gamle personer som forble friske i 10-årsperioden etter HUNT2. Studien ligner en annen studie vi publiserte i 2016, men i den studien var det fem andre mikro-RNA-molekyler som var best egnet til å forbedre Framingham-modellen. Forskjellen skyldes sannsynligvis at nivåene av mange typer mikro-RNA i blodet henger tett sammen med hverandre.
Tidsskrift: Atherosclerosis
Publisert 26. juli 2019
Menn og kvinner har lavere risiko for atrieflimmer jo bedre kondisjon de har. Studien vår kobler også bedring i kondisjon over tid til lavere risiko. Resultatene baserer seg på nesten 40 000 kvinner og menn som deltok i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3), og kondisjonen deres ble estimert med Kondiskalkulatoren vår. Resultatene tyder på at god kondisjon og trening som forbedrer kondisjonen reduserer risikoen for atrieflimmer.
I løpet av drøyt åtte års oppfølging fikk over 1000 av deltakerne en bekreftet hjerteflimmerdiagnose. Vi delte inn alle menn og kvinner i fem grupper ut fra hvor god estimert kondis de hadde sammenlignet med andre på samme alder. Femtedelen av kvinner med aller best kondis hadde bare halvparten så høy risiko som de som hadde dårligst kondisjon. For menn var risikoen lavest hos den nest beste femtedelen. Vi så på endring av kondisjon over tid hos mer enn 22 000 deltakere som også hadde deltatt i HUNT2 elleve år før HUNT3, og de som forbedret kondisjonen sin mellom de to undersøkelsene hadde 44 % lavere risiko for hjerteflimmer enn de som fikk dårligere kondis i løpet av perioden.
Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert 25. juni 2019
Å være fysisk aktiv over tid ser ut til å kunne motvirke negative helsekonsekvenser av vektøkning. Sammenlignet med vektstabile personer som var regelmessig fysisk aktive over flere tiår, hadde ikke personer som økte kroppsvekta med minst 5 % økt risiko for å dø tidlig dersom de samtidig var fysisk aktive gjennom perioden. Personer som gikk opp i vekt og var fysisk inaktive over tid hadde derimot over 50 % økt risiko, mens den økte risikoen ikke var like markant for inaktive som holdt vekta stabil.
Studien, som er gjennomført av forskere ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin, benytter data fra de to første utgavene av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Til sammen 34 000 kvinner og menn ble spurt om aktivitetsvanene sine både midt på 1980- og midt på 1990-tallet. Deretter ble de fulgt fram til slutten av 2013, og innen den tid hadde nesten 8500 deltakere dødd. Over 3000 døde av hjerte- og karsykdom, og også risikoen for slik død var økt hos inaktive som gikk opp i vekt, men ikke hos aktive som økte kroppsvekta mellom de to helseundersøkelsene.
Tidsskrift: International Journal of Behavioural Nutrition and Physical Activity
Publisert 20. mai 2019
Personer med leddgikt som har dårlig kondis har også høyere BMI, er mindre fysisk aktive, er oftere røykere og har høyere blodtrykk og hvilepuls enn de som har bedre kondis. Både kvinner og menn med leddgikt har dessuten generelt sett dårligere kondisjon enn friske på samme alder. Lavt fysisk aktivitetsnivå og overvekt er de faktorene som ser ut til å bidra mest til dårlig kondis, og resultatene understreker at trening som forbedrer kondisjonen er viktig for å forbedre hjerte- og karhelsa hos personer med leddgikt.
Høyere sykdomsaktivitet var derimot ikke forbundet med dårligere kondis. Videre rapporterte bare 10 % av deltakerne at kondisjonstesten til utmattelse gav dem leddgiktrelaterte smerter i beina. Den kan tyde på at det er andre faktorer enn selve leddgikten som påvirker motivasjonen til fysisk aktivitet i denne gruppa pasienter. I studien har vi målt det maksimale oksygenopptaket til 93 menn og kvinner med leddgikt, og sammenlignet resultatene med målinger fra personer i samme aldersgruppe fra HUNT3 Fitness-studien.
Tidsskrift: RMD Open
Publisert 20. april 2019
God kondisjon kan være enda viktigere for kvinner som vil unngå hjerteinfarkt enn for menn. Den tredjedelen av middelaldrende og eldre kvinner som hadde best kondis beregnet med vår Kondiskalkulator hadde hele 44 % lavere risiko for å få sitt første hjerteinfarkt i løpet av de neste 13 årene enn kvinnene med dårligst estimert kondisjon. Forskjellen var fortsatt på 25 % etter at vi hadde tatt høyde for andre risikofaktorer som var forskjellige hos de sprekeste og minst spreke kvinnene. For menn var denne risikoreduksjonen kun 10 % og ikke statistisk sikker.
Vi har benyttet data om 26 163 friske kvinner og menn som ble eldre enn 50 år og som deltok i den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 1995 og 1997. Innen utgangen av 2010 hadde 1566 av deltakerne fått hjerteinfarkt for første gang. For hver økning på 3,5 kondisjonstall sank risikoen med 3 % for menn og hele 11 % for kvinner.
Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
På trykk 7. mai 2019 (publisert på nett 17. april 2019)
Det er helt normalt at nivåene av kreatinkinase øker kraftig etter ei intensiv treningsøkt, og tre av 24 deltakere i studien vår fikk påvist treningsutsløst rabdomyolyse. Rabdomyolyse innebærer at mange muskelceller dør akutt, og medfører muskelsmerter, lekkasje av store mengder kreatinkinase til blodet, og myoglobin i urinen. Rabdomyolyse kan gi kraftige hevelser og nyresvikt, og personer som legges inn på sykehus med tilstanden får gjerne intravenøs tilførsel av væske. Studien vår tyder på at velhydrerte friske personer med treningsutløst rabdomyolyse ikke i stor grad er utsatt for nyreskade, og kanskje ikke vil ha behov for den samme behandlingen som de som har rabdomyolyse av andre årsaker.
Alle de unge medisinstudentene som deltok i studien hadde markant økte nivåer av kreatinkinase i blodet fire dager etter ei knallhard økt med Tabata-intervaller, og tre av dem oppfylte alle kriteriene for rabdomyolyse. Økningen av kreatinkinase var størst hos deltakerne med minst styrketreningsbakgrunn. Studentene gjennomførte styrke- og kondisjonstrening av mange muskelgrupper med høy intensitet og korte pauser, etter prinsippene fra Tabata-protokollen. Etter å ha gjennomført til sammen 48 intensive 20-sekunders intervaller, konkurrerte studentene i "90 grader"-øvelsen med statisk knebøy inntil en vegg.
Les hele forskningsartikkelen:
Kraftig stigning i kreatinkinase etter intensiv trening
Tidsskrift: Tidsskrift for Den norske legeforening
Publisert 8. april 2019
Hør sisteforfatter Knut Asbjørn Rise Langlo fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Spreke mosjonister har like effektiv energiproduksjon i lårmuskulaturen som elitelangrennsløpere. Dermed ser det først og fremst ut til å være hjertekapasiteten som gjør at de har dårligere kondisjon enn langrennsløperne. Vi hentet ut muskelprøver fra låret og overarmsmuskulaturen til 13 mannlige langrennsstjerner og tolv godt over gjennomsnittlig spreke mosjonister. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt mitokondriefunksjonen i muskelceller fra låret. Mitokondriene er kraftverkene i muskelcellene, og god mitokondriefunksjon kjennetegnes av god evne til å ta opp og utnytte oksygen fra blodet til å lage energi.
I overarmsmuskulaturen fant vi derimot at langrennsstjernene hadde overlegent best celleånding i mitokondriene. Vi fant også en klar sammenheng mellom mitokondriefunksjonen i overarmsmuskulaturen og det maksimale oksygenopptaket under armsykling. Det viser at evnen til å utnytte oksygen i muskulaturen er helt avgjørende for kondisjonen ved rent overkroppsarbeid, hvor man bruker såpass lite muskelmasse at hjertet ikke er den begrensende faktoren. Resultatene viser derfor også at mosjonister som først og fremst trener løping kan ha et stort potensial til å forbedre mitokondriefunksjonen i overarmsmusklene.
Tidsskrift: Frontiers in Physiology
Publisert: 5. april 2019
Jo høyere nivåer av betennelsesmarkøren CRP man har i blodet, jo dårligere er kondisen. CRP står for C-reaktivt protein, og nivåene indikerer graden av generell betennelse i kroppen. Slik inflammasjon er involvert i prosessen som gjør at det dannes plakk i blodåreveggen, og høye CRP-nivåer er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Studien kan tyde på at dårlig kondis bidrar til økt inflammasjon og at trening som bedrer det maksimale oksygenopptaket vil være gunstig for å dempe kronisk betennelse i kroppen.
I studien har vi benyttet data fra drøyt 1400 kvinner og menn som fikk testet kondisjonen sin direkte under den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Om lag halvparten av dem hadde metabolsk syndrom, som innebærer at man har magefedme og minst to andre kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. CRP-nivåene i blodet var også økt ved metabolsk syndrom og høy BMI, men ikke koblet til blodårefunksjonen til deltakerne.
Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert online 29. mars 2019
Åtte uker intervalltrening med høy intensitet rettet opp noen, men ikke alle, svekkelsene i mitokondriefunksjonen i hjertet til mus med diabetes. Celleånding i mitokondriene står for den viktigste produksjonen av energi til musklene våre, men personer med diabetes har mindre mitokondrier og dårligere celleånding i hjertemuskelcellene. Treningen i studien vår reparerte flere svekkelser i mitokondrierespirasjonen, og etter treningsperioden var heller ikke mitokondriene til mus med diabetes signifikant mindre enn hos friske, utrente mus.
Celleånding innebærer at elektroner fraktes gjennom fire proteinkomplekser i den såkalte elektrontransportkjeden i mitokondriene. Aktiviteten i kompleks I, II og IV var svekket med inntil 50 % hos de diabetessyke musene, men treningen rettet opp svekkelsene i kompleks II og IV. Treningen reparerte derimot ikke mitokondrienes reduserte evne til å ta opp kalsium, noe som også er viktig for effektiv celleånding. Studien inkluderer 17 friske mus og 30 mus som var genetisk disponert for å utvikle diabetes. Halvparten av musene med diabetes trente 10x4-minutters intervaller på 90 % av maksimal kapasitet fem dager i uka i åtte uker.
Tidsskrift: Cardiovascular Toxicology
Publisert 29. mars 2019
Bedring i kondisjonen er forbundet med større hjernevolum hos middelaldrende. 751 nordtrøndske 50–67-åringer fikk scannet hjernen som en del av den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. De samme personene hadde også deltatt i HUNT2 elleve år tidligere, og det viste seg at de som opprettholdt god kondis hadde større hjerner enn de som hadde dårlig kondis på begge måletidspunktene. Det samme gjaldt de som hadde økt fra dårlig til god kondisjon mellom de to helseundersøkelsene.
Vi benyttet Kondiskalkulatoren til å beregne kondisjonen til deltakerne i studien. Også for personer med symptomer på angst og depresjon ser god kondis ut til å være gunstig for hjernevolumet. Resultatene tyder på at folkehelsetiltak for å bremse aldersrelaterte kognitive svekkelser bør fokusere på treningsmetoder som forbedrer kondisen.
Tidsskrift: Frontiers in Behavioral Neuroscience
Publisert 26. mars 2019
Hjertesvikt innebærer en rekke ugunstige forandringer i energiomsetningen til både hjertet og resten av musklene. Endringene fører blant annet til dårligere sammentrekningsegenskaper, muskelsvinn og mer ineffektiv, anaerob energiproduksjon. Vår studie tyder på at endringene som skjer i hjertet først og fremst skyldes hjertesviktsykdommen og påvirkes lite av trening, mens trening i større grad har betydning for stoffskiftet i skjelettmuskulaturen.
I studien har vi brukt avanserte kjerne-MR-analyser på muskelceller fra seks grupper rotter. Halvparten var påført hjertesvikt etter hjerteinfarkt, mens resten ikke hadde hjertesykdom. En tredjedel av rottene i hver gruppe trente ikke, mens de to andre gruppene trente moderat eller intervaller med høy intensitet. MR-undersøkelsene avdekket en rekke forandringer i energiomsetningen i hjertemuskelceller, og at trening bare i liten grad påvirket disse. I skjelettmuskulaturen var det derimot først og fremst trening – og ikke hjertesvikt – som hadde betydning for stoffskiftet.
Tidsskrift: Metabolites
Publisert 19. mars 2019
Trening ved hjertesvikt reprogrammerer en lang rekke gener i hjertemuskulaturen til det sunnere. Vi fant 932 gener som var signifikant påvirket av hjertesvikt hos rotter som ikke trente. Hos rotter som trente fem dager i uka i åtte uker var bare 174 gener signifikant påvirket av svikten. Nesten 50 gener var uttrykt signifikant forskjellig hos rotter med hjertesvikt ut fra om de hadde trent eller ikke.
Vi valgte ut 16 av genene for videre analyser. Mange av dem viste seg også å være påvirket av hjertesvikt hos mennesker, og vi identifiserte særlig enzymet prolin dehydrogenase som et interessant angrepspunkt for nye hjertesviktmedisiner. Genuttrykket for enzymet er lavt ved hjertesvikt, men øker ved trening. Da vi slo av genet i hjertemuskelceller fra mennesker doblet nivåene av hjertesviktmarkøren BNP seg. Da vi derimot stimulerte til overproduksjon av prolin dehydrogenase økte prosesser som er viktige for energiproduksjon og -omsetning i hjertemuskelceller.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 10. mars 2019
Mange studier tyder på at fysisk aktivitet og god kondis beskytter mot Alzheimers sykdom og andre typer demens. I denne artikkelen oppsummerer vi dokumentasjonen, og peker også på mekanismer som kanskje kan forklare hvordan trening og høyt oksygenopptak kan være gunstig for hjernehelsa.
For det første reduserer trening risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, for eksempel fedme, høyt blodtrykk og diabetes. Alt dette er også risikofaktorer for demens. Samtidig kan trening og god kondisjon muligens også redusere risikoen for demens mer direkte, ved å sørge for at det dannes nye blodårer og nerveceller i hjernen. I artikkelen ser vi nærmere på ni ulike stoffer som frigjøres til blodet som respons på fysisk aktivitet og potensielt kan påvirke hukommelse og læring positivt.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 22. februar 2019
Menn og kvinner med 100 PAI eller mer hver uke har vesentlig bedre kondisjon enn de som har færre PAI. Å trene nok til å tjene mellom 100 og 150 PAI i uka ser ut til å sikre at man oppnår minst gjennomsnittlig kondis for sitt kjønn og sin alder. Kondisjonen øker gradvis i takt med antall PAI, og menn og kvinner med over 250 PAI i uka har i snitt omtrent 10 kondisjonstall høyere oksygenopptak enn de som er inaktive. Resultatene kan være en del av forklaringen på at 100 PAI er forbundet med et lengre liv og bedre helse.
Ler mer om PAI, og finn ut hvordan du måler din ukentlige PAI-score
100 PAI hver uke er dessuten forbundet med høye kondisjonstall uavhengig av om man tilfredsstiller aktivitetsanbefalingene til myndighetene. En del tjener 100 PAI i uke på tross av at de ikke oppfyller anbefalingene, og de har signifikant bedre kondis enn de som verken oppfyller anbefalingene eller har 100 PAI. I studien har vi beregnet PAI og målt kondisjon nøyaktig hos mer enn 4300 friske kvinner og menn i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 22. februar 2019
Personer med dårlig kondisjon har mangedoblet sannsynlighet for å ha fettlever. Selv for personer som sitter lite stille i løpet av dagen var forekomsten 17 ganger høyere for de 20 % med dårligst kondis for sin alder, sammenlignet med de 40 % som hadde best kondis. Stillesitting henger i seg selv også sammen med fettlever, men resultatene våre viser at kondis har mye større betydning. Fettlever kan skyldes alkoholmisbruk, men vår studie ser på ikke-alkoholisk fettlever, hvor fedme og diabetes er de viktigste risikofaktorene.
Blant de som allerede har fettlever er dessuten risikoen for å dø tidlig markant høyere dersom kondisjonen er lav. Vi beregnet oksygenopptaket til nærmere 16 000 nordtrøndere med Kondiskalkulatoren, og fant også ut at 36 % av dem hadde fettlever basert på blodprøver og målinger av kroppskomposisjon. Deretter fulgte vi disse 5600 personene i ni år, og viste at risikoen for å dø var økt med over 50 % for den femtedelen som hadde dårligst estimert kondis, selv etter at vi hadde justert for andre risikofaktorer.
Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Disease
Publisert 21. februar 2019
Langrennsløpere bør ikke bruke isolert overkroppstrening i form av staking for å forbedre det maksimale oksygenopptaket. I samarbeid med NTNU Senter for toppidrettsforskning har vi vist at pulsen og slagvolumet under intensiv, sittende staketrening ikke når høyt nok til å påvirke hjerte- og karsystemet tilstrekkelig. Det høyeste oksygenopptaket utøverne oppnådde under staking var langt lavere enn ved løping og diagonalgang, mens melkesyrenivåene på samme puls var høyere.
I studien gjennomførte 12 mannlige eliteutøvere i langrenn tre treningsøkter med gradvis økende intensitet forbi melkesyreterskelen, og deretter en test helt opp til utmattelse etter en kort pause. To av øktene bestod av henholdsvis løping og diagonalgang på tredemølle, mens den tredje var ei sittende stakeøkt uten bruk av beina. Kraftproduksjonen under staking på høy intensitet viste seg å være såpass lav at det neppe vil ha en treningseffekt på kondisjonen. Resultatene tyder på at det er lokal muskulær utmattelse – og ikke hjertet – som er den begrensende faktoren for prestasjon ved rent overkroppsarbeid.
Tidsskrift: The Journal of Strenght and Conditioning Research
Publisert 6. februar 2019
Sjansen for å få bedre kondis er større med regelmessig intervalltrening enn med kontinuerlig trening med moderat intensitet. En tredjedel av de som trente intervaller med minst 15 minutter høy intensitet hver økt – for eksempel 4x4-intervaller – fikk bedre kondisjon etter treningsperioden, til tross for at vi brukte nokså strenge kriterier for å måle treningsrespons. Blant de som trente moderat i minst 30 minutter hver økt var andelen respondere én av fem. Noen trente også kortere intervalløkter – for eksempel 6x1-minutter eller sprinter på 8x20 sekunder – og for disse var treningsresponsen omtrent som hos de som trente med moderat intensitet.
I studien har vi sammen med kolleger i Australia, Canada, Belgia og USA samlet data fra 18 kliniske studier med til sammen 677 deltakere. Vi har inkludert studier med både helt friske i alle aldre, hjertesyke og personer som er i risikosonen for å få livsstilssykdommer. For å bli definert som responder måtte en person ha økt kondisjonstallet sitt med 5 eller mer, et tall som både utelukker eventuelle målefeil og sikrer at treningsresponsen er stor nok til å ha betydning for helsa. Noen av studiene varte bare i 3–4 uker, og vi fant ut at jo lenger treningsperioden varte og jo høyere treningsbelastningen var, jo større var sannsynligheten for å få en sikker treningsrespons.
Tidsskrift: Frontiers in Physiology
Publisert 5. februar 2019
Lungefunksjonen kan ha betydning for kondisjonen til friske. Vi har undersøkt sammenhengen hos 741 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og fant ut at jo bedre lungefunksjon man har, jo høyere er også det maksimale oksygenopptaket. Både blant menn, kvinner, yngre, eldre og ikke-røykere så vi en lineær sammenheng mellom lungefunksjon og kondis.
Til å måle lungefunksjon brukte vi en test på hvor mye luft man klarer å puste ut i løpet av det første sekundet etter å ha fylt lungene maksimalt (FEV-1). Alle som ble inkludert i studien hadde lungefunksjon innenfor det som anses som normalt. Hos friske har man trodd at det først og fremst er andre ting enn lungefunksjonen som begrenser kondisjonsnivået, og de fleste deltakerne i studien vår nådde ikke sin maksimale pustekapasitet i løpet av kondisjonstesten. Likevel fant vi altså en forbindelse mellom lungefunksjon og oksygenopptak i denne studien.
Tidsskrift: BMC Pulmonary Medicine
Publisert 6. januar 2019
Hør Øystein Rasch-Halvorsen fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:
Liste over vitenskapelige publikasjoner
2020:
Moreira, J. B., & Wisløff, U. (2020). Post-exercise breast milk: the new polypill?. Nature Metabolism, 1-2.
Nauman, J., Sui, X., Lavie, C. J., Wen, C. P., Laukkanen, J. A., Blair, S. N., Dunn, P., Arena, R., & Wisløff, U. (2020). Personal activity intelligence and mortality – Data from the Aerobics Center Longitudinal Study. Progress in Cardiovascular Diseases.
Lund, J. S., Aksetøy, I. L. A., Dalen, H., Amundsen, B. H., & Støylen, A. (2020). Left ventricular diastolic function: Effects of high‐intensity exercise after acute myocardial infarction. Echocardiography.
Alves, C., Neves, W. D., de Almeida, N. R., Eichelberger, E. J., Jannig, P. R., Voltarelli, V. A., Tobias, G. C., Bechara, L., de P Faria, D., Alves, M., Hagen, L., Sharma, A., Slupphaug, G., Moreira, J., Wisloff, U., Hirshman, M. F., Negrão, C. E., de Castro, G., Jr, Chammas, R., Swoboda, K. J., Ruas, J. L., Goodyear, L. J., Brum, P. C. (2020). Exercise training reverses cancer-induced oxidative stress and decrease in muscle COPS2/TRIP15/ALIEN. Molecular metabolism, 101012.
Rasch-Halvorsen, Ø., Hassel, E., Brumpton, B. M., Jenssen, H., Spruit, M. A., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2020). The association between normal lung function and peak oxygen uptake in patients with exercise intolerance and coronary artery disease. PloS one, 15(5), e0232693.
Calverley, T. A., Ogoh, S., Marley, C. J., Steggall, M., Marchi, N., Brassard, P., Lucas, S. J. E., Cotter, J. D:, Roig, M., Ainslie, P. N, Wisløff, U., & Bailey, D. M. (2020). HIITing the brain with exercise; mechanisms, consequences and practical recommendations. The Journal of Physiology.
Weston, K., Barker, A. R., Bond, B., Costigan, S., Ingul, C., & Williams, C. (2020). The BASES Expert Statement on the Role of High-intensity Interval Exercise for Health and Fitness Promotion in Young People. The Sport and Exercise Scientist, (64), 8-9.
Halle, K. K., Bakke, Ø., Djurovic, S., Bye, A., Ryeng, E., Wisløff, U., Andreassen, O. A., & Langaas, M. (2020): Computationally efficient familywise error rate control in genome‐wide association studies using score tests for generalized linear models. Scandinavian Journal of Statistics
Taraldsen, M. D., Videm, V., Hegbom, K., Wiseth, R., & Madssen, E. (2020). Stent edge vascular response and in-stent geometry after aerobic exercise. Cardiovascular Intervention and Therapeutics, 1-10.
Gjellesvik, T. I., Becker, F., Tjønna, A. E., Indredavik, B., Nilsen, H., Brurok, B., Tørhaug, T., Busuladzic, M., Lydersen, S., & Askim, T. (2020). Effects of High-Intensity Interval Training after Stroke (The HIIT-Stroke study)-A Multicenter Randomized Controlled Trial. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation.
Ghram, A., Shafiee, A., Soori, R., Choobineh, S., Niyazi, S., Shirani, S., Hosseinsabet, A., Wisløff, U., & Jenab, Y. (2020). Safety and efficacy of high intensity interval training in a patient with acute pulmonary embolism. Progress in cardiovascular diseases
Garnvik, L. E., Malmo, V., Jansky, I., Ellekjær, H., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. (2020). Physical activity, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular outcomes in individuals with atrial fibrillation: the HUNT study. European Heart Journal. ehaa032
Bye, A., Klevjer, M., Ryeng, E., Silva, G. J., Moreira, J. B. N., Stensvold, D., & Wisløff, U. (2020). Identification of novel genetic variants associated with cardiorespiratory fitness. Progress in Cardiovascular Diseases.
Letnes, J. M., Nes, B. N., Vaardal-Lunde, K., Slette, M. B., Mølmen-Hansen, H. E., Aspenes, S. T., Støylen, A., Wisløff, U., & Dalen, H. (2020). Left Atrial Volume, Cardiorespiratory Fitness, and Diastolic Function in Healthy Individuals: The HUNT Study, Norway. Journal of the American Heart Association, 9(3), e014682
Liff, M. H., Hoff, M., Fremo, T., Wisløff, U., & Videm, V. (2020). An Estimation Model for Cardiorespiratory Fitness in Adults with Rheumatoid Arthritis. Medicine & Science in Sports & Exercise
2019:
Peterman, J. E., Arena, R., Myers, J., Marzolini, S., Ross, R., Lavie, C. J., Wisløff, U., Stensvold, D., & Kaminsky, L. A. (2019). Development of Global Reference Standards for Directly Measured Cardiorespiratory Fitness: A Report From the Fitness Registry and Importance of Exercise National Database (FRIEND). Mayo Clinic Proceedings
Nauman, J., Khan, M. A., & Joyner, M. J. (2019). Walking in the Fast Lane: High-Intensity Walking for Improved Fitness and Health Outcomes. Mayo Clinic Proceedings, 94(12), 2378-2380
Arena, R., Myers, J., Harber, M., Wisløff, U., Stensvold, D., & Kaminsky, L. (2019). Peak oxygen pulse responses during maximal cardiopulmonary exercise testing: Reference standards from FRIEND (Fitness Registry and the Importance of Exercise: an International Database). International Journal of Cardiology
Dias, K. A., Ramos, J. S., Wallen, M. P., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Ingul, C. B., Coombes, J. S., & Keating, S. E. (2019). Accuracy of Longitudinal Assessment of Visceral Adipose Tissue by Dual-Energy X-Ray Absorptiometry in Children with Obesity. Journal of Obesity, 2019.
Karlsen, T., Videm, V., Halle, M., Ellingsen, Ø., Støylen, A., Dalen, H., Dalgardelle, C., Larsen, A. I., Hole, T., Mezzani, A., van Crenenbroeck, E. M., Beckers, P., Pressler, A., Christle, J. W., Winzer, E., Mangner, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Linke, A., & Prescott, E. (2019). Baseline and Exercise Predictors of VO2peak in Systolic Heart Failure Patients: Results from SMARTEX-HF. Medicine and science in sports and exercise.
Tari, A. R., Nauman, J., Zisko, N., Skjellegrind, H. K., Bosnes, I., Bergh, S., Stensvold, D., Selbæk, G., & Wisløff, U. (2019). Temporal changes in cardiorespiratory fitness and risk of dementia incidence and mortality: a population-based prospective cohort study. The Lancet Public Health, 4(11), e565-e574.
Stølen, T., Shi, M., Wohlwend, M., Høydal, M. A., Bathen, T. F., Ellingsen, Ø., & Esmaeili, M. (2019). Effect of exercise training on cardiac metabolism in rats with heart failure. Scandinavian Cardiovascular Journal, 1-8.
Laukkanen, J. A., Kunutsor, S. K., Ozemek, C., Mäkikallio, T., Lee, D. C., Wisloff, U., & Lavie, C. J. (2019). Cross-country skiing and running's association with cardiovascular events and all-cause mortality: A review of the evidence. Progress in Cardiovascular Diseases.
Velle-Forbord, T., Eidlaug, M., Debik, J., Sæther, J. C., Follestad, T., Nauman, J., Gigante, B., Røsjø, H., Omland, T., Langaas, M., & Bye, A. (2019). Circulating microRNAs as predictive biomarkers of myocardial infarction: Evidence from the HUNT study. Atherosclerosis.
Garnvik, L. E., Malmo, V., Janszky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2019). Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of Atrial Fibrillation: The HUNT Study. Medicine and science in sports and exercise.
Lavie, C. J., Hecht, H. F., & Wisloff, U. (2019). Extreme Physical Activity May Increase Coronary Calcification, But Fitness Still Prevails. Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 3(2), 103-105.
Nordstoga, A. L., Zotcheva, E., Svedahl, E. R., Nilsen, T. I. L., & Skarpsno, E. S. (2019). Long-term changes in body weight and physical activity in relation to all-cause and cardiovascular mortality: the HUNT study. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 16(45)
Liff, M. H., Hoff, M., Fremo, T., Wisløff, U., Thomas, R., & Videm, V. (2019). Cardiorespiratory fitness in patients with rheumatoid arthritis is associated with the patient global assessment but not with objective measurements of disease activity. RMD Open, 5(1), e000912.
Bode, D., Lindnes, D., Schwarz, M., Westermann, D., Deisler, P., Primessnig, U., Hegemann, N., Blatter, L. A., van Linthout, S., Tschöpe, C., Schoenrah, F., Soltani, S, Stamm, C., Duesterhoeft, V., Rolim, N., Wisløff, U., Knosalla, C., Falk, V., Pieske, B. M., Heinzel, F. R., & Hohendanner, F. (2019). The role of fibroblast – Cardiomyocyte interaction for atrial dysfunction in HFpEF and hypertensive heart disease. Journal of Molecular and Cellular Cardiology
Shigdel, R., Dalen, H., Sui, X., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2019). Cardiorespiratory fitness and the risk of first acute myocardial infarction: the HUNT Study. Journal of the American Heart Association, 8(9), e010293.
Pedersen, E. S., Tengesdal, S., Radtke, M., & Rise, K. A. L. (2019). Major increase in creatine kinase after intensive exercise. Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, 139(7).
Berg, J., Undebakke, V., Rasch-Halvorsen, Ø., Aakerøy, L., Sandbakk, Ø., & Tjønna, A. E. (2019). Comparison of mitochondrial respiration in M. triceps brachii and M. vastus lateralis between elite cross-country skiers and physically active controls. Frontiers in Physiology
Madssen, E., Skaug, E. A., Wisløff, U., Ellingsen, Ø., & Videm, V. (2019, March). Inflammation Is Strongly Associated With Cardiorespiratory Fitness, Sex, BMI, and the Metabolic Syndrome in a Self-reported Healthy Population: HUNT3 Fitness Study. Mayo Clinic Proceedings.
Bækkerud, F. H., Salerno, S., Cariotti, P., Morland, C., Storm-Mathisen, J. S., Bergersen, L. H., Høydal, M. A., Catalucci, D., & Stølen, T. O. (2019) High Intensity Interval Training Ameliorates Mitochondrial Dysfunction in the Left Ventricle of Mice with Type 2 Diabetes. Cardiovascular Toxicology
Zotcheva, E., Pintzka, C. W. S., Salvesen, Ø., Selbæk, G., Håberg, A. K., & Ernstsen, L. (2019). Associations of Changes in Cardiorespiratory Fitness and Symptoms of Anxiety and Depression with Brain Volumes: The HUNT Study. Frontiers in Behavioral Neuroscience, 13, 53.
Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2019). The Effect of Exercise Training on Myocardial and Skeletal Muscle Metabolism by MR Spectroscopy in Rats with Heart Failure. Metabolites, 9(3), 53.
Rognmo, Ø., & Wisløff, U. (2019). Exercise in medicine. Progress in cardiovascular diseases.
Moreria, J. B. N., Wohlwend, M., Fenk, S., Åmellem, I., Flatberg, A., Kraljevic, J., Marinovic, J., Ljubkovic, M., Bjørkøy, G., & Wisløff, U. (2019). Exercise reveals proline dehydrogenase as a potential target in heart failure. Progress in Cardiovascular Diseases.
Tari, A. R., Norevik, C. S., Scrimgeour, N. R., Kobro-Flatmoen, A., Storm-Mathisen, J., Bergersen, L. H., Wrann, C. D., Selbæk, G., Kivipelto, M., Moreira, J. B. N., & Wisløff, U. (2019). Are the Neuroprotective Effects of Exercise Training Systemically Mediated?. Progress in Cardiovascular Diseases.
Nauman, J., Nes, B. M., Zisko, N., Revdal, A., Myers, J., Kaminsky, L. A., & Wisløff, U. (2019). Personal activity intelligence (PAI): A new standard in activity tracking for obtaining a healthy cardiorespiratory fitness level and low cardiovascular risk. Progress in Cardiovascular Diseases.
Ozemek, C., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2019). Global Physical Activity Levels-Need for Intervention. Progress in Cardiovascular Diseases.
Croci, I., Coombes, J., Sandbakk, S. B., Keating, S. E., Nauman, J., Macdonald, G. A., & Wisløff, U. (2019). Non-alcoholic fatty liver disease: prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study Progress in Cardiovascular Diseases.
Dalen, T., Sandmæl, S., Stevens, T. G., Hjelde, G. H., Kjøsnes, T. N., & Wisløff, U. (2019). Differences in Acceleration and High-Intensity Activities Between Small-Sided Games and Peak Periods of Official Matches in Elite Soccer Players. The Journal of Strength & Conditioning Research.
Undebakke, V., Berg, J., Tjønna, A. E., & Sandbakk, Ø. (2019). Comparison of Physiological and Perceptual Responses to Upper-, Lower-, and Whole-Body Exercise in Elite Cross-Country Skiers. The Journal of Strength & Conditioning Research.
Williams, C. J., Gurd, B. J., Bonafiglia, J. T., Voisin, S. A. C., Li, Z., Harvey, N., Croci, I., Taylor, J. L., Gajanand, T., Ramos, J. S., Fassett, R. G., Little, J. P., Francois, M. E., Hearon Jr., C. M., Sarma, S., Janssen, S. L. J. E., Caenenbroeck, E. M. V., Beckers, P., Cornelissen, V. A., Pattyn, N., Howden, E. K., Keating, S. E., Bye, A., Stensvold, D., Wisløff, U., Papadimitriou, I., Yan, X., Bishop, D. J., Eynon, N., & Coombes, J., (2019). A multi-centre comparison of V̇O2peak trainability between interval training and moderate intensity continuous training. Frontiers in Physiology, 10, 19.
Lavie, C., Wisløff, U., & Blumenthal, R. S. Extreme Physical Activity and Coronary Artery Calcification—Running Heavily and Safely With “Hearts of Stone”. JAMA Cardiology
Taylor, J. L., Holland, D. J., Spathis, J. G., Beetham, K. S., Wisløff, U., Keating, S. E., & Coombes, J. S. (2019). Guidelines for the Delivery and Monitoring of High Intensity Interval Training in Clinical Populations. Progress in Cardiovascular Diseases.
Dalen, T., Lorås, H., Hjelde, G. H., Kjøsnes, T. N., & Wisløff, U. (2019). Accelerations – a new approach to quantify physical performance decline in male elite soccer?. European Journal of Sport Science, 1-9.
Kaminsky, L. A., Arena, R., Ellingsen, Ø., Harber, M. P., Myers, J., Ozemek, C., & Ross, R. (2019). Cardiorespiratory Fitness and Cardiovascular Disease-the Past, Present, and Future. Progress in cardiovascular diseases.
Rasch-Halvorsen, Ø., Hassel, E., Langhammer, A., Brumpton, B. M., & Steinshamn, S. (2019). The association between dynamic lung volume and peak oxygen uptake in a healthy general population: the HUNT study. BMC Pulmonary Medicine, 19(1), 2.
2018:
Souza, R. W., Alves, C. R., Medeiros, A., Rolim, N., Silva, G. J., Moreira, J. B., Alves, M. N., Wohlwend, M., Gebriel, M., Hagen, L., Sharma, A., Koch, L. G., Britton, S. L., Slupphaug, G., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2018). Differential regulation of cysteine oxidative post-translational modifications in high and low aerobic capacity. Scientific reports, 8(1), 17772.
Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2018). Skeletal muscle metabolism in rats with low and high intrinsic aerobic capacity: Effect of aging and exercise training. PLOS ONE, 13(12), e0208703.
Letnes, J. M., Dalen, H., Vesterbekkmo, E. K., Wisløff, U., & Nes, B. M. (2018). Peak oxygen uptake and incident coronary heart disease in a healthy population: the HUNT Fitness Study European Heart Journal, ehy708
Berglund, I. J., Sørås, S. E., Relling, B. E., Lundgren, K. M., Kiel, I. A., & Moholdt, T. (2018). The relationship between maximum heart rate in a cardiorespiratory fitness test and in a maximum heart rate test. Journal of Science and Medicine in Sport.
Ozemek, C., Laddu, D. R., Lavie, C. J., Claeys, H., Kaminsky, L. A., Ross, R., Wisløff, U., Arena, R., & Blair, S. N. (2018). An Update on the Role of Cardiorespiratory Fitness, Structured Exercise and Lifestyle Physical Activity in Preventing Cardiovascular Disease and Health Risk. Progress in Cardiovascular Diseases.
Gunnes, M., Langhammer, B., Aamot, I. L., Lydersen, S., Ihle-Hansen, H., Indredavik, B., Kristine H. Reneflot, Schroeter, W., & Askim, T. (2018). Adherence to a Long-Term Physical Activity and Exercise Program After Stroke Applied in a Randomized Controlled Trial. Physical therapy.
Thomsen, R. S., Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Bye, A., Kavanaugh, A., & Hoff, M. (2018). Effect of high-intensity interval training on cardiovascular disease risk factors and body composition in psoriatic arthritis: a randomised controlled trial. RMD Open, 4(2), e000729.
Zotcheva, E., Bergh, S., Selbæk, G., Krokstad, S., Håberg, A. K., Strand, B. H., & Ernstsen, L. (2018). Midlife Physical Activity, Psychological Distress, and Dementia Risk: The HUNT Study. Journal of Alzheimer's Disease, (Preprint), 1-9.
Tucker, W. J., Beaudry, R. I., Liang, Y., Clark, A. M., Tomczak, C. R., Nelson, M. D., Ellingsen, Ø., & Haykowsky, M. J. (2018). Meta-analysis of exercise training on left ventricular ejection fraction in heart failure with reduced ejection fraction: a 10–year update. Progress in cardiovascular diseases.
Kieffer, S. K., Croci, I., Wisløff, U., & Nauman, J. (2018). Temporal Changes in a Novel Metric of Physical Activity Tracking (Personal Activity Intelligence) and Mortality: The HUNT Study, Norway. Progress in Cardiovascular Diseases.
Reitlo, L. S., Sandbakk, S. B., Viken, H., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Tan, X., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Exercise patterns in older adults instructed to follow moderate-or high-intensity exercise protocol–the generation 100 study. BMC Geriatrics, 18(1), 208.
Bowen, T. S., Herz, C., Rolim, N. P., Berre, A. M. O., Halle, M., Kricke, A., Linke, A., da Silva, G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2018). Effects of endurance training on detrimental structural, cellular, and functional alterations in skeletal muscles of heart failure with preserved ejection fraction. Journal of cardiac failure, 24(9), 603-613.
Kieffer, S. K., Zisko, N., Coombes, J. S., Nauman, J., & Wisløff, U. (2018) Personal Activity Intelligence and Mortality in Patients with Cardiovacular Disease: The HUNT Study. Mayo Clinic Proceedings, 92(5), 1191-1201
Bozi, L. H., Takano, A. P., Campos, J. C., Rolim, N., Dourado, P. M., Voltarelli, V. A., Wisløff, U., Ferreira, J. C. B., Barreto-Chaves, M. L. M., & Brum, P. C. (2018). Endoplasmic reticulum stress impairs cardiomyocyte contractility through JNK-dependent upregulation of BNIP3. International Journal of Cardiology.
Myrstad, M., Malmo, V., Ulimoen, S. R., Tveit, A., & Loennechen, J. P. (2018). Exercise in individuals with atrial fibrillation. Clinical Research in Cardiology, 1-8.
Viken, H., Reitlo, L. S., Zisko, N., Nauman, J., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, D., & Stensvold, D. (2018). Predictors of Dropout in Exercise Trials in Older Adults. Medicine and science in sports and exercise.
Bjørnland, T., Bye, A., Ryeng, E., Wisløff, U., & Langaas, M. (2018). Powerful extreme phenotype sampling designs and score tests for genetic association studies. Statistics in medicine.
Aspvik, N. P., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Zisko, N., Mehus, I., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Do weather changes influence physical activity level among older adults?–The Generation 100 study. PloS one, 13(7), e0199463.
Garnvik, L. E., Malmo, V., Janzsky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2018). Physical activity modifies the risk of atrial fibrillation in obese individuals: The HUNT3 study. European Journal of Preventive Cardiology. 2047487318784365
Nyrnes, S. A., Garnæs, K. K., Salvesen, Ø., Timilsina, A. S., Moholdt, T., & Ingul, C. B. (2018). Cardiac function in newborns of obese women and the effect of exercise during pregnancy. A randomized controlled trial. PloS one 13(6): e0197334
Zotcheva, E., Selbæk, G., Bjertness, E., Ernstsen, L., & Strand, B. H. (2018). Leisure-time physical activity is associated with reduced risk of dementia-related mortality in adults with and without psychological distress: The Cohort of Norway. Frontiers in Aging Neuroscience, 10, 151.
Aamot, I. L., & Rognmo, Ø. (2018) Exercise therapy in intermittent claudication. E-Journal of Cardiology Practice
Carlsen, T., Salvesen, Ø., Sui, X., Lavie, C. J., Blair, S. N., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2018). Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study. Mayo Clinic Proceedings.
Tjønna, A. E., Ramos, J. S., Pressler, A., Halle, M., Jungbluth, K., Ermacora, E., Salvesen, Ø., Rodrigues, J., Bueno jr., C. R., Munk, P. S., Coombes, J., & Wisløff, U. (2018). EX-MET study: exercise in prevention on of metabolic syndrome–a randomized multicenter trial: rational and design. BMC public health, 18(1), 437.
Moholdt, T., Lavie, C. J., & Nauman, J. (2018). Sustained Physical Activity, Not Weight Loss, Associated With Improved Survival in Coronary Heart Disease. Journal of the American College of Cardiology, 71(10), 1094-1101.
Neto, M. G., Durães, A. R., Conceição, L. S. R., Saquetto, M. B., Ellingsen, Ø., & Carvalho, V. O. (2018). High intensity interval training versus moderate intensity continuous training on exercise capacity and quality of life in patients with heart failure with reduced ejection fraction: A systematic review and meta-analysis. International Journal of Cardiology.
Dias, K. A., Ingul, C. B., Tjønna, A. E., Keating, S. E., Gomersall, S. R., Follestad, T., Hosseini, M. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Haram, M., & Huuse, E. M., Davies, P. S. W., Cain, P. A., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2017). Effect of High-Intensity Interval Training on Fitness, Fat Mass and Cardiometabolic Biomarkers in Children with Obesity: A Randomised Controlled Trial. Sports Medicine, 1-14.
Malmo, V., Kelly, A., Stolen, T., Garten, K. S., Rolim, N., Wisløff, U., Smith, G., & Loennechen, J. P. (2018). Aerobic interval training prevents age-dependent vulnerability to atrial fibrillation in rodents. Frontiers in Physiology, 9, 206.
Ingul, C. B. (2018). Low volume, high intensity: Time-efficient exercise for the treatment of hypertension. European Journal of Preventive Cardiology, 2047487318760040.
Smenes, B. T., Bækkerud, F. H., Slagsvold, K. H., Hassel, E., Wohlwend, M., Pinho, M., Høydal, M., Wisløff, U., Rognmo, Ø., & Wahba, A. (2018). Acute exercise is not cardioprotective and may induce apoptotic signalling in heart surgery: a randomized controlled trial. Interactive cardiovascular and thoracic surgery.
Ingul, C. B., Dias, K. A., Tjonna, A. E., Follestad, T., Hosseini, M. S., Timilsina, A. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Davies, P. S. W., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2018). Effect of High Intensity Interval Training on Cardiac Function in Children with Obesity: a Randomised Controlled Trial. Progress in Cardiovascular Diseases.
Høydal, M. A., Kirkeby‐Garstad, I., Karevold, A., Wiseth, R., Haaverstad, R., Wahba, A., Stølen, T., L. Contu, R., Condorelli, G., Ellingsen, Ø., Smith, G. L., Kemi, O. J., & Wisløff, U. (2018). Human cardiomyocyte calcium handling and transverse tubules in mid‐stage of post‐myocardial‐infarction heart failure. ESC heart failure.
2017:
Williams, C. J., Williams, M. G., Eynon, N., Ashton, K. J., Little, J. P., Wisloff, U., & Coombes, J. S. (2017). Genes to predict VO 2max trainability: a systematic review. BMC genomics, 18(8), 831.
Ellingsen, Ø. (2018). A flying start? Early interval training in heart failure rehabilitation. European Journal of Preventive Cardiology, 25(1), 7-8
Bowen, T. S., Brauer, D., Rolim, N. P., Bækkerud, F. H., Kricke, A., Berre, A. M. O., Fischer, T., Linke, A., da Silva G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2017). Exercise Training Reveals Inflexibility of the Diaphragm in an Animal Model of Patients With Obesity‐Driven Heart Failure With a Preserved Ejection Fraction. Journal of the American Heart Association, 6(10), e006416.
Stensvold, D., Sandbakk, S. B., Viken, H., Zisko, N., Reitlo, L. S., Nauman, J., Gaustad, S. E., Hassel, E., Moufack, M., Brønstad, E., Aspvik, N. P., Malmo, V., Steinshamn, S. L., Støylen, A., Anderssen, S. A., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø, & Wisløff, U. (2017). Cardiorespiratory Reference Data in Older Adults: The Generation 100 Study. Medicine and science in sports and exercise, 49(11), 2206.
Zaglia, T., Ceriotti, P., Campo, A., Borile, G., Armani, A., Carullo, P., Prando, V., Coppini, R., Vida, V., Stølen, T., Wisløff, U., Cerbai, E., Stellin, G., Faggian, G., De Stefani, D., Sandri, M., Rizzuto, R., Di Lisa, F., Pozzan, T., Catalucci, D., & Mongillo, M. (2017). Content of mitochondrial calcium uniporter (MCU) in cardiomyocytes is regulated by microRNA-1 in physiologic and pathologic hypertrophy. Proceedings of the National Academy of Sciences, 201708772.
Wisloff, U., & Lavie, C. J. (2017). Taking Physical Activity, Exercise, and Fitness to a Higher Level. Progress in cardiovascular diseases, 60(1), 1.
Wisløff, U., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2017). Letter by Wisløff et al Regarding Article,“High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction”. Circulation, 136(6), 607-608.
Martins C, Aschehoug I, Ludviksen M, Holst J, Finlayson G, Wisloff U, Morgan L, King N, Kulseng B. (2017). High-Intensity Interval Training, Appetite, and Reward Value of Food in the Obese. Medicine & Science in Sports & Exercise 49(9):1851-1858
D'Souza, A., Pearman, C. M., Wang, Y., Nakao, S., Logantha, S. J. R., Cox, C., Bennett, H., Zhang., Y., Johnsen, A. B., Linscheid, N., Poulsen, P. C., Elliott, J., Coulson, J., McPhee, J., Robertson, A., da Costa Martins, P. A., Kitmitto, A., Wisløff, U., Cartwright, E. J., Monfredi, O., Lundby, A., Dobrzynski, H., Ocaendy, D., Morris, G. M., & Boyett, M. R. (2017). Targeting miR-423-5p Reverses Exercise Training-Induced HCN4 Channel Remodeling and Sinus Bradycardia. Circulation research, CIRCRESAHA-117.
Dias, K. A., Masterson, C. E., Wallen, M. P., Tjonna, A. E., Hosseini, M. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Arena, R., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Assessment of the 5-Minute Oxygen Uptake Efficiency Slope in Children With Obesity. Pediatric exercise science, 29(3), 350-360.
Silva, G. J., Bye, A., el Azzouzi, H., & Wisløff, U. (2017). MicroRNAs as important regulators of exercise adaptation. Progress in cardiovascular diseases, 60(1), 130-151.
Sandbakk, S. B., Nauman, J., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Combined Association of Cardiorespiratory Fitness and Body Fatness With Cardiometabolic Risk Factors in Older Norwegian Adults: The Generation 100 Study. Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 1(1), 67-77.
Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. J. (2017). Exercise in claudicants increase or decrease walking ability and the response relates to mitochondrial function. Journal of translational medicine, 15(1), 130.
Morland, C., Andersson, K. A., Haugen, Ø. P., Hadzic, A., Kleppa, L., Gille, A., Rinholm, J. E., Palibrk, V., Diget, E. H., Kennedy, L. H., Stølen, T., Hennestad, E., Moldestad, O., Cai, Y., Puchades, M., Offermanns, S., Vervaeke, K., Bjørås, M., Wisløff, U., Storm-Mathisen, J., & Bergersen, L. H., (2017). Exercise induces cerebral VEGF and angiogenesis via the lactate receptor HCAR1. Nature Communications, 8.
Zisko, N., Nauman, J., Sandbakk, S. B., Aspvik, N. P., Salvesen, Ø., Carlsen, T., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Absolute and relative accelerometer thresholds for determining the association between physical activity and metabolic syndrome in the older adults: The Generation-100 study. BMC geriatrics, 17(1), 109.
Karlsen, T., Nauman, J., Dalen, H., Langhammer, A., & Wisløff, U. (2017, May). The Combined Association of Skeletal Muscle Strength and Physical Activity on Mortality in Older Women: The HUNT2 Study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 92, No. 5, pp. 710-718). Elsevier.
Bowen, T. S., Aakerøy, L., Eisenkolb, S., Kunth, P., Bakkerud, F., Wohlwend, M., Berre, A. M. O., Fischer, T., Wisløff, U., Schuler, G., Steinshamn, S., Adams, V, & Brønstad, E., (2017). Exercise Training Reverses Extrapulmonary Impairments in Smoke-exposed Mice. Medicine and science in sports and exercise, 49(5), 879-887.
Østhus, I. B. Ø., Lydersen, S., Dalen, H., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Association of Telomere Length With Myocardial Infarction: A Prospective Cohort From the Population Based HUNT 2 Study. Progress in Cardiovascular Diseases.
Karlsen, T., Aamot, I. L., Haykowsky, M., & Rognmo, Ø. (2017). High Intensity Interval Training for Maximizing Health Outcomes. Progress in Cardiovascular Diseases.
Mallard, A. R., Hollekim-Strand, S. M., Coombes, J. S., & Ingul, C. B. (2017). Exercise intensity, redox homeostasis and inflammation in type 2 diabetes mellitus. Journal of science and medicine in sport, 20(10), 893-898.
Hassel, E., Stensvold, D., Halvorsen, T., Wisløff, U., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2017). Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 study. PloS one, 12(3), e0174058.
Dias, K. A., Spence, A. L., Sarma, S., Oxborough, D., Timilsina, A. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Left ventricular morphology and function in adolescents: Relations to fitness and fatness. International journal of cardiology, 240, 313-319.
Van Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. (2017). Calf raise exercise increases walking performance in patients with intermittent claudication. Journal of vascular surgery, 65(5), 1473-1482.
Ljones, K., Ness, H. O., Solvang-Garten, K., Gaustad, S. E., & Høydal, M. A. (2017). Acute exhaustive aerobic exercise training impair cardiomyocyte function and calcium handling in Sprague-Dawley rats. PloS one, 12(3), e0173449.
Zisko, N., Skjerve, K. N., Tari, A. R., Sandbakk, S. B., Wisloff, U., Nes, B. M., & Nauman, J. (2017). Personal Activity Intelligence (PAI), Sedentary Behavior and Cardiovascular Risk Factor Clustering-The HUNT Study. Progress in Cardiovascular Diseases.
Vandbakk, K., Welde, B., Kruken, A. H., Baumgart, J., Ettema, G., Karlsen, T., & Sandbakk, Ø. (2017). Effects of upper-body sprint-interval training on strength and endurance capacities in female cross-country skiers. PLoS One, 12(2).
Nauman, J., Tauschek, L. C., Kaminsky, L. A., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2017). Global fitness levels: findings from a Web-based surveillance report. Progress in Cardiovascular Diseases.
Karlsen, T., Nes, B. M., Tjønna, A. E., Engstrøm, M., Støylen, A., & Steinshamn, S. (2017). High-intensity interval training improves obstructive sleep apnoea. BMJ open sport & exercise medicine, 2(1), bmjsem-2016.
Ellingsen, Ø., Halle, M., Conraads, V., Støylen, A., Dalen, H., Delagardelle, C., Larsen, A-I., Hole, T., Mezzqani, A., van Craenenbroeck E. M., Videm, V., Beckers, P. J., Christie, J. W., Winzer, E. B., Mangne, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Pressler, A. P., Monk-Hansen, T., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Kjekshus, J. K., Hambrecht, R., Gielen, S., Karlsen, T., Prescott, E. B. & Linke, A. (2017). High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction. Circulation, 135(9), 839-849.
Følg oss i sosiale medier:
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim
Kontaktpersoner for media
-
Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver/seniorkonsulent
99440711 anders.revdal@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Dorthe Stensvold Professor
+4792092856 dorthe.stensvold@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Ulrik Wisløff Professor og leder av CERG
72828113 ulrik.wisloff@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk