Forskningsartikler fra CERG

Forskningsartikler fra CERG

Her presenterer vi resultater fra de nyeste studiene våre – og fra forskningsartikler der våre forskere har bidratt – i et lettlest format.


Publikasjoner i 2018

Moderat trening gav flest forbedringer i hjertene til rotter med diastolisk hjertesvikt

Moderat trening gav flest forbedringer i hjertene til rotter med diastolisk hjertesvikt

Både intensiv intervalltrening tre dager i uka og trening med moderat intensitet fem dager i uka minket lekkasjen av kalsium i hjertemuskelceller hos rotter med diastolisk hjertesvikt. Den moderate treningen førte imidlertid også til flere andre forbedringer i kalsiumhåndteringen, og bedret dessuten både kraften i hvert hjerteslag og fyllingen av blod mellom hvert slag signifikant. God kalsiumhåndtering er viktig for både kontraksjonskraften til cellene og for å begrense risikoen for farlige hjerterytmeforstyrrelser.

Studien inngår i den eksperimentelle delen av OptimEx-studien. Ved diastolsk hjertesvikt har hjertet vokst seg stort og stivt uten at selve pumpefunksjonen er svekket. Resultatene viser at rotter med diastolisk hjertesvikt har noe svekket kalsiumhåndtering sammenlignet med friske rotter. To tredjedeler av rottene som var påført hjertesvikt trente deretter enten 4x4-intervaller eller moderatintensitetstrening i åtte uker, før gruppene ble sammenlignet med hverandre og med den tredjedelen som ikke hadde trent. 12 rotter fullførte denne treningsdelen av studien.

Les hele forskningsartikkelen:
Effects of different exercise modalities on cardiac dysfunction in heart failure with preserved ejection fraction

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 25. mars 2021

Tilbake til toppen


Hjertesviktpasienter med bedre kondis har lavere nivåer av markør for hjerteskade

Hjertesviktpasienter med bedre kondis har lavere nivåer av markør for hjerteskade

Nivåene av troponin T var lavere etter både 12 uker og ett år med trening for pasienter med hjertesvikt med svekket hjertepumpefunksjon. Troponin T lekker ut fra hjerteceller som er skadet, og nivåene i blodet brukes blant annet for å stille diagnosen hjerteinfarkt. Resultatene kommer fra 213 deltakere i SMARTEX-HF-studien, og forbedringene skjedde både i gruppene som fikk et organisert treningstilbud og de som skulle være aktive på egen hånd. Vi fant også en klar sammenheng mellom bedre kondisjon og lavere troponin T-nivåer, noe som tyder på at trening som forbedrer kondisjonen er viktig for å begrense hjerteskade hos pasienter med kronisk hjertesvikt.

En del har vært bekymret for at høyintensitetstrening kan forverre skadene på hjertet hos personer med kronisk hjertesvikt, men resultatene våre viser at det ikke er tilfelle. Den ene gruppa i SMARTEX-HF trente 4x4-intervaller under overvåkning i tre måneder, mens den andre treningsgruppa trente med jevn, moderat intensitet. Gruppene fortsatte deretter å trene på egen hånd det neste året.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise training and high-sensitivity cardiac troponin T in patients with heart failure with reduced ejection fraction

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 23. mars 2021

Tilbake til toppen


100 PAI kobles til lavere vektoppgang

100 PAI kobles til lavere vektoppgang

Friske kvinner og menn som er fysisk aktive nok til å oppnå minst 100 PAI hver uke over flere tiår, går mindre opp i vekt enn personer som er inaktive. Overvekt og fedme bidrar til nærmere fem millioner dødsfall hvert år på verdensbasis, og studien vår tyder på at PAI-systemet kan bidra til å bremse usunn vektoppgang.

Resultatene baserer seg på data fra mer enn 85 000 friske personer som deltok i minst en av de tre helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag som ble arrangert mellom 1984 og 2008. Deltakerne som var med i både HUNT1 og HUNT3, gikk i snitt opp åtte kilo mellom de to undersøkelsene. Vektoppgangen var imidlertid noen få kilo lavere blant de som holdt seg på 100 PAI eller mer på alle tre måletidspunktene. Også deltakere som var inaktive på 1980-tallet, men hadde økt aktivitetsmengden til minst 100 PAI både på 1990- og 2000-tallet, hadde lavere vektoppgang. 100 PAI var koblet til redusert vektøkning uavhengig av om man fulgte de offisielle aktivitetsanbefalingene på 150 minutter moderat eller 75 minutter intensiv trening hver uke.

Les hele forskningsartikkelen:
Association between Personal Activity Intelligence (PAI) and body weight in a population free from cardiovascular disease – The HUNT study

Tidsskrift: The Lancet Regional Health Europe
På trykk 1. juni 2021 (publisert på nett 21. mars 2021)

Tilbake til toppen


Dårlig kondis forklarer økt dødelighet ved leddgikt

Dårlig kondis forklarer økt dødelighet ved leddgikt

Foto: Colorbox

Kondiskalkulatoren spesifikt utviklet for leddgiktpasienter gir en god pekepinn på hvor lenge personer med leddgikt kan forvente å leve: Lavere kondisjonstall betyr høyere risiko for tidlig død. Tre fjerdedeler av alle med leddgikt har dårligere kondisjon enn gjennomsnittet for sitt kjønn og alder, og den lave gjennomsnittskondisen forklarer i stor grad hvorfor denne pasientgruppa generelt sett lever kortere enn folk flest.

Studien inneholder data fra 348 personer med leddgikt og 60 938 personer uten leddgikt. Alle deltok i den andre eller tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag på 1990- og 2000-tallet. Mer enn en tredjedel av pasientene med leddgikt døde innen utgangen av 2018, mens bare en drøy femtedel av de andre deltakerne døde i samme periode. Etter å ha tatt høyde for forskjeller i alder og de vanligste risikofaktorene, var risikoen for tidlig død fortsatt økt med 28 % for leddgiktpasientene. 5 % av den økte risikoen kunne tilskrives den revmatiske sykdommen, mens hele 23 % var knyttet til det lave kondisjonsnivået blant revmatikerne.

Les hele forskningsartikkelen: 
Reduced cardiorespiratory fitness is a mediator of excess all-cause mortality in rheumatoid arthritis: the Trøndelag Health Study

Tidsskrift: RMD Open
Publisert 8. mars 2021

Tilbake til toppen


Både intervaller og moderat trening forbedrer kondisjonen ved diastolisk hjertesvikt

Både intervaller og moderat trening forbedrer kondisjonen ved diastolisk hjertesvikt

Bilde: Colourbox

For pasienter med hjertesvikt med bevart pumpefunksjon gav tre måneder med 4x4-intervaller tre dager i uka samme økning i maksimalt oksygenopptak som moderat trening med lengre varighet fem dager i uka. Det er derimot uklart om forbedringen er stor nok til å ha klinisk viktig betydning for pasientene. Totalt 180 pasienter deltok i OptimEx-studien, hvor vi har samarbeidet med fem andre europeiske universiteter.

Både deltakerne som trente intervaller og moderat forbedret kondisjonen med 1–2 ml/kg/min mer enn deltakerne som ikke deltok på organisert trening. Etter ytterligere ni måneder med hjemmebasert trening var derimot ikke framgangen lenger statistisk sikker i noen av treningsgruppene. Treningen hadde ingen effekt på hjertets funksjon eller struktur, mens deltakerne i alle de tre gruppene rapporterte at livskvaliteten deres forbedret seg i løpet av det året studien varte.

Du kan lese en mer utfyllende gjennomgang av resultatene på nettsiden vår om OptimEx

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of High-Intensity Interval Training, Moderate Continuous Training, or Guideline-Based Physical Activity Advice on Peak Oxygen Consumption in Patients With Heart Failure With Preserved Ejection FractionA Randomized Clinical Trial

Tidsskrift: JAMA
Publisert 9. februar 2021

Tilbake til toppen


Hjertesyke kvinner og menn har sammenlignbar effekt av intervalltrening

Hjertesyke kvinner og menn har sammenlignbar effekt av intervalltrening

Foto: Colourbox

Intervalltrening med høy intensitet gir like stor prosentvis framgang i maksimalt oksygenopptak for kvinner med etablert hjertesykdom som for menn. Kvinner kan også forvente like stor effekt på blodtrykk og kolesterolprofil, mens intervalltrening ser ut til å påvirke BMI og blodsukker noe mindre enn for menn. Menn øker også det maksimale oksygenopptaket målt i absolutte tall mer enn kvinner.

Vår forsker Inger-Lise Aamodt Aksetøy har bidratt i meta-analysen som ser på kjønnsforskjeller i treningsrespons ved koronar hjertesykdom. Oppsummeringen viser også at kvinner er sterkt underrepresentert i studier av intervalltrening for personer med hjertesykdom. Seks av de 16 studiene som er inkludert i analysen er gjennomført av CERG, og åtte av studiene har sett på effekten av 4x4-intervaller.

Les hele forskningsartikkelen:
Sex Differences in Cardiometabolic Health Indicators following HIIT in Patients with Coronary Artery Disease

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert på nett 15. januar 2021

Tilbake til toppen


Halvert hjerterisiko med 100 PAI over tid

Halvert hjerterisiko med 100 PAI over tid

En studie av friske amerikanere bekrefter det vi tidligere har vist blant nordmenn: De som trener nok til å opprettholde en PAI-score på over 100 har lavere risiko for tidlig død og dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdom, og de kan forvente å leve nesten fem år lenger enn de som ikke trener. Også inaktive som over tid øker aktivitetsnivået til minst 100 PAI kan forvente bedre helse. PAI er en personlig standard for fysisk aktivitetsnivå som er utviklet av oss i CERG og er enkel å måle for alle.

Studien inkluderer nesten 18 000 menn og kvinner som deltok i gjentatte helseundersøkelser i Dallas i USA mellom 1974 og 2002. Vi regnet ut PAI-scoren deres fra første og siste undersøkelse basert på deres egenrapporterte aktivitetsmengde. Etter siste undersøkelse ble de i snitt fulgt i nærmere ti år. De som hadde 100 PAI eller mer på begge tidspunktene hadde 51% redusert risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og 42% redusert risiko for alle typer dødsfall enn de som var fysisk inaktive. De som økte aktivitetsmengden fra 0 til minst 100 PAI mellom de to måletidspunktene hadde 25% og 18% redusert risiko for henholdsvis hjerte- og kardød og dødsfall uansett årsak.

Les hele forskningsartikkelen:
Temporal changes in personal activity intelligence and mortality: Data from the aerobics center longitudinal study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Disesases
Publisert på nett 25. desember 2020

Tilbake til toppen


Raskere kondisjonsfall hos revmatikere

Raskere kondisjonsfall hos revmatikere

Kondisjonen synker raskere hos personer med leddgikt enn i befolkningen for øvrig. Ved hjelp av kondiskalkulatoren vi har utviklet spesifikt for revmatikere beregnet vi kondisjon for 188 leddgiktpasienter som deltok i både den andre og tredje utgaven av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Vi gjorde det samme med den vanlige Kondiskalkulatoren for over 26 000 menn og kvinner uten leddgikt. I løpet av de elleve årene mellom helseundersøkelsene sank estimert kondisjonstall med 8,3 ml/kg/min for deltakerne med leddgikt, sammenlignet med 6,7 for like gamle personer fra den generelle befolkningen.

Totalt 436 personer med leddgikt deltok i minst én av de to helseundersøkelsene. Disse hadde i utgangspunktet 2–5 ml/kg/min dårligere estimert kondisjon enn like gamle deltakere fra resten av befolkningen. Nedgangen i kondisjon for de som deltok i begge undersøkelsene var større jo eldre man var, og denne effekten var størst blant revmatikerne. Røyking, hjerte- og karsykdom, høy BMI, astma og høyt blodtrykk var også forbundet med raskere nedgang i kondisjon.

Les hele forskningsartikkelen:
Faster age-related decline in cardiorespiratory fitness in rheumatoid arthritis patients: an observational study in the Trøndelag Health Study

Tidsskrift: Rheumatology International
Publisert 9. oktober 2020

Tilbake til toppen


Intensiv intervalltrening gir eldre bedre helse

Intensiv intervalltrening gir eldre bedre helse

Bare 3 % av deltakerne i intervalltreningsgruppa i Generasjon 100-studien døde i løpet av den fem år lange treningsperioden. I gruppa som trente med moderat intensitet døde 5,9 %, mens forventet dødelighet for nordmenn i samme aldersgruppe er 10 %. Resultatene tyder på at eldre lever lenger hvis de klarer å opprettholde et høyt aktivitetsnivå, og at trening med høy intensitet er ekstra effektivt. Intervalltreningen forbedret også kondisjonen og livskvaliteten i større grad enn den moderate treningen.

Høyintensitetstreningen i studien bestod av to ukentlige økter med 4x4-intervaller, og de nærmere 400 70–77-åringene i denne gruppa valgte selv om de ville trene med eller uten instruktør. De 400 som skulle trene moderat hadde også tilbud om to gruppeøkter med instruktør hver uke. Begge gruppene ble i tillegg rådet til å være fysisk aktive med moderat intensitet i 30 minutter de fleste andre dagene hver uke. Studien inkluderer også ei kontrollgruppe som fikk vanlige treningsråd og ble fulgt opp med regelmessige helse- og kondisjonstester. Denne gruppa rapporterte å trene mer med høy intensitet enn moderatgruppa – men mindre enn høyintensitetsgruppa. I denne gruppa omkom 4,7 % av deltakerne i løpet av femårsperioden.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of exercise training for five years on all cause mortality in older adults—the Generation 100 study: randomised controlled trial

Tidsskrift: The BMJ
Publisert 7. oktober 2020

Tilbake til toppen


Aldring går mindre ut over kondisen til personer som trener intensivt

Aldring går mindre ut over kondisen til personer som trener intensivt

Menn og kvinner som opprettholder det maksimale oksygenopptaket sitt godt gjennom en tiårsperiode, har også sunnere utvikling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn de som har større nedgang i kondisjonen. Trening med høy intensitet kobles samtidig til bedre bevart kondisjon. Resultatene signaliserer at høyintensitetstrening er nyttig for å bremse aldersrelatert tap av kondisjon og redusere risikoen for livsstilssykdommer.

Mellom 2006 og 2008 gjennomførte vi gullstandardtester av det maksimale oksygenopptaket til godt over 4000 friske nordtrøndere. Ti år senere testet vi omtrent 1500 av de samme personene på nytt, og sitter dermed på verdens største datamateriale som viser aldersrelatert utvikling i nøyaktig målt kondisjon hos friske. Kondisjonstallet hadde i snitt blitt 10 % lavere for de kvinnelige deltakerne og 12 % lavere for mennene, og nedgangen var større jo eldre man var. For inaktive sank kondisen med 15 % i snitt, mens deltakere som rapporterte å trene med moderat intensitet minst 150 minutter i uka hadde en tilbakegang på 9 %. Blant de som trente minst 75 minutter med høy intensitet hver uke, sank imidlertid oksygenopptaket med bare 5 %. Det viste seg også at de som i størst grad opprettholdt kondisjonen sin hadde mindre ugunstige endringene i kolesterolprofil, blodtrykk, hvilepuls og midjemål – og vesentlig redusert risiko for å ha opphopning av mange av disse risikofaktorene samtidig.

Les hele forskningsartikkelen:
Age-related change in peak oxygen uptake and change of cardiovascular risk factors. The HUNT Study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 21. september 2020

Tilbake til toppen


Intervalltrening hindrer alvorlig hjerteflimmer hos rotter med hjertesvikt

Intervalltrening hindrer alvorlig hjerteflimmer hos rotter med hjertesvikt

Trening gjør hjertet friskere på mange måter hos rotter som har fått hjertesvikt etter et stort hjerteinfarkt. Intervalltrening med høy intensitet er dessuten mye mer effektivt enn moderat trening. Etter 6–8 uker med nær daglige økter med intensive fireminuttersdrag oppnådde rottene med svikt i studien vår faktisk bedre kondisjon enn friske, stillesittende rotter. Hjertets pumpefunksjon, som i utgangspunktet var kraftig svekket, økte også betraktelig, og flere mål på stivhet i hjertet og sykelig fortykkelse av hjertemuskelen nærmet seg normale nivåer som følge av høyintensitetstreningen. Rottegruppa som trente med moderat intensitet og gjorde et like stort totalt arbeid som intervalltreningsgruppa hadde også flere gunstige effekter av trening, men disse var generelt sett mindre uttalte enn hos rottene som trente med høy intensitet.

Ved hjertesvikt er man utsatt for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, men studien tyder på at spesielt intervalltrening kan redusere denne risikoen betydelig. Vi klarte bare å indusere ventrikkelflimmer i ett av 14 rottehjerter som ikke hadde blitt påført hjerteinfarkt, mens alle de utrente hjertene med hjertesvikt fikk flimmer. I intervalltreningsgruppa ble arytmi derimot kun trigget i ett av ni hjerter med svikt, sammenlignet med fem av åtte hjerter hos rotter som hadde trent moderat. Studien, som vi har gjennomført i samarbeid med våre NTNU-kolleger i Group of Molecular and Cellular Cardiology, avdekker også flere av mekanismene bak treningseffektene, blant annet normalisering av mikro-RNA-nivåer, bedret kalsiumhåndtering inne i hjertemuskelcellene og forbedringer i det elektriske ledningssystemet til hjertet.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise training reveals micro-RNAs associated with improved cardiac function and electrophysiology in rats with heart failure after myocardial infarction

Tidsskrift: Journal of Molecular and Cellular Cardiology
Publisert 10. september 2020

Tilbake til toppen


Like høyt aktivitetsnivå blant norske og brasilianske eldre

Like høyt aktivitetsnivå blant norske og brasilianske eldre

Eldre i Norge er slankere enn eldre i Brasil, og dessuten sterkere i klypa og har lavere nivåer av fett i blodet. De fleste eldre i begge landene oppgir å være fysisk aktive minst to dager hver uke. Nordmenn har generelt sett både høyere kolesterolnivåer og blodtrykk enn brasilianere, men andelen som bruker blodtrykksmedisin er mer enn dobbelt så høy blant Brasils eldre. Ifølge studien har en like høy andel i begge landene metabolsk syndrom, altså en opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Forskjellen i BMI og midjemål ser ut til å kunne forklares av at eldre i Norge har høyere utdanningsnivå enn eldre i Brasil. Det var nemlig ingen forskjell da vi gjentok analysene uten å ta med de brasilianerne som ikke hadde fullført grunnskolen. 310 deltakere fra Generasjon 100-studien vår og 255 eldre fra Ribeirao Preto i Brasil er inkludert i studien. Åtte av ti er kvinner.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiometabolic risk factors associated with educational level in older people: comparison between Norway and Brazil

Tidsskrift: Journal of Public Health
Publisert 6. september 2020

Tilbake til toppen


Slik styrker trening hjertet

Slik styrker trening hjertet

Den viktigste grunnen til at utholdenhetstrening forbedrer det maksimale oksygenopptaket er at treningen gjør hjertet i stand til å pumpe mer blod for hvert slag. Dette slagvolumet øker delvis fordi trening gjør hjertemuskelen større, tykkere og sterkere, slik at hjertet tømmes bedre for blod for hver slag. I tillegg fører trening til at hjertet kan fylles med mer blod mellom hvert slag, blant annet fordi hjertekamrene blir mer elastiske. Trening kan til og med reversere en del av svekkelsene og skadene vi ser i funksjonen og strukturen til syke hjerter, for eksempel etter hjerteinfarkt. Trening øker også aktiveringen av det parasympatiske nervesystemet, noe som blant annet bidrar til både lavere hvilepuls og sunnere naturlig variasjon i hjerterytmen fra slag til slag.

I en ny artikkel publisert i Nature Metabolism oppsummerer våre forskere de fysiologiske effektene trening har på hjertet, og noen av de molekylære mekanismene som forklarer de gunstige tilpasningene. Forskning på disse mekanismene er svært viktig hvis vi i framtida skal klare å kunne utvikle effektive hjertemedisiner for personer som ikke er i stand til å trene fysisk. Mye er fortsatt usikkert på dette feltet, men vi vet at utholdenhetstrening fører til omprogrammering av tusenvis av gener som er viktige for hjertet. Et trent hjerte har økt kapasitet til å forbrenne fettsyrer, og her er flere av mekanismene kartlagt helt ned på molekyl-nivå. Det samme gjelder treningseffekter på flere molekyler som gjør at hjertet vokser seg større på en sunn måte.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise and cardiac health: physiological and molecular insights

Tidsskrift: Nature Metabolism
Publisert 17. august 2020

Tilbake til toppen


100 PAI kobles til lengre liv også for amerikanere

100 PAI kobles til lengre liv også for amerikanere

 

Friske amerikanere som oppnår 100 PAI eller mer kan i snitt forvente å leve fire år lenger enn sine fysisk inaktive likemenn og -kvinner. Vår nye, populære aktivitetsstandard PAI har tidligere blitt koblet til et lengre og friskere liv blant deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, men dette er første gang vi har undersøkt dette i en befolkning fra fra et annet land. 

Den nye studien inkluderer omfattende helsedata og selvrapportert aktivitetsinformasjon fra over 56 000 kvinner og menn som deltok i den kjente Aerobics Center Longitudinal Study i Dallas i USA mellom 1974 og 2003. Mer enn 3000 av dem døde i løpet av studieperioden, og risikoen var redusert med om lag 20 % for kvinner og menn med et aktivitetsnivå på 100 PAI eller mer. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom var redusert i enda større grad. Sammenhengen mellom 100 PAI og lengre levetid gjaldt for personer i alle aldre, og også for røykere og personer med høyt blodtrykk, høyt blodsukker, fedme eller ugunstige kolesterolnivåer.

Les hele forskningsartikkelen:
Personal activity intelligence and mortality – Data from the Aerobics Center Longitudinal Study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 16. juni 2020

Tilbake til toppen


Bedre fylling av hjertet til infarktpasienter etter intervalltrening

Bedre fylling av hjertet til infarktpasienter etter intervalltrening

 

4x4-intervaller i 12 uker ser ut til å kunne forbedre den diastoliske hjertefunksjonen under trening for personer som nylig har hatt et hjerteinfarkt. Diastolisk hjertefunksjon forteller hvor godt hjertet fylles med blod mellom to slag. Forbedringen skjedde til tross for at deltakerne i studien i utgangspunktet hadde nokså godt bevart hjertefunksjon etter infarktet. Vi så derimot ingen endring i pumpe- eller fylningsfunksjonen til hjertet i hvile etter treningsperioden.

Deltakerne fikk markant bedre kondisjon i løpet av treningsperioden og forbedret det maksimale oksygenopptaket sitt med nesten 4 ml/kg/min i gjennomsnitt. Vi viste også at det maksimale oksygenopptaket hang tett sammen med den diastoliske hjertefunksjonen under trening. Studien inkluderer 28 pasienter som enten trente intervaller på egen hånd eller møtte på sykehuset til gruppebasert sirkeltrening eller trening på tredemølle to dager hver uke.

Les hele forskningsartikkelen:
Left ventricular diastolic function: Effects of high‐intensity exercise after acute myocardial infarction

Tidsskrift: Echocardiography
Publisert 4. juni 2020

Tilbake til toppen


Trening motvirker tap av muskelmasse ved kreft

Trening motvirker tap av muskelmasse ved kreft

Utholdenhetstrening motvirker muskelsvinn og forlenger livet for rotter med kreft. Sammenlignet med friske dyr hadde kreftrammede rotter lungeødem, høye nivåer av oksidativt stress og alvorlig kreftrelatert tap av muskelmasse (kakeksi). Trening påvirket ikke størrelsen på svulsten, men normaliserte lungeødem, forbedret flere markører for oksidativt stress, økte den fysiske kapasiteten og forsinket døden. Et viktig funn i studien er at utholdenhetstrening også begrenset tap av muskelmasse og gjenopprettet musklenes sammentrekningsevne til samme nivå som hos rotter uten kreft.

De fleste eksperimentene ble utført på rotter som trente 3x4-minuttersintervaller hver dag. Imidlertid forbedret kontinuerlig moderat trening også fysisk yteevne og levetid like mye som intervalltrening hos rotter med kreft. Dermed er det sannsynlig at de andre fordelene vi observerte ved trening hos svulstrammede rotter også gjelder trening med moderat intensitet. Våre forskere Jose Bianco N. Moreiro og Ulrik Wisløff har bidratt til forskningsartikkelen.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise training reverses cancer-induced oxidative stress and decrease in muscle COPS2/TRIP15/ALIEN

Tidsskrift: Molecular Metabolism
På trykk i september 2020 (publisert på nett 11. mai 2020)

Tilbake til toppen


Lungefunksjon og kondis henger sammen hos lungefriske hjertepasienter

Lungefunksjon og kondis henger sammen hos lungefriske hjertepasienter

Hjertepasienter med normal lungefunksjon har lavere maksimalt oksygenopptak jo dårligere lungefunksjon de har. Vi undersøkte 93 pasienter med etablert kransåresykdom og redusert toleranse for fysisk aktivitet – men med friske lunger. Jo mer luft deltakerne klarte å puste ut i løpet av det første sekundet etter å ha fylt lungene maksimalt, jo bedre kondisjon hadde de. Vi målte også kapasiteten for å transportere oksygen fra lungeblærene og over til blodet, og også dette lungefunksjonsmålet hang sammen med fysisk kapasitet.

Lungene spiller en viktig rolle for oksygentransporten fra lufta til blodårene, men skal i utgangspunktet ikke være en avgjørende faktor for å begrense det maksimale oksygenopptaket hos lungefriske personer. I studien vår hadde ingen av pasientene lav oksygenmetning i blodet på slutten av kondisjonstesten, og de aller fleste hadde fortsatt ikke nådd maksimal pustekapasitet da testen ble avsluttet. Dermed er det neppe begrensninger i ventilasjon eller gassutveksling som forklarer sammenhengen mellom lungefunksjon og kondisjon. Det gjør heller ikke alder, kjønn, BMI, røykestatus eller medikamentbruk. Vår hypotese er at et samspill mellom respirasjonssystemet og hjerte-karsystemet påvirker den maksimale kapasiteten for oksygentransport fra luft til muskler under maksimal treningsbelastning, men det må forskes mer på mekanismer før vi kan si noe sikkert om eventuelle årsakssammenhenger.

Les hele forskningsartikkelen:
The association between normal lung function and peak oxygen uptake in patients with exercise intolerance and coronary artery disease

Tidsskrift: PLoS One
Publisert 4. mai 2020

Tilbake til toppen


Intervalltrening kan gi barn og unge bedre helse

Intervalltrening kan gi barn og unge bedre helse

Ei intervalltreningsøkt gir umiddelbar bedring i blodårefunksjon og blodtrykk hos ungdommer, og effekten er større en etter ei moderat treningsøkt. Blodsukkerkontroll, og insulinfølsomhet forbedres også akutt etter intensiv intervalltrening, som også reduserer opphopningen av fettstoffer i blodet etter et måltid. Disse effektene er imidlertid ikke større enn ved moderat intensitet. Ungdommer kan også oppleve intervalltrening morsommere enn moderat trening.

Vår forsker Charlotte Björk Ingul er blant ekspertene i The British Association of Sport and Exercise Sciences, som nå har kommet med en forskningsbasert uttalelse som oppsummerer det vi vet om intensiv intervalltrening for barn og unge. De understreker at det fortsatt må forskes mer på kroniske effekter av denne treningsformen blant unge. For overvektige barn og unge finnes det indikasjoner på at intervalltrening er mer effektivt enn roligere trening med tanke på å forbedre kondisjon, mens blodtrykk, midjemål, insulinresistens og kolesterolprofil ser ut til å forbedres like mye med begge treningsformene. Det er uklart om intensiv intervalltrening kan bidra til vektnedgang for overvektige barn og unge.

Les hele forskningsartikkelen:
The BASES Expert Statement on the Role of High-intensity Interval Exercise for Health and Fitness Promotion in Young People

Tidsskrift: The Sport and Exercise Scientist
Publisert 30. april 2020

Tilbake til toppen


Intensiv intervalltrening kan potensielt forbedre hjernehelse

Intensiv intervalltrening kan potensielt forbedre hjernehelse

Bare to publiserte studier har sett på hvordan intensiv intervalltrening påvirker blodsirkulasjon i hjernen. Det trengs åpenbart mer forskning, men basert på det vi allerede vet om den overlegne effekten intervalltrening har på kondisjon tror vi at det kan være enda bedre for hjernehelsa enn moderat trening.

Ulrik Wisløff har sammen med ei gruppe internasjonale forskere skrevet en oppsummeringsartikkel om intervalltrening med høy intensitet og hjernehelse. Slik trening har stor effekt på karsystemet vår, og vi kan tenke oss at det beskytter hjernen bedre mot kognitive svekkelser, slag og vaskulær demens.

Les hele forskningsartikkelen:
HIITing the brain with exercise: mechanisms, consequences and practical recommendations

Tidsskrift: The Journal of Physiology
Publisert 29. april 2020

Tilbake til toppen


Intervalltrening reduserte plakk mest effektivt i stentede blodårer

Intervalltrening reduserte plakk mest effektivt i stentede blodårer

Eksempel på før-etter-bilder av intravaskulær ultralyd hos en pasient som fikk lavere plakkbyrde etter 12 uker med intervalltrening.

4x4-intervalltrening kan ha større effekt enn trening med moderat intensitet på plakkutbredelsen i koronarårer som har blitt blokket ut og stentet. En viktig del av plakket, den nekrotiske plakkjernen, ble også redusert mest med intervalltrening i studien vår. Denne plakkjernen består av betennelsesceller og mye fett, og plakk med mye fett er mer sårbare for å sprekke og gi opphav til nye hjerteinfarkt. I en tidligere artikkel fra samme studie viste vi at trening ser ut til å redusere plakk også i de delene av koronarårene som ikke er stentet. Da fant vi imidlertid ingen forskjell mellom intervalltrening og moderat trening.

32 pasienter med angina eller hjerteinfarkt deltok i studien, og ble fordelt tilfeldig til de to treningsmetodene. Alle hadde fått satt inn moderne stenter som skiller ut medikamenter som skal hindre at blodårene i hjertet tetter seg på nytt. Vi undersøkte både selve stenten og områdene på 0,5 cm utenfor begge kantene av stenten med intravaskulær ultralyd. Det var gjennomgående kun plakk utenfor den distale stentkanten som hadde gunstige endringer etter 12-ukersperioden med trening. Begge treningsgruppene oppnådde gunstige endringer i plakkutbredelse og nekrotisk kjerne i dette området, men reduksjonen var altså størst for gruppa som trente mest intensivt.

Les hele forskningsartikkelen:
Stent edge vascular response and in-stent geometry after aerobic exercise

Tidsskrift: Cardiovascular Intervention and Therapeutics
Publisert 9. mars 2020

Tilbake til toppen


Slagpasienter får bedre kondis på kort sikt med 4x4

Slagpasienter får bedre kondis på kort sikt med 4x4

Åtte uker med organisert intervalltrening forbedrer kondisjonen etter et hjerneslag, men den langvarige effekten på kondisjon og helse er mer usikker. Studien følger opp 56 pasienter ett år etter at halvparten av dem gjennomførte 24 treningsøkter med 4x4-intervaller. Treningen økte kondisjonen markant, men det neste året sank oksygenopptaket ned mot utgangspunktet igjen. Relativ kondisjon i forhold til kroppsvekt (ml/kg/min) var likevel fortsatt høyere enn i kontrollgruppa som ikke hadde trent, mens forskjellen ikke var statistisk signifikant for det absolutte oksygenopptaket målt i liter per minutt. Treningen påvirket verken blodtrykk, blodfettverdier eller insulinfølsomhet, noe som kanskje ikke er så overraskende siden deltakerne hadde sunne verdier allerede før studien startet.

Pasienter som fikk oppfølging ved spesialiserte rehabiliteringssentre på St. Olavs hospital, Ålesund sjukehus og Sunnaas sykehus deltok i studien. Vår forsker Arnt Erik Tjønna, som leder kjernefasiliteten NeXt MovE, har bidratt til artikkelen og kondisjonstestingen av deltakerne. Alle deltakerne hadde hatt hjerneslag i løpet av de siste fem årene før treningsperioden. Aktivitetsmålerne de gikk med i sju dager ett år etter studiestart viste at deltakerne i treningsgruppa ikke var mer fysisk aktive enn kontrollgruppa på det tidspunktet.

Les hele forskningsartikkelen:
Effects of High-Intensity Interval Training After Stroke (the HIIT-Stroke Study): A Multicenter Randomized Controlled Trial

Tidsskrift: Archives of Physical Medicine and Rehabilitation
På trykk i juni 2020 (publisert på nett 4. mars 2020)

Tilbake til toppen


Personer med atrieflimmer lever lenger hvis de trener

Personer med atrieflimmer lever lenger hvis de trener

Både regelmessig fysisk aktivitet og god kondisjon ser ut til å kunne beskytte mot tidlig død og alvorlige hjerte- og karhendelser for personer som har hjerteflimmer. Både trening med moderat og høy intensitet er forbundet med betydelig redusert risiko. Vi fant høyere helserisiko blant inaktive personer med atrieflimmer enn inaktive uten flimmer, men ikke blant fysisk aktive med atrieflimmer. Det finnes ikke egne retningslinjer for trening for personer med atrieflimmer i dag, men studien vår indikerer helt klart at også denne gruppa bør trene regelmessig for å begrense faren for hjerte- og karsykdom og tidlig død.

Vi inkluderte 1117 pasienter som hadde atrieflimmer da de deltok på den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. Snittalderen deres var på drøyt 70 år, og de ble fulgt fram til høsten 2015. De som rapporterte å trene i tråd med anbefalingene til helsemyndighetene hadde nesten halvert risiko for å dø sammenlignet med de som trente mindre. Det samme fant vi for dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom. Vi estimerte kondisjonen til alle deltakerne med Kondiskalkulatoren vår, og det viste seg at risikoen for å dø i løpet av oppfølgingsperioden sank med 12 % for hver økning på 3,5 kondisjonstall. For hjerte- og karrelaterte dødsfall var denne risikoreduksjonen 15 %. Alle resultatene er justert for andre forskjeller mellom gruppene, for å i størst mulig grad isolere sammenhengene mellom trening, kondisjon og helserisiko.

Les hele forskningsartikkelen:
Physical activity, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular outcomes in individuals with atrial fibrillation: the HUNT study

Tidsskrift: European Heart Journal
Publisert 11. februar 2020

Tilbake til toppen


Nye kondisgener kobles til dårlig hjerte- og karhelse

Nye kondisgener kobles til hjerte- og karhelse

Vi har funnet seks nye genvarianter som er tett forbundet med god eller dårlig kondisjon. Resultatene viser også at jo flere du har av de gode og jo færre av de dårlige genvariantene, jo lavere midjemål, fettprosent, BMI og kolesterolnivåer i blodet kan du forvente å ha. Gode kondisgener kobles dessuten til lavere sannsynlighet for å bruke blodtrykksmedisiner. Vi vet at gener har nokså stor betydning for det maksimale oksygenopptaket, og dette er den første store studien som har lett etter genvarianter som er forbundet med direkte målt kondisjon.

I studien har vi analysert mer enn 120 000 unike genvarianter til 3470 friske kvinner og menn som fikk målt det maksimale oksygenopptaket sitt under HUNT3 Fitness-studien. Vi fant ut at 41 av genvariantene var svært tett knyttet til kondisen til disse deltakerne, selv etter justering for kjønn, alder og selvrapportert aktivitetsnivå. Seks av de samme genvariantene var også signifikant forbundet med god kondisjon hos 718 eldre som deltok i Generasjon 100-studien. Vi gjennomførte også dataanalyser som tyder på at de aktuelle genvariantene påvirker genuttrykk i fettvev, skjelettmuskulatur og hjerte.

Les hele forskningsartikkelen:
Identification of novel genetic variants associated with cardiorespiratory fitness

Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert på nett 6. februar 2020

Tilbake til toppen


Jo bedre kondis, jo større er hjertets venstre forkammer

Jo bedre kondis, jo større er hjertets venstre forkammer

Hjertets venstre forkammer er større hos friske voksne med god kondisjon enn hos friske voksne med dårligere kondis. Et stort forkammer er et av kriteriene som ofte brukes for å stille diagnosen diastolisk dysfunksjon – hvor hjertet har redusert evne til å fylles med blod mellom hvert slag – men studien vår viser ingen sammenheng mellom forkammerstørrelse og diastolisk hjertefunksjon. Resultatene tyder på at man bør ta hensyn til kondisen når man vurderer om et stort venstre forkammer kan være et tegn på begynnende hjertesykdom: Hos personer med dårlig kondis er sannsynligvis økt forkammervolum et dårlig tegn, mens våre funn tyder på at dette antakelig ikke stemmer like kategorisk for personer med god kondisjon.

Resultatene baserer seg på data fra 242 friske kvinner og menn som både deltok i Kondisprosjektet og fikk undersøkt hjertet med ultralyd som en del av den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag i 2008. Sammenhengen mellom kondisjon og forkammerstørrelse var spesielt sterk i de eldste aldersgruppene. Vi undersøkte også om selvrapportert fysisk aktivitet hang sammen med forkammerstørrelsen, men denne sammenhengen var svakere enn det vi fant for kondisjon.

Les hele forskningsartikkelen:
Left Atrial Volume, Cardiorespiratory Fitness, and Diastolic Function in Healthy Individuals: The HUNT Study, Norway

Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
Publisert 28. januar 2020

Tilbake til toppen


Ny og bedre Kondiskalkulator ved leddgikt

Ny og bedre kondiskalkulator ved leddgikt

Kondiskalkulatoren vår er ikke like nøyaktig for personer med leddgikt som for folk flest. Nå har vi vært med på å utvikle en ny kondisformel basert på tester av det maksimale oksygenopptaket til 93 personer med leddgikt. Denne formelen gir et langt bedre estimat av kondisjonen til denne pasientgruppa enn den vanlige Kondiskalkulatoren – særlig for de som har dårlig kondis. Helsepersonell bør derfor bruke den nye, sykdomsspesifikke kalkulatoren til å vurdere kondisjonsnivået til leddgiktpasientene sine og motivere dem til å være fysisk aktive.

Prøv den nye Kondiskalkulatoren for personer med leddgikt

For å benytte kalkulatoren trenger man informasjon om sykdomsaktiviteten den siste uka, men vi har også laget en alternativ formel som kan benyttes hvis man ikke har denne informasjonen. Denne er tilgjengelig i abstraktet til forskningsartikkelen.

Les hele forskningsartikkelen:
An Estimation Model for Cardiorespiratory Fitness in Adults with Rheumatoid Arthritis

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert på nett 24. januar 2020

Tilbake til toppen


Vitenskapelige publikasjoner

Liste over vitenskapelige publikasjoner

2021:

Letnes, J. M., Eriksen-Volnes, T., Nes, B., Wisløff, U., Salvesen, Ø., & Dalen, H. Variability of echocardiographic measures of left ventricular diastolic function. The HUNT study. Echocardiography (Mount Kisco, NY).

Adams, V., Wunderlich, S., Mangner, N., Hommel, J., Esefeld, K., Gielen, S., Halle, M., Ellingsen, Ø., van Craenenbroeck, E., Wisløff, U., Pieske, B., Linke, A., & Winzer, E. B. (2021). Ubiquitin-proteasome-system and enzymes of energy metabolism in skeletal muscle of patients with HFpEF and HFrEFESC Heart Failure.

de Souza, R. W. A., Gallo, D., Lee, G. R., Katsuyama, E., Schaufler, A., Weber, J., Csizmadia, E., Tsokos, G. C., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Brum, P. C. & Otterbein, L. E. (2021). Skeletal muscle heme oxygenase-1 activity regulates aerobic capacityCell Reports35(3), 109018.

Ghram, A., Jenab, Y., Soori, R., Choobineh, S., Hosseinsabet, A., Niyazi, S., Shirani, S., Shafiie, A., & Wisløff, U. (2021). High-Intensity Interval Training in Patients with Pulmonary Embolism: A Randomized Controlled TrialMedicine and Science in Sports and Exercise.

Lundgren, K. M., Aspvik, N. P., Langlo, K. A. R., Braaten, T., Wisløff, U., Stensvold, D., & Karlsen, T. (2021). Blood Volume, Hemoglobin Mass, and Peak Oxygen Uptake in Older Adults: The Generation 100 Study. Frontiers in Sports and Active Living.

Rutkovskiy, A., Lyngbakken, M. N., Dahl, M. B., Bye, A., Pedersen, M. H., Wisløff, U., Christensen, G., Høiseth, A. D., Omland, T., & Røsjø, H. (2021). Circulating MicroRNA-210 Concentrations in Patients with Acute Heart Failure: Data from the Akershus Cardiac Examination 2 StudyClinical Chemistry.

Bode, D., Rolim, N. P. L., Guthof, T., Hegemann, N., Wakula, P., Primessnig, U., Berre, A. M. O., Adams, V., Wisløff, U., Pieske, B. M., Heinzel, F. R., Hohendanner, F., & OptimEx Study Group (2021). Effects of different exercise modalities on cardiac dysfunction in heart failure with preserved ejection fraction. ESC heart failure.

Koppen, E., Omland, T., Larsen, A. I., Karlsen, T., Linke, A., Prescott, E., Halle, M., Dalen, H., Delagardelle, C., Hole, T., van Craenenbroeck, E. M., Beckers, P., Ellingsen, Ø., Feiereisen, P., Valborgland, T., Videm, V., & SMARTEX-HF Study Group. Exercise training and high-sensitivity cardiac troponin T in patients with heart failure with reduced ejection fractionESC heart failure.

Kieffer, S. K., Nauman, J., WSyverud, K., Selboskar, H., Lydersen, S., Ekelund, U., & Wisløff, U. (2021). Association between Personal Activity Intelligence (PAI) and body weight in a population free from cardiovascular disease – The HUNT studyThe Lancet Regional Health-Europe5, 100091.

Liff, M. H., Hoff, M., Wisløff, U., & Videm, V. (2021). Reduced cardiorespiratory fitness is a mediator of excess all-cause mortality in rheumatoid arthritis: the Trøndelag Health Study. RMD Open, 7(1):e001545

Mueller, S., Winzer, E. B., Duvinage, A., Gevaert, A. B., Edelmann, F., Haller, B., Pieske-Kraigher, E., Beckers, P., Bobenko, A., Hommel, J., Van de Heyning, C. M., Esefeld, K., von Korn, P., Christle, J. W., Haykowsky, M. J., Linke, A., Wisløff, U., Adams, V., Pieske, B., can Craenenbrock, E., & Halle, M. (2021). Effect of High-Intensity Interval Training, Moderate Continuous Training, or Guideline-Based Physical Activity Advice on Peak Oxygen Consumption in Patients With Heart Failure With Preserved Ejection Fraction: A Randomized Clinical Trial. JAMA325(6), 542-551.

Way, K., Vidal-Almela, S., Moholdt, T., Currie, K. D., Aksetøy, I.-L. A., Boidin, M., Cornelissen, V. A., Joa, K., Keech, A., Jayo-Montoya, J. A., Taylor, J. L., Fouriner, K., & Reed, J. L. (2021). Sex differences in Cardiometabolic Health Indicators following HIIT in Patients with Coronary Artery Disease. Medicine & Science in Sports & Exercise

2020:

Nauman, J., Arena, R., Zisko, N., Sui, X., Lavie, C. J., Laukkanen, J. A., Blair, S. N., Dunn, P., Nes, B. M., Tari, A. R., Stensvold, D., Whitsel, L. P., & Wisløff, U. (2020). Temporal changes in personal activity intelligence and mortality: Data from the aerobics center longitudinal studyProgress in Cardiovascular Diseases.

D'Souza, A., Wang, Y., Anderson, C., Bucchi, A., Barsucotti, M., Olieslagers, S., Mesirca, P., Johnsen, A. B., Masitskaya, S., Ni, H., Zhang, Y., Black, N., Cox, C., Wegner, S., Bano-Otalora, B., Petit, C., Gill, E:, Logantha, S. J., Dobrzynski, H., Ashton, N., Hart, G., Zhang, R., Zhang, H., Cartwright, E. J., Wisløff, U., Mangoni, M. E., Martins, P. D. C., Piggins, H. D., DiFrancesco, D., & Boyett, M. R. (2020). A circadian clock in the sinus node mediates day-night rhythms in Hcn4 and heart rate. Heart Rhythm

von Korn, P., Keating, S., Mueller, S., Haller, B., Kraenkel, N., Dinges, S., Duvinage, A., Scherr, J., Wisløff, U., Tjønna, A. E., Halle, M., & Lechner, K. (2020). The Effect of Exercise Intensity and Volume on Metabolic Phenotype in Patients with Metabolic Syndrome: A Randomized Controlled TrialMetabolic Syndrome and Related Disorders.

Mehta, A., Kondamudi, N., Laukkanen, J. A., Wisloff, U., Franklin, B. A., Arena, R., Lavie, C. J., & Pandey, A. (2020). Running away from cardiovascular disease at the right speed: The impact of aerobic physical activity and cardiorespiratory fitness on cardiovascular disease risk and associated subclinical phenotypesProgress in Cardiovascular Diseases.

Liff, M. H., Hoff, M., Wisløff, U., & Videm, V. (2020). Faster age-related decline in cardiorespiratory fitness in rheumatoid arthritis patients: an observational study in the Trøndelag Health StudyRheumatology International, 1-11.

Stensvold, D., Viken, H., Steinshamn, S. L., Dalen, H., Støylen, A., Loennechen, J. P., Reitlo, L. S., Zisko, N., Bækkerud, F. H., Tari, A., Sandbakk, S. B., Carlsen, T., Ingebrigtsen, J. E., Lydersen, S., Mattsson, E., Anderssen, S. A., Singh, M. A. F., Coombes, J. S., Skogvoll, E., Vatten, L. J., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø., & Wisløff, U. (2020) Effect of exercise training for five years on all cause mortality in older adults—the Generation 100 study: randomised controlled trial. The BMJ

Letnes, J. M., Dalen, H., Aspenes, S. T., Salvesen, Ø., Wisløff, U., & Nes, B. M. (2020) Age-related change in peak oxygen uptake and change of cardiovascular risk factors. The HUNT StudyProgress in Cardiovascular Diseases.

Alves de Souza, R. W., Gallo, D., Lee, G. R., Katsuyama, E., Schaufler, A., Weber, J., Csizmadia, E., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Brum, P. C., & Otterbein, L. Skeletal Muscle Heme Oxygenase-1 Activity Regulates Aerobic CapacityAvailable at SSRN 3671735.

Stølen, T. O., Høydal, M. A., Ahmed, M. S., Jørgensen, K., Garten, K., Hortigon-Vinagre, M. P., Zamora, V., Scrimgeour, N. R., Berre, A. M. O., Nes, B. M., Skogvoll, E., Moreira, J. B., McMullen, J. R., Attramadal, H., Smith, G. L., Ellingsen, Ø., & Wisløff, U. (2020). Exercise training reveals micro-RNAs associated with improved cardiac function and electrophysiology in rats with heart failure after myocardial infarction. Journal of Molecular and Cellular Cardiology.

Rodrigues, J. A. L., Stenvold, D., Almeida, M. L., Sobrinho, A. C. S., Rodrigues, G. S., & Júnior, C. R. (2020). Cardiometabolic risk factors associated with educational level in older people: comparison between Norway and BrazilJournal of Public Health.

Moreira, J. B., Wohlwend, M., & Wisløff, U. (2020) Exercise and cardiac health: physiological and molecular insightsNature Metabolism, 1-11

Mallard, A. R., Hollekim-Strand, S. M., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2020). High day-to-day and diurnal variability of oxidative stress and inflammation biomarkers in people with type 2 diabetes mellitus and healthy individualsRedox Report25(1), 64-69.

Moreira, J. B., & Wisløff, U. (2020). Post-exercise breast milk: the new polypill?Nature Metabolism, 1-2.

Nauman, J., Sui, X., Lavie, C. J., Wen, C. P., Laukkanen, J. A., Blair, S. N., Dunn, P., Arena, R., & Wisløff, U. (2020). Personal activity intelligence and mortality – Data from the Aerobics Center Longitudinal StudyProgress in Cardiovascular Diseases.

Lund, J. S., Aksetøy, I. L. A., Dalen, H., Amundsen, B. H., & Støylen, A. (2020). Left ventricular diastolic function: Effects of high‐intensity exercise after acute myocardial infarctionEchocardiography.

Alves, C., Neves, W. D., de Almeida, N. R., Eichelberger, E. J., Jannig, P. R., Voltarelli, V. A., Tobias, G. C., Bechara, L., de P Faria, D., Alves, M., Hagen, L., Sharma, A., Slupphaug, G., Moreira, J., Wisloff, U., Hirshman, M. F., Negrão, C. E., de Castro, G., Jr, Chammas, R., Swoboda, K. J., Ruas, J. L., Goodyear, L. J., Brum, P. C. (2020). Exercise training reverses cancer-induced oxidative stress and decrease in muscle COPS2/TRIP15/ALIENMolecular metabolism, 101012.

Rasch-Halvorsen, Ø., Hassel, E., Brumpton, B. M., Jenssen, H., Spruit, M. A., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2020). The association between normal lung function and peak oxygen uptake in patients with exercise intolerance and coronary artery diseasePloS one15(5), e0232693.

Calverley, T. A., Ogoh, S., Marley, C. J., Steggall, M., Marchi, N., Brassard, P., Lucas, S. J. E., Cotter, J. D:, Roig, M., Ainslie, P. N, Wisløff, U., & Bailey, D. M. (2020). HIITing the brain with exercise; mechanisms, consequences and practical recommendationsThe Journal of Physiology.

Weston, K., Barker, A. R., Bond, B., Costigan, S., Ingul, C., & Williams, C. (2020). The BASES Expert Statement on the Role of High-intensity Interval Exercise for Health and Fitness Promotion in Young PeopleThe Sport and Exercise Scientist, (64), 8-9.

Halle, K. K., Bakke, Ø., Djurovic, S., Bye, A., Ryeng, E., Wisløff, U., Andreassen, O. A., & Langaas, M. (2020): Computationally efficient familywise error rate control in genome‐wide association studies using score tests for generalized linear modelsScandinavian Journal of Statistics

Taraldsen, M. D., Videm, V., Hegbom, K., Wiseth, R., & Madssen, E. (2020). Stent edge vascular response and in-stent geometry after aerobic exerciseCardiovascular Intervention and Therapeutics, 1-10.

Gjellesvik, T. I., Becker, F., Tjønna, A. E., Indredavik, B., Nilsen, H., Brurok, B., Tørhaug, T., Busuladzic, M., Lydersen, S., & Askim, T. (2020). Effects of High-Intensity Interval Training after Stroke (The HIIT-Stroke study)-A Multicenter Randomized Controlled TrialArchives of Physical Medicine and Rehabilitation.

Ghram, A., Shafiee, A., Soori, R., Choobineh, S., Niyazi, S., Shirani, S., Hosseinsabet, A., Wisløff, U., & Jenab, Y. (2020). Safety and efficacy of high intensity interval training in a patient with acute pulmonary embolismProgress in cardiovascular diseases

Garnvik, L. E., Malmo, V., Jansky, I., Ellekjær, H., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. (2020). Physical activity, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular outcomes in individuals with atrial fibrillation: the HUNT studyEuropean Heart Journal. ehaa032

Bye, A., Klevjer, M., Ryeng, E., Silva, G. J., Moreira, J. B. N., Stensvold, D., & Wisløff, U. (2020). Identification of novel genetic variants associated with cardiorespiratory fitnessProgress in Cardiovascular Diseases.

Gigante, B., Papa, L., Bye, A., Kunderfranco, P., Viviani, C., Roncarati, R., Briguori, C., de Faire, U., Bottai, M., & Condorelli, G. (2020). MicroRNA signatures predict early major coronary events in middle-aged men and womenCell death & disease11(1), 1-3.

Letnes, J. M., Nes, B. N., Vaardal-Lunde, K., Slette, M. B., Mølmen-Hansen, H. E., Aspenes, S. T., Støylen, A., Wisløff, U., & Dalen, H. (2020). Left Atrial Volume, Cardiorespiratory Fitness, and Diastolic Function in Healthy Individuals: The HUNT Study, NorwayJournal of the American Heart Association9(3), e014682

Liff, M. H., Hoff, M., Fremo, T., Wisløff, U., & Videm, V. (2020). An Estimation Model for Cardiorespiratory Fitness in Adults with Rheumatoid Arthritis. Medicine & Science in Sports & Exercise

Rodrigues, J. A. L., Ferrari, G. D., Trapé, Á. A., de Moraes, V. N., Gonçalves, T. C. P., Tavares, S. S., Tjønna, A. E., de Souza, H. C. D., & Júnior, C. R. B. (2020). β 2 adrenergic interaction and cardiac autonomic function: effects of aerobic training in overweight/obese individualsEuropean Journal of Applied Physiology120(3), 613-624.

2019:

Peterman, J. E., Arena, R., Myers, J., Marzolini, S., Ross, R., Lavie, C. J., Wisløff, U., Stensvold, D., & Kaminsky, L. A. (2019). Development of Global Reference Standards for Directly Measured Cardiorespiratory Fitness: A Report From the Fitness Registry and Importance of Exercise National Database (FRIEND). Mayo Clinic Proceedings

Nauman, J., Khan, M. A., & Joyner, M. J. (2019). Walking in the Fast Lane: High-Intensity Walking for Improved Fitness and Health OutcomesMayo Clinic Proceedings, 94(12), 2378-2380

Arena, R., Myers, J., Harber, M., Wisløff, U., Stensvold, D., & Kaminsky, L. (2019). Peak oxygen pulse responses during maximal cardiopulmonary exercise testing: Reference standards from FRIEND (Fitness Registry and the Importance of Exercise: an International Database). International Journal of Cardiology

Dias, K. A., Ramos, J. S., Wallen, M. P., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Ingul, C. B., Coombes, J. S., & Keating, S. E. (2019). Accuracy of Longitudinal Assessment of Visceral Adipose Tissue by Dual-Energy X-Ray Absorptiometry in Children with ObesityJournal of Obesity2019.

Karlsen, T., Videm, V., Halle, M., Ellingsen, Ø., Støylen, A., Dalen, H., Dalgardelle, C., Larsen, A. I., Hole, T., Mezzani, A., van Crenenbroeck, E. M., Beckers, P., Pressler, A., Christle, J. W., Winzer, E., Mangner, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Linke, A., & Prescott, E. (2019). Baseline and Exercise Predictors of VO2peak in Systolic Heart Failure Patients: Results from SMARTEX-HF. Medicine and science in sports and exercise.

Tari, A. R., Nauman, J., Zisko, N., Skjellegrind, H. K., Bosnes, I., Bergh, S., Stensvold, D., Selbæk, G., & Wisløff, U. (2019). Temporal changes in cardiorespiratory fitness and risk of dementia incidence and mortality: a population-based prospective cohort studyThe Lancet Public Health4(11), e565-e574.

Stølen, T., Shi, M., Wohlwend, M., Høydal, M. A., Bathen, T. F., Ellingsen, Ø., & Esmaeili, M. (2019). Effect of exercise training on cardiac metabolism in rats with heart failureScandinavian Cardiovascular Journal, 1-8.

Laukkanen, J. A., Kunutsor, S. K., Ozemek, C., Mäkikallio, T., Lee, D. C., Wisloff, U., & Lavie, C. J. (2019). Cross-country skiing and running's association with cardiovascular events and all-cause mortality: A review of the evidenceProgress in Cardiovascular Diseases.

Velle-Forbord, T., Eidlaug, M., Debik, J., Sæther, J. C., Follestad, T., Nauman, J., Gigante, B., Røsjø, H., Omland, T., Langaas, M., & Bye, A. (2019). Circulating microRNAs as predictive biomarkers of myocardial infarction: Evidence from the HUNT studyAtherosclerosis.

Garnvik, L. E., Malmo, V., Janszky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2019). Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of Atrial Fibrillation: The HUNT StudyMedicine and science in sports and exercise.

Lavie, C. J., Hecht, H. F., & Wisloff, U. (2019). Extreme Physical Activity May Increase Coronary Calcification, But Fitness Still Prevails. Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 3(2), 103-105.

Nordstoga, A. L., Zotcheva, E., Svedahl, E. R., Nilsen, T. I. L., & Skarpsno, E. S. (2019). Long-term changes in body weight and physical activity in relation to all-cause and cardiovascular mortality: the HUNT studyInternational Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 16(45)

Liff, M. H., Hoff, M., Fremo, T., Wisløff, U., Thomas, R., & Videm, V. (2019). Cardiorespiratory fitness in patients with rheumatoid arthritis is associated with the patient global assessment but not with objective measurements of disease activityRMD Open, 5(1), e000912.

Bode, D., Lindnes, D., Schwarz, M., Westermann, D., Deisler, P., Primessnig, U., Hegemann, N., Blatter, L. A., van Linthout, S., Tschöpe, C., Schoenrah, F., Soltani, S, Stamm, C., Duesterhoeft, V., Rolim, N., Wisløff, U., Knosalla, C., Falk, V., Pieske, B. M., Heinzel, F. R., & Hohendanner, F. (2019). The role of fibroblast – Cardiomyocyte interaction for atrial dysfunction in HFpEF and hypertensive heart diseaseJournal of Molecular and Cellular Cardiology

Shigdel, R., Dalen, H., Sui, X., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2019). Cardiorespiratory fitness and the risk of first acute myocardial infarction: the HUNT StudyJournal of the American Heart Association, 8(9), e010293.

Pedersen, E. S., Tengesdal, S., Radtke, M., & Rise, K. A. L. (2019). Major increase in creatine kinase after intensive exerciseTidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, 139(7).

Berg, J., Undebakke, V., Rasch-Halvorsen, Ø., Aakerøy, L., Sandbakk, Ø., & Tjønna, A. E. (2019). Comparison of mitochondrial respiration in M. triceps brachii and M. vastus lateralis between elite cross-country skiers and physically active controlsFrontiers in Physiology

Madssen, E., Skaug, E. A., Wisløff, U., Ellingsen, Ø., & Videm, V. (2019, March). Inflammation Is Strongly Associated With Cardiorespiratory Fitness, Sex, BMI, and the Metabolic Syndrome in a Self-reported Healthy Population: HUNT3 Fitness Study. Mayo Clinic Proceedings.

Bækkerud, F. H., Salerno, S., Cariotti, P., Morland, C., Storm-Mathisen, J. S., Bergersen, L. H., Høydal, M. A., Catalucci, D., & Stølen, T. O. (2019) High Intensity Interval Training Ameliorates Mitochondrial Dysfunction in the Left Ventricle of Mice with Type 2 Diabetes. Cardiovascular Toxicology

Zotcheva, E., Pintzka, C. W. S., Salvesen, Ø., Selbæk, G., Håberg, A. K., & Ernstsen, L. (2019). Associations of Changes in Cardiorespiratory Fitness and Symptoms of Anxiety and Depression with Brain Volumes: The HUNT StudyFrontiers in Behavioral Neuroscience, 13, 53.

Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2019). The Effect of Exercise Training on Myocardial and Skeletal Muscle Metabolism by MR Spectroscopy in Rats with Heart Failure. Metabolites, 9(3), 53.

Rognmo, Ø., & Wisløff, U. (2019). Exercise in medicineProgress in cardiovascular diseases.

Moreria, J. B. N., Wohlwend, M., Fenk, S., Åmellem, I., Flatberg, A., Kraljevic, J., Marinovic, J., Ljubkovic, M., Bjørkøy, G., & Wisløff, U. (2019). Exercise reveals proline dehydrogenase as a potential target in heart failure. Progress in Cardiovascular Diseases.

Tari, A. R., Norevik, C. S., Scrimgeour, N. R., Kobro-Flatmoen, A., Storm-Mathisen, J., Bergersen, L. H., Wrann, C. D., Selbæk, G., Kivipelto, M., Moreira, J. B. N., & Wisløff, U. (2019). Are the Neuroprotective Effects of Exercise Training Systemically Mediated?Progress in Cardiovascular Diseases.

Nauman, J., Nes, B. M., Zisko, N., Revdal, A., Myers, J., Kaminsky, L. A., & Wisløff, U. (2019). Personal activity intelligence (PAI): A new standard in activity tracking for obtaining a healthy cardiorespiratory fitness level and low cardiovascular riskProgress in Cardiovascular Diseases.

Ozemek, C., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2019). Global Physical Activity Levels-Need for InterventionProgress in Cardiovascular Diseases.

Croci, I., Coombes, J., Sandbakk, S. B., Keating, S. E., Nauman, J., Macdonald, G. A., & Wisløff, U. (2019). Non-alcoholic fatty liver disease: prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study Progress in Cardiovascular Diseases.

Dalen, T., Sandmæl, S., Stevens, T. G., Hjelde, G. H., Kjøsnes, T. N., & Wisløff, U. (2019). Differences in Acceleration and High-Intensity Activities Between Small-Sided Games and Peak Periods of Official Matches in Elite Soccer PlayersThe Journal of Strength & Conditioning Research.

Undebakke, V., Berg, J., Tjønna, A. E., & Sandbakk, Ø. (2019). Comparison of Physiological and Perceptual Responses to Upper-, Lower-, and Whole-Body Exercise in Elite Cross-Country SkiersThe Journal of Strength & Conditioning Research.

Williams, C. J., Gurd, B. J., Bonafiglia, J. T., Voisin, S. A. C., Li, Z., Harvey, N., Croci, I., Taylor, J. L., Gajanand, T., Ramos, J. S., Fassett, R. G., Little, J. P., Francois, M. E., Hearon Jr., C. M., Sarma, S., Janssen, S. L. J. E., Caenenbroeck, E. M. V., Beckers, P., Cornelissen, V. A., Pattyn, N., Howden, E. K., Keating, S. E., Bye, A., Stensvold, D., Wisløff, U., Papadimitriou, I., Yan, X., Bishop, D. J., Eynon, N., & Coombes, J., (2019). A multi-centre comparison of V̇O2peak trainability between interval training and moderate intensity continuous training. Frontiers in Physiology, 10, 19.

Lavie, C., Wisløff, U., & Blumenthal, R. S. Extreme Physical Activity and Coronary Artery Calcification—Running Heavily and Safely With “Hearts of Stone”JAMA Cardiology

Taylor, J. L., Holland, D. J., Spathis, J. G., Beetham, K. S., Wisløff, U., Keating, S. E., & Coombes, J. S. (2019). Guidelines for the Delivery and Monitoring of High Intensity Interval Training in Clinical PopulationsProgress in Cardiovascular Diseases.

Dalen, T., Lorås, H., Hjelde, G. H., Kjøsnes, T. N., & Wisløff, U. (2019). Accelerations – a new approach to quantify physical performance decline in male elite soccer?European Journal of Sport Science, 1-9.

Kaminsky, L. A., Arena, R., Ellingsen, Ø., Harber, M. P., Myers, J., Ozemek, C., & Ross, R. (2019). Cardiorespiratory Fitness and Cardiovascular Disease-the Past, Present, and FutureProgress in cardiovascular diseases.

Rasch-Halvorsen, Ø., Hassel, E., Langhammer, A., Brumpton, B. M., & Steinshamn, S. (2019). The association between dynamic lung volume and peak oxygen uptake in a healthy general population: the HUNT studyBMC Pulmonary Medicine, 19(1), 2.

2018:

Souza, R. W., Alves, C. R., Medeiros, A., Rolim, N., Silva, G. J., Moreira, J. B., Alves, M. N., Wohlwend, M., Gebriel, M., Hagen, L., Sharma, A., Koch, L. G., Britton, S. L., Slupphaug, G., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2018). Differential regulation of cysteine oxidative post-translational modifications in high and low aerobic capacityScientific reports, 8(1), 17772.

Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2018). Skeletal muscle metabolism in rats with low and high intrinsic aerobic capacity: Effect of aging and exercise trainingPLOS ONE, 13(12), e0208703.

Letnes, J. M., Dalen, H., Vesterbekkmo, E. K., Wisløff, U., & Nes, B. M. (2018). Peak oxygen uptake and incident coronary heart disease in a healthy population: the HUNT Fitness Study European Heart Journal, ehy708

Berglund, I. J., Sørås, S. E., Relling, B. E., Lundgren, K. M., Kiel, I. A., & Moholdt, T. (2018). The relationship between maximum heart rate in a cardiorespiratory fitness test and in a maximum heart rate testJournal of Science and Medicine in Sport.

Ozemek, C., Laddu, D. R., Lavie, C. J., Claeys, H., Kaminsky, L. A., Ross, R., Wisløff, U., Arena, R., & Blair, S. N. (2018). An Update on the Role of Cardiorespiratory Fitness, Structured Exercise and Lifestyle Physical Activity in Preventing Cardiovascular Disease and Health RiskProgress in Cardiovascular Diseases.

Gunnes, M., Langhammer, B., Aamot, I. L., Lydersen, S., Ihle-Hansen, H., Indredavik, B., Kristine H. Reneflot, Schroeter, W., & Askim, T. (2018). Adherence to a Long-Term Physical Activity and Exercise Program After Stroke Applied in a Randomized Controlled TrialPhysical therapy.

Thomsen, R. S., Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Bye, A., Kavanaugh, A., & Hoff, M. (2018). Effect of high-intensity interval training on cardiovascular disease risk factors and body composition in psoriatic arthritis: a randomised controlled trialRMD Open, 4(2), e000729.

Zotcheva, E., Bergh, S., Selbæk, G., Krokstad, S., Håberg, A. K., Strand, B. H., & Ernstsen, L. (2018). Midlife Physical Activity, Psychological Distress, and Dementia Risk: The HUNT StudyJournal of Alzheimer's Disease, (Preprint), 1-9.

Tucker, W. J., Beaudry, R. I., Liang, Y., Clark, A. M., Tomczak, C. R., Nelson, M. D., Ellingsen, Ø., & Haykowsky, M. J. (2018). Meta-analysis of exercise training on left ventricular ejection fraction in heart failure with reduced ejection fraction: a 10–year update. Progress in cardiovascular diseases.

Kieffer, S. K., Croci, I., Wisløff, U., & Nauman, J. (2018). Temporal Changes in a Novel Metric of Physical Activity Tracking (Personal Activity Intelligence) and Mortality: The HUNT Study, NorwayProgress in Cardiovascular Diseases.

Reitlo, L. S., Sandbakk, S. B., Viken, H., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Tan, X., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Exercise patterns in older adults instructed to follow moderate-or high-intensity exercise protocol–the generation 100 studyBMC Geriatrics, 18(1), 208.

Bowen, T. S., Herz, C., Rolim, N. P., Berre, A. M. O., Halle, M., Kricke, A., Linke, A., da Silva, G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2018). Effects of endurance training on detrimental structural, cellular, and functional alterations in skeletal muscles of heart failure with preserved ejection fractionJournal of cardiac failure, 24(9), 603-613.

Kieffer, S. K., Zisko, N., Coombes, J. S., Nauman, J., & Wisløff, U. (2018) Personal Activity Intelligence and Mortality in Patients with Cardiovacular Disease: The HUNT Study. Mayo Clinic Proceedings, 92(5), 1191-1201

Bozi, L. H., Takano, A. P., Campos, J. C., Rolim, N., Dourado, P. M., Voltarelli, V. A., Wisløff, U., Ferreira, J. C. B., Barreto-Chaves, M. L. M., & Brum, P. C. (2018). Endoplasmic reticulum stress impairs cardiomyocyte contractility through JNK-dependent upregulation of BNIP3International Journal of Cardiology.

Myrstad, M., Malmo, V., Ulimoen, S. R., Tveit, A., & Loennechen, J. P. (2018). Exercise in individuals with atrial fibrillationClinical Research in Cardiology, 1-8.

Viken, H., Reitlo, L. S., Zisko, N., Nauman, J., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, D., & Stensvold, D. (2018). Predictors of Dropout in Exercise Trials in Older AdultsMedicine and science in sports and exercise.

Bjørnland, T., Bye, A., Ryeng, E., Wisløff, U., & Langaas, M. (2018). Powerful extreme phenotype sampling designs and score tests for genetic association studiesStatistics in medicine.

Aspvik, N. P., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Zisko, N., Mehus, I., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Do weather changes influence physical activity level among older adults?–The Generation 100 studyPloS one, 13(7), e0199463.

Garnvik, L. E., Malmo, V., Janzsky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2018). Physical activity modifies the risk of atrial fibrillation in obese individuals: The HUNT3 study. European Journal of Preventive Cardiology. 2047487318784365

Nyrnes, S. A., Garnæs, K. K., Salvesen, Ø., Timilsina, A. S., Moholdt, T., & Ingul, C. B. (2018). Cardiac function in newborns of obese women and the effect of exercise during pregnancy. A randomized controlled trialPloS one 13(6): e0197334

Zotcheva, E., Selbæk, G., Bjertness, E., Ernstsen, L., & Strand, B. H. (2018). Leisure-time physical activity is associated with reduced risk of dementia-related mortality in adults with and without psychological distress: The Cohort of NorwayFrontiers in Aging Neuroscience, 10, 151.

Aamot, I. L., & Rognmo, Ø. (2018) Exercise therapy in intermittent claudication. E-Journal of Cardiology Practice

Carlsen, T., Salvesen, Ø., Sui, X., Lavie, C. J., Blair, S. N., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2018). Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study. Mayo Clinic Proceedings.

Tjønna, A. E., Ramos, J. S., Pressler, A., Halle, M., Jungbluth, K., Ermacora, E., Salvesen, Ø., Rodrigues, J., Bueno jr., C. R., Munk, P. S., Coombes, J., & Wisløff, U. (2018). EX-MET study: exercise in prevention on of metabolic syndrome–a randomized multicenter trial: rational and designBMC public health, 18(1), 437.

Moholdt, T., Lavie, C. J., & Nauman, J. (2018). Sustained Physical Activity, Not Weight Loss, Associated With Improved Survival in Coronary Heart DiseaseJournal of the American College of Cardiology, 71(10), 1094-1101.

Neto, M. G., Durães, A. R., Conceição, L. S. R., Saquetto, M. B., Ellingsen, Ø., & Carvalho, V. O. (2018). High intensity interval training versus moderate intensity continuous training on exercise capacity and quality of life in patients with heart failure with reduced ejection fraction: A systematic review and meta-analysisInternational Journal of Cardiology.

Dias, K. A., Ingul, C. B., Tjønna, A. E., Keating, S. E., Gomersall, S. R., Follestad, T., Hosseini, M. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Haram, M., & Huuse, E. M., Davies, P. S. W., Cain, P. A., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2017). Effect of High-Intensity Interval Training on Fitness, Fat Mass and Cardiometabolic Biomarkers in Children with Obesity: A Randomised Controlled TrialSports Medicine, 1-14.

Malmo, V., Kelly, A., Stolen, T., Garten, K. S., Rolim, N., Wisløff, U., Smith, G., & Loennechen, J. P. (2018). Aerobic interval training prevents age-dependent vulnerability to atrial fibrillation in rodentsFrontiers in Physiology, 9, 206.

Ingul, C. B. (2018). Low volume, high intensity: Time-efficient exercise for the treatment of hypertensionEuropean Journal of Preventive Cardiology, 2047487318760040.

Smenes, B. T., Bækkerud, F. H., Slagsvold, K. H., Hassel, E., Wohlwend, M., Pinho, M., Høydal, M., Wisløff, U., Rognmo, Ø., & Wahba, A. (2018). Acute exercise is not cardioprotective and may induce apoptotic signalling in heart surgery: a randomized controlled trialInteractive cardiovascular and thoracic surgery.

Ingul, C. B., Dias, K. A., Tjonna, A. E., Follestad, T., Hosseini, M. S., Timilsina, A. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Davies, P. S. W., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2018). Effect of High Intensity Interval Training on Cardiac Function in Children with Obesity: a Randomised Controlled TrialProgress in Cardiovascular Diseases.

Høydal, M. A., Kirkeby‐Garstad, I., Karevold, A., Wiseth, R., Haaverstad, R., Wahba, A., Stølen, T., L. Contu, R., Condorelli, G., Ellingsen, Ø., Smith, G. L., Kemi, O. J., & Wisløff, U. (2018). Human cardiomyocyte calcium handling and transverse tubules in mid‐stage of post‐myocardial‐infarction heart failureESC heart failure.

2017:

Williams, C. J., Williams, M. G., Eynon, N., Ashton, K. J., Little, J. P., Wisloff, U., & Coombes, J. S. (2017). Genes to predict VO 2max trainability: a systematic review. BMC genomics, 18(8), 831.

Ellingsen, Ø. (2018). A flying start? Early interval training in heart failure rehabilitationEuropean Journal of Preventive Cardiology, 25(1), 7-8

Bowen, T. S., Brauer, D., Rolim, N. P., Bækkerud, F. H., Kricke, A., Berre, A. M. O., Fischer, T., Linke, A., da Silva G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2017). Exercise Training Reveals Inflexibility of the Diaphragm in an Animal Model of Patients With Obesity‐Driven Heart Failure With a Preserved Ejection FractionJournal of the American Heart Association, 6(10), e006416.

Stensvold, D., Sandbakk, S. B., Viken, H., Zisko, N., Reitlo, L. S., Nauman, J., Gaustad, S. E., Hassel, E., Moufack, M., Brønstad, E., Aspvik, N. P., Malmo, V., Steinshamn, S. L., Støylen, A., Anderssen, S. A., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø, & Wisløff, U. (2017). Cardiorespiratory Reference Data in Older Adults: The Generation 100 StudyMedicine and science in sports and exercise, 49(11), 2206.

Zaglia, T., Ceriotti, P., Campo, A., Borile, G., Armani, A., Carullo, P., Prando, V., Coppini, R., Vida, V., Stølen, T., Wisløff, U., Cerbai, E., Stellin, G., Faggian, G., De Stefani, D., Sandri, M., Rizzuto, R., Di Lisa, F., Pozzan, T., Catalucci, D., & Mongillo, M. (2017). Content of mitochondrial calcium uniporter (MCU) in cardiomyocytes is regulated by microRNA-1 in physiologic and pathologic hypertrophyProceedings of the National Academy of Sciences, 201708772.

Wisloff, U., & Lavie, C. J. (2017). Taking Physical Activity, Exercise, and Fitness to a Higher Level. Progress in cardiovascular diseases, 60(1), 1.

Wisløff, U., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2017). Letter by Wisløff et al Regarding Article,“High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction”Circulation, 136(6), 607-608.

Martins C, Aschehoug I, Ludviksen M, Holst J, Finlayson G, Wisloff U, Morgan L, King N, Kulseng B. (2017). High-Intensity Interval Training, Appetite, and Reward Value of Food in the Obese. Medicine & Science in Sports & Exercise 49(9):1851-1858

D'Souza, A., Pearman, C. M., Wang, Y., Nakao, S., Logantha, S. J. R., Cox, C., Bennett, H., Zhang., Y., Johnsen, A. B., Linscheid, N., Poulsen, P. C., Elliott, J., Coulson, J., McPhee, J., Robertson, A., da Costa Martins, P. A., Kitmitto, A., Wisløff, U., Cartwright, E. J., Monfredi, O., Lundby, A., Dobrzynski, H., Ocaendy, D., Morris, G. M., & Boyett, M. R. (2017). Targeting miR-423-5p Reverses Exercise Training-Induced HCN4 Channel Remodeling and Sinus BradycardiaCirculation research, CIRCRESAHA-117.

Dias, K. A., Masterson, C. E., Wallen, M. P., Tjonna, A. E., Hosseini, M. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Arena, R., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Assessment of the 5-Minute Oxygen Uptake Efficiency Slope in Children With ObesityPediatric exercise science, 29(3), 350-360.

Silva, G. J., Bye, A., el Azzouzi, H., & Wisløff, U. (2017). MicroRNAs as important regulators of exercise adaptationProgress in cardiovascular diseases, 60(1), 130-151.

Sandbakk, S. B., Nauman, J., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Combined Association of Cardiorespiratory Fitness and Body Fatness With Cardiometabolic Risk Factors in Older Norwegian Adults: The Generation 100 StudyMayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 1(1), 67-77.

Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. J. (2017). Exercise in claudicants increase or decrease walking ability and the response relates to mitochondrial functionJournal of translational medicine, 15(1), 130.

Morland, C., Andersson, K. A., Haugen, Ø. P., Hadzic, A., Kleppa, L., Gille, A., Rinholm, J. E., Palibrk, V., Diget, E. H., Kennedy, L. H., Stølen, T., Hennestad, E., Moldestad, O., Cai, Y., Puchades, M., Offermanns, S., Vervaeke, K., Bjørås, M., Wisløff, U., Storm-Mathisen, J., & Bergersen, L. H., (2017). Exercise induces cerebral VEGF and angiogenesis via the lactate receptor HCAR1Nature Communications, 8.

Zisko, N., Nauman, J., Sandbakk, S. B., Aspvik, N. P., Salvesen, Ø., Carlsen, T., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Absolute and relative accelerometer thresholds for determining the association between physical activity and metabolic syndrome in the older adults: The Generation-100 studyBMC geriatrics, 17(1), 109.

Karlsen, T., Nauman, J., Dalen, H., Langhammer, A., & Wisløff, U. (2017, May). The Combined Association of Skeletal Muscle Strength and Physical Activity on Mortality in Older Women: The HUNT2 StudyIn Mayo Clinic Proceedings (Vol. 92, No. 5, pp. 710-718). Elsevier.

Bowen, T. S., Aakerøy, L., Eisenkolb, S., Kunth, P., Bakkerud, F., Wohlwend, M., Berre, A. M. O., Fischer, T., Wisløff, U., Schuler, G., Steinshamn, S., Adams, V, & Brønstad, E., (2017). Exercise Training Reverses Extrapulmonary Impairments in Smoke-exposed MiceMedicine and science in sports and exercise, 49(5), 879-887.

Østhus, I. B. Ø., Lydersen, S., Dalen, H., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Association of Telomere Length With Myocardial Infarction: A Prospective Cohort From the Population Based HUNT 2 StudyProgress in Cardiovascular Diseases.

Karlsen, T., Aamot, I. L., Haykowsky, M., & Rognmo, Ø. (2017). High Intensity Interval Training for Maximizing Health OutcomesProgress in Cardiovascular Diseases.

Mallard, A. R., Hollekim-Strand, S. M., Coombes, J. S., & Ingul, C. B. (2017). Exercise intensity, redox homeostasis and inflammation in type 2 diabetes mellitusJournal of science and medicine in sport, 20(10), 893-898.

Hassel, E., Stensvold, D., Halvorsen, T., Wisløff, U., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2017). Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 studyPloS one, 12(3), e0174058.

Dias, K. A., Spence, A. L., Sarma, S., Oxborough, D., Timilsina, A. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Left ventricular morphology and function in adolescents: Relations to fitness and fatnessInternational journal of cardiology, 240, 313-319.

Van Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. (2017). Calf raise exercise increases walking performance in patients with intermittent claudication. Journal of vascular surgery, 65(5), 1473-1482.

Ljones, K., Ness, H. O., Solvang-Garten, K., Gaustad, S. E., & Høydal, M. A. (2017). Acute exhaustive aerobic exercise training impair cardiomyocyte function and calcium handling in Sprague-Dawley ratsPloS one, 12(3), e0173449.

Zisko, N., Skjerve, K. N., Tari, A. R., Sandbakk, S. B., Wisloff, U., Nes, B. M., & Nauman, J. (2017). Personal Activity Intelligence (PAI), Sedentary Behavior and Cardiovascular Risk Factor Clustering-The HUNT Study. Progress in Cardiovascular Diseases.

Vandbakk, K., Welde, B., Kruken, A. H., Baumgart, J., Ettema, G., Karlsen, T., & Sandbakk, Ø. (2017). Effects of upper-body sprint-interval training on strength and endurance capacities in female cross-country skiers. PLoS One, 12(2).

Nauman, J., Tauschek, L. C., Kaminsky, L. A., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2017). Global fitness levels: findings from a Web-based surveillance reportProgress in Cardiovascular Diseases.

Karlsen, T., Nes, B. M., Tjønna, A. E., Engstrøm, M., Støylen, A., & Steinshamn, S. (2017). High-intensity interval training improves obstructive sleep apnoea. BMJ open sport & exercise medicine, 2(1), bmjsem-2016.

Ellingsen, Ø., Halle, M., Conraads, V., Støylen, A., Dalen, H., Delagardelle, C.,  Larsen, A-I., Hole, T., Mezzqani, A., van Craenenbroeck E. M., Videm, V., Beckers, P. J., Christie, J. W., Winzer, E. B., Mangne, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Pressler, A. P., Monk-Hansen, T., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Kjekshus, J. K., Hambrecht, R., Gielen, S., Karlsen, T., Prescott, E. B. & Linke, A. (2017). High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection FractionCirculation, 135(9), 839-849.


Sosiale medier og kontakt

Følg oss i sosiale medier:
  Facebook-logo Twitter-logo Instagram-logo

Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no

Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim

CERG logo