Forskningsartikler fra CERG

Her presenterer vi resultater fra de nyeste studiene våre – og fra forskningsartikler der våre forskere har bidratt – i et lettlest format.


Beregner hjerterisiko mer nøyaktig med mikromolekyler

Blodprøveanalyse

Ved å måle fem ulike mikro-RNA i blodet kan det bli enklere å finne friske som har høy risiko for hjerteinfarkt. 10-årsrisikoen for hjerteinfarkt kan estimeres ved hjelp av Framingham-kalkulatoren, som blant annet tar hensyn til blodtrykket, kolesterolverdiene og røykevanene dine. Studien vår tyder på at denne beregningsmodellen forbedres kraftig hvis den også inkluderer målinger av mikro-RNA 21-5p, 26a-5p, 29c-3p, 144-3p og 151a-5p. Mikro-RNA er mikromolekyler som bidrar til å regulere aktiviteten til gener inne i cellene våre.

Studien inkluderer 96 i utgangspunktet friske menn og kvinner som fikk hjerteinfarkt innen ti år etter at de deltok i Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2). Nivåene av ti ulike mikro-RNA ble sammenlignet med nivåene hos 99 like gamle personer som forble friske i 10-årsperioden etter HUNT2. Studien ligner en annen studie vi publiserte i 2016, men i den studien var det fem andre mikro-RNA-molekyler som var best egnet til å forbedre Framingham-modellen. Forskjellen skyldes sannsynligvis at nivåene av mange typer mikro-RNA i blodet henger tett sammen med hverandre.

Les hele forskningsartikkelen:
Circulating microRNAs as predictive biomarkers of myocardial infarction: Evidence from the HUNT study

Tidsskrift: Atherosclerosis
Publisert 26. juli 2019

Tilbake til toppen


Bedre kondis, mindre hjerteflimmer

Mann løper på landevei

Menn og kvinner har lavere risiko for atrieflimmer jo bedre kondisjon de har. Studien vår kobler også bedring i kondisjon over tid til lavere risiko. Resultatene baserer seg på nesten 40 000 kvinner og menn som deltok i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3), og kondisjonen deres ble estimert med Kondiskalkulatoren vår. Resultatene tyder på at god kondisjon og trening som forbedrer kondisjonen reduserer risikoen for atrieflimmer.

I løpet av drøyt åtte års oppfølging fikk over 1000 av deltakerne en bekreftet hjerteflimmerdiagnose. Vi delte inn alle menn og kvinner i fem grupper ut fra hvor god estimert kondis de hadde sammenlignet med andre på samme alder. Femtedelen av kvinner med aller best kondis hadde bare halvparten så høy risiko som de som hadde dårligst kondisjon. For menn var risikoen lavest hos den nest beste femtedelen. Vi så på endring av kondisjon over tid hos mer enn 22 000 deltakere som også hadde deltatt i HUNT2 elleve år før HUNT3, og de som forbedret kondisjonen sin mellom de to undersøkelsene hadde 44 % lavere risiko for hjerteflimmer enn de som fikk dårligere kondis i løpet av perioden.

Les hele forskningsartikkelen:
Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of Atrial Fibrillation:The HUNT Study

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert 25. juni 2019

Tilbake til toppen


Vektøkning kobles ikke til tidlig død hos fysisk aktive

Styrketreningsvekter, paprika og målebånd

Å være fysisk aktiv over tid ser ut til å kunne motvirke negative helsekonsekvenser av vektøkning. Sammenlignet med vektstabile personer som var regelmessig fysisk aktive over flere tiår, hadde ikke personer som økte kroppsvekta med minst 5 % økt risiko for å dø tidlig dersom de samtidig var fysisk aktive gjennom perioden. Personer som gikk opp i vekt og var fysisk inaktive over tid hadde derimot over 50 % økt risiko, mens den økte risikoen ikke var like markant for inaktive som holdt vekta stabil.

Studien, som er gjennomført av forskere ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin, benytter data fra de to første utgavene av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Til sammen 34 000 kvinner og menn ble spurt om aktivitetsvanene sine både midt på 1980- og midt på 1990-tallet. Deretter ble de fulgt fram til slutten av 2013, og innen den tid hadde nesten 8500 deltakere dødd. Over 3000 døde av hjerte- og karsykdom, og også risikoen for slik død var økt hos inaktive som gikk opp i vekt, men ikke hos aktive som økte kroppsvekta mellom de to helseundersøkelsene.

Les hele forskningsartikkelen:
Long-term changes in body weight and physical activity in relation to all-cause and cardiovascular mortality: the HUNT study

Tidsskrift: International Journal of Behavioural Nutrition and Physical Activity
Publisert 20. mai 2019

Tilbake til toppen


Dårlig kondis kobles til hjerte- og karrisiko ved leddgikt

Mann med bandasje tar seg til kneet

Personer med leddgikt som har dårlig kondis har også høyere BMI, er mindre fysisk aktive, er oftere røykere og har høyere blodtrykk og hvilepuls enn de som har bedre kondis. Både kvinner og menn med leddgikt har dessuten generelt sett dårligere kondisjon enn friske på samme alder. Lavt fysisk aktivitetsnivå og overvekt er de faktorene som ser ut til å bidra mest til dårlig kondis, og resultatene understreker at trening som forbedrer kondisjonen er viktig for å forbedre hjerte- og karhelsa hos personer med leddgikt.

Høyere sykdomsaktivitet var derimot ikke forbundet med dårligere kondis. Videre rapporterte bare 10 % av deltakerne at kondisjonstesten til utmattelse gav dem leddgiktrelaterte smerter i beina. Den kan tyde på at det er andre faktorer enn selve leddgikten som påvirker motivasjonen til fysisk aktivitet i denne gruppa pasienter. I studien har vi målt det maksimale oksygenopptaket til 93 menn og kvinner med leddgikt, og sammenlignet resultatene med målinger fra personer i samme aldersgruppe fra HUNT3 Fitness-studien.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory fitness in patients with rheumatoid arthritis is associated with the patient global assessment but not with objective measurements of disease activity

Tidsskrift: RMD Open
Publisert 20. april 2019

Tilbake til toppen


Kondiskalkulatoren avslører risiko for framtidig hjerteinfarkt hos kvinner

Smilende kvinner løper maraton

God kondisjon kan være enda viktigere for kvinner som vil unngå hjerteinfarkt enn for menn. Den tredjedelen av middelaldrende og eldre kvinner som hadde best kondis beregnet med vår Kondiskalkulator hadde hele 44 % lavere risiko for å få sitt første hjerteinfarkt i løpet av de neste 13 årene enn kvinnene med dårligst estimert kondisjon. Forskjellen var fortsatt på 25 % etter at vi hadde tatt høyde for andre risikofaktorer som var forskjellige hos de sprekeste og minst spreke kvinnene. For menn var denne risikoreduksjonen kun 10 % og ikke statistisk sikker.

Vi har benyttet data om 26 163 friske kvinner og menn som ble eldre enn 50 år og som deltok i den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 1995 og 1997. Innen utgangen av 2010 hadde 1566 av deltakerne fått hjerteinfarkt for første gang. For hver økning på 3,5 kondisjonstall sank risikoen med 3 % for menn og hele 11 % for kvinner.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory Fitness and the Risk of First Acute Myocardial Infarction: The HUNT Study

Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
På trykk 7. mai 2019 (publisert på nett 17. april 2019)

Tilbake til toppen


Friske studenter fikk rabdomyolyse etter Tabata-trening

Utslitt mann etter hard styrketrening

Det er helt normalt at nivåene av kreatinkinase øker kraftig etter ei intensiv treningsøkt, og tre av 24 deltakere i studien vår fikk påvist treningsutsløst rabdomyolyse. Rabdomyolyse innebærer at mange muskelceller dør akutt, og medfører muskelsmerter, lekkasje av store mengder kreatinkinase til blodet, og myoglobin i urinen. Rabdomyolyse kan gi kraftige hevelser og nyresvikt, og personer som legges inn på sykehus med tilstanden får gjerne intravenøs tilførsel av væske. Studien vår tyder på at velhydrerte friske personer med treningsutløst rabdomyolyse ikke i stor grad er utsatt for nyreskade, og kanskje ikke vil ha behov for den samme behandlingen som de som har rabdomyolyse av andre årsaker.

Alle de unge medisinstudentene som deltok i studien hadde markant økte nivåer av kreatinkinase i blodet fire dager etter ei knallhard økt med Tabata-intervaller, og tre av dem oppfylte alle kriteriene for rabdomyolyse. Økningen av kreatinkinase var størst hos deltakerne med minst styrketreningsbakgrunn. Studentene gjennomførte styrke- og kondisjonstrening av mange muskelgrupper med høy intensitet og korte pauser, etter prinsippene fra Tabata-protokollen. Etter å ha gjennomført til sammen 48 intensive 20-sekunders intervaller, konkurrerte studentene i "90 grader"-øvelsen med statisk knebøy inntil en vegg.

Les hele forskningsartikkelen:
Kraftig stigning i kreatinkinase etter intensiv trening

Tidsskrift: Tidsskrift for Den norske legeforening
Publisert 8. april 2019

Tilbake til toppen

Hør sisteforfatter Knut Asbjørn Rise Langlo fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:


Langrennsstjerner har overlegen energiproduksjon i overarmene

Langrennssprinter Fredrik Riseth på verdenscup i Dresden 2018

Spreke mosjonister har like effektiv energiproduksjon i lårmuskulaturen som elitelangrennsløpere. Dermed ser det først og fremst ut til å være hjertekapasiteten som gjør at de har dårligere kondisjon enn langrennsløperne. Vi hentet ut muskelprøver fra låret og overarmsmuskulaturen til 13 mannlige langrennsstjerner og tolv godt over gjennomsnittlig spreke mosjonister. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt mitokondriefunksjonen i muskelceller fra låret. Mitokondriene er kraftverkene i muskelcellene, og god mitokondriefunksjon kjennetegnes av god evne til å ta opp og utnytte oksygen fra blodet til å lage energi.

I overarmsmuskulaturen fant vi derimot at langrennsstjernene hadde overlegent best celleånding i mitokondriene. Vi fant også en klar sammenheng mellom mitokondriefunksjonen i overarmsmuskulaturen og det maksimale oksygenopptaket under armsykling. Det viser at evnen til å utnytte oksygen i muskulaturen er helt avgjørende for kondisjonen ved rent overkroppsarbeid, hvor man bruker såpass lite muskelmasse at hjertet ikke er den begrensende faktoren. Resultatene viser derfor også at mosjonister som først og fremst trener løping kan ha et stort potensial til å forbedre mitokondriefunksjonen i overarmsmusklene.

Les hele forskningsartikkelen:
Comparison of mitochondrial respiration in M. triceps brachii and M. vastus lateralis between elite cross-country skiers and physically active controls. 

Tidsskrift: Frontiers in Physiology
Publisert: 5. april 2019

Tilbake til toppen


Bedre kondis, mindre betennelse

C-reaktivt protein

Jo høyere nivåer av betennelsesmarkøren CRP man har i blodet, jo dårligere er kondisen. CRP står for C-reaktivt protein, og nivåene indikerer graden av generell betennelse i kroppen. Slik inflammasjon er involvert i prosessen som gjør at det dannes plakk i blodåreveggen, og høye CRP-nivåer er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Studien kan tyde på at dårlig kondis bidrar til økt inflammasjon og at trening som bedrer det maksimale oksygenopptaket vil være gunstig for å dempe kronisk betennelse i kroppen.

I studien har vi benyttet data fra drøyt 1400 kvinner og menn som fikk testet kondisjonen sin direkte under den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Om lag halvparten av dem hadde metabolsk syndrom, som innebærer at man har magefedme og minst to andre kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. CRP-nivåene i blodet var også økt ved metabolsk syndrom og høy BMI, men ikke koblet til blodårefunksjonen til deltakerne.

Les hele forskningsartikkelen:
Inflammation Is Strongly Associated With Cardiorespiratory Fitness, Sex, BMI, and the Metabolic Syndrome in a Self-reported Healthy Population: HUNT3 Fitness Study

Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert online 29. mars 2019

Tilbake til toppen


Intervalltrening bedrer energiproduksjonen i hjertet ved diabetes

Ser gjennom mikroskop og Jobber med hjerteceller

Åtte uker intervalltrening med høy intensitet rettet opp noen, men ikke alle, svekkelsene i mitokondriefunksjonen i hjertet til mus med diabetes. Celleånding i mitokondriene står for den viktigste produksjonen av energi til musklene våre, men personer med diabetes har mindre mitokondrier og dårligere celleånding i hjertemuskelcellene. Treningen i studien vår reparerte flere svekkelser i mitokondrierespirasjonen, og etter treningsperioden var heller ikke mitokondriene til mus med diabetes signifikant mindre enn hos friske, utrente mus.

Celleånding innebærer at elektroner fraktes gjennom fire proteinkomplekser i den såkalte elektrontransportkjeden i mitokondriene. Aktiviteten i kompleks I, II og IV var svekket med inntil 50 % hos de diabetessyke musene, men treningen rettet opp svekkelsene i kompleks II og IV. Treningen reparerte derimot ikke mitokondrienes reduserte evne til å ta opp kalsium, noe som også er viktig for effektiv celleånding. Studien inkluderer 17 friske mus og 30 mus som var genetisk disponert for å utvikle diabetes. Halvparten av musene med diabetes trente 10x4-minutters intervaller på 90 % av maksimal kapasitet fem dager i uka i åtte uker. 

Les hele forskningsartikkelen:
High Intensity Interval Training Ameliorates Mitochondrial Dysfunction in the Left Ventricle of Mice with Type 2 Diabetes

Tidsskrift: Cardiovascular Toxicology
Publisert 29. mars 2019

Tilbake til toppen


Større hjernevolum med god kondis

Bedring i kondisjonen er forbundet med større hjernevolum hos middelaldrende. 751 nordtrøndske 50–67-åringer fikk scannet hjernen som en del av den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag mellom 2006 og 2008. De samme personene hadde også deltatt i HUNT2 elleve år tidligere, og det viste seg at de som opprettholdt god kondis hadde større hjerner enn de som hadde dårlig kondis på begge måletidspunktene. Det samme gjaldt de som hadde økt fra dårlig til god kondisjon mellom de to helseundersøkelsene.

Vi benyttet Kondiskalkulatoren til å beregne kondisjonen til deltakerne i studien. Også for personer med symptomer på angst og depresjon ser god kondis ut til å være gunstig for hjernevolumet. Resultatene tyder på at folkehelsetiltak for å bremse aldersrelaterte kognitive svekkelser bør fokusere på treningsmetoder som forbedrer kondisen.

Les hele forskningsartikkelen:
Associations of Changes in Cardiorespiratory Fitness and Symptoms of Anxiety and Depression With Brain Volumes: The HUNT Study

Tidsskrift: Frontiers in Behavioral Neuroscience
Publisert 26. mars 2019

Tilbake til toppenTilbake til toppen


Trening påvirker stoffskiftet i musklene ved hjertesvikt

Undersøker muskelceller med pinsett og mikroskop

Hjertesvikt innebærer en rekke ugunstige forandringer i energiomsetningen til både hjertet og resten av musklene. Endringene fører blant annet til dårligere sammentrekningsegenskaper, muskelsvinn og mer ineffektiv, anaerob energiproduksjon. Vår nye studie tyder på at endringene som skjer i hjertet først og fremst skyldes hjertesviktsykdommen og påvirkes lite av trening, mens trening i større grad har betydning for stoffskiftet i skjelettmuskulaturen.

I studien har vi brukt avanserte kjerne-MR-analyser på muskelceller fra seks grupper rotter. Halvparten var påført hjertesvikt etter hjerteinfarkt, mens resten ikke hadde hjertesykdom. En tredjedel av rottene i hver gruppe trente ikke, mens de to andre gruppene trente moderat eller intervaller med høy intensitet. MR-undersøkelsene avdekket en rekke forandringer i energiomsetningen i hjertemuskelceller, og at trening bare i liten grad påvirket disse. I skjelettmuskulaturen var det derimot først og fremst trening – og ikke hjertesvikt – som hadde betydning for stoffskiftet.

Les hele forskningsartikkelen:
The Effect of Exercise Training on Myocardial and Skeletal Muscle Metabolism by MR Spectroscopy in Rats with Heart Failure

Tidsskrift: Metabolites
Publisert 19. mars 2019

Tilbake til toppen


Kunnskap fra trening kan gi nye hjertesviktmedisiner

Flyvende piller og cocktailglass

Trening ved hjertesvikt reprogrammerer en lang rekke gener i hjertemuskulaturen til det sunnere. Vi fant 932 gener som var signifikant påvirket av hjertesvikt hos rotter som ikke trente. Hos rotter som trente fem dager i uka i åtte uker var bare 174 gener signifikant påvirket av svikten. Nesten 50 gener var uttrykt signifikant forskjellig hos rotter med hjertesvikt ut fra om de hadde trent eller ikke.

Vi valgte ut 16 av genene for videre analyser. Mange av dem viste seg også å være påvirket av hjertesvikt hos mennesker, og vi identifiserte særlig enzymet prolin dehydrogenase som et interessant angrepspunkt for nye hjertesviktmedisiner. Genuttrykket for enzymet er lavt ved hjertesvikt, men øker ved trening. Da vi slo av genet i hjertemuskelceller fra mennesker doblet nivåene av hjertesviktmarkøren BNP seg. Da vi derimot stimulerte til overproduksjon av prolin dehydrogenase økte prosesser som er viktige for energiproduksjon og -omsetning i hjertemuskelceller. 

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise reveals proline dehydrogenase as a potential target in heart failure

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 10. mars 2019

Tilbake til toppen


Kan treningsutløste stoffer i blodet forebygge og behandle demens?

Alzheimer's Disease puzzle illustration

Mange studier tyder på at fysisk aktivitet og god kondis beskytter mot Alzheimers sykdom og andre typer demens. I denne artikkelen oppsummerer vi dokumentasjonen, og peker også på mekanismer som kanskje kan forklare hvordan trening og høyt oksygenopptak kan være gunstig for hjernehelsa.

For det første reduserer trening risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, for eksempel fedme, høyt blodtrykk og diabetes. Alt dette er også risikofaktorer for demens. Samtidig kan trening og god kondisjon muligens også redusere risikoen for demens mer direkte, ved å sørge for at det dannes nye blodårer og nerveceller i hjernen. I artikkelen ser vi nærmere på ni ulike stoffer som frigjøres til blodet som respons på fysisk aktivitet og potensielt kan påvirke hukommelse og læring positivt.

Les hele forskningsartikkelen:
Are the Neuroprotective Effects of Exercise Training Systematically Mediated?

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 22. februar 2019

Tilbake til toppen


Jo høyere PAI, jo bedre kondis

Personal Activity Intelligence and VO2max

Menn og kvinner med 100 PAI eller mer hver uke har vesentlig bedre kondisjon enn de som har færre PAI. Å trene nok til å tjene mellom 100 og 150 PAI i uka ser ut til å sikre at man oppnår minst gjennomsnittlig kondis for sitt kjønn og sin alder. Kondisjonen øker gradvis i takt med antall PAI, og menn og kvinner med over 250 PAI i uka har i snitt omtrent 10 kondisjonstall høyere oksygenopptak enn de som er inaktive. Resultatene kan være en del av forklaringen på at 100 PAI er forbundet med et lengre liv og bedre helse.

Ler mer om PAI, og finn ut hvordan du måler din ukentlige PAI-score 

100 PAI hver uke er dessuten forbundet med høye kondisjonstall uavhengig av om man tilfredsstiller aktivitetsanbefalingene til myndighetene. En del tjener 100 PAI i uke på tross av at de ikke oppfyller anbefalingene, og de har signifikant bedre kondis enn de som verken oppfyller anbefalingene eller har 100 PAI. I studien har vi beregnet PAI og målt kondisjon nøyaktig hos mer enn 4300 friske kvinner og menn i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Les hele forskningsartikkelen:
Personal activity intelligence (PAI): A new standard in activity tracking for obtaining a healthy cardiorespiratory fitness level and low cardiovascular risk.

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 22. februar 2019

Tilbake til toppen

Risikerer fettlever ved dårlig kondis

Ikke-alkoholisk fettlever

Personer med dårlig kondisjon har mangedoblet sannsynlighet for å ha fettlever. Selv for personer som sitter lite stille i løpet av dagen var forekomsten 17 ganger høyere for de 20 % med dårligst kondis for sin alder, sammenlignet med de 40 % som hadde best kondis. Stillesitting henger i seg selv også sammen med fettlever, men resultatene våre viser at kondis har mye større betydning. Fettlever kan skyldes alkoholmisbruk, men vår studie ser på ikke-alkoholisk fettlever, hvor fedme og diabetes er de viktigste risikofaktorene. 

Blant de som allerede har fettlever er dessuten risikoen for å dø tidlig markant høyere dersom kondisjonen er lav. Vi beregnet oksygenopptaket til nærmere 16 000 nordtrøndere med Kondiskalkulatoren, og fant også ut at 36 % av dem hadde fettlever basert på blodprøver og målinger av kroppskomposisjon. Deretter fulgte vi disse 5600 personene i ni år, og viste at risikoen for å dø var økt med over 50 % for den femtedelen som hadde dårligst estimert kondis, selv etter at vi hadde justert for andre risikofaktorer.

Les hele forskningsartikkelen:
Non-alcoholic fatty liver disease: prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Disease
Publisert 21. februar 2019

Tilbake til toppen


Når ikke høyt oksygenopptak med staking

Langrennsløype i solskinn

Langrennsløpere bør ikke bruke isolert overkroppstrening i form av staking for å forbedre det maksimale oksygenopptaket. I samarbeid med NTNU Senter for toppidrettsforskning har vi vist at pulsen og slagvolumet under intensiv, sittende staketrening ikke når høyt nok til å påvirke hjerte- og karsystemet tilstrekkelig. Det høyeste oksygenopptaket utøverne oppnådde under staking var langt lavere enn ved løping og diagonalgang, mens melkesyrenivåene på samme puls var høyere.

I studien gjennomførte 12 mannlige eliteutøvere i langrenn tre treningsøkter med gradvis økende intensitet forbi melkesyreterskelen, og deretter en test helt opp til utmattelse etter en kort pause. To av øktene bestod av henholdsvis løping og diagonalgang på tredemølle, mens den tredje var ei sittende stakeøkt uten bruk av beina. Kraftproduksjonen under staking på høy intensitet viste seg å være såpass lav at det neppe vil ha en treningseffekt på kondisjonen. Resultatene tyder på at det er lokal muskulær utmattelse – og ikke hjertet – som er den begrensende faktoren for prestasjon ved rent overkroppsarbeid.

Les hele forskningsartikkelen:
Comparison of Physiological and Perceptual Responses to Upper-, Lower-, and Whole-Body Exercise in Elite Cross-Country Skiers

Tidsskrift: The Journal of Strenght and Conditioning Research
Publisert 6. februar 2019

Tilbake til toppen


Flest responderer på intervalltrening

Intervalltrening med høy intensitet med Øivind Rognmo og Dorthe Stensvold

Sjansen for å få bedre kondis er større med regelmessig intervalltrening enn med kontinuerlig trening med moderat intensitet. En tredjedel av de som trente intervaller med minst 15 minutter høy intensitet hver økt – for eksempel 4x4-intervaller – fikk bedre kondisjon etter treningsperioden, til tross for at vi brukte nokså strenge kriterier for å måle treningsrespons. Blant de som trente moderat i minst 30 minutter hver økt var andelen respondere én av fem. Noen trente også kortere intervalløkter – for eksempel 6x1-minutter eller sprinter på 8x20 sekunder – og for disse var treningsresponsen omtrent som hos de som trente med moderat intensitet.

I studien har vi sammen med kolleger i Australia, Canada, Belgia og USA samlet data fra 18 kliniske studier med til sammen 677 deltakere. Vi har inkludert studier med både helt friske i alle aldre, hjertesyke og personer som er i risikosonen for å få livsstilssykdommer. For å bli definert som responder måtte en person ha økt kondisjonstallet sitt med 5 eller mer, et tall som både utelukker eventuelle målefeil og sikrer at treningsresponsen er stor nok til å ha betydning for helsa. Noen av studiene varte bare i 3–4 uker, og vi fant ut at jo lenger treningsperioden varte og jo høyere treningsbelastningen var, jo større var sannsynligheten for å få en sikker treningsrespons.

Les hele forskningsartikkelen:
A Multi-Center Comparison of VO2peak Trainability Between Interval Training and Moderate Intensity Continuous Training

Tidsskrift: Frontiers in Physiology
Publisert 5. februar 2019

Tilbake til toppen


Kan lungene begrense kondisen til friske?

Kvinne som gjennomfører spirometri

Lungefunksjonen kan ha betydning for kondisjonen til friske. Vi har undersøkt sammenhengen hos 741 deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og fant ut at jo bedre lungefunksjon man har, jo høyere er også det maksimale oksygenopptaket. Både blant menn, kvinner, yngre, eldre og ikke-røykere så vi en lineær sammenheng mellom lungefunksjon og kondis.

Til å måle lungefunksjon brukte vi en test på hvor mye luft man klarer å puste ut i løpet av det første sekundet etter å ha fylt lungene maksimalt (FEV-1). Alle som ble inkludert i studien hadde lungefunksjon innenfor det som anses som normalt. Hos friske har man trodd at det først og fremst er andre ting enn lungefunksjonen som begrenser kondisjonsnivået, og de fleste deltakerne i studien vår nådde ikke sin maksimale pustekapasitet i løpet av kondisjonstesten. Likevel ser det altså ut som om lungefunksjonen på en eller annen måte påvirker oksygenopptaket.

Les hele forskningsartikkelen:
The association between dynamic lung volume and peak oxygen uptake in a healthy general population. The HUNT Study

Tidsskrift: BMC Pulmonary Medicine
Publisert 6. januar 2019

Tilbake til toppen

Hør Øystein Rasch-Halvorsen fortelle mer utfyllende om studien i CERG-podkasten:


Derfor klarer ikke hjertene til sviktpasienter å henge med ved fysiske anstrengelser

I denne studien hentet vi for første gang ut biter fra hjertet til ni pasienter som hadde fått hjertesvikt etter et hjerteinfarkt, fikk hjertebitene til å slå like fort som under fysisk aktivitet, og sammenlignet funksjonen med hjertebiter fra åtte stabile hjertepasienter uten infarkt.

Resultatene viser at funksjonen til de syke hjertene omtrent brøt helt sammen når frekvensen økte. Vi så spesielt på kalsiumhåndteringen i hjertemuskelcellene, og viste større utslipp av kalsium fra lagringsenheten SR inne i cellene, opphopning av kalsium i cellenes cytoplasma, og svekket evne til å fjerne kalsium fra cytoplasma mellom to sammentrekninger. Kalsium fungerer som en budbringer inne i hjertemuskelcellene, og regulerer blant annet sammentrekningen. Innbuktninger i cellemembranen kalt t-tubuli har betydning for kalsiumhåndteringen, og vi fant lavere tetthet av slike t-tubuli ved hjertesvikt. Vi fant også at funksjonen til proteinet SERCA2 var svekket, et protein som frakter kalsium inn i SR mellom to sammentrekninger.

Les hele forskningsartikkelen:
Human cardiomyocyte calcium handling and transverse tubules in mid‐stage of post‐myocardial‐infarction heart failure

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 12. februar 2018

Tilbake til toppen


Liste over vitenskapelige publikasjoner

2019:

Velle-Forbord, T., Eidlaug, M., Debik, J., Sæther, J. C., Follestad, T., Nauman, J., Gigante, B., Røsjø, H., Omland, T., Langaas, M., & Bye, A. (2019). Circulating microRNAs as predictive biomarkers of myocardial infarction: Evidence from the HUNT studyAtherosclerosis.

Garnvik, L. E., Malmo, V., Janszky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2019). Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of Atrial Fibrillation: The HUNT StudyMedicine and science in sports and exercise.

Lavie, C. J., Hecht, H. F., & Wisloff, U. (2019). Extreme Physical Activity May Increase Coronary Calcification, But Fitness Still Prevails. Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 3(2), 103-105.

Nordstoga, A. L., Zotcheva, E., Svedahl, E. R., Nilsen, T. I. L., & Skarpsno, E. S. (2019). Long-term changes in body weight and physical activity in relation to all-cause and cardiovascular mortality: the HUNT studyInternational Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 16(45)

Liff, M. H., Hoff, M., Fremo, T., Wisløff, U., Thomas, R., & Videm, V. (2019). Cardiorespiratory fitness in patients with rheumatoid arthritis is associated with the patient global assessment but not with objective measurements of disease activityRMD Open, 5(1), e000912.

Bode, D., Lindnes, D., Schwarz, M., Westermann, D., Deisler, P., Primessnig, U., Hegemann, N., Blatter, L. A., van Linthout, S., Tschöpe, C., Schoenrah, F., Soltani, S, Stamm, C., Duesterhoeft, V., Rolim, N., Wisløff, U., Knosalla, C., Falk, V., Pieske, B. M., Heinzel, F. R., & Hohendanner, F. (2019). The role of fibroblast – Cardiomyocyte interaction for atrial dysfunction in HFpEF and hypertensive heart diseaseJournal of Molecular and Cellular Cardiology

Shigdel, R., Dalen, H., Sui, X., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2019). Cardiorespiratory fitness and the risk of first acute myocardial infarction: the HUNT StudyJournal of the American Heart Association, 8(9), e010293.

Pedersen, E. S., Tengesdal, S., Radtke, M., & Rise, K. A. L. (2019). Major increase in creatine kinase after intensive exerciseTidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, 139(7).

Berg, J., Undebakke, V., Rasch-Halvorsen, Ø., Aakerøy, L., Sandbakk, Ø., & Tjønna, A. E. (2019). Comparison of mitochondrial respiration in M. triceps brachii and M. vastus lateralis between elite cross-country skiers and physically active controlsFrontiers in Physiology

Madssen, E., Skaug, E. A., Wisløff, U., Ellingsen, Ø., & Videm, V. (2019, March). Inflammation Is Strongly Associated With Cardiorespiratory Fitness, Sex, BMI, and the Metabolic Syndrome in a Self-reported Healthy Population: HUNT3 Fitness Study. Mayo Clinic Proceedings.

Bækkerud, F. H., Salerno, S., Cariotti, P., Morland, C., Storm-Mathisen, J. S., Bergersen, L. H., Høydal, M. A., Catalucci, D., & Stølen, T. O. (2019) High Intensity Interval Training Ameliorates Mitochondrial Dysfunction in the Left Ventricle of Mice with Type 2 Diabetes. Cardiovascular Toxicology

Zotcheva, E., Pintzka, C. W. S., Salvesen, Ø., Selbæk, G., Håberg, A. K., & Ernstsen, L. (2019). Associations of Changes in Cardiorespiratory Fitness and Symptoms of Anxiety and Depression with Brain Volumes: The HUNT StudyFrontiers in Behavioral Neuroscience, 13, 53.

Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2019). The Effect of Exercise Training on Myocardial and Skeletal Muscle Metabolism by MR Spectroscopy in Rats with Heart Failure. Metabolites, 9(3), 53.

Rognmo, Ø., & Wisløff, U. (2019). Exercise in medicineProgress in cardiovascular diseases.

Moreria, J. B. N., Wohlwend, M., Fenk, S., Åmellem, I., Flatberg, A., Kraljevic, J., Marinovic, J., Ljubkovic, M., Bjørkøy, G., & Wisløff, U. (2019). Exercise reveals proline dehydrogenase as a potential target in heart failure. Progress in Cardiovascular Diseases.

Tari, A. R., Norevik, C. S., Scrimgeour, N. R., Kobro-Flatmoen, A., Storm-Mathisen, J., Bergersen, L. H., Wrann, C. D., Selbæk, G., Kivipelto, M., Moreira, J. B. N., & Wisløff, U. (2019). Are the Neuroprotective Effects of Exercise Training Systemically Mediated?Progress in Cardiovascular Diseases.

Nauman, J., Nes, B. M., Zisko, N., Revdal, A., Myers, J., Kaminsky, L. A., & Wisløff, U. (2019). Personal activity intelligence (PAI): A new standard in activity tracking for obtaining a healthy cardiorespiratory fitness level and low cardiovascular riskProgress in Cardiovascular Diseases.

Ozemek, C., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2019). Global Physical Activity Levels-Need for InterventionProgress in Cardiovascular Diseases.

Croci, I., Coombes, J., Sandbakk, S. B., Keating, S. E., Nauman, J., Macdonald, G. A., & Wisløff, U. (2019). Non-alcoholic fatty liver disease: prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study Progress in Cardiovascular Diseases.

Dalen, T., Sandmæl, S., Stevens, T. G., Hjelde, G. H., Kjøsnes, T. N., & Wisløff, U. (2019). Differences in Acceleration and High-Intensity Activities Between Small-Sided Games and Peak Periods of Official Matches in Elite Soccer PlayersThe Journal of Strength & Conditioning Research.

Undebakke, V., Berg, J., Tjønna, A. E., & Sandbakk, Ø. (2019). Comparison of Physiological and Perceptual Responses to Upper-, Lower-, and Whole-Body Exercise in Elite Cross-Country SkiersThe Journal of Strength & Conditioning Research.

Williams, C. J., Gurd, B. J., Bonafiglia, J. T., Voisin, S. A. C., Li, Z., Harvey, N., Croci, I., Taylor, J. L., Gajanand, T., Ramos, J. S., Fassett, R. G., Little, J. P., Francois, M. E., Hearon Jr., C. M., Sarma, S., Janssen, S. L. J. E., Caenenbroeck, E. M. V., Beckers, P., Cornelissen, V. A., Pattyn, N., Howden, E. K., Keating, S. E., Bye, A., Stensvold, D., Wisløff, U., Papadimitriou, I., Yan, X., Bishop, D. J., Eynon, N., & Coombes, J., (2019). A multi-centre comparison of V̇O2peak trainability between interval training and moderate intensity continuous training. Frontiers in Physiology, 10, 19.

Lavie, C., Wisløff, U., & Blumenthal, R. S. Extreme Physical Activity and Coronary Artery Calcification—Running Heavily and Safely With “Hearts of Stone”JAMA Cardiology

Taylor, J. L., Holland, D. J., Spathis, J. G., Beetham, K. S., Wisløff, U., Keating, S. E., & Coombes, J. S. (2019). Guidelines for the Delivery and Monitoring of High Intensity Interval Training in Clinical PopulationsProgress in Cardiovascular Diseases.

Dalen, T., Lorås, H., Hjelde, G. H., Kjøsnes, T. N., & Wisløff, U. (2019). Accelerations – a new approach to quantify physical performance decline in male elite soccer?European Journal of Sport Science, 1-9.

Kaminsky, L. A., Arena, R., Ellingsen, Ø., Harber, M. P., Myers, J., Ozemek, C., & Ross, R. (2019). Cardiorespiratory Fitness and Cardiovascular Disease-the Past, Present, and FutureProgress in cardiovascular diseases.

Rasch-Halvorsen, Ø., Hassel, E., Langhammer, A., Brumpton, B. M., & Steinshamn, S. (2019). The association between dynamic lung volume and peak oxygen uptake in a healthy general population: the HUNT studyBMC Pulmonary Medicine, 19(1), 2.

2018:

Souza, R. W., Alves, C. R., Medeiros, A., Rolim, N., Silva, G. J., Moreira, J. B., Alves, M. N., Wohlwend, M., Gebriel, M., Hagen, L., Sharma, A., Koch, L. G., Britton, S. L., Slupphaug, G., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2018). Differential regulation of cysteine oxidative post-translational modifications in high and low aerobic capacityScientific reports, 8(1), 17772.

Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2018). Skeletal muscle metabolism in rats with low and high intrinsic aerobic capacity: Effect of aging and exercise trainingPLOS ONE, 13(12), e0208703.

Letnes, J. M., Dalen, H., Vesterbekkmo, E. K., Wisløff, U., & Nes, B. M. (2018). Peak oxygen uptake and incident coronary heart disease in a healthy population: the HUNT Fitness Study European Heart Journal, ehy708

Berglund, I. J., Sørås, S. E., Relling, B. E., Lundgren, K. M., Kiel, I. A., & Moholdt, T. (2018). The relationship between maximum heart rate in a cardiorespiratory fitness test and in a maximum heart rate testJournal of Science and Medicine in Sport.

Ozemek, C., Laddu, D. R., Lavie, C. J., Claeys, H., Kaminsky, L. A., Ross, R., Wisløff, U., Arena, R., & Blair, S. N. (2018). An Update on the Role of Cardiorespiratory Fitness, Structured Exercise and Lifestyle Physical Activity in Preventing Cardiovascular Disease and Health RiskProgress in Cardiovascular Diseases.

Gunnes, M., Langhammer, B., Aamot, I. L., Lydersen, S., Ihle-Hansen, H., Indredavik, B., Kristine H. Reneflot, Schroeter, W., & Askim, T. (2018). Adherence to a Long-Term Physical Activity and Exercise Program After Stroke Applied in a Randomized Controlled TrialPhysical therapy.

Thomsen, R. S., Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Bye, A., Kavanaugh, A., & Hoff, M. (2018). Effect of high-intensity interval training on cardiovascular disease risk factors and body composition in psoriatic arthritis: a randomised controlled trialRMD Open, 4(2), e000729.

Zotcheva, E., Bergh, S., Selbæk, G., Krokstad, S., Håberg, A. K., Strand, B. H., & Ernstsen, L. (2018). Midlife Physical Activity, Psychological Distress, and Dementia Risk: The HUNT StudyJournal of Alzheimer's Disease, (Preprint), 1-9.

Tucker, W. J., Beaudry, R. I., Liang, Y., Clark, A. M., Tomczak, C. R., Nelson, M. D., Ellingsen, Ø., & Haykowsky, M. J. (2018). Meta-analysis of exercise training on left ventricular ejection fraction in heart failure with reduced ejection fraction: a 10–year update. Progress in cardiovascular diseases.

Kieffer, S. K., Croci, I., Wisløff, U., & Nauman, J. (2018). Temporal Changes in a Novel Metric of Physical Activity Tracking (Personal Activity Intelligence) and Mortality: The HUNT Study, NorwayProgress in Cardiovascular Diseases.

Reitlo, L. S., Sandbakk, S. B., Viken, H., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Tan, X., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Exercise patterns in older adults instructed to follow moderate-or high-intensity exercise protocol–the generation 100 studyBMC Geriatrics, 18(1), 208.

Bowen, T. S., Herz, C., Rolim, N. P., Berre, A. M. O., Halle, M., Kricke, A., Linke, A., da Silva, G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2018). Effects of endurance training on detrimental structural, cellular, and functional alterations in skeletal muscles of heart failure with preserved ejection fractionJournal of cardiac failure, 24(9), 603-613.

Kieffer, S. K., Zisko, N., Coombes, J. S., Nauman, J., & Wisløff, U. (2018) Personal Activity Intelligence and Mortality in Patients with Cardiovacular Disease: The HUNT Study. Mayo Clinic Proceedings, 92(5), 1191-1201

Bozi, L. H., Takano, A. P., Campos, J. C., Rolim, N., Dourado, P. M., Voltarelli, V. A., Wisløff, U., Ferreira, J. C. B., Barreto-Chaves, M. L. M., & Brum, P. C. (2018). Endoplasmic reticulum stress impairs cardiomyocyte contractility through JNK-dependent upregulation of BNIP3International Journal of Cardiology.

Myrstad, M., Malmo, V., Ulimoen, S. R., Tveit, A., & Loennechen, J. P. (2018). Exercise in individuals with atrial fibrillationClinical Research in Cardiology, 1-8.

Viken, H., Reitlo, L. S., Zisko, N., Nauman, J., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, D., & Stensvold, D. (2018). Predictors of Dropout in Exercise Trials in Older AdultsMedicine and science in sports and exercise.

Bjørnland, T., Bye, A., Ryeng, E., Wisløff, U., & Langaas, M. (2018). Powerful extreme phenotype sampling designs and score tests for genetic association studiesStatistics in medicine.

Aspvik, N. P., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Zisko, N., Mehus, I., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Do weather changes influence physical activity level among older adults?–The Generation 100 studyPloS one, 13(7), e0199463.

Garnvik, L. E., Malmo, V., Janzsky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2018). Physical activity modifies the risk of atrial fibrillation in obese individuals: The HUNT3 study. European Journal of Preventive Cardiology. 2047487318784365

Nyrnes, S. A., Garnæs, K. K., Salvesen, Ø., Timilsina, A. S., Moholdt, T., & Ingul, C. B. (2018). Cardiac function in newborns of obese women and the effect of exercise during pregnancy. A randomized controlled trialPloS one 13(6): e0197334

Zotcheva, E., Selbæk, G., Bjertness, E., Ernstsen, L., & Strand, B. H. (2018). Leisure-time physical activity is associated with reduced risk of dementia-related mortality in adults with and without psychological distress: The Cohort of NorwayFrontiers in Aging Neuroscience, 10, 151.

Aamot, I. L., & Rognmo, Ø. (2018) Exercise therapy in intermittent claudication. E-Journal of Cardiology Practice

Carlsen, T., Salvesen, Ø., Sui, X., Lavie, C. J., Blair, S. N., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2018). Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study. Mayo Clinic Proceedings.

Tjønna, A. E., Ramos, J. S., Pressler, A., Halle, M., Jungbluth, K., Ermacora, E., Salvesen, Ø., Rodrigues, J., Bueno jr., C. R., Munk, P. S., Coombes, J., & Wisløff, U. (2018). EX-MET study: exercise in prevention on of metabolic syndrome–a randomized multicenter trial: rational and designBMC public health, 18(1), 437.

Moholdt, T., Lavie, C. J., & Nauman, J. (2018). Sustained Physical Activity, Not Weight Loss, Associated With Improved Survival in Coronary Heart DiseaseJournal of the American College of Cardiology, 71(10), 1094-1101.

Neto, M. G., Durães, A. R., Conceição, L. S. R., Saquetto, M. B., Ellingsen, Ø., & Carvalho, V. O. (2018). High intensity interval training versus moderate intensity continuous training on exercise capacity and quality of life in patients with heart failure with reduced ejection fraction: A systematic review and meta-analysisInternational Journal of Cardiology.

Dias, K. A., Ingul, C. B., Tjønna, A. E., Keating, S. E., Gomersall, S. R., Follestad, T., Hosseini, M. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Haram, M., & Huuse, E. M., Davies, P. S. W., Cain, P. A., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2017). Effect of High-Intensity Interval Training on Fitness, Fat Mass and Cardiometabolic Biomarkers in Children with Obesity: A Randomised Controlled TrialSports Medicine, 1-14.

Malmo, V., Kelly, A., Stolen, T., Garten, K. S., Rolim, N., Wisløff, U., Smith, G., & Loennechen, J. P. (2018). Aerobic interval training prevents age-dependent vulnerability to atrial fibrillation in rodentsFrontiers in Physiology, 9, 206.

Ingul, C. B. (2018). Low volume, high intensity: Time-efficient exercise for the treatment of hypertensionEuropean Journal of Preventive Cardiology, 2047487318760040.

Smenes, B. T., Bækkerud, F. H., Slagsvold, K. H., Hassel, E., Wohlwend, M., Pinho, M., Høydal, M., Wisløff, U., Rognmo, Ø., & Wahba, A. (2018). Acute exercise is not cardioprotective and may induce apoptotic signalling in heart surgery: a randomized controlled trialInteractive cardiovascular and thoracic surgery.

Ingul, C. B., Dias, K. A., Tjonna, A. E., Follestad, T., Hosseini, M. S., Timilsina, A. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Davies, P. S. W., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2018). Effect of High Intensity Interval Training on Cardiac Function in Children with Obesity: a Randomised Controlled TrialProgress in Cardiovascular Diseases.

Høydal, M. A., Kirkeby‐Garstad, I., Karevold, A., Wiseth, R., Haaverstad, R., Wahba, A., Stølen, T., L. Contu, R., Condorelli, G., Ellingsen, Ø., Smith, G. L., Kemi, O. J., & Wisløff, U. (2018). Human cardiomyocyte calcium handling and transverse tubules in mid‐stage of post‐myocardial‐infarction heart failureESC heart failure.

2017:

Williams, C. J., Williams, M. G., Eynon, N., Ashton, K. J., Little, J. P., Wisloff, U., & Coombes, J. S. (2017). Genes to predict VO 2max trainability: a systematic reviewBMC genomics, 18(8), 831.

Ellingsen, Ø. (2018). A flying start? Early interval training in heart failure rehabilitationEuropean Journal of Preventive Cardiology, 25(1), 7-8

Stensvold, D., Sandbakk, S. B., Viken, H., Zisko, N., Reitlo, L. S., Nauman, J., Gaustad, S. E., Hassel, E., Moufack, M., Brønstad, E., Aspvik, N. P., Malmo, V., Steinshamn, S. L., Støylen, A., Anderssen, S. A., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø, & Wisløff, U. (2017). Cardiorespiratory Reference Data in Older Adults: The Generation 100 StudyMedicine and science in sports and exercise, 49(11), 2206.

Bowen, T. S., Brauer, D., Rolim, N. P., Bækkerud, F. H., Kricke, A., Berre, A. M. O., Fischer, T., Linke, A., da Silva G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2017). Exercise Training Reveals Inflexibility of the Diaphragm in an Animal Model of Patients With Obesity‐Driven Heart Failure With a Preserved Ejection FractionJournal of the American Heart Association, 6(10), e006416.

Mallard, A. R., Hollekim-Strand, S. M., Coombes, J. S., & Ingul, C. B. (2017). Exercise intensity, redox homeostasis and inflammation in type 2 diabetes mellitusJournal of science and medicine in sport, 20(10), 893-898.

Zaglia, T., Ceriotti, P., Campo, A., Borile, G., Armani, A., Carullo, P., Prando, V., Coppini, R., Vida, V., Stølen, T., Wisløff, U., Cerbai, E., Stellin, G., Faggian, G., De Stefani, D., Sandri, M., Rizzuto, R., Di Lisa, F., Pozzan, T., Catalucci, D., & Mongillo, M. (2017). Content of mitochondrial calcium uniporter (MCU) in cardiomyocytes is regulated by microRNA-1 in physiologic and pathologic hypertrophyProceedings of the National Academy of Sciences, 201708772.

Wisloff, U., & Lavie, C. J. (2017). Taking Physical Activity, Exercise, and Fitness to a Higher Level. Progress in cardiovascular diseases, 60(1), 1.

Wisløff, U., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2017). Letter by Wisløff et al Regarding Article,“High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction”Circulation, 136(6), 607-608.

Martins C, Aschehoug I, Ludviksen M, Holst J, Finlayson G, Wisloff U, Morgan L, King N, Kulseng B. (2017). High-Intensity Interval Training, Appetite, and Reward Value of Food in the Obese. Medicine & Science in Sports & Exercise 49(9):1851-1858

D'Souza, A., Pearman, C. M., Wang, Y., Nakao, S., Logantha, S. J. R., Cox, C., Bennett, H., Zhang., Y., Johnsen, A. B., Linscheid, N., Poulsen, P. C., Elliott, J., Coulson, J., McPhee, J., Robertson, A., da Costa Martins, P. A., Kitmitto, A., Wisløff, U., Cartwright, E. J., Monfredi, O., Lundby, A., Dobrzynski, H., Ocaendy, D., Morris, G. M., & Boyett, M. R. (2017). Targeting miR-423-5p Reverses Exercise Training-Induced HCN4 Channel Remodeling and Sinus BradycardiaCirculation research, CIRCRESAHA-117.

Dias, K. A., Masterson, C. E., Wallen, M. P., Tjonna, A. E., Hosseini, M. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Arena, R., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Assessment of the 5-Minute Oxygen Uptake Efficiency Slope in Children With ObesityPediatric exercise science, 29(3), 350-360.

Dias, K. A., Spence, A. L., Sarma, S., Oxborough, D., Timilsina, A. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Left ventricular morphology and function in adolescents: Relations to fitness and fatnessInternational journal of cardiology, 240, 313-319.

Silva, G. J., Bye, A., el Azzouzi, H., & Wisløff, U. (2017). MicroRNAs as important regulators of exercise adaptationProgress in cardiovascular diseases, 60(1), 130-151.

Sandbakk, S. B., Nauman, J., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Combined Association of Cardiorespiratory Fitness and Body Fatness With Cardiometabolic Risk Factors in Older Norwegian Adults: The Generation 100 StudyMayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 1(1), 67-77.

Karlsen, T., Aamot, I. L., Haykowsky, M., & Rognmo, Ø. (2017). High Intensity Interval Training for Maximizing Health OutcomesProgress in Cardiovascular Diseases.

Zisko, N., Skjerve, K. N., Tari, A. R., Sandbakk, S. B., Wisloff, U., Nes, B. M., & Nauman, J. (2017). Personal Activity Intelligence (PAI), Sedentary Behavior and Cardiovascular Risk Factor Clustering-The HUNT Study. Progress in Cardiovascular Diseases.

Nauman, J., Tauschek, L. C., Kaminsky, L. A., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2017). Global fitness levels: findings from a Web-based surveillance reportProgress in Cardiovascular Diseases.

Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. J. (2017). Exercise in claudicants increase or decrease walking ability and the response relates to mitochondrial functionJournal of translational medicine, 15(1), 130.

Morland, C., Andersson, K. A., Haugen, Ø. P., Hadzic, A., Kleppa, L., Gille, A., Rinholm, J. E., Palibrk, V., Diget, E. H., Kennedy, L. H., Stølen, T., Hennestad, E., Moldestad, O., Cai, Y., Puchades, M., Offermanns, S., Vervaeke, K., Bjørås, M., Wisløff, U., Storm-Mathisen, J., & Bergersen, L. H., (2017). Exercise induces cerebral VEGF and angiogenesis via the lactate receptor HCAR1Nature Communications, 8.

Zisko, N., Nauman, J., Sandbakk, S. B., Aspvik, N. P., Salvesen, Ø., Carlsen, T., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Absolute and relative accelerometer thresholds for determining the association between physical activity and metabolic syndrome in the older adults: The Generation-100 studyBMC geriatrics, 17(1), 109.

Karlsen, T., Nauman, J., Dalen, H., Langhammer, A., & Wisløff, U. (2017, May). The Combined Association of Skeletal Muscle Strength and Physical Activity on Mortality in Older Women: The HUNT2 Study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 92, No. 5, pp. 710-718). Elsevier.

Bowen, T. S., Aakerøy, L., Eisenkolb, S., Kunth, P., Bakkerud, F., Wohlwend, M., Berre, A. M. O., Fischer, T., Wisløff, U., Schuler, G., Steinshamn, S., Adams, V, & Brønstad, E., (2017). Exercise Training Reverses Extrapulmonary Impairments in Smoke-exposed MiceMedicine and science in sports and exercise, 49(5), 879-887.

Østhus, I. B. Ø., Lydersen, S., Dalen, H., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Association of Telomere Length With Myocardial Infarction: A Prospective Cohort From the Population Based HUNT 2 StudyProgress in Cardiovascular Diseases.

Van Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. (2017). Calf raise exercise increases walking performance in patients with intermittent claudication. Journal of vascular surgery, 65(5), 1473-1482.

Hassel, E., Stensvold, D., Halvorsen, T., Wisløff, U., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2017). Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 studyPloS one, 12(3), e0174058.

Ljones, K., Ness, H. O., Solvang-Garten, K., Gaustad, S. E., & Høydal, M. A. (2017). Acute exhaustive aerobic exercise training impair cardiomyocyte function and calcium handling in Sprague-Dawley ratsPloS one, 12(3), e0173449.

Ellingsen, Ø., Halle, M., Conraads, V., Støylen, A., Dalen, H., Delagardelle, C.,  Larsen, A-I., Hole, T., Mezzqani, A., van Craenenbroeck E. M., Videm, V., Beckers, P. J., Christie, J. W., Winzer, E. B., Mangne, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Pressler, A. P., Monk-Hansen, T., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Kjekshus, J. K., Hambrecht, R., Gielen, S., Karlsen, T., Prescott, E. B. & Linke, A. (2017). High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection FractionCirculation, 135(9), 839-849.


Følg oss på sosiale medier:
  Facebook-logo Twitter-logo Instagram-logo

Send oss en e-post:
E-post-logo cerg-post@mh.ntnu.no

Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim