Forskningsartikler fra CERG

Forskningsartikler fra CERG

Her presenterer vi resultater fra de nyeste studiene våre – og fra forskningsartikler der våre forskere har bidratt – i et lettlest format.


Studier publisert i 2021

Studier publisert i 2021


Publikasjoner i 2018

Studier publisert i 2015

Studier publisert i 2015


Nyrefunksjon kobles til kondisjon og treningsrespons ved hjertesvikt

Nyrefunksjon kobles til kondisjon og treningsrespons ved hjertesvikt

Hos personer med hjertesvikt er kondisen dårligst dersom også nyrefunksjonen er svekket. Denne kombinasjonen kalles kardiorenalt syndrom, og pasienter med denne tilstanden kan også se ut til å få dårligere effekt av utholdenhetstrening enn nyrefriske hjertesviktpasienter.

Blant 61 personer med hjertesvikt som deltok i studien, hadde 40 svekket nyrefunksjon. Disse hadde i snitt et maksimalt oksygenopptak som var 3,5 kondisjonstall lavere enn de 21 som hadde normal nyrefunksjon. I tillegg gikk de nesten 100 meter kortere på en 6-minutter lang gangtest. Også etter justering for andre faktorer som skilte gruppene, var forskjellen i kondisjon og gangkapasitet statistisk signifikant.

Alle deltakerne i studien deltok først på et todagerskurs om hvordan man kan leve best mulig med hjertesvikt, hvor de også fikk rådgivning om fysisk aktivitet og trening. Deretter ble halvparten tilfeldig trukket ut til å følges opp med digitale treningsøkter i regi av fysioterapeut to dager hver uke de neste tre månedene. Treningen inkluderte intervaller med høy intensitet, og hver økt varte i én time.

Etter de tre månedene hadde de deltakerne med kardiorenalt syndrom som ikke fikk treningsoppfølging, fått dårligere kondis enn de hadde da studien startet. De som deltok i treningsgruppa, hadde heller ikke fått bedre kondis. Derimot så vi en signifikant bedring i kondisjonen blant de deltakerne i treningsgruppa som ikke hadde svekkelser i nyrefunksjonen.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorenal syndrome and the association with fitness: Data from a telerehabilitation randomized clinical trial

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 26. mai 2022

Tilbake til toppen


Kondisjonsøkning kobles til reduksjon av farlig plakk hos hjertepasienter

Kondisjonsøkning kobles til reduksjon av farlig plakk hos hjertepasienter

Nær infrarød spektroskopi gir svært avanserte bilder som kan avdekke fettrike plakk i hjertets kransårer.

Både hjertepasienter som trente intervaller med høy intensitet og pasienter som ikke fikk treningsoppfølging, fikk mer stabile, mindre fettrike plakk i hjertets blodårer i løpet av et halvt år. Deltakerne som økte det maksimale oksygenopptaket sitt gjennom perioden, oppnådde gunstigere plakksammensetning enn de som ikke hadde fått bedre kondisjon – men organisert intervalltrening var i seg selv ikke mer effektivt enn standardoppfølging.

Vi benyttet nær infrarød spektroskopi til å få svært avanserte bilder fra innsiden av kransårene til pasientene, og undersøkte hvordan fettinnholdet i plakkene endret seg over tid. Et høyt fettinnhold i kjernen av plakkene gjør dem mer ustabile, og plakk som sprekker, kan føre til hjerteinfarkt. Funnene kan tyde på at økt kondisjon ved trening reduserer mengden av dette farlige fettet i hjertets blodårer.

Alle de 60 deltakerne i studien hadde nylig fått blokket ut trange blodårer i hjertet. Halvparten ble tilfeldig trukket til å være med i treningsgruppa, som møtte til veiledet intervalltrening med 4x4-metoden to dager i uka i seks måneder. Kontrollgruppa fikk vanlige treningsråd uten tilbud om direkte oppfølging. Ettersom over halvparten av deltakerne i kontrollgruppa fikk bedre kondisjon i løpet av perioden, mistenker vi at en god del av dem likevel økte treningsmengden etter å ha blitt med i studien.

Selv om vi ikke fant noen forskjell i plakkinnhold i de to gruppene etter seks måneder, hadde altså begge gruppene mindre fettrike plakk enn ved oppstart. Begge gruppene hadde også fått høyere nivåer av det gode HDL-kolesterolet. Intervalltreningen førte dessuten til økt kondisjon sammenlignet med kontrollgruppa, og i tillegg redusert kroppsvekt og midjemål.

Les hele forskningsartikkelen:
CENIT (Impact of Cardiac Exercise Training on Lipid Content in Coronary Atheromatous Plaques Evaluated by Near‐Infrared Spectroscopy): A Randomized Trial

Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
Publisert 16. mai 2022

Tilbake til toppen


Rekordstor analyse avdekket nye kondisgener

Rekordstor analyse avdekket nye kondisgener

I en svært omfattende studie har vi avdekket to nye genvarianter som ser ut til å ha betydning for VO2 max-nivået til kvinner. Basert på våre egne kondisjonsmålinger av over 4500 nordtrøndere fant vi 38 genvarianter som var koblet til høyt eller lavt maksimalt oksygenopptak. Da vi så på samme genvariantene i blodprøver fra 60 000 briter som hadde testet kondisen sin, kunne vi bekrefte at to av dem var avgjørende for kondisjonen – i alle fall hos kvinner.

Analysen er en såkalt genomvid assosiasjonsstudie, hvor vi har undersøkt hele arvematerialet til deltakere i HUNT3 Kondisstudien. Dermed har vi kunnet analysere 14 millioner genvarianter hos disse deltakerne for å se om de er koblet til kondisjonsnivået deres. I befolkningen samlet sett var kun to av disse genvariantene signifikant knyttet til kondisjon. Da vi analyserte kvinner og menn hver for seg, fant vi imidlertid 35 potensielle kondisgener hos kvinner og to hos menn.

To av genvariantene som hadde betydning for VO2 max hos norske kvinner, hang også signifikant sammen med kondisjonen i det britiske datamaterialet. Den ene genvarianten ligger i et gen som har betydning for hjertefunksjon og utvikling av hjerte- og karsykdom. Dårlig kondisjon er tett koblet til økt risiko for livsstilssykdommer, og en del av forklaringen på denne sammenhengen ligger sannsynligvis i genene våre.

De fleste studier som har lett etter kondisjonsgener tidligere, har enten ikke målt kondisjon med en makstest på tredemølle med direkte O2-målinger, eller hatt nokså få deltakere. Dermed er dette den første store studien som kan benytte et tilstrekkelig strengt nivå av statistisk sikkerhet for å avdekke gener som med stor sannsynlighet er knyttet direkte til kondisjon. I tillegg har studien avdekket en rekke kandidatgener, som muligens kan ha betydning for kondisjonen, men som må undersøkes nærmere i andre studier.

Les hele forskningsartikkelen:
Genome-wide Association Study Identifies New Genetic Determinants of Cardiorespiratory Fitness: The HUNT Study

Tidsskrift: Medicine and Science in Sports and Exercise
Publisert: 25. april 2022

Tilbake til toppen


Eldre med god kondis beholder mer komplekse hjerner

Eldre med god kondis beholder mer komplekse hjerner

Generasjon 100-studien viste ingen effekt av organisert treningsoppfølging med tanke på å unngå aldersrelaterte endringer i strukturen til ulike deler av hjernen. Derimot hadde deltakerne som startet studien med god kondisjon, bedre bevart strukturell kompleksitet av grå substans i storhjernen – og spesifikt i tinninglappen – sammenlignet med de som var mindre spreke da studien startet.

Å opprettholde god kondisjon gjennom de fem årene studien varte, hang også sammen med bedre bevart struktur i tinninglappen. Dette området av storhjernen er følsomt for fysiologisk aldring og utvikling Alzheimers sykdom.

I Generasjon 100 trente tre grupper eldre kvinner og menn på tre forskjellige måter, hvor to av gruppene hadde tilbud om organisert trening to dager hver uke. Denne understudien inkluderer de 105 Generasjon 100-deltakerne som gjennomgikk MR-scanning av hjernen før og underveis i studien. En ny metode ble tatt i bruk for å vurdere strukturell kompleksitet mer nøyaktig i ulike deler av hjernen.

Etter fem år viste målingene av strukturell kompleksitet like store svekkelser i alle de tre treningsgruppene. Men god kondisjon var altså knyttet til bedre bevart kompleksitet i deler storhjernen. Kondisjonsnivået hadde derimot ikke betydning for tykkelsen på hjernebarken.

Resultatene minner i stor grad om andre funn som nylig er publisert om trening og hjernehelse med basis i Generasjon 100-studien. Den gjennomgående konklusjonen ser ut til å være at god kondisjon kan være en nøkkel til å beholde viktige hjernefunksjoner og unngå svinn av hjernevev for eldre.

Les hele forskningsartikkelen:
Longitudinal study of the effect of a 5-year exercise intervention on structural brain complexity in older adults. A Generation 100 substudy

Tidsskrift: NeuroImage
På trykk 1. august 2022 (publisert på nett 27. april 2022

Tilbake til toppen


Kondiskalkulatoren avslører risiko for hjertekirurgi

Kondiskalkulatoren avslører risiko for hjertekirurgi

Jo høyere kondisjonstall målt med vår populære Kondiskalkulator, jo lavere er faren for å måtte gjennomgå en bypass-operasjon for å åpne trange blodårer i hjertet. Og når kondisjonen er god, er dessuten sannsynligheten for å leve lenge høyere for de som blir hjerteoperert.

Studien tar utgangspunkt i over 45 000 nordtrøndere som deltok i den andre utgaven av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag midt på 1990-tallet. Ingen av dem hadde tidligere hjertesykdom. Vi beregnet kondisjonen til alle med formelen fra Kondiskalkulatoren.

Tall fra hjertekirurgiregister ved St. Olavs hospital viste oss at 672 av deltakerne måtte hjerteopereres på grunn av hjerteinfarkt eller angina innen utgangen av 2017. Risikoen var 11 % redusert for hver økning på 3,5 kondisjonstall, som også kalles 1 MET. Personer som rapporterte å være svært fysisk aktive, hadde dessuten 26 % lavere risiko enn de minst aktive.

466 av de 672 hjerteopererte overlevde hele oppfølgingsperioden. Det viste seg at sjansen for å overleve var 15 % høyere for hver økning på 1 MET i kondisjonsnivå. Den femtedelen av de hjerteoperert som hadde best kondisjon på 1990-tallet, hadde over 50 % lavere risiko for tidlig død, sammenlignet med de med dårligst kondis.

Alle resultatene fra studien er justert for andre forskjeller mellom personer med god og dårlig kondisjon. Dermed kan vi si at det verken er forskjeller i røykevaner, alkoholbruk, sivilstatus eller sykdomshistorikk i familien som forklarer sammenhengen mellom kondisjon og risiko for å måtte hjerteopereres.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory fitness and the incidence of coronary surgery and postoperative mortality: the HUNT study

Tidsskrift: European Journal of Cardio-Thoracic Surgery
Publisert 12. mars 2022

Tilbake til toppen


Endringer i mikro-RNA etter trening kobles til friskere kransårer hos hjertepasienter

Endringer i mikro-RNA etter trening kobles til friskere kransårer hos hjertepasienter

Intravaskulær ultralyd-bilde hos en pasient som fikk lavere plakkbyrde etter 12 uker med intervalltrening.

Vi har funnet fire mikro-RNA-molekyler som endrer nivåer etter en periode med trening, og som også forbindes med redusert plakkmengde i kransårene til hjertepasienter. Resultatene stammer fra en studie hvor 31 pasienter enten trente intensive intervaller eller med moderat intensitet tre dager i uka etter at de hadde fått åpnet trange blodårer i hjertet. Vi undersøkte årene deres med intravaskulær ultralyd både før og etter treningsperioden.

Mikro-RNA er bittesmå partikler som regulerer aktiviteten til genene våre. Mange mikro-RNA-molekyler er involvert i ulike steg av åreforkalkningsprosessen som gjør blodårer tette og fører til hjerte- og karsykdom. I denne studien definerte vi på forhånd 13 mikro-RNA-molekyler som vi undersøkte nærmere, basert på resultater fra tidligere studier.

Etter tre måneder med trening hadde nivåene av mikro-RNA-146a-5p økt, mens nivåene av mikro-RNA-15a-5p, 93-5p og 451a hadde sunket. Alle disse endringene var også koblet til en reduksjon i den totale mengden plakk i blodårene til pasientene. Studien kan ikke si noe om årsakssammenhenger, men vi kan spekulere i at trening fører til endringer i mikro-RNA som er gunstig for å redusere plakk i hjertets blodårer hos pasienter med trange blodårer i hjertet.

I tillegg fant vi ut at nivåene av seks mikro-RNA-molekyler var koblet til større nekrotisk plakkjerne. Denne plakkjernen består av betennelsesceller og mye fett, og plakk med mye fett er mer sårbare for å sprekke og gi opphav til hjerteinfarkt. Endringer i denne nekrotiske plakkjernen etter en treningsperiode hang derimot ikke sammen hvordan mikro-RNA-nivåene endret seg i samme periode.

Les hele forskningsartikkelen:
Associations between circulating microRNAs and coronary plaque characteristics: potential impact from physical exercise

Tidsskrift: Physiological Genomics
Publisert 28. februar 2022

Tilbake til toppen


Svekket hjertefunksjon etter alvorlig koronasykdom

Svekket hjertefunksjon etter alvorlig koronasykdom

Høyre hjertekammer pumper litt dårligere hos personer som har vært innlagt med alvorlig koronasykdom for få måneder siden, sammenlignet med ellers like personer fra befolkningen generelt. Dette er hjertekammeret som pumper blod ut i lungekretsløpet, og funksjonen var dårligst blant de som hadde vært lagt inn på intensivavdelingen. Hjertet til koronapasientene fyltes også noe dårligere med blod mellom hvert slag enn i kontrollgruppa.

Studien, som er ledet av vår forsker Charlotte Björk Ingul i samarbeid med forskere fra fem norske sykehus, inkluderer til sammen 204 personer som ble lagt inn med covid-19 mellom februar og juni 2020. Hver deltaker i studien ble matchet med én person som hadde gjennomført ultralydundersøkelse av hjertet i forbindelse med den fjerde helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Dermed var de to gruppene like når det gjaldt alder, kjønn, BMI, blodtrykk, tidligere hjerte- og lungesykdommer, og diabetes.

Deltakerne gikk også med utstyr som målte EKG gjennom et helt døgn. Det viste seg at 27 % av koronapasientene hadde hjerterytmeforstyrrelser tre måneder etter innleggelsen, i all hovedsak i form av ekstraslag eller korte anfall med hjertebank. Ingen hadde utviklet atrieflimmer etter koronasykdommen.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiac Dysfunction and Arrhythmias 3 Months After Hospitalization for COVID‐19

Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
Publisert 20. januar 2022

Tilbake til toppen


Friske med dårlig kondis har usunn fettstoffprofil

Friske med dårlig kondis har usunn fettstoffprofil

Fettstoffprofilen i blodet til friske personer med dårlig kondisjon, ligner på fettstoffprofilen til personer med insulinresistens. Vi vet at personer med lavt maksimalt oksygenopptak, har økt risiko for hjerte- og karsykdom, og ugunstig fettstoffprofil framstår som en sannsynlig del av forklaringen. Resultatene baserer seg på data fra kondisjonstestingen av 211 friske, middelaldrende nordtrøndere som deltok i HUNT3 Kondisprosjektet. Halvparten hadde høy kondisjon, mens den andre halvparten hadde dårlig kondisjon, til tross for at begge gruppene var like gamle og oppgav samme nivå av fysisk aktivitet.

I studien har vi brukt avansert kjerne-MR-teknologi til å studere nivåene av fettstoffer i 99 undergrupper av lipoproteinene HDL, LDL, VLDL og IDL. Særlig i de største av VLDL-partiklene fant vi økte nivåer av mange fettstoffer hos personer med dårlig kondisjon. Denne gruppa hadde dessuten 15 % høyere VLDL-nivåer totalt sett. I tillegg hadde de høyere fettinnhold i små LDL- og HDL-partikler. HDL-partiklene omtales ofte som «det gode kolesterolet» fordi det kan beskytte mot åreforkalkning, men dette gjelder trolig bare for store og middels store HDL-partikler. Også små LDL-partikler kan spille en viktig rolle for dannelsen av skadelige plakk i blodårer.

Les hele forskningsartikkelen:
Atherogenic lipidomics profile in healthy individuals with low cardiorespiratory fitness: The HUNT3 fitness study

Tidsskrift: Atherosclerosis
Publisert 20. januar 2022

Tilbake til toppen


Organisert trening hindret ikke utvikling av arr på ledningsnettet i hjernen

Organisert trening hindret ikke utvikling av arr på ledningsnettet i hjernen

Vi fant ingen gunstig effekt av god kondisjon eller langvarig organisert trening på utvikling av hvite flekker i hjernen til eldre. Disse flekkene kan sees på MR, og er vanlig etter at man har fylt 50. Flekkene er arr i ledningsnettet i hjernen, og forbundet med både svekket gangfunksjon, kognitive svekkelser, depresjon og hjerneslag. Verken hos deltakerne som hadde tilbud om organisert intervalltrening med høy intensitet, eller hos de som kunne møte til moderate treningsøkter, utviklet veksten av disse arrene seg annerledes enn hos de som trente på egen hånd.

Studien inkluderer 105 av deltakerne i Generasjon 100-studien. Hjernene deres ble sjekket med MR både før, underveis og etter den fem år lange treningsperioden. Omfanget av hvite flekker økte i alle de tre gruppene, spesielt de siste par årene av 5-årsperioden. De tre andre studiene vi har publisert om hjernehelse i Generasjon 100-studien, viser at god kondisjon beskytter mot kognitive svekkelser. Derimot fant vi ingen sammenheng mellom kondisjon og utvikling av hvite flekker. Heller ikke de som forbedret kondisjonen sin, hadde langsommere utvikling av hvite flekker på hjernen enn resten av deltakerne.

Les hele forskningsartikkelen:
Five years of exercise intervention at different intensities and development of white matter hyperintensities in community dwelling older adults, a Generation 100 sub-study

Tidsskrift: Aging
Publisert 18. januar 2022

Tilbake til toppen


Kan trening lære oss hvordan vi behandler Alzheimers sykdom?

Kan trening lære oss hvordan vi behandler Alzheimers sykdom?

Blodplasma fra trente mus gir eldre, utrente mus bedre hjernehelse. I ExPlas-studien undersøker vi om også mennesker som allerede har utviklet Alzheimers sykdom, kan dra nytte av plasma fra unge donorer med god kondisjon. Vi har nå publisert en oversiktsartikkel som tar for seg all tidligere forskning om trening, kondisjon og Alzheimers sykdom, hvor vi også ser på mekanismene som kanskje forklarer hvorfor trening som øker kondisen kan være effektiv medisin for å forebygge og behandle demens. 

Fysisk inaktivitet bidrar til hvert fjerde demenstilfelle i Europa. Personer med høyt fysisk aktivitetsnivå – særlig de som har vært aktive hele livet, trener regelmessig med høy intensitet og har god kondisjon – har betydelig redusert risiko for kognitive svekkelser og Alzheimers sykdom. Trening og god kondisjon kan også forsinke sykdomsutviklingen til personer i de tidlige stadiene av Alzheimers sykdom.

En del av treningseffekten på hjernen skyldes nok at trening også påvirker hjerte- og karsystemet på en gunstig måte. Det vil blant annet øke blodstrømmen til hjernen og stimulere til nydannelse av hjerneceller og nye blodårer. I dyrestudier reduserer også trening nivåene av proteiner som er essensielle i utviklingen av Alzheimers sykdom, deriblant β-amyloid og hyperfosforylert tau. I tillegg kan den betennelsesdempende effekten av trening, samt treningseffekter på mitokondriene som produserer energi i hjernen, spille en viktig rolle.

Vi kjenner til en god del molekyler som skilles ut direkte i hjernen når vi trener, eller som skilles ut i muskulatur eller annet vev og transporteres til hjernen med blodet. Flere av dem kan bryte gjennom blod-hjerne-barrieren og bidra til bedre hjernehelse. Behandling som øker nivåene av disse molekylene, kan potensielt revolusjonere behandlingen av Alzheimers sykdom. Mange av molekylene ser ut til å påvirke hverandre, og samspillet mellom dem er trolig mye mer komplekst enn vi er klar over i dag. Derfor er det lite sannsynlig at man kan bruke kun ett av disse molekylene til å etterligne de gunstige treningseffektene på hjernen. Vi har mer tro på en systemisk tilnærming med injeksjon av blodplasma fra godt trente donorer, slik at man best mulig kan etterligne reell trening og dra med seg alle de gunstige treningseffektene for hjernen.

Les hele forskningsartikkelen:
Can Exercise Training Teach Us How to Treat Alzheimer’s disease?

Tidsskrift: Ageing in Research Reviews
Publisert: 6. januar 2021

Tilbake til toppen


Genterapi kan bremse aldersrelatert muskelsvinn

Genterapi kan bremse aldersrelatert muskelsvinn

Vi har oppdaget et nytt gentranskript som bidrar til å motvirke tap av muskelmasse når vi blir eldre ved å stimulere til vekst av raske, eksplosive muskelfibre. Nivåene av RNA-tråden CYTOR i skjelettmuskulaturen øker når vi trener styrke, men synker når vi blir eldre. Ved å bruke svært avansert genterapi klarte vi imidlertid å øke produksjonen av CYTOR og stimulere til muskeloppbyggende prosesser i forløpere til muskelceller fra eldre mennesker. Hos mus med muskelsvinn på grunn av manipulert lave Cytor-nivåer, førte genterapien til at nivåene av Cytor økte og muskelmassen og muskelstyrken ble gjenopprettet. Og da vi klonet menneskelig CYTOR inn i rundormen Caenorhabditis elegans, forsinket vi aldringsprosessen slik at ormene bevarte sterkere, mer funksjonelle muskler, beveget seg raskere og levde lenger enn ormer som ikke fikk samme behandling. Dermed kan vi ha lagt grunnlaget for en ny behandlingsform mot muskelsvinn hos eldre.

Det aller meste av arvematerialet vårt koder ikke for protein-sekvenser, og CYTOR er en lang, ikke-kodende RNA-tråd som befinner seg i dette mørke DNA-et i skjelettmuskelceller. Blant de mange ikke-kodende RNA-transkriptene som endret uttrykk i lårmuskulaturen til mennesker etter styrketrening, fant vi ut at CYTOR-nivåene endret seg aller mest. Vi viste deretter at trening øker nivåene av Cytor i skjelettmuskulatur hos flere typer mus og rotter, og at høye Cytor-nivåer bidrar til å bevare sterke, eksplosive type II-muskelfibre. Vi avdekket også at eldre mennesker med en spesifikk genvariant som øker nivåene av CYTOR, har høyere gangkapasitet enn de som hadde andre varianter av dette genet. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom CERG og to forskningsgrupper i Sveits og Danmark.

Les hele forskningsartikkelen:
The exercise-induced long noncoding RNA CYTOR promotes fast-twitch myogenesis in aging

Tidsskrift: Science Translational Medicine
Publisert 8. desember 2021

Tilbake til toppen


Økt kondisjon kan hindre kognitive svekkelser hos eldre

Økt kondisjon kan hindre kognitive svekkelser hos eldre

Treningoppfølgingen i Generasjon 100-studien kan ha gitt eldre menn, men ikke eldre kvinner, bedre kognitiv funksjon og lavere sannsynlighet for milde kognitive svekkelser. Både menn og kvinner som hadde beholdt eller økt kondisjonen i løpet av studien, hadde bedre hjernehelse enn de som fikk dårligere kondis, uansett om de tilhørte gruppene som hadde fått organisert treningsoppfølging eller ikke. Jo større økning i kondisjon, jo lavere var sannsynligheten for å ha mild kognitiv svikt.

Studien inkluderer 945 av de 70–77 år gamle kvinnene og mennene som deltok i Generasjon 100-studien. De hadde blitt tilfeldig fordelt til fem års treningsoppfølging med henholdsvis intensiv eller moderat intensitet, eller til egentrening. Etter treningsperioden gjennomførte de MoCA-testen, som blant annet tester korttidsminne, gjennomføringsevne og evne til å orientere seg i tid og rom. Mennene som hadde vært en del av treningsgruppene, scoret høyere på testen enn mennene i kontrollgruppa, og det var også 32 % lavere sannsynlighet for at de hadde mild kognitiv svikt. Deltakere som fikk dårligere kondis i løpet av studien, hadde 35 % høyere sannsynlighet for mild kognitiv svikt enn de som beholdt minst like god kondisjon gjennom de fem årene.

Les hele forskningsartikkelen:
Effects of 5 Years Aerobic Exercise on Cognition in Older Adults: The Generation 100 Study: A Randomized Controlled Trial

Tidsskrift: Sports Medicine
Publisert 8. desember 2021

Tilbake til toppen


100 PAI kobles til lengre liv blant en halv million kinesere

100 PAI kobles til lengre liv blant en halv million kinesere

Kinesiske menn og kvinner med et fysisk aktivitetsnivå på 100 PAI eller høyere, har 13–16 % lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, sammenlignet med kinesere som er mindre aktive. Også risikoen for dødsfall uansett årsak er 7 % lavere, og med 100 PAI eller mer kunne man forvente å tjene nesten tre leveår. Sammenhengen mellom PAI og dødsrisiko kan tilsynelatende ikke forklares av andre forskjeller mellom aktive og inaktive personer, ettersom analysene er justert for en rekke slike forskjeller. Resultatene viser at PAI er et nyttig aktivitetsmål også i befolkningsgrupper andre steder enn i Vesten.

Studien benytter data fra en biobank med helseinformasjon fra nærmere 450 000 friske menn og kvinner fra ti ulike regioner i Kina. Mellom 2004 og 2008 oppgav de treningsvanene sine og fikk målt en rekke andre helsevariabler som blodtrykk, BMI og blodsukker. 22 000 av deltakerne døde i løpet av de neste åtte årene, deriblant 9500 som følge av hjerte- og karsykdom. 100 PAI var også koblet til lavere risiko for tidlig død blant røykere, personer med høyt blodtrykk, personer med diabetes og overvektige.

Les hele forskningsartikkelen:
Association Between Personal Activity Intelligence and Mortality: Population-Based China Kadoorie Biobank Study

Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert 3. desember 2021

Tilbake til toppen


Eldre med god kondis løser kognitive oppgaver bedre

Eldre med god kondis løser kognitive oppgaver bedre

Den organiserte treningsoppfølgingen i Generasjon 100-studien gjorde ikke deltakerne bedre til å løse kognitive oppgaver. Verken gruppa som kunne møte til moderat trening eller intensiv intervalltrening i fem år, presterte bedre enn kontrollgruppa som trente på egen hånd – verken når det gjaldt å huske hvor et objekt befinner seg eller å memorere ord. Treningsoppfølgingen hadde heller ingen effekt på evnen til å skille like minner fra hverandre, bearbeide informasjon raskt eller planlegge. Det er verdt å merke seg at de 70–77 år gamle deltakerne i gjennomsnitt hadde de samme kognitive evnene etter fem år som ved oppstart, og at de i løpet av studieperioden til og med forbedret seg på noen av testene..

I tillegg så vi at deltakerne med god kondisjon da studien startet, hadde bedre kognitive evner gjennom hele perioden enn de med dårligere kondis. Vi så også en forbedring i det såkalte arbeidsminnet, som handler om å huske og bearbeide informasjon mens man utfører kognitive oppgaver, blant deltakerne som fikk bedre kondisjon i løpet av studieperioden. Studien inkluderer 106 av deltakerne i Generasjon 100, og de gjennomførte kognitive tester på den NTNU-utviklede Memoro-plattformen både ved oppstart og etter ett, tre og fem år.

Les hele forskningsartikkelen:
5 Years of Exercise Intervention Did Not Benefit Cognition Compared to the Physical Activity Guidelines in Older Adults, but Higher Cardiorespiratory Fitness Did. A Generation 100 Substudy

Tidsskrift: Frontiers in Aging Neuroscience
Publisert 16. november 2021

Tilbake til toppen


Tegn til lavere hjerte- og karrisiko for eldre etter intervalltrening

Tegn til lavere hjerte- og karrisiko for eldre etter intervalltrening

Fem år med organisert treningsoppfølging for eldre kvinner og menn i Generasjon 100-studien, gav ingen sikker effekt på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, sammenlignet med å trene på egen hånd. Etter tre år var imidlertid en score for samlet hjerte- og karrisiko signifikant lavere i gruppa som trente intervaller med høy intensitet, og vi så en tendens til det samme også etter fem år. Organisert intervalltrening i fem år gav dessuten bedre kondisjon, lavere hvilepuls og lavere BMI enn egentrening.

Hovedresultatene fra Generasjon 100 viste høyere overlevelse enn forventet blant de 70–77 år gamle kvinnene og mennene som deltok, og spesielt i gruppa som ble trukket ut til å trene intervaller. De 1567 deltakerne i studien var tilfeldig fordelt til tre grupper, som enten fikk tilbud om å møte opp til henholdsvis intervalltrening eller moderat trening to dager hver uke, eller generelle råd om moderat fysisk aktivitet. Den nye forskningsartikkelen undersøker om tradisjonelle risikofaktorer som midjemål, blodtrykk, kolesterolprofil og blodsukker endret seg ulikt i de tre gruppene, og intervalltrening tenderer altså til å være mest effektivt for å forbedre de samlede nivåene av disse risikofaktorene. De som ble tilbudt moderate treningsøkter, hadde ikke større effekt enn de som fikk råd om å trene på egen hånd. En god del deltakerne i alle gruppene trente annerledes enn de ble bedt om gjennom perioden, noe som gjør det utfordrende å tolke resultatene. Ved starten av Generasjon 100-studien var dessuten nivåene av risikofaktorer sunnere enn vi vanligvis ser hos eldre, noe som også kan være en forklaring på hvorfor vi ikke fant større endringer eller forskjeller mellom gruppene.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of 5 years of exercise training on the cardiovascular risk profile of older adults: the Generation 100 randomized trial

Tidsskrift: European Heart Journal
Publisert 8. november 2021

Tilbake til toppen


Intervalltrening kan øke «det gode kolesterolet» hos eldre menn

Intervalltrening kan øke «det gode kolesterolet» hos eldre menn

Foto: Erlend Lånke Solbu, NRK

Mennene i Generasjon 100-studien som trente intervaller med høy intensitet to dager hver uke, økte nivåene av HDL-kolesterol i blodet med over 6 % de tre første årene av studien. To år senere hadde de fortsatt opprettholdt omtrent samme nivåer som da studien startet. Blant de som trente med moderat intensitet eller i tråd med de offisielle anbefalingene, sank derimot HDL-kolesterolet med 7–8 % i samme periode. HDL-partiklene transporterer kolesterol bort fra blodåreveggen, og høye nivåer bidrar til å senke risikoen for hjerte- og karsykdom. 

For kvinner var reduksjonen i HDL-kolesterol 2,6 % etter fem år med intervalltrening, sammenlignet med ca. 7 % i de to andre gruppene. Denne forskjellen var imidlertid ikke statistisk sikker. For både menn og kvinner så vi derimot at de som opprettholdt kondisjonen best gjennom femårsperioden, også hadde lavere reduksjon i HDL-kolesterolet. Analysene inkluderer blodprøver fra alle de eldre deltakerne i Generasjon 100 som faktisk gjennomførte treningen i tråd med protokollen for sin gruppe. Dette gjaldt ca. halvparten av de totalt 1567 deltakerne i prosjektet.

Les hele forskningsartikkelen:
The Long-term Effect of Different Exercise Intensities on High-Density Lipoprotein Cholesterol in Older Men and Women Using the Per Protocol Approach: The Generation 100 Study

Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes
På trykk i oktober 2021 (publisert på nett 16. september 2021)

Tilbake til toppen


Mikromolekyl kan avsløre dårlig treningsrespons hos hjertesviktpasienter

Mikromolekyl kan avsløre dårlig treningsrespons hos hjertesviktpasienter

Vi fant økte nivåer av mikro-RNA-181c hos OptimEx-deltakerne som forbedret kondisjonen sin minst etter tre måneder med trening. Samtidig så vi større økning i maksimalt oksygenopptak jo lavere nivåer av mikro-RNA-181c deltakerne hadde i utgangspunktet. Pasientene i OptimEx har store og stive hjerter som fylles så dårlig med blod mellom hvert slag at de ikke klarer å pumpe nok blod til resten av kroppen selv om selve hjertepumpefunksjonen er intakt. Funnene kan tyde på at hjertesviktpasienter med høye nivåer av mikro-RNA-181c trenger andre typer rehabilitering for å øke kondisjonen.

Studien inkluderer de 51 deltakerne fra Antwerpen og München som ble trukket til ei av treningsgruppene i OptimEx og som faktisk gjennomførte 70 % eller mer av treningsøktene. For 30 av dem førte ikke treningen til noen større økning i det maksimale oksygenopptaket, mens de 21 siste hadde over 6,4 % økning og ble definert som respondere. Først undersøkte vi nivåene av 377 ulike mikro-RNA hos åtte respondere og seks ikke-respondere med samme alder og kjønn, og fant høyere nivåer av ti av dem hos ikke-responderne. Fire av de samme mikro-RNA-ene hang sammen med hvor mye kondisjonen endret seg i løpet av treningsperioden. Da vi undersøkte disse fire nærmere hos resten av deltakerne, var det kun mikro-RNA-181c som var koblet til treningsrespons. Hos de som responderte dårlig på trening, sank nivåene av mikro-RNA-181c gjennom treningsperioden.

Les hele forskningsartikkelen:
miR-181c level predicts response to exercise training in patients with heart failure and preserved ejection fraction: an analysis of the OptimEx-Clin trial

Tidsskrift: European Journal of Preventive Cardiology
Publisert 11. september 2021

Tilbake til toppen


En av tre har svekket kondis flere måneder etter alvorlig covid-19

En av tre har svekket kondis flere måneder etter alvorlig covid-19

Nesten en tredjedel av alvorlig syke koronapasienter hadde under 80 % av forventet kondisjon for alderen drøyt tre måneder etter at de ble skrevet ut fra sykehus. For to tredjedeler av de som målte lav kondisjon, var det ingen annen åpenbar årsak enn at den fysiske formen var svekket etter sykdommen – noe som understreker hvor viktig det er at pasienter tilbys trening og rehabilitering etter covid-19. Et mindretall hadde begrensninger i lungefunksjonen, mens enkelte andre fikk problemer med oksygenmangel til hjertet eller rytmeforstyrrelser ved maksimal anstrengelse. Studien gir ikke svar på om dette er senvirkninger av covid-19, eller om disse deltakerne også hadde de samme begrensningene før de ble smittet.

Studien, som er et samarbeid mellom fem norske sykehus, inkluderer kondisjonstester av 156 covid-pasienter uten kols eller hjerte- og karsykdom, hvorav en drøy tredjedel var kvinner. Gjennomsnittsalderen var 56 år. 20 % hadde vært innlagt på intensivavdelingen, og denne gruppa hadde noe lavere maksimalt oksygenopptak enn resten. Nesten halvparten rapporterte at de fortsatt var tungpustet etter tre måneder, men disse hadde ikke dårligere lungefunksjon enn resten. De hadde derimot høyere BMI og lavere maksimalt oksygenopptak per kilo kroppsvekt enn de som ikke var tungpustet.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiopulmonary exercise capacity and limitations 3 months after COVID-19 hospitalisation

Tidsskrift: European Respiratory Journal
Publisert 26. august 2021

Tilbake til toppen


Mindre hjernesvinn hos eldre med god kondis

Mindre hjernesvinn hos eldre med god kondis

Organisert treningsoppfølging var ikke bedre enn egentrening med tanke på å hindre tap av hjerneceller hos deltakere i Generasjon 100-studien. De som hadde god kondisjon da studien startet, hadde imidlertid tykkere hjernebark gjennom hele femårsperioden enn de som var mindre spreke.

For å sjekke endringer i hjernevolum og tykkelsen på hjernebarken gjennomførte vi MR-undersøkelser av hjernen til 105 av de 70–77 år gamle deltakerne i Generasjon 100-studien både før, underveis og etter den fem år lange treningsperioden. Gruppa som trente på egen hånd uten organisert oppfølging, hadde mindre svinn i hippocampus og den fremste delen av hjernestammen enn det som er forventet for alderen. I gruppene som fikk oppfølging med henholdsvis høyintensitetstrening og trening med moderat intensitet, var hjernesvinnet noe større enn blant de som trente selv, men likevel ikke større enn det som er forventet for personer i 70-årene.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of 5 Years of Exercise Intervention at Different Intensities on Brain Structure in Older Adults from the General Population: A Generation 100 Substudy

Tidsskrift: Clinical Interventions in Aging
Publisert 12. august 2021

Tilbake til toppen


Enkel gangtest etter hjerneslag kan si noe om kondis på lengre sikt

Enkel gangtest etter hjerneslag kan si noe om kondis på lengre sikt

Ganglengden på en seksminutters gangtest gir – sammen med alder, kjønn og score på en test av hvor godt man klarer seg uten hjelp fra andre – et nokså godt estimat på framtidig kondisjon for personer som nylig har hatt hjerneslag. Ca. 60 % av variasjonen i maksimalt oksygen opptak halvannet år etter slaget forklares av disse fire faktorene, sammenlignet med rundt 50 % dersom modellen ikke inkluderer gangtesten. Å legge maksimal ganghastighet til modellen, forbedrer den derimot ikke ytterligere.

90 stort sett uavhengige slagpasienter deltok i studien. Tre måneder etter hjerneslaget gjennomførte de gangtestene og gikk med en aktivitetsmåler i fire dager. Deretter deltok de i en halvannen år langt treningsstudie før de kom tilbake for å teste kondisjonen. Resultatene viser også at de mest fysisk aktive gikk lenger på gangtesten, hadde høyere maksimal gangfart, og målte høyere maksimalt oksygenopptak halvannet år senere. Disse sammenhengene var imidlertid såpass svake at de neppe har klinisk viktig betydning. Vår forsker Inger-Lise Aamot Aksetøy har bidratt i studien, som hovedsakelig er gjennomført ved NTNU-forskningsgruppa GeMS.

Les hele forskningsartikkelen:
Can functional walk tests add value to the prediction of cardiorespiratory fitness after stroke? A prospective cohort study

Tidsskrift: PloS One
Publisert 2. august 2021

Tilbake til toppen


Påvirker treningseffekter på immunforsvaret faren for hjerteflimmer?

Påvirker treningseffekter på immunforsvaret faren for hjerteflimmer?

Kroppen er mer utsatt for infeksjoner de første døgnene etter ei ordentlig hard treningsøkt. Intensiv trening fører til akutt økt produksjon og utskillelse av betennelsesstoffer, både i kroppen som helhet og spesifikt i hjertets forkamre. Det er dessuten kjent at noen av disse stoffene påvirker strukturen i forkamrene og de elektriske signalene i hjertet på en måte som kan trigge rytmeforstyrrelser. Samtidig kan mer moderate treningsmengder styrke immunforsvaret kronisk og redusere sårbarheten for infeksjoner.

Dette er et felt hvor det fortsatt mangler mye kunnskap, men i denne nye artikkelen oppsummerer vi det vi per i dag vet om hvordan immunsystemet responderer på trening og slik kanskje påvirker risikoen for å utvikle atrieflimmer. Mer forskning på dette området kan muligens bidra til å avdekke mekanismer for hvorfor hard trening gjennom mange år trolig øker risikoen for å få atrieflimmer, mens regelmessig trening i mer normale mengder senker risikoen.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercising immune cells: The immunomodulatory role of exercise on atrial fibrillation

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
Publisert 16. juli 2021

Tilbake til toppen


4x4-intervaller gir økt gangdistanse og balanse etter hjerneslag

4x4-intervaller gir økt gangdistanse og balanse etter hjerneslag

24 økter intervalltrening med høy intensitet gjorde at slagpasienter klarte å gå 40 meter lenger på seks minutter enn før treningsperioden. De hadde også forbedret balansen sammenlignet med gruppa som fikk standardoppfølging uten trening. 4x4-intervalltreningen økte dessuten evnen til å gjennomføre den såkalte Trail-making-testen – som blant annet krever evne til å gjenkjenne bokstaver og sifre, god øyekoordinasjon og generell motorikk – og denne effekten av treningen var også til stede etter et helt år. På samme tidspunkt var det imidlertid overraskende nok deltakerne i kontrollgruppa som rapporterte å være minst avhengige av hjelp fra andre til dagligdagse gjøremål.

Resultatene kommer fra samme studie som i fjor viste at 4x4-intervaller forbedrer kondisjonen etter hjerneslag. Treningen påvirket ikke helserelatert livskvalitet, generell kognitiv funksjon eller symptomer på angst og depresjon. Totalt fullførte 56 relativt unge og friske pasienter som hadde hatt hjerneslag i løpet av de siste fem årene før treningsperioden.

Les hele forskningsartikkelen:
Effects of High-Intensity Interval Training after Stroke (The HIIT Stroke Study) on Physical and Cognitive Function: A Multicenter Randomized Controlled Trial: Treadmill interval training after stroke

Tidsskrift: Archives of Physical Medicine and Rehabilitation
Publisert 6. juni 2021

Tilbake til toppen


Bedrer løpsprestasjon med sukker i magen

Bedrer løpsprestasjonen med sukker i magen

Å spise et karbohydratrikt måltid før en 5–6 minutter lang løpstest, kan forlenge tiden til utmattelse med om lag et halvt minutt, sammenlignet med å gjennomføre testen fastende eller med lite sukker innabords. Dette gjelder både for svært godt trente menn og for menn med under gjennomsnittlig kondisjon. Sukkerinntaket før testen påvirker derimot ikke det maksimale oksygenopptaket, terskelen for når melkesyre begynner å hope seg opp i blodet, eller arbeidsøkonomien. Dermed gir ikke studien svar på hvilke fysiologiske mekanismer som gjør at høyt karbohydratinntak bedrer løpsprestasjonen, men det er mulig at det øker den anaerobe kapasiteten, altså evnen til å produsere energi uten hjelp av oksygen.

Studien inkluderer 21 menn, hvorav elleve var utholdenhetsutøvere som trente minst én gang hver dag. De gjennomførte tre like utholdenhetstester på tre ulike dager – i tilfeldig rekkefølge. Før testen som gav best utholdenhetsprestasjon, spiste de et måltid med hvitt brød, syltetøy, havregryn, banan og rosiner tilsvarende 3 gram karbohydrater per kilo kroppsvekt. De to andre testene ble gjennomført på henholdsvis fastende mage og etter måltid bestående av yoghurt, mandler og avokado. Dette måltidet inneholdt like mange kalorier som det karbohydratrike måltidet, men sukkerinnholdet var kun 0,5 gram per kilo kroppsvekt.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of Carbohydrate Content in a Pre-event Meal on Endurance Performance-Determining Factors: A Randomized Controlled Crossover-Trial

Tidsskrift: Frontiers in Sports and Active Living
Publisert 28. mai 2021

Tilbake til toppen


Lungefunksjon kobles til kondis ved kols

Lungefunksjon kobles til kondis ved kols

Personer med kols har bedre kondisjon jo mindre svekket lungefunksjon de har. Jo mindre luft deltakerne klarte å blåse ut i løpet av ett sekund, jo lavere var det maksimale oksygenopptaket. Dette gjaldt både for pasienter med og uten vesentlige ødeleggelser i lungeblærene (emfysem), men det kan se ut som om sammenhengen mellom lungefunksjon og kondis er noe større ved emfysem. Pasientgruppa med størst grad av emfysem hadde også dårligst lungefunksjon og lavest VO2max.

Resultatene tyder på at mekanismer som svekker lungefunksjonen hos pasienter med kols også bidrar til dårligere kondisjon. Studien inkluderer data fra 186 pasienter med kols som ble testet ved en spesialistklinikk i Telemark mellom 1999 og 2014. I motsetning til tidligere studier på feltet, har vår studie tatt hensyn til at lungevolumet varierer ut fra kjønn, alder og høyde.

Les hele forskningsartikkelen:
Lung function and peak oxygen uptake in chronic obstructive pulmonary disease phenotypes with and without emphysema

Tidsskrift: PloS One
Publisert 27. mai 2021

Tilbake til toppen


Fortsatt stor usikkerhet om gener og treningsrespons

Fortsatt stor usikkerhet om gener og treningsrespons

Sammen med forskere fra en rekke andre land avdekket vi 12 gener som potensielt kan avgjøre om man responderer godt eller dårlig på kondisjonstrening. Da vi forsøkte å bekrefte disse genvariantene ved hjelp av data fra andre studier, fant vi imidlertid ingen sikre sammenhenger. Dermed trenger vi bedre studier med langt flere deltakere før vi eventuelt kan forutsi treningsrespons basert på gener, og det kan tenkes at genene våre spiller mindre rolle enn det vi har trodd.

Forskningen samler data om treningsrespons fra 18 forskjellige studier med totalt 507 deltakere. Mange gener viste tendenser til å henge sammen med treningsrespons, men bare 12 viste såpass sterk sammenheng at de ble undersøkt nærmere i en ny gruppe på 39 deltakere. I denne gruppa var derimot ingen av disse 12 genvariantene tett knyttet til treningsrespons. Vi undersøkte også 97 genvarianter som tidligere har blitt koblet til respons på kondisjonstrening. Noen av disse slo positivt ut i vårt datamateriale, men sammenhengene var langt fra sikre.

Les hele forskningsartikkelen:
Genome wide association study of response to interval and continuous exercise training: the Predict-HIIT study

Tidsskrift: Journal of Biomedical Science
Publisert 13. mai 2021

Tilbake til toppen


Hjerteultralyd-funn kan avhenge noe av hvem som måler 

Hjerteultralyd-funn kan avhenge noe av hvem som måler 

Resultatet fra en ultralydundersøkelse av diastolisk hjertefunksjon blir ikke nødvendigvis likt hvis man blir undersøkt to ganger av forskjellige ultralydeksperter. Diastolisk hjertefunksjon er evnen hjertet har til å fylles med blod mellom hvert slag, og er blant annet koblet til både trening- og kondisjonsnivå. Funksjonen kan måles med ulike målemetoder ved hjelp av hjerteultralyd. De som tolket bildene i etterkant av undersøkelsen, kom i stor grad kom fram til samme resultat for hver enkeltvariabel, mens det som ventet var noe mindre enighet når man samlet flere variabler for å vurdere om en person hadde svekket diastolisk hjertefunksjon eller ikke.

Hjerteultralydbilder fra 40 deltakere i HUNT4 Kondisprosjektet ble inkludert i studien. To eksperter gjennomførte hver for seg ultralydundersøkelse av alle deltakerne, mens fire erfarne hjerteleger eller ultralydspesialister tolket bildene i etterkant. For noen av verdiene var det bedre samsvar i tolkningen av 3D-ultralydbilder enn bilder fra 2D-ultralyd, noe som tyder på at 3D-ultralyd kan være å foretrekke dersom man skal følge opp den diastoliske hjertefunksjonen til en person over tid. Kunnskap om reproduserbarheten av slike ultralydmål på diastolisk hjertefunksjon er viktig for klinikere som bruker ultralyd i det daglige, men også for planlegging av studier som bruker hjerteultralyd i forskning.

Les hele forskningsartikkelen:
Variability of echocardiographic measures of left ventricular diastolic function. The HUNT study

Tidsskrift: Echocardiography
På trykk i juni 2021 (publisert på nett 6. mai 2021)

Tilbake til toppen


Dårlig kondis kobles til økning i muskelnedbrytende prosesser ved hjertesvikt

Dårlig kondis kobles til økning i muskelnedbrytende prosesser ved hjertesvikt

Flere mekanismer som regulerer nedbryting av proteiner er forstyrret hos pasienter med hjertesvikt. Dette bidrar trolig til muskelsvinnet som er vanlig hos disse pasientene. Studien sammenligner to grupper pasienter med hjertesvikt, hvor den ene har redusert pumpefunksjon, mens den andre har intakt pumpefunksjon, men store og stive hjerter som fylles dårlig med blod mellom slagene.

Forskningen benytter data fra 40 tyske pasienter som deltok i de store internasjonale SMARTEX-HF- og OptimEx-studiene, som begge ble ledet av CERG. Blodprøver og muskelbiopsier fra pasientene har også blitt sammenlignet med 12 friske, men utrente personer. Muskulaturen til begge gruppene sviktpasienter hadde økt aktivitet av stoffer som bryter ned proteiner og ødelegger muskelmasse. Det viste seg at aktiviteten var aller størst hos den halvparten av pasientene som hadde dårligst kondisjon. Spesielt deltakerne med sviktende hjertepumpefunksjon hadde dårligere kondisjon enn forventet for alderen, noe som muligens kan knyttes til at funksjonen til de energiproduserende mitokondriene var mest svekket i denne gruppa.

Les hele forskningsartikkelen:
Ubiquitin-proteasome-system and enzymes of energy metabolism in skeletal muscle of patients with HFpEF and HFrEF

Tidsskrift: ESC Heart Failure
På trykk i august 2021 (publisert på nett 5. mai 2021)

Tilbake til toppen


Enzym-mangel hindrer treningseffekt og skader muskulaturen

Enzym-mangel hindrer treningseffekt og skader musklene

Mus som mangler enzymet heme oxygenase-1 i skjelettmuskulaturen responderer ikke på utholdenhetstrening. Slik enzymmangel fører også til tap av muskelmasse og til at cellenes kraftverk – mitokondriene – slutter å fungere slik de skal. Ved trening oppstår mikrorupturer som gjør at hem frigjøres i muskelceller og blodet. Høye nivåer av hem er giftig, og heme oxygenase-1 har som oppgave å bryte ned hem inne i muskelceller til blant annet jern.

Studien, som er gjennomført av Harvard-forskere, benytter data fra eksperimenter vår leder Ulrik Wisløff har gjennomført med rotter som er født med enten høy eller lav fysisk kapasitet. Resultatene viser at de spreke rottene har lavere nivåer av hem og høyere nivåer av heme oxygenase-1 i skjelettmuskulaturen enn rottene med dårlig kondis. Forskerne viser videre at utholdenhetstrening fører til at nivåene av heme oxygenase-1 øker. Denne mekanismen beskytter etter alle solemerker muskelcellene fra skade, og bidrar til at cellene responderer på utholdenhetstrening.

Les hele forskningsartikkelen:
Skeletal muscle heme oxygenase-1 activity regulates aerobic capacity

Tidsskrift: Cell Reports
Publisert 20. april 2021

Tilbake til toppen


Intensiv intervalltreninig er trygt og effektivt etter blodpropp i lungene

Intensiv intervalltreninig er trygt og effektivt etter blodpropp i lungene

Både kondisjon, lungefunksjon og hjertefunksjon bedres av åtte uker intervalltrening rett etter behandling for blodpropp i lungene. Vår leder Ulrik Wisløff er sisteforfatter for en pilotstudie gjennomført i Iran, og resultatene tyder på at pasienter med lungeemboli kan dra nytte av å delta i rehabiliteringsgrupper med fokus på høyintensitetstrening. Studien er den første som ser på effekten av slik trening for denne pasiengruppa, som ofte plages med tungpust og lav fysisk kapasitet i lang tid.

Halvparten av 24 pasienter ble trukket ut til å delta i gruppa som møtte opp til 24 intervalltreningsøkter i tida etter at de var skrevet ut fra sykehuset. Deltakerne gjennomførte totalt åtte tominuttersintervaller på tredemølle og ergometersykkel hver gang, med en puls på 80–90 % av makspuls. Etter åtte uker hadde de redusert hvilepulsen med 14 % og økt den fysiske kapasiteten på en utmattende tredemølletest med hele 65 %. De var også i stand til å puste ut mer luft på ett sekund enn deltakerne i kontrollgruppa, og hadde forbedret funksjonen til høyre hjertekammer, som pumper ut blod til lungene. Treningen forbedret også den helserelaterte livskvaliteten til pasientene.

Les hele forskningsartikkelen:
High-Intensity Interval Training in Patients with Pulmonary Embolism: A Randomized Controlled Trial

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert 16. april 2021

Tilbake til toppen


Eldre med høyt blodvolum har bedre kondis

Eldre med høyt blodvolum har bedre kondis

Foto: Erlend Lånke Solbu/NRK

God kondisjon henger både sammen med høyt blodvolum, høy hemoglobinmasse og et høyt volum røde blodceller hos eldre. Sammenhengen mellom blodvolum og kondis kan delvis forklares av at eldre med god kondis er mer fysisk aktive enn mindre spreke eldre. Aktivitetsmengden påvirket derimot ikke sammenhengen mellom kondisjon, røde blodceller og hemoglobinmasse. Dette stemmer godt med det vi fra før vet om at fysisk aktivitet kan gi økt blodvolum, mens det trolig er genene som har størst betydning for hemoglobinmasse og blodcellevolum.

Det er velkjent at høyt blodvolum er avgjørende for høyt maksimalt oksygenopptak og god utholdenhetsprestasjon blant idrettsutøvere, men denne studien er blant de første som viser at denne sammenhengen også gjelder friske eldre. 50 deltakere fra Generasjon 100-prosjektet deltok, hvorav halvparten hadde god kondis for alderen, mens resten hadde et lavt maksimalt oksygenopptak. Vi målte blodvolumet deres ved hjelp av såkalt CO-gjenpusting, hvor man puster inn en viss mengde karbonmonoksid utblandet i rent oksygen i to minutter. Vi tok også blodprøver av deltakerne og utstyrte dem med en aktivitetsmåler i sju dager for å finne ut hvor fysisk aktive de var.

Les hele forskningsartikkelen:
Blood Volume, Hemoglobin Mass, and Peak Oxygen Uptake in Older Adults: The Generation 100 Study

Tidsskrift: Frontiers in Sports and Active Living
Publisert 1. april 2021

Tilbake til toppen


Moderat trening gav flest forbedringer i hjertene til rotter med diastolisk hjertesvikt

Moderat trening gav flest forbedringer i hjertene til rotter med diastolisk hjertesvikt

Både intensiv intervalltrening tre dager i uka og trening med moderat intensitet fem dager i uka minket lekkasjen av kalsium i hjertemuskelceller hos rotter med diastolisk hjertesvikt. Den moderate treningen førte imidlertid også til flere andre forbedringer i kalsiumhåndteringen, og bedret dessuten både kraften i hvert hjerteslag og fyllingen av blod mellom hvert slag signifikant. God kalsiumhåndtering er viktig for både kontraksjonskraften til cellene og for å begrense risikoen for farlige hjerterytmeforstyrrelser.

Studien inngår i den eksperimentelle delen av OptimEx-studien. Ved diastolsk hjertesvikt har hjertet vokst seg stort og stivt uten at selve pumpefunksjonen er svekket. Resultatene viser at rotter med diastolisk hjertesvikt har noe svekket kalsiumhåndtering sammenlignet med friske rotter. To tredjedeler av rottene som var påført hjertesvikt trente deretter enten 4x4-intervaller eller moderatintensitetstrening i åtte uker, før gruppene ble sammenlignet med hverandre og med den tredjedelen som ikke hadde trent. 12 rotter fullførte denne treningsdelen av studien.

Les hele forskningsartikkelen:
Effects of different exercise modalities on cardiac dysfunction in heart failure with preserved ejection fraction

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 25. mars 2021

Tilbake til toppen


Hjertesviktpasienter med bedre kondis har lavere nivåer av markør for hjerteskade

Hjertesviktpasienter med bedre kondis har lavere nivåer av markør for hjerteskade

Nivåene av troponin T var lavere etter både 12 uker og ett år med trening for pasienter med hjertesvikt med svekket hjertepumpefunksjon. Troponin T lekker ut fra hjerteceller som er skadet, og nivåene i blodet brukes blant annet for å stille diagnosen hjerteinfarkt. Resultatene kommer fra 213 deltakere i SMARTEX-HF-studien, og forbedringene skjedde både i gruppene som fikk et organisert treningstilbud og de som skulle være aktive på egen hånd. Vi fant også en klar sammenheng mellom bedre kondisjon og lavere troponin T-nivåer, noe som tyder på at trening som forbedrer kondisjonen er viktig for å begrense hjerteskade hos pasienter med kronisk hjertesvikt.

En del har vært bekymret for at høyintensitetstrening kan forverre skadene på hjertet hos personer med kronisk hjertesvikt, men resultatene våre viser at det ikke er tilfelle. Den ene gruppa i SMARTEX-HF trente 4x4-intervaller under overvåkning i tre måneder, mens den andre treningsgruppa trente med jevn, moderat intensitet. Gruppene fortsatte deretter å trene på egen hånd det neste året.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise training and high-sensitivity cardiac troponin T in patients with heart failure with reduced ejection fraction

Tidsskrift: ESC Heart Failure
Publisert 23. mars 2021

Tilbake til toppen


100 PAI kobles til lavere vektoppgang

100 PAI kobles til lavere vektoppgang

Friske kvinner og menn som er fysisk aktive nok til å oppnå minst 100 PAI hver uke over flere tiår, går mindre opp i vekt enn personer som er inaktive. Overvekt og fedme bidrar til nærmere fem millioner dødsfall hvert år på verdensbasis, og studien vår tyder på at PAI-systemet kan bidra til å bremse usunn vektoppgang.

Resultatene baserer seg på data fra mer enn 85 000 friske personer som deltok i minst en av de tre helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag som ble arrangert mellom 1984 og 2008. Deltakerne som var med i både HUNT1 og HUNT3, gikk i snitt opp åtte kilo mellom de to undersøkelsene. Vektoppgangen var imidlertid noen få kilo lavere blant de som holdt seg på 100 PAI eller mer på alle tre måletidspunktene. Også deltakere som var inaktive på 1980-tallet, men hadde økt aktivitetsmengden til minst 100 PAI både på 1990- og 2000-tallet, hadde lavere vektoppgang. 100 PAI var koblet til redusert vektøkning uavhengig av om man fulgte de offisielle aktivitetsanbefalingene på 150 minutter moderat eller 75 minutter intensiv trening hver uke.

Les hele forskningsartikkelen:
Association between Personal Activity Intelligence (PAI) and body weight in a population free from cardiovascular disease – The HUNT study

Tidsskrift: The Lancet Regional Health Europe
På trykk 1. juni 2021 (publisert på nett 21. mars 2021)

Tilbake til toppen


Dårlig kondis forklarer økt dødelighet ved leddgikt

Dårlig kondis forklarer økt dødelighet ved leddgikt

Foto: Colorbox

Kondiskalkulatoren spesifikt utviklet for leddgiktpasienter gir en god pekepinn på hvor lenge personer med leddgikt kan forvente å leve: Lavere kondisjonstall betyr høyere risiko for tidlig død. Tre fjerdedeler av alle med leddgikt har dårligere kondisjon enn gjennomsnittet for sitt kjønn og alder, og den lave gjennomsnittskondisen forklarer i stor grad hvorfor denne pasientgruppa generelt sett lever kortere enn folk flest.

Studien inneholder data fra 348 personer med leddgikt og 60 938 personer uten leddgikt. Alle deltok i den andre eller tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag på 1990- og 2000-tallet. Mer enn en tredjedel av pasientene med leddgikt døde innen utgangen av 2018, mens bare en drøy femtedel av de andre deltakerne døde i samme periode. Etter å ha tatt høyde for forskjeller i alder og de vanligste risikofaktorene, var risikoen for tidlig død fortsatt økt med 28 % for leddgiktpasientene. 5 % av den økte risikoen kunne tilskrives den revmatiske sykdommen, mens hele 23 % var knyttet til det lave kondisjonsnivået blant revmatikerne.

Les hele forskningsartikkelen: 
Reduced cardiorespiratory fitness is a mediator of excess all-cause mortality in rheumatoid arthritis: the Trøndelag Health Study

Tidsskrift: RMD Open
Publisert 8. mars 2021

Tilbake til toppen


Både intervaller og moderat trening forbedrer kondisjonen ved diastolisk hjertesvikt

Både intervaller og moderat trening forbedrer kondisjonen ved diastolisk hjertesvikt

Bilde: Colourbox

For pasienter med hjertesvikt med bevart pumpefunksjon gav tre måneder med 4x4-intervaller tre dager i uka samme økning i maksimalt oksygenopptak som moderat trening med lengre varighet fem dager i uka. Det er derimot uklart om forbedringen er stor nok til å ha klinisk viktig betydning for pasientene. Totalt 180 pasienter deltok i OptimEx-studien, hvor vi har samarbeidet med fem andre europeiske universiteter.

Både deltakerne som trente intervaller og moderat forbedret kondisjonen med 1–2 ml/kg/min mer enn deltakerne som ikke deltok på organisert trening. Etter ytterligere ni måneder med hjemmebasert trening var derimot ikke framgangen lenger statistisk sikker i noen av treningsgruppene. Treningen hadde ingen effekt på hjertets funksjon eller struktur, mens deltakerne i alle de tre gruppene rapporterte at livskvaliteten deres forbedret seg i løpet av det året studien varte.

Du kan lese en mer utfyllende gjennomgang av resultatene på nettsiden vår om OptimEx

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of High-Intensity Interval Training, Moderate Continuous Training, or Guideline-Based Physical Activity Advice on Peak Oxygen Consumption in Patients With Heart Failure With Preserved Ejection FractionA Randomized Clinical Trial

Tidsskrift: JAMA
Publisert 9. februar 2021

Tilbake til toppen


Hjertesyke kvinner og menn har sammenlignbar effekt av intervalltrening

Hjertesyke kvinner og menn har sammenlignbar effekt av intervalltrening

Foto: Colourbox

Intervalltrening med høy intensitet gir like stor prosentvis framgang i maksimalt oksygenopptak for kvinner med etablert hjertesykdom som for menn. Kvinner kan også forvente like stor effekt på blodtrykk og kolesterolprofil, mens intervalltrening ser ut til å påvirke BMI og blodsukker noe mindre enn for menn. Menn øker også det maksimale oksygenopptaket målt i absolutte tall mer enn kvinner.

Vår forsker Inger-Lise Aamot Aksetøy har bidratt i meta-analysen som ser på kjønnsforskjeller i treningsrespons ved koronar hjertesykdom. Oppsummeringen viser også at kvinner er sterkt underrepresentert i studier av intervalltrening for personer med hjertesykdom. Seks av de 16 studiene som er inkludert i analysen er gjennomført av CERG, og åtte av studiene har sett på effekten av 4x4-intervaller.

Les hele forskningsartikkelen:
Sex Differences in Cardiometabolic Health Indicators following HIIT in Patients with Coronary Artery Disease

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert på nett 15. januar 2021

Tilbake til toppen


Vitenskapelige publikasjoner

Liste over vitenskapelige publikasjoner

2022:

Langlo, K. A. R., Lundgren, K. M., Zanaboni, P., Mo, R., Ellingsen, Ø., Hallan, S. I., Aksetøy, I.-L. A., & Dalen, H. (2022). Cardiorenal syndrome and the association with fitness: Data from a telerehabilitation randomized clinical trial. ESC Heart Failure.

Vesterbekkmo, E. K., Madssen, E., Aamot Aksetøy, I. L., Follestad, T., Nilsen, H. O., Hegbom, K., Wisløff, U., & Wiseth, R. (2022). CENIT (impact of cardiac exercise training on lipid content in coronary atheromatous plaques evaluated by near‐infrared spectroscopy): a randomized trialJournal of the American Heart Association, e024705.

Klevjer, M., Nordeidet, A. N., Hansen, A. F., Madssen, E., Wisløff, U., Brumpton, B. M., & Bye, A. Genome-wide Association Study Identifies New Genetic Determinants of Cardiorespiratory Fitness: The HUNT StudyMedicine and science in sports and exercise.

Pani, J., Marzi, C., Stensvold, D., Wisløff, U., Håberg, A. K., & Diciotti, S. (2022). Longitudinal study of the effect of a 5-year exercise intervention on structural brain complexity in older adults. A Generation 100 substudyNeuroImage, 119226.

Dalen, H., & Letnes, J. M. (2022). Rethinking Left Atrial Enlargement: Identifying Individuals at Risk by Appropriate ScalingCardiovascular Imaging.

Smenes, B. T., Nes, B. M., Letnes, J. M., Slagsvold, K. H., Wisløff, U., Wahba, A. (2022). Cardiorespiratory fitness and the incidence of coronary surgery and postoperative mortality: the HUNT study. European Journal of Cardio-Thoracic Surgery

Taraldsen, M. D., Wiseth, R., Videm, V., Bye, A., & Madssen, E. (2022). Associations between circulating microRNAs and coronary plaque characteristics: potential impact from physical exercisePhysiological Genomics.

Ingul, C. B., Grimsmo, J., Mecinaj, A., Trebinjac, D., Berger Nossen, M., Andrup, S., Grenne, B., Dalen, H., Einvik, G., Stavem, K., Follestad, T:, Josefsen, T., Omland , T., & Jensen, T. (2022). Cardiac Dysfunction and Arrhythmias 3 Months After Hospitalization for COVID‐19. Journal of the American Heart Association, e023473. 

Nodeland, M., Klevjer, M., Sæther, J., Giskeødegård, G., Bathen, T. F., Wisløff, U., & Bye, A. (2022). Atherogenic lipidomics profile in healthy individuals with low cardiorespiratory fitness: The HUNT3 fitness studyAtherosclerosis

Arild, A., Vangberg, T., Nikkels, H., Lydersen, S., Wisløff, U., Stensvold, S., & Håberg, A. K., (2022). Five years of exercise intervention at different intensities and development of white matter hyperintensities in community dwelling older adults, a Generation 100 sub-studyAging.

Huuha, A. M., Norevik, C. S., Moreira, J. B. N., Kobro-Flatmoen, A., Scrimgeour, N., Kivipelto, M., van Praag, H., Ziaei, M., Sando, S. B., Wisløff, U., & Tari, A. R. (2022). Can Exercise Training Teach Us How to Treat Alzheimer’s disease?Ageing Research Reviews, 101559.

2021:

Wohlwend, M., Laurila, P.-P., Williams, K., Romani, M, Lima, T., Pattawaran, P., Benegiamo, G., Salonen, M., Schneider, B., Lahti, J., Eriksson, J. G., Barrés, R., Wisløff, U., Moreira, J. B. N., & Auwerx, J. (2021). The exercise-induced long noncoding RNA CYTOR promotes fast-twitch myogenesis in aging. Science Translational Medicine13(623), eabc7367

Zotcheva, E., Håberg, A. K., Wisløff, U., Salvesen, Ø., Selbæk,. G., Stensvold, D., & Erntsen, L. (2021). Effects of 5 Years Aerobic Exercise on Cognition in Older Adults: The Generation 100 Study: A Randomized Controlled Trial. Sports Medicine, 1-11

Nauman, J., Franklin, B. A., Nes, B. M., Sallis, R. E., Sawada, S. S., Marinovic, J., Stensvold, D., Lavie, C. J., Tari, A. R., & Wisløff, U. (2021) Association Between Personal Activity Intelligence and Mortality: Population-Based China Kadoorie Biobank StudyMayo Clinic Proceedings

Sokolowski, D. R., Hansen, I. T., RIsen, H. H., Reitlo, L. S., Wisløff, U., Stensvold, D., & Håberg, A. K. (2021). 5 Years of Exercise Intervention Did Not Benefit Cognition Compared to the Physical Activity Guidelines in Older Adults, but Higher Cardiorespiratory Fitness Did. A Generation 100 SubstudyFrontiers in Aging Neuroscience

Letnes, J. M., Berglund, I., Johnson, K. E., Dalen, H., Nes, B. M., Lydersen, S., Viken, H., Hassel, E., Steinshamn, S., Vesterbekkmo, E. K., Støylen, A., Reitlo, L. S., Zisko, N., Bækkerud, F. H., Tari, A. R., Ingebrigtsen, J. E., Sandbakk, S. B., Carlsen, T., Anderssen, S. A., Singh, M. A. F., Coombes, J. S., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2021) Effect of 5 years of exercise training on the cardiovascular risk profile of older adults: the Generation 100 randomized trial. European Heart Journal, ehab721

Alrahma, A. M., Habib, M. A., Oulhaj, A., Loney, T., Boillat, T., Shah, S. M., Ahmed, L. A., & Nauman, J. (2021). Effects of a workplace exercise intervention on cardiometabolic health: study protocol for a randomised controlled trial. BMJ Open, 11(11):e051070

Berglund, I., Vesterbekkmo, E. K., Retterstøl, K., Anderssen, S. A., Singh, M. A. F., Helge, J. W., Lydersen, S., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2021). The Long-term Effect of Different Exercise Intensities on High-Density Lipoprotein Cholesterol in Older Men and Women Using the Per Protocol Approach: The Generation 100 StudyMayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes5(5), 859-871.

Gevaert, A. B., Witvrouwen, I., Van Craenenbroeck, A. H., Van Laere, S. J., Boen, J. R., Van de Heyning, C. M., Belyavskiy, E., Mueller, S., Winzer, E., Duvinage, A., Edelmann, F., Beckers, P. J., Heidbuchel, H., Wisløff, U., Pieske, B., Adams, V., Halle, M., Van Craenenbroeck, E., & OptimEx-Clin Study Group. (2021). miR-181c level predicts response to exercise training in patients with heart failure and preserved ejection fraction: an analysis of the OptimEx-Clin trialEuropean Journal of Preventive Cardiology.

Skjørten, I., Ankerstjerne, O. A. W., Trebinjac, D., Brønstad, E., Rasch-Halvorsen, Ø., Einvik, G., Lerum, T. V., Stavem, K., & Ingul, C. B. (2021). Cardiopulmonary exercise capacity and limitations 3 months after COVID-19 hospitalisationEuropean Respiratory Journal58(2).

Pani, J., Reitlo, L. S., Evensmoen, H. R., Lydersen, S., Wisløff, U., Stensvold, D., & Håberg, A. K. (2021). Effect of 5 Years of Exercise Intervention at Different Intensities on Brain Structure in Older Adults from the General Population: A Generation 100 SubstudyClinical Interventions in Aging16, 1485-1501.

Gunnes, M., Aksetøy, I. L. A., Follestad, T., Indredavik, B., & Askim, T. (2021). Can functional walk tests add value to the prediction of cardiorespiratory fitness after stroke? A prospective cohort studyPlos one16(8), e0255308.

Miguel-dos-Santos, R., Moreira, J. B. N., Loennechen, J. P., Wisløff, U., & Mesquita, T. (2021). Exercising immune cells: The immunomodulatory role of exercise on atrial fibrillationProgress in Cardiovascular Diseases.

Gjellesvik, T. I., Becker, F., Tjønna, A. E., Indredavik, B., Lundgaard, E., Solbakken, H., Brurok, B., Tørhaug, T., Lydersen, S., & Askim, T. (2021). Effects of High-Intensity Interval Training after Stroke (The HIIT Stroke Study) on Physical and Cognitive Function: A Multicenter Randomized Controlled Trial: Treadmill interval training after strokeArchives of Physical Medicine and Rehabilitation.

Aandahl, M. H., Noordhof, D. A., Tjønna, A. E., & Sandbakk, Ø. (2021). Effect of Carbohydrate Content in a Pre-event Meal on Endurance Performance-Determining Factors: A Randomized Controlled Crossover-TrialFrontiers in Sports and Active Living3.

Rasch-Halvorsen, Ø., Hassel, E., Brumpton, B. M., Jenssen, H., Spruit, M. A., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2021). Lung function and peak oxygen uptake in chronic obstructive pulmonary disease phenotypes with and without emphysemaPloS one16(5), e0252386.

Williams, C. J., Li, Z., Harvey, N., Lea, R. A., Gurd, B. J., Bonafiglia, J. T., Papadimitrou, I., Jacques, M., Croci, I., Stensvold, D., Wisløff, U., Taylor, J. L., Gajanand, T., Cox, E. R., Ramos, J. S., Fassett, R. B., Little, J. P., Francois, M. E., Hearon Jr, C. M., Sarma, S., Janssen, S. L. J. E., van Craenenbroeck, E. M., Beckers, P., Cornelissen, V. A., Howden, E. J., Keating, S. E., Yan, X., Bishop, D. J., Bye, A., Haupt, L. M., Griffiths, L. R., Ashton, K. J., Brown, M. A., Torquati, L., Eynon; N., & Coombes, J. S. (2021). Genome wide association study of response to interval and continuous exercise training: the Predict-HIIT studyJournal of Biomedical Science28(1), 1-15.

Letnes, J. M., Eriksen-Volnes, T., Nes, B., Wisløff, U., Salvesen, Ø., & Dalen, H. Variability of echocardiographic measures of left ventricular diastolic function. The HUNT study. Echocardiography (Mount Kisco, NY).

Adams, V., Wunderlich, S., Mangner, N., Hommel, J., Esefeld, K., Gielen, S., Halle, M., Ellingsen, Ø., van Craenenbroeck, E., Wisløff, U., Pieske, B., Linke, A., & Winzer, E. B. (2021). Ubiquitin-proteasome-system and enzymes of energy metabolism in skeletal muscle of patients with HFpEF and HFrEFESC Heart Failure.

de Souza, R. W. A., Gallo, D., Lee, G. R., Katsuyama, E., Schaufler, A., Weber, J., Csizmadia, E., Tsokos, G. C., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Brum, P. C. & Otterbein, L. E. (2021). Skeletal muscle heme oxygenase-1 activity regulates aerobic capacityCell Reports35(3), 109018.

Ghram, A., Jenab, Y., Soori, R., Choobineh, S., Hosseinsabet, A., Niyazi, S., Shirani, S., Shafiie, A., & Wisløff, U. (2021). High-Intensity Interval Training in Patients with Pulmonary Embolism: A Randomized Controlled TrialMedicine and Science in Sports and Exercise.

Lundgren, K. M., Aspvik, N. P., Langlo, K. A. R., Braaten, T., Wisløff, U., Stensvold, D., & Karlsen, T. (2021). Blood Volume, Hemoglobin Mass, and Peak Oxygen Uptake in Older Adults: The Generation 100 Study. Frontiers in Sports and Active Living.

Rutkovskiy, A., Lyngbakken, M. N., Dahl, M. B., Bye, A., Pedersen, M. H., Wisløff, U., Christensen, G., Høiseth, A. D., Omland, T., & Røsjø, H. (2021). Circulating MicroRNA-210 Concentrations in Patients with Acute Heart Failure: Data from the Akershus Cardiac Examination 2 StudyClinical Chemistry.

Bode, D., Rolim, N. P. L., Guthof, T., Hegemann, N., Wakula, P., Primessnig, U., Berre, A. M. O., Adams, V., Wisløff, U., Pieske, B. M., Heinzel, F. R., Hohendanner, F., & OptimEx Study Group (2021). Effects of different exercise modalities on cardiac dysfunction in heart failure with preserved ejection fraction. ESC heart failure.

Koppen, E., Omland, T., Larsen, A. I., Karlsen, T., Linke, A., Prescott, E., Halle, M., Dalen, H., Delagardelle, C., Hole, T., van Craenenbroeck, E. M., Beckers, P., Ellingsen, Ø., Feiereisen, P., Valborgland, T., Videm, V., & SMARTEX-HF Study Group. Exercise training and high-sensitivity cardiac troponin T in patients with heart failure with reduced ejection fractionESC heart failure.

Kieffer, S. K., Nauman, J., WSyverud, K., Selboskar, H., Lydersen, S., Ekelund, U., & Wisløff, U. (2021). Association between Personal Activity Intelligence (PAI) and body weight in a population free from cardiovascular disease – The HUNT studyThe Lancet Regional Health-Europe5, 100091.

Liff, M. H., Hoff, M., Wisløff, U., & Videm, V. (2021). Reduced cardiorespiratory fitness is a mediator of excess all-cause mortality in rheumatoid arthritis: the Trøndelag Health Study. RMD Open, 7(1):e001545

Mueller, S., Winzer, E. B., Duvinage, A., Gevaert, A. B., Edelmann, F., Haller, B., Pieske-Kraigher, E., Beckers, P., Bobenko, A., Hommel, J., Van de Heyning, C. M., Esefeld, K., von Korn, P., Christle, J. W., Haykowsky, M. J., Linke, A., Wisløff, U., Adams, V., Pieske, B., can Craenenbrock, E., & Halle, M. (2021). Effect of High-Intensity Interval Training, Moderate Continuous Training, or Guideline-Based Physical Activity Advice on Peak Oxygen Consumption in Patients With Heart Failure With Preserved Ejection Fraction: A Randomized Clinical Trial. JAMA325(6), 542-551.

Way, K., Vidal-Almela, S., Moholdt, T., Currie, K. D., Aksetøy, I.-L. A., Boidin, M., Cornelissen, V. A., Joa, K., Keech, A., Jayo-Montoya, J. A., Taylor, J. L., Fouriner, K., & Reed, J. L. (2021). Sex differences in Cardiometabolic Health Indicators following HIIT in Patients with Coronary Artery Disease. Medicine & Science in Sports & Exercise

2020:

Nauman, J., Arena, R., Zisko, N., Sui, X., Lavie, C. J., Laukkanen, J. A., Blair, S. N., Dunn, P., Nes, B. M., Tari, A. R., Stensvold, D., Whitsel, L. P., & Wisløff, U. (2020). Temporal changes in personal activity intelligence and mortality: Data from the aerobics center longitudinal studyProgress in Cardiovascular Diseases.

D'Souza, A., Wang, Y., Anderson, C., Bucchi, A., Barsucotti, M., Olieslagers, S., Mesirca, P., Johnsen, A. B., Masitskaya, S., Ni, H., Zhang, Y., Black, N., Cox, C., Wegner, S., Bano-Otalora, B., Petit, C., Gill, E:, Logantha, S. J., Dobrzynski, H., Ashton, N., Hart, G., Zhang, R., Zhang, H., Cartwright, E. J., Wisløff, U., Mangoni, M. E., Martins, P. D. C., Piggins, H. D., DiFrancesco, D., & Boyett, M. R. (2020). A circadian clock in the sinus node mediates day-night rhythms in Hcn4 and heart rate. Heart Rhythm

von Korn, P., Keating, S., Mueller, S., Haller, B., Kraenkel, N., Dinges, S., Duvinage, A., Scherr, J., Wisløff, U., Tjønna, A. E., Halle, M., & Lechner, K. (2020). The Effect of Exercise Intensity and Volume on Metabolic Phenotype in Patients with Metabolic Syndrome: A Randomized Controlled TrialMetabolic Syndrome and Related Disorders.

Mehta, A., Kondamudi, N., Laukkanen, J. A., Wisloff, U., Franklin, B. A., Arena, R., Lavie, C. J., & Pandey, A. (2020). Running away from cardiovascular disease at the right speed: The impact of aerobic physical activity and cardiorespiratory fitness on cardiovascular disease risk and associated subclinical phenotypesProgress in Cardiovascular Diseases.

Liff, M. H., Hoff, M., Wisløff, U., & Videm, V. (2020). Faster age-related decline in cardiorespiratory fitness in rheumatoid arthritis patients: an observational study in the Trøndelag Health StudyRheumatology International, 1-11.

Stensvold, D., Viken, H., Steinshamn, S. L., Dalen, H., Støylen, A., Loennechen, J. P., Reitlo, L. S., Zisko, N., Bækkerud, F. H., Tari, A., Sandbakk, S. B., Carlsen, T., Ingebrigtsen, J. E., Lydersen, S., Mattsson, E., Anderssen, S. A., Singh, M. A. F., Coombes, J. S., Skogvoll, E., Vatten, L. J., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø., & Wisløff, U. (2020) Effect of exercise training for five years on all cause mortality in older adults—the Generation 100 study: randomised controlled trial. The BMJ

Letnes, J. M., Dalen, H., Aspenes, S. T., Salvesen, Ø., Wisløff, U., & Nes, B. M. (2020) Age-related change in peak oxygen uptake and change of cardiovascular risk factors. The HUNT StudyProgress in Cardiovascular Diseases.

Alves de Souza, R. W., Gallo, D., Lee, G. R., Katsuyama, E., Schaufler, A., Weber, J., Csizmadia, E., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Brum, P. C., & Otterbein, L. Skeletal Muscle Heme Oxygenase-1 Activity Regulates Aerobic CapacityAvailable at SSRN 3671735.

Stølen, T. O., Høydal, M. A., Ahmed, M. S., Jørgensen, K., Garten, K., Hortigon-Vinagre, M. P., Zamora, V., Scrimgeour, N. R., Berre, A. M. O., Nes, B. M., Skogvoll, E., Moreira, J. B., McMullen, J. R., Attramadal, H., Smith, G. L., Ellingsen, Ø., & Wisløff, U. (2020). Exercise training reveals micro-RNAs associated with improved cardiac function and electrophysiology in rats with heart failure after myocardial infarction. Journal of Molecular and Cellular Cardiology.

Rodrigues, J. A. L., Stenvold, D., Almeida, M. L., Sobrinho, A. C. S., Rodrigues, G. S., & Júnior, C. R. (2020). Cardiometabolic risk factors associated with educational level in older people: comparison between Norway and BrazilJournal of Public Health.

Moreira, J. B., Wohlwend, M., & Wisløff, U. (2020) Exercise and cardiac health: physiological and molecular insightsNature Metabolism, 1-11

Mallard, A. R., Hollekim-Strand, S. M., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2020). High day-to-day and diurnal variability of oxidative stress and inflammation biomarkers in people with type 2 diabetes mellitus and healthy individualsRedox Report25(1), 64-69.

Moreira, J. B., & Wisløff, U. (2020). Post-exercise breast milk: the new polypill?Nature Metabolism, 1-2.

Nauman, J., Sui, X., Lavie, C. J., Wen, C. P., Laukkanen, J. A., Blair, S. N., Dunn, P., Arena, R., & Wisløff, U. (2020). Personal activity intelligence and mortality – Data from the Aerobics Center Longitudinal StudyProgress in Cardiovascular Diseases.

Lund, J. S., Aksetøy, I. L. A., Dalen, H., Amundsen, B. H., & Støylen, A. (2020). Left ventricular diastolic function: Effects of high‐intensity exercise after acute myocardial infarctionEchocardiography.

Alves, C., Neves, W. D., de Almeida, N. R., Eichelberger, E. J., Jannig, P. R., Voltarelli, V. A., Tobias, G. C., Bechara, L., de P Faria, D., Alves, M., Hagen, L., Sharma, A., Slupphaug, G., Moreira, J., Wisloff, U., Hirshman, M. F., Negrão, C. E., de Castro, G., Jr, Chammas, R., Swoboda, K. J., Ruas, J. L., Goodyear, L. J., Brum, P. C. (2020). Exercise training reverses cancer-induced oxidative stress and decrease in muscle COPS2/TRIP15/ALIENMolecular metabolism, 101012.

Rasch-Halvorsen, Ø., Hassel, E., Brumpton, B. M., Jenssen, H., Spruit, M. A., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2020). The association between normal lung function and peak oxygen uptake in patients with exercise intolerance and coronary artery diseasePloS one15(5), e0232693.

Calverley, T. A., Ogoh, S., Marley, C. J., Steggall, M., Marchi, N., Brassard, P., Lucas, S. J. E., Cotter, J. D:, Roig, M., Ainslie, P. N, Wisløff, U., & Bailey, D. M. (2020). HIITing the brain with exercise; mechanisms, consequences and practical recommendationsThe Journal of Physiology.

Weston, K., Barker, A. R., Bond, B., Costigan, S., Ingul, C., & Williams, C. (2020). The BASES Expert Statement on the Role of High-intensity Interval Exercise for Health and Fitness Promotion in Young PeopleThe Sport and Exercise Scientist, (64), 8-9.

Halle, K. K., Bakke, Ø., Djurovic, S., Bye, A., Ryeng, E., Wisløff, U., Andreassen, O. A., & Langaas, M. (2020): Computationally efficient familywise error rate control in genome‐wide association studies using score tests for generalized linear modelsScandinavian Journal of Statistics

Taraldsen, M. D., Videm, V., Hegbom, K., Wiseth, R., & Madssen, E. (2020). Stent edge vascular response and in-stent geometry after aerobic exerciseCardiovascular Intervention and Therapeutics, 1-10.

Gjellesvik, T. I., Becker, F., Tjønna, A. E., Indredavik, B., Nilsen, H., Brurok, B., Tørhaug, T., Busuladzic, M., Lydersen, S., & Askim, T. (2020). Effects of High-Intensity Interval Training after Stroke (The HIIT-Stroke study)-A Multicenter Randomized Controlled TrialArchives of Physical Medicine and Rehabilitation.

Ghram, A., Shafiee, A., Soori, R., Choobineh, S., Niyazi, S., Shirani, S., Hosseinsabet, A., Wisløff, U., & Jenab, Y. (2020). Safety and efficacy of high intensity interval training in a patient with acute pulmonary embolismProgress in cardiovascular diseases

Garnvik, L. E., Malmo, V., Jansky, I., Ellekjær, H., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. (2020). Physical activity, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular outcomes in individuals with atrial fibrillation: the HUNT studyEuropean Heart Journal. ehaa032

Bye, A., Klevjer, M., Ryeng, E., Silva, G. J., Moreira, J. B. N., Stensvold, D., & Wisløff, U. (2020). Identification of novel genetic variants associated with cardiorespiratory fitnessProgress in Cardiovascular Diseases.

Gigante, B., Papa, L., Bye, A., Kunderfranco, P., Viviani, C., Roncarati, R., Briguori, C., de Faire, U., Bottai, M., & Condorelli, G. (2020). MicroRNA signatures predict early major coronary events in middle-aged men and womenCell death & disease11(1), 1-3.

Letnes, J. M., Nes, B. N., Vaardal-Lunde, K., Slette, M. B., Mølmen-Hansen, H. E., Aspenes, S. T., Støylen, A., Wisløff, U., & Dalen, H. (2020). Left Atrial Volume, Cardiorespiratory Fitness, and Diastolic Function in Healthy Individuals: The HUNT Study, NorwayJournal of the American Heart Association9(3), e014682

Liff, M. H., Hoff, M., Fremo, T., Wisløff, U., & Videm, V. (2020). An Estimation Model for Cardiorespiratory Fitness in Adults with Rheumatoid Arthritis. Medicine & Science in Sports & Exercise

Rodrigues, J. A. L., Ferrari, G. D., Trapé, Á. A., de Moraes, V. N., Gonçalves, T. C. P., Tavares, S. S., Tjønna, A. E., de Souza, H. C. D., & Júnior, C. R. B. (2020). β 2 adrenergic interaction and cardiac autonomic function: effects of aerobic training in overweight/obese individualsEuropean Journal of Applied Physiology120(3), 613-624.

2019:

Peterman, J. E., Arena, R., Myers, J., Marzolini, S., Ross, R., Lavie, C. J., Wisløff, U., Stensvold, D., & Kaminsky, L. A. (2019). Development of Global Reference Standards for Directly Measured Cardiorespiratory Fitness: A Report From the Fitness Registry and Importance of Exercise National Database (FRIEND). Mayo Clinic Proceedings

Nauman, J., Khan, M. A., & Joyner, M. J. (2019). Walking in the Fast Lane: High-Intensity Walking for Improved Fitness and Health OutcomesMayo Clinic Proceedings, 94(12), 2378-2380

Arena, R., Myers, J., Harber, M., Wisløff, U., Stensvold, D., & Kaminsky, L. (2019). Peak oxygen pulse responses during maximal cardiopulmonary exercise testing: Reference standards from FRIEND (Fitness Registry and the Importance of Exercise: an International Database). International Journal of Cardiology

Dias, K. A., Ramos, J. S., Wallen, M. P., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Ingul, C. B., Coombes, J. S., & Keating, S. E. (2019). Accuracy of Longitudinal Assessment of Visceral Adipose Tissue by Dual-Energy X-Ray Absorptiometry in Children with ObesityJournal of Obesity2019.

Karlsen, T., Videm, V., Halle, M., Ellingsen, Ø., Støylen, A., Dalen, H., Dalgardelle, C., Larsen, A. I., Hole, T., Mezzani, A., van Crenenbroeck, E. M., Beckers, P., Pressler, A., Christle, J. W., Winzer, E., Mangner, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Linke, A., & Prescott, E. (2019). Baseline and Exercise Predictors of VO2peak in Systolic Heart Failure Patients: Results from SMARTEX-HF. Medicine and science in sports and exercise.

Tari, A. R., Nauman, J., Zisko, N., Skjellegrind, H. K., Bosnes, I., Bergh, S., Stensvold, D., Selbæk, G., & Wisløff, U. (2019). Temporal changes in cardiorespiratory fitness and risk of dementia incidence and mortality: a population-based prospective cohort studyThe Lancet Public Health4(11), e565-e574.

Stølen, T., Shi, M., Wohlwend, M., Høydal, M. A., Bathen, T. F., Ellingsen, Ø., & Esmaeili, M. (2019). Effect of exercise training on cardiac metabolism in rats with heart failureScandinavian Cardiovascular Journal, 1-8.

Laukkanen, J. A., Kunutsor, S. K., Ozemek, C., Mäkikallio, T., Lee, D. C., Wisloff, U., & Lavie, C. J. (2019). Cross-country skiing and running's association with cardiovascular events and all-cause mortality: A review of the evidenceProgress in Cardiovascular Diseases.

Velle-Forbord, T., Eidlaug, M., Debik, J., Sæther, J. C., Follestad, T., Nauman, J., Gigante, B., Røsjø, H., Omland, T., Langaas, M., & Bye, A. (2019). Circulating microRNAs as predictive biomarkers of myocardial infarction: Evidence from the HUNT studyAtherosclerosis.

Garnvik, L. E., Malmo, V., Janszky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2019). Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of Atrial Fibrillation: The HUNT StudyMedicine and science in sports and exercise.

Lavie, C. J., Hecht, H. F., & Wisloff, U. (2019). Extreme Physical Activity May Increase Coronary Calcification, But Fitness Still Prevails. Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 3(2), 103-105.

Nordstoga, A. L., Zotcheva, E., Svedahl, E. R., Nilsen, T. I. L., & Skarpsno, E. S. (2019). Long-term changes in body weight and physical activity in relation to all-cause and cardiovascular mortality: the HUNT studyInternational Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 16(45)

Liff, M. H., Hoff, M., Fremo, T., Wisløff, U., Thomas, R., & Videm, V. (2019). Cardiorespiratory fitness in patients with rheumatoid arthritis is associated with the patient global assessment but not with objective measurements of disease activityRMD Open, 5(1), e000912.

Bode, D., Lindnes, D., Schwarz, M., Westermann, D., Deisler, P., Primessnig, U., Hegemann, N., Blatter, L. A., van Linthout, S., Tschöpe, C., Schoenrah, F., Soltani, S, Stamm, C., Duesterhoeft, V., Rolim, N., Wisløff, U., Knosalla, C., Falk, V., Pieske, B. M., Heinzel, F. R., & Hohendanner, F. (2019). The role of fibroblast – Cardiomyocyte interaction for atrial dysfunction in HFpEF and hypertensive heart diseaseJournal of Molecular and Cellular Cardiology

Shigdel, R., Dalen, H., Sui, X., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2019). Cardiorespiratory fitness and the risk of first acute myocardial infarction: the HUNT StudyJournal of the American Heart Association, 8(9), e010293.

Pedersen, E. S., Tengesdal, S., Radtke, M., & Rise, K. A. L. (2019). Major increase in creatine kinase after intensive exerciseTidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, 139(7).

Berg, J., Undebakke, V., Rasch-Halvorsen, Ø., Aakerøy, L., Sandbakk, Ø., & Tjønna, A. E. (2019). Comparison of mitochondrial respiration in M. triceps brachii and M. vastus lateralis between elite cross-country skiers and physically active controlsFrontiers in Physiology

Madssen, E., Skaug, E. A., Wisløff, U., Ellingsen, Ø., & Videm, V. (2019, March). Inflammation Is Strongly Associated With Cardiorespiratory Fitness, Sex, BMI, and the Metabolic Syndrome in a Self-reported Healthy Population: HUNT3 Fitness Study. Mayo Clinic Proceedings.

Bækkerud, F. H., Salerno, S., Cariotti, P., Morland, C., Storm-Mathisen, J. S., Bergersen, L. H., Høydal, M. A., Catalucci, D., & Stølen, T. O. (2019) High Intensity Interval Training Ameliorates Mitochondrial Dysfunction in the Left Ventricle of Mice with Type 2 Diabetes. Cardiovascular Toxicology

Zotcheva, E., Pintzka, C. W. S., Salvesen, Ø., Selbæk, G., Håberg, A. K., & Ernstsen, L. (2019). Associations of Changes in Cardiorespiratory Fitness and Symptoms of Anxiety and Depression with Brain Volumes: The HUNT StudyFrontiers in Behavioral Neuroscience, 13, 53.

Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2019). The Effect of Exercise Training on Myocardial and Skeletal Muscle Metabolism by MR Spectroscopy in Rats with Heart Failure. Metabolites, 9(3), 53.

Rognmo, Ø., & Wisløff, U. (2019). Exercise in medicineProgress in cardiovascular diseases.

Moreria, J. B. N., Wohlwend, M., Fenk, S., Åmellem, I., Flatberg, A., Kraljevic, J., Marinovic, J., Ljubkovic, M., Bjørkøy, G., & Wisløff, U. (2019). Exercise reveals proline dehydrogenase as a potential target in heart failure. Progress in Cardiovascular Diseases.

Tari, A. R., Norevik, C. S., Scrimgeour, N. R., Kobro-Flatmoen, A., Storm-Mathisen, J., Bergersen, L. H., Wrann, C. D., Selbæk, G., Kivipelto, M., Moreira, J. B. N., & Wisløff, U. (2019). Are the Neuroprotective Effects of Exercise Training Systemically Mediated?Progress in Cardiovascular Diseases.

Nauman, J., Nes, B. M., Zisko, N., Revdal, A., Myers, J., Kaminsky, L. A., & Wisløff, U. (2019). Personal activity intelligence (PAI): A new standard in activity tracking for obtaining a healthy cardiorespiratory fitness level and low cardiovascular riskProgress in Cardiovascular Diseases.

Ozemek, C., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2019). Global Physical Activity Levels-Need for InterventionProgress in Cardiovascular Diseases.

Croci, I., Coombes, J., Sandbakk, S. B., Keating, S. E., Nauman, J., Macdonald, G. A., & Wisløff, U. (2019). Non-alcoholic fatty liver disease: prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study Progress in Cardiovascular Diseases.

Dalen, T., Sandmæl, S., Stevens, T. G., Hjelde, G. H., Kjøsnes, T. N., & Wisløff, U. (2019). Differences in Acceleration and High-Intensity Activities Between Small-Sided Games and Peak Periods of Official Matches in Elite Soccer PlayersThe Journal of Strength & Conditioning Research.

Undebakke, V., Berg, J., Tjønna, A. E., & Sandbakk, Ø. (2019). Comparison of Physiological and Perceptual Responses to Upper-, Lower-, and Whole-Body Exercise in Elite Cross-Country SkiersThe Journal of Strength & Conditioning Research.

Williams, C. J., Gurd, B. J., Bonafiglia, J. T., Voisin, S. A. C., Li, Z., Harvey, N., Croci, I., Taylor, J. L., Gajanand, T., Ramos, J. S., Fassett, R. G., Little, J. P., Francois, M. E., Hearon Jr., C. M., Sarma, S., Janssen, S. L. J. E., Caenenbroeck, E. M. V., Beckers, P., Cornelissen, V. A., Pattyn, N., Howden, E. K., Keating, S. E., Bye, A., Stensvold, D., Wisløff, U., Papadimitriou, I., Yan, X., Bishop, D. J., Eynon, N., & Coombes, J., (2019). A multi-centre comparison of V̇O2peak trainability between interval training and moderate intensity continuous training. Frontiers in Physiology, 10, 19.

Lavie, C., Wisløff, U., & Blumenthal, R. S. Extreme Physical Activity and Coronary Artery Calcification—Running Heavily and Safely With “Hearts of Stone”JAMA Cardiology

Taylor, J. L., Holland, D. J., Spathis, J. G., Beetham, K. S., Wisløff, U., Keating, S. E., & Coombes, J. S. (2019). Guidelines for the Delivery and Monitoring of High Intensity Interval Training in Clinical PopulationsProgress in Cardiovascular Diseases.

Dalen, T., Lorås, H., Hjelde, G. H., Kjøsnes, T. N., & Wisløff, U. (2019). Accelerations – a new approach to quantify physical performance decline in male elite soccer?European Journal of Sport Science, 1-9.

Kaminsky, L. A., Arena, R., Ellingsen, Ø., Harber, M. P., Myers, J., Ozemek, C., & Ross, R. (2019). Cardiorespiratory Fitness and Cardiovascular Disease-the Past, Present, and FutureProgress in cardiovascular diseases.

Rasch-Halvorsen, Ø., Hassel, E., Langhammer, A., Brumpton, B. M., & Steinshamn, S. (2019). The association between dynamic lung volume and peak oxygen uptake in a healthy general population: the HUNT studyBMC Pulmonary Medicine, 19(1), 2.

2018:

Souza, R. W., Alves, C. R., Medeiros, A., Rolim, N., Silva, G. J., Moreira, J. B., Alves, M. N., Wohlwend, M., Gebriel, M., Hagen, L., Sharma, A., Koch, L. G., Britton, S. L., Slupphaug, G., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2018). Differential regulation of cysteine oxidative post-translational modifications in high and low aerobic capacityScientific reports, 8(1), 17772.

Shi, M., Ellingsen, Ø., Bathen, T. F., Høydal, M. A., Koch, L. G., Britton, S. L., Wisløff, U., Stølen, T., & Esmaeili, M. (2018). Skeletal muscle metabolism in rats with low and high intrinsic aerobic capacity: Effect of aging and exercise trainingPLOS ONE, 13(12), e0208703.

Letnes, J. M., Dalen, H., Vesterbekkmo, E. K., Wisløff, U., & Nes, B. M. (2018). Peak oxygen uptake and incident coronary heart disease in a healthy population: the HUNT Fitness Study European Heart Journal, ehy708

Berglund, I. J., Sørås, S. E., Relling, B. E., Lundgren, K. M., Kiel, I. A., & Moholdt, T. (2018). The relationship between maximum heart rate in a cardiorespiratory fitness test and in a maximum heart rate testJournal of Science and Medicine in Sport.

Ozemek, C., Laddu, D. R., Lavie, C. J., Claeys, H., Kaminsky, L. A., Ross, R., Wisløff, U., Arena, R., & Blair, S. N. (2018). An Update on the Role of Cardiorespiratory Fitness, Structured Exercise and Lifestyle Physical Activity in Preventing Cardiovascular Disease and Health RiskProgress in Cardiovascular Diseases.

Gunnes, M., Langhammer, B., Aamot, I. L., Lydersen, S., Ihle-Hansen, H., Indredavik, B., Kristine H. Reneflot, Schroeter, W., & Askim, T. (2018). Adherence to a Long-Term Physical Activity and Exercise Program After Stroke Applied in a Randomized Controlled TrialPhysical therapy.

Thomsen, R. S., Nilsen, T. I. L., Haugeberg, G., Bye, A., Kavanaugh, A., & Hoff, M. (2018). Effect of high-intensity interval training on cardiovascular disease risk factors and body composition in psoriatic arthritis: a randomised controlled trialRMD Open, 4(2), e000729.

Zotcheva, E., Bergh, S., Selbæk, G., Krokstad, S., Håberg, A. K., Strand, B. H., & Ernstsen, L. (2018). Midlife Physical Activity, Psychological Distress, and Dementia Risk: The HUNT StudyJournal of Alzheimer's Disease, (Preprint), 1-9.

Tucker, W. J., Beaudry, R. I., Liang, Y., Clark, A. M., Tomczak, C. R., Nelson, M. D., Ellingsen, Ø., & Haykowsky, M. J. (2018). Meta-analysis of exercise training on left ventricular ejection fraction in heart failure with reduced ejection fraction: a 10–year update. Progress in cardiovascular diseases.

Kieffer, S. K., Croci, I., Wisløff, U., & Nauman, J. (2018). Temporal Changes in a Novel Metric of Physical Activity Tracking (Personal Activity Intelligence) and Mortality: The HUNT Study, NorwayProgress in Cardiovascular Diseases.

Reitlo, L. S., Sandbakk, S. B., Viken, H., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Tan, X., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Exercise patterns in older adults instructed to follow moderate-or high-intensity exercise protocol–the generation 100 studyBMC Geriatrics, 18(1), 208.

Bowen, T. S., Herz, C., Rolim, N. P., Berre, A. M. O., Halle, M., Kricke, A., Linke, A., da Silva, G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2018). Effects of endurance training on detrimental structural, cellular, and functional alterations in skeletal muscles of heart failure with preserved ejection fractionJournal of cardiac failure, 24(9), 603-613.

Kieffer, S. K., Zisko, N., Coombes, J. S., Nauman, J., & Wisløff, U. (2018) Personal Activity Intelligence and Mortality in Patients with Cardiovacular Disease: The HUNT Study. Mayo Clinic Proceedings, 92(5), 1191-1201

Bozi, L. H., Takano, A. P., Campos, J. C., Rolim, N., Dourado, P. M., Voltarelli, V. A., Wisløff, U., Ferreira, J. C. B., Barreto-Chaves, M. L. M., & Brum, P. C. (2018). Endoplasmic reticulum stress impairs cardiomyocyte contractility through JNK-dependent upregulation of BNIP3International Journal of Cardiology.

Myrstad, M., Malmo, V., Ulimoen, S. R., Tveit, A., & Loennechen, J. P. (2018). Exercise in individuals with atrial fibrillationClinical Research in Cardiology, 1-8.

Viken, H., Reitlo, L. S., Zisko, N., Nauman, J., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, D., & Stensvold, D. (2018). Predictors of Dropout in Exercise Trials in Older AdultsMedicine and science in sports and exercise.

Bjørnland, T., Bye, A., Ryeng, E., Wisløff, U., & Langaas, M. (2018). Powerful extreme phenotype sampling designs and score tests for genetic association studiesStatistics in medicine.

Aspvik, N. P., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Zisko, N., Mehus, I., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2018). Do weather changes influence physical activity level among older adults?–The Generation 100 studyPloS one, 13(7), e0199463.

Garnvik, L. E., Malmo, V., Janzsky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2018). Physical activity modifies the risk of atrial fibrillation in obese individuals: The HUNT3 study. European Journal of Preventive Cardiology. 2047487318784365

Nyrnes, S. A., Garnæs, K. K., Salvesen, Ø., Timilsina, A. S., Moholdt, T., & Ingul, C. B. (2018). Cardiac function in newborns of obese women and the effect of exercise during pregnancy. A randomized controlled trialPloS one 13(6): e0197334

Zotcheva, E., Selbæk, G., Bjertness, E., Ernstsen, L., & Strand, B. H. (2018). Leisure-time physical activity is associated with reduced risk of dementia-related mortality in adults with and without psychological distress: The Cohort of NorwayFrontiers in Aging Neuroscience, 10, 151.

Aamot, I. L., & Rognmo, Ø. (2018) Exercise therapy in intermittent claudication. E-Journal of Cardiology Practice

Carlsen, T., Salvesen, Ø., Sui, X., Lavie, C. J., Blair, S. N., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2018). Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study. Mayo Clinic Proceedings.

Tjønna, A. E., Ramos, J. S., Pressler, A., Halle, M., Jungbluth, K., Ermacora, E., Salvesen, Ø., Rodrigues, J., Bueno jr., C. R., Munk, P. S., Coombes, J., & Wisløff, U. (2018). EX-MET study: exercise in prevention on of metabolic syndrome–a randomized multicenter trial: rational and designBMC public health, 18(1), 437.

Moholdt, T., Lavie, C. J., & Nauman, J. (2018). Sustained Physical Activity, Not Weight Loss, Associated With Improved Survival in Coronary Heart DiseaseJournal of the American College of Cardiology, 71(10), 1094-1101.

Neto, M. G., Durães, A. R., Conceição, L. S. R., Saquetto, M. B., Ellingsen, Ø., & Carvalho, V. O. (2018). High intensity interval training versus moderate intensity continuous training on exercise capacity and quality of life in patients with heart failure with reduced ejection fraction: A systematic review and meta-analysisInternational Journal of Cardiology.

Dias, K. A., Ingul, C. B., Tjønna, A. E., Keating, S. E., Gomersall, S. R., Follestad, T., Hosseini, M. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Haram, M., & Huuse, E. M., Davies, P. S. W., Cain, P. A., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2017). Effect of High-Intensity Interval Training on Fitness, Fat Mass and Cardiometabolic Biomarkers in Children with Obesity: A Randomised Controlled TrialSports Medicine, 1-14.

Malmo, V., Kelly, A., Stolen, T., Garten, K. S., Rolim, N., Wisløff, U., Smith, G., & Loennechen, J. P. (2018). Aerobic interval training prevents age-dependent vulnerability to atrial fibrillation in rodentsFrontiers in Physiology, 9, 206.

Ingul, C. B. (2018). Low volume, high intensity: Time-efficient exercise for the treatment of hypertensionEuropean Journal of Preventive Cardiology, 2047487318760040.

Smenes, B. T., Bækkerud, F. H., Slagsvold, K. H., Hassel, E., Wohlwend, M., Pinho, M., Høydal, M., Wisløff, U., Rognmo, Ø., & Wahba, A. (2018). Acute exercise is not cardioprotective and may induce apoptotic signalling in heart surgery: a randomized controlled trialInteractive cardiovascular and thoracic surgery.

Ingul, C. B., Dias, K. A., Tjonna, A. E., Follestad, T., Hosseini, M. S., Timilsina, A. S., Hollekim-Strand, S. M., Ro, T. B., Davies, P. S. W., Leong, G. M., & Coombes, J. S. (2018). Effect of High Intensity Interval Training on Cardiac Function in Children with Obesity: a Randomised Controlled TrialProgress in Cardiovascular Diseases.

Høydal, M. A., Kirkeby‐Garstad, I., Karevold, A., Wiseth, R., Haaverstad, R., Wahba, A., Stølen, T., L. Contu, R., Condorelli, G., Ellingsen, Ø., Smith, G. L., Kemi, O. J., & Wisløff, U. (2018). Human cardiomyocyte calcium handling and transverse tubules in mid‐stage of post‐myocardial‐infarction heart failureESC heart failure.

2017:

Williams, C. J., Williams, M. G., Eynon, N., Ashton, K. J., Little, J. P., Wisloff, U., & Coombes, J. S. (2017). Genes to predict VO 2max trainability: a systematic review. BMC genomics, 18(8), 831.

Ellingsen, Ø. (2018). A flying start? Early interval training in heart failure rehabilitationEuropean Journal of Preventive Cardiology, 25(1), 7-8

Bowen, T. S., Brauer, D., Rolim, N. P., Bækkerud, F. H., Kricke, A., Berre, A. M. O., Fischer, T., Linke, A., da Silva G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2017). Exercise Training Reveals Inflexibility of the Diaphragm in an Animal Model of Patients With Obesity‐Driven Heart Failure With a Preserved Ejection FractionJournal of the American Heart Association, 6(10), e006416.

Stensvold, D., Sandbakk, S. B., Viken, H., Zisko, N., Reitlo, L. S., Nauman, J., Gaustad, S. E., Hassel, E., Moufack, M., Brønstad, E., Aspvik, N. P., Malmo, V., Steinshamn, S. L., Støylen, A., Anderssen, S. A., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø, & Wisløff, U. (2017). Cardiorespiratory Reference Data in Older Adults: The Generation 100 StudyMedicine and science in sports and exercise, 49(11), 2206.

Zaglia, T., Ceriotti, P., Campo, A., Borile, G., Armani, A., Carullo, P., Prando, V., Coppini, R., Vida, V., Stølen, T., Wisløff, U., Cerbai, E., Stellin, G., Faggian, G., De Stefani, D., Sandri, M., Rizzuto, R., Di Lisa, F., Pozzan, T., Catalucci, D., & Mongillo, M. (2017). Content of mitochondrial calcium uniporter (MCU) in cardiomyocytes is regulated by microRNA-1 in physiologic and pathologic hypertrophyProceedings of the National Academy of Sciences, 201708772.

Wisloff, U., & Lavie, C. J. (2017). Taking Physical Activity, Exercise, and Fitness to a Higher Level. Progress in cardiovascular diseases, 60(1), 1.

Wisløff, U., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2017). Letter by Wisløff et al Regarding Article,“High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction”Circulation, 136(6), 607-608.

Martins C, Aschehoug I, Ludviksen M, Holst J, Finlayson G, Wisloff U, Morgan L, King N, Kulseng B. (2017). High-Intensity Interval Training, Appetite, and Reward Value of Food in the Obese. Medicine & Science in Sports & Exercise 49(9):1851-1858

D'Souza, A., Pearman, C. M., Wang, Y., Nakao, S., Logantha, S. J. R., Cox, C., Bennett, H., Zhang., Y., Johnsen, A. B., Linscheid, N., Poulsen, P. C., Elliott, J., Coulson, J., McPhee, J., Robertson, A., da Costa Martins, P. A., Kitmitto, A., Wisløff, U., Cartwright, E. J., Monfredi, O., Lundby, A., Dobrzynski, H., Ocaendy, D., Morris, G. M., & Boyett, M. R. (2017). Targeting miR-423-5p Reverses Exercise Training-Induced HCN4 Channel Remodeling and Sinus BradycardiaCirculation research, CIRCRESAHA-117.

Dias, K. A., Masterson, C. E., Wallen, M. P., Tjonna, A. E., Hosseini, M. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Arena, R., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Assessment of the 5-Minute Oxygen Uptake Efficiency Slope in Children With ObesityPediatric exercise science, 29(3), 350-360.

Silva, G. J., Bye, A., el Azzouzi, H., & Wisløff, U. (2017). MicroRNAs as important regulators of exercise adaptationProgress in cardiovascular diseases, 60(1), 130-151.

Sandbakk, S. B., Nauman, J., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Combined Association of Cardiorespiratory Fitness and Body Fatness With Cardiometabolic Risk Factors in Older Norwegian Adults: The Generation 100 StudyMayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 1(1), 67-77.

Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. J. (2017). Exercise in claudicants increase or decrease walking ability and the response relates to mitochondrial functionJournal of translational medicine, 15(1), 130.

Morland, C., Andersson, K. A., Haugen, Ø. P., Hadzic, A., Kleppa, L., Gille, A., Rinholm, J. E., Palibrk, V., Diget, E. H., Kennedy, L. H., Stølen, T., Hennestad, E., Moldestad, O., Cai, Y., Puchades, M., Offermanns, S., Vervaeke, K., Bjørås, M., Wisløff, U., Storm-Mathisen, J., & Bergersen, L. H., (2017). Exercise induces cerebral VEGF and angiogenesis via the lactate receptor HCAR1Nature Communications, 8.

Zisko, N., Nauman, J., Sandbakk, S. B., Aspvik, N. P., Salvesen, Ø., Carlsen, T., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Absolute and relative accelerometer thresholds for determining the association between physical activity and metabolic syndrome in the older adults: The Generation-100 studyBMC geriatrics, 17(1), 109.

Karlsen, T., Nauman, J., Dalen, H., Langhammer, A., & Wisløff, U. (2017, May). The Combined Association of Skeletal Muscle Strength and Physical Activity on Mortality in Older Women: The HUNT2 StudyIn Mayo Clinic Proceedings (Vol. 92, No. 5, pp. 710-718). Elsevier.

Bowen, T. S., Aakerøy, L., Eisenkolb, S., Kunth, P., Bakkerud, F., Wohlwend, M., Berre, A. M. O., Fischer, T., Wisløff, U., Schuler, G., Steinshamn, S., Adams, V, & Brønstad, E., (2017). Exercise Training Reverses Extrapulmonary Impairments in Smoke-exposed MiceMedicine and science in sports and exercise, 49(5), 879-887.

Østhus, I. B. Ø., Lydersen, S., Dalen, H., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Association of Telomere Length With Myocardial Infarction: A Prospective Cohort From the Population Based HUNT 2 StudyProgress in Cardiovascular Diseases.

Karlsen, T., Aamot, I. L., Haykowsky, M., & Rognmo, Ø. (2017). High Intensity Interval Training for Maximizing Health OutcomesProgress in Cardiovascular Diseases.

Mallard, A. R., Hollekim-Strand, S. M., Coombes, J. S., & Ingul, C. B. (2017). Exercise intensity, redox homeostasis and inflammation in type 2 diabetes mellitusJournal of science and medicine in sport, 20(10), 893-898.

Hassel, E., Stensvold, D., Halvorsen, T., Wisløff, U., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2017). Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 studyPloS one, 12(3), e0174058.

Dias, K. A., Spence, A. L., Sarma, S., Oxborough, D., Timilsina, A. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Left ventricular morphology and function in adolescents: Relations to fitness and fatnessInternational journal of cardiology, 240, 313-319.

Van Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. (2017). Calf raise exercise increases walking performance in patients with intermittent claudication. Journal of vascular surgery, 65(5), 1473-1482.

Ljones, K., Ness, H. O., Solvang-Garten, K., Gaustad, S. E., & Høydal, M. A. (2017). Acute exhaustive aerobic exercise training impair cardiomyocyte function and calcium handling in Sprague-Dawley ratsPloS one, 12(3), e0173449.

Zisko, N., Skjerve, K. N., Tari, A. R., Sandbakk, S. B., Wisloff, U., Nes, B. M., & Nauman, J. (2017). Personal Activity Intelligence (PAI), Sedentary Behavior and Cardiovascular Risk Factor Clustering-The HUNT Study. Progress in Cardiovascular Diseases.

Vandbakk, K., Welde, B., Kruken, A. H., Baumgart, J., Ettema, G., Karlsen, T., & Sandbakk, Ø. (2017). Effects of upper-body sprint-interval training on strength and endurance capacities in female cross-country skiers. PLoS One, 12(2).

Nauman, J., Tauschek, L. C., Kaminsky, L. A., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2017). Global fitness levels: findings from a Web-based surveillance reportProgress in Cardiovascular Diseases.

Karlsen, T., Nes, B. M., Tjønna, A. E., Engstrøm, M., Støylen, A., & Steinshamn, S. (2017). High-intensity interval training improves obstructive sleep apnoea. BMJ open sport & exercise medicine, 2(1), bmjsem-2016.

Ellingsen, Ø., Halle, M., Conraads, V., Støylen, A., Dalen, H., Delagardelle, C.,  Larsen, A-I., Hole, T., Mezzqani, A., van Craenenbroeck E. M., Videm, V., Beckers, P. J., Christie, J. W., Winzer, E. B., Mangne, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Pressler, A. P., Monk-Hansen, T., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Kjekshus, J. K., Hambrecht, R., Gielen, S., Karlsen, T., Prescott, E. B. & Linke, A. (2017). High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection FractionCirculation, 135(9), 839-849.

2016:

Aspvik, N. P., Viken, H., Zisko, N., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2016). Are Older Adults Physically Active Enough–A Matter of Assessment Method? The Generation 100 Study. PloS one, 11(11).

Ross, R., Blair, S. N., Arena, R., Church, T. S., Després, J. P., Franklin, B. A., Haskell, W. L., Kaminsky, L. A., Levine, B. D., Lavie, C. J., Myers, J., Niebauer, J., Sallis, R., Sawada, S. S., Sui, X., & Wisløff, U. (2016). Importance of assessing cardiorespiratory fitness in clinical practice: a case for fitness as a clinical vital sign: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation, 134(24), e653-e699.

Nauman, J., Nes, B. M., Lavie, C. J., Jackson, A. S., Sui, X., Coombes, J. S., Blair, S. N., & Wisløff, U. (2017, February). Prediction of cardiovascular mortality by estimated cardiorespiratory fitness independent of traditional risk factors: the HUNT study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 92, No. 2, pp. 218-227). Elsevier.

Nes, B. M., Gutvik, C. R., Lavie, C. J., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Personalized activity intelligence (PAI) for prevention of cardiovascular disease and promotion of physical activity. The American journal of medicine, 130(3), 328-336.

Egerton, T., Helbostad, J. L., Stensvold, D., & Chastin, S. F. (2016). Fatigue alters the pattern of physical activity behavior in older adults: observational analysis of data from the Generation 100 Study. Journal of aging and physical activity, 24(4), 633-64

van Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. J. (2016). Mitochondrial respiration after one session of calf raise exercise in patients with peripheral vascular disease and healthy older adults. PLoS One, 11(10).

Sandbakk, S. B., Nauman, J., Zisko, N., Sandbakk, Ø., Aspvik, N. P., Stensvold, D., & Wisløff, U. (2016, November). Sedentary time, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular risk factor clustering in older adults--the Generation 100 study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 91, No. 11, pp. 1525-1534). Elsevier.

Seiler, M., Bowen, T. S., Rolim, N., Dieterlen, M. T., Werner, S., Hoshi, T., Fischer, T., Mangner, N., Linke, A., Schuler, G., Halle, M., Wisløff, U., & Adams, V. (2016). Skeletal muscle alterations are exacerbated in heart failure with reduced compared with preserved ejection fraction: mediated by circulating cytokines?. Circulation: Heart Failure, 9(9), e003027

Skaug, E. A., Nes, B., Aspenes, S. T., & Ellingsen, Ø. (2016). Non-smoking tobacco affects endothelial function in healthy men in one of the largest health studies ever performed; The Nord-Trøndelag Health Study in Norway; HUNT3PloS one11(8).

Martins, C., Kazakova, I., Ludviksen, M., Mehus, I., Wisloff, U., Kulseng, B., Morgan, L., & King, N. (2016). High-intensity interval training and isocaloric moderate-intensity continuous training result in similar improvements in body composition and fitness in obese individuals. International journal of sport nutrition and exercise metabolism, 26(3), 197-204.

Bozi, L. H., Jannig, P. R., Rolim, N., Voltarelli, V. A., Dourado, P. M., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2016). Aerobic exercise training rescues cardiac protein quality control and blunts endoplasmic reticulum stress in heart failure rats. Journal of cellular and molecular medicine, 20(11), 2208-2212.

Malmo, V., Langhammer, A., Bønaa, K. H., Loennechen, J. P., & Ellekjaer, H. (2016). Validation of self-reported and hospital-diagnosed atrial fibrillation: the HUNT studyClinical epidemiology8, 185.

Wallen, M. P., Gomersall, S. R., Keating, S. E., Wisløff, U., & Coombes, J. S. (2016). Accuracy of heart rate watches: implications for weight management. PloS one, 11(5)

Høydal, M. A., Stølen, T. O., Kettlewell, S., Maier, L. S., Brown, J. H., Sowa, T., Catalucci, D., Condorelli, G., Kemi, O. J., Smith, G. L., & Wisløff, U. (2016). Exercise training reverses myocardial dysfunction induced by CaMKIIδC overexpression by restoring Ca2+ homeostasis. Journal of Applied Physiology, 121(1), 212-220.

Revdal, A., Hollekim-Strand, S. M., & Ingul, C. B. (2016). Can time efficient exercise improve cardiometabolic risk factors in type 2 diabetes? A pilot study. Journal of sports science & medicine, 15(2), 308.

Bye, A., Røsjø, H., Nauman, J., Silva, G. J., Follestad, T., Omland, T., & Wisløff, U. (2016). Circulating microRNAs predict future fatal myocardial infarction in healthy individuals–The HUNT study. Journal of molecular and cellular cardiology, 97, 162-168.

Chapman, R. F., Karlsen, T., Ge, R. L., Stray-Gundersen, J., & Levine, B. D. (2016). Living altitude influences endurance exercise performance change over time at altitude. Journal of Applied Physiology, 120(10), 1151-1158.

Lauglo, R., Vik, T., Lamvik, T., Stensvold, D., Finbråten, A. K., & Moholdt, T. (2016). High-intensity interval training to improve fitness in children with cerebral palsy. BMJ open sport & exercise medicine, 2(1), e000111.

Dias, K. A., Coombes, J. S., Green, D. J., Gomersall, S. R., Keating, S. E., Tjonna, A. E., Hollekim-Strand, S. M., Hosseini, M. S., Ro, T. B., Haram, M., Huuse, E. M., Davies, P. S. W.,  Cain, P. A., Leong, G. M., & Ingul, C. B. (2016). Effects of exercise intensity and nutrition advice on myocardial function in obese children and adolescents: a multicentre randomised controlled trial study protocol. BMJ open, 6(4), e010929

Halle, M., Adams, V., Edelmann, F., Pieske, B., & Wisløff, U. (2016). Benefit of exercise in atrial fibrillation: diastolic function matters!. Journal of the American College of Cardiology, 67(10), 1257-1258.

Hollekim-Strand, S. M., Høydahl, S. F., Follestad, T., Dalen, H., Bjørgaas, M. R., Wisløff, U., & Ingul, C. B. (2016). Exercise training normalizes timing of left ventricular untwist rate, but not peak untwist rate, in individuals with type 2 diabetes and diastolic dysfunction: a pilot study. Journal of the American Society of Echocardiography, 29(5), 421-430.

Loe, H., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2016). Predicting VO2peak from submaximal-and peak exercise models: the HUNT 3 fitness study, Norway. PloS one, 11(1).

Malmo, V., Nes, B. M., Amundsen, B. H., Tjonna, A. E., Stoylen, A., Rossvoll, O., Wisløff, U. & Loennechen, J. P. (2016). Aerobic interval training reduces the burden of atrial fibrillation in the short term: a randomized trial. Circulation, 133(5), 466-473.

2015:

Hassel, E., Stensvold, D., Halvorsen, T., Wisløff, U., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2015). Association between pulmonary function and peak oxygen uptake in elderly: the Generation 100 study. Respiratory research, 16(1), 1-8.

Leinan, I. M., Aamot, I. L., Støylen, A., Karlsen, T., & Wisløff, U. (2017). Upper arm venous compliance and fitness in stable coronary artery disease patients and healthy controls. Clinical physiology and functional imaging37(5), 498-506.

Wisløff, U., Coombes, J. S., & Rognmo, Ø. (2015). CrossTalk proposal: high intensity interval training does have a role in risk reduction or treatment of disease. The Journal of physiology, 593(24), 5215.

Nauman, J., Stensvold, D., Coombes, J. S., & Wisløff, U. (2016). Cardiorespiratory Fitness, Sedentary Time, and Cardiovascular Risk Factor Clustering. Medicine and science in sports and exercise, 48(4), 625-632.

Viken, H., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Zisko, N., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2016). Correlates of objectively measured physical activity among Norwegian older adults: the generation 100 study. Journal of aging and physical activity, 24(3), 369-375.

Baekkerud, F. H., Solberg, F., Leinan, I. M., Wisløff, U., Karlsen, T., & Rognmo, Ø. (2016). Comparison of three popular exercise modalities on V˙ O2max in overweight and obese. Medicine & Science in Sports & Exercise, 48(3), 491-498.

Adams, V., Alves, M., Fischer, T., Rolim, N., Werner, S., Schütt, N., Bowen, T. S., Linke, A., Schuler, G. & Wisloff, U. (2015). High-intensity interval training attenuates endothelial dysfunction in a Dahl salt-sensitive rat model of heart failure with preserved ejection fraction. Journal of Applied Physiology, 119(6), 745-752.

Bakker, E., Engan, H., Patrician, A., Schagatay, E., Karlsen, T., Wisløff, U., & Gaustad, S. E. (2015). Acute dietary nitrate supplementation improves arterial endothelial function at high altitude: a double-blinded randomized controlled cross over study. Nitric Oxide, 50, 58-64.

Ernstsen, L., Rangul, V., Nauman, J., Nes, B. M., Dalen, H., Krokstad, S., Lavie, C. J., Blair, S. N., & Wisløff, U. (2016). Protective effect of regular physical activity on depression after myocardial infarction: the HUNT study. The American journal of medicine, 129(1), 82-88.

Hollekim-Strand, S. M., Malmo, V., Follestad, T., Wisløff, U., & Ingul, C. B. (2015). Fast food increases postprandial cardiac workload in type 2 diabetes independent of pre-exercise: A pilot study. Nutrition journal, 14(1), 1-11.

Zisko, N., Carlsen, T., Salvesen, Ø., Aspvik, N. P., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2015). New relative intensity ambulatory accelerometer thresholds for elderly men and women: the Generation 100 study. BMC geriatrics, 15(1), 1-10.

Hagen, K., Wisløff, U., Ellingsen, Ø., Stovner, L. J., & Linde, M. (2016). Headache and peak oxygen uptake: The HUNT3 study. Cephalalgia, 36(5), 437-444.

Karlsen, T., Leinan, I. M., Aamot, I. L., Dalen, H., & Støylen, A. (2016). Safety of the CO-rebreathing method in patients with coronary artery disease. Medicine and science in sports and exercise, 48(1), 33-38.

Rolim, N., Skårdal, K., Høydal, M., Sousa, M. M., Malmo, V., Kaurstad, G., Ingul, C. B., Hansen, H. E. M., Alves, M. N., Thuen, M., Haraldseth, O., Brum, P. C., Slupphaug, G., Loennechen, J. P., Stølen, T., & Wisløff, U. (2015). Aerobic interval training reduces inducible ventricular arrhythmias in diabetic mice after myocardial infarction. Basic research in cardiology, 110(4), 1-10.

Kraljevic, J., Høydal, M. A., Ljubkovic, M., Moreira, J. B., Jørgensen, K., Ness, H. O., Bækkerud, F. H., Zeljko, D., Wisløff, U., & Marinovic, J. (2015). Role of KATP Channels in Beneficial Effects of Exercise in Ischemic Heart Failure. Medicine and science in sports and exercise, 47(12), 2504-2512.

Dalen, T., Ingebrigtsen, J., Ettema, G., Hjelde, G. H., & Wisløff, U. (2016). Player load, acceleration, and deceleration during forty-five competitive matches of elite soccer. The Journal of Strength & Conditioning Research, 30(2), 351-359.

Sandstad, J., Stensvold, D., Hoff, M., Nes, B. M., Arbo, I., & Bye, A. (2015). The effects of high intensity interval training in women with rheumatic disease: a pilot study. European journal of applied physiology, 115(10), 2081-2089.

Madssen, E., Videm, V., Moholdt, T., Wisløff, U., Hegbom, K., & Wiseth, R. (2015). Predictors of beneficial coronary plaque changes after aerobic exercise. Medicine and science in sports and exercise, 47(11), 2251-2256.

Zisko, N., Stensvold, D., Hordnes-Slagsvold, K., Rognmo, Ø., Nauman, J., Wisløff, U., & Karlsen, T. (2015). Effect of change in VO2max on daily total energy expenditure in a cohort of Norwegian men: a randomized pilot study. The open cardiovascular medicine journal, 9, 50.

Lund, J., Hafstad, A. D., Boardman, N. T., Rossvoll, L., Rolim, N. P., Ahmed, M. S., ... & Aasum, E. (2015). Exercise training promotes cardioprotection through oxygen-sparing action in high fat-fed mice. American Journal of Physiology-Heart and Circulatory Physiology, 308(8), H823-H829.

Leinan, I. M., Grønnevik, Ø., Støylen, A., Wisløff, U., & Karlsen, T. (2015). A cross sectional study of arm venous compliance in fit healthy subjects. Journal of Cardiovascular Research, 1(2).

Wisløff, U., Bye, A., Stølen, T., Kemi, O. J., Pollott, G. E., Pande, M., McEachin, R. C., Britton, S. L., & Koch, L. G. (2015). Blunted cardiomyocyte remodeling response in exercise-resistant rats. Journal of the American College of Cardiology, 65(13), 1378-1380.

Moreira, J. B., Wohlwend, M., Alves, M. N., Wisløff, U., & Bye, A. (2015). A small molecule activator of AKT does not reduce ischemic injury of the rat heart. Journal of translational medicine, 13(1), 1-10.

Karlsen, T., Leinan, I. M., Bækkerud, F. H., Lundgren, K. M., Tari, A., Steinshamn, S. L., Støylen, A., & Rognmo, Ø. (2015). How to be 80 year old and have a VO2max of a 35 year old. Case reports in medicine, 2015.

Aamot, I. L., Karlsen, T., Dalen, H., & Støylen, A. (2016). Long‐term exercise adherence after high‐intensity interval training in cardiac rehabilitation: a randomized study. Physiotherapy Research International, 21(1), 54-64.

Stensvold, D., Viken, H., Rognmo, Ø., Skogvoll, E., Steinshamn, S., Vatten, L. J., Coombes, J. S., Anderssen, S. A., Magnussen, J., Ingebrigtsen, J. E., Singh, M. A. F., Langhammer, A., Støylen, A., Helbostad, J. L., & Wisløff, U. (2015). A randomised controlled study of the long-term effects of exercise training on mortality in elderly people: study protocol for the Generation 100 studyBMJ open, 5(2), e007519.

Lundgren, K. M., Karlsen, T., Sandbakk, Ø., James, P. E., & Tjønna, A. E. (2015). Sport-specific physiological adaptations in highly trained endurance athletes. Medicine and science in sports and exercise, 47(10), 2150-2157.

Bowen, T. S., Rolim, N. P., Fischer, T., Bækkerud, F. H., Medeiros, A., Werner, S., Brønstd, E., Rognmo, Ø., Mangner, N., Linke, A., Schuler, G., Silva, G. J. J., Wisløff, U., Adams, V., & Optimex Study Group. (2015). Heart failure with preserved ejection fraction induces molecular, mitochondrial, histological, and functional alterations in rat respiratory and limb skeletal muscle. European journal of heart failure, 17(3), 263-272.

Berendoncks, A. M. V., Stensvold, D., Garnier, A., Fortin, D., Sente, T., Vrints, C. J., Slørdahl, S. A., Ventura-Clapier, R., Wisløff, U., & Conraads, V. M. (2015). Disturbed adiponectin–AMPK system in skeletal muscle of patients with metabolic syndrome. European journal of preventive cardiology, 22(2), 203-205.

Martins, C., Stensvold, D., Finlayson, G., Holst, J., Wisloff, U., Kulseng, B., Morgan, L. & King, N. (2015). Effect of moderate-and high-intensity acute exercise on appetite in obese individuals. Medicine and Science in Sports and Exercise, 47(1), 40-48.

2014:

Loe, H., Steinshamn, S., & Wisløff, U. (2014). Cardio-respiratory reference data in 4631 healthy men and women 20-90 years: the HUNT 3 fitness study. PloS one, 9(11), e113884.

Suchy, C., Massen, L., Rognmo, Ø., Van Craenenbroeck, E. M., Beckers, P., Kraigher-Krainer, E., Linke, A., Adams, V., Wisløff, U., Pieske, B., & Halle, M. (2014). Optimising exercise training in prevention and treatment of diastolic heart failure (OptimEx-CLIN): rationale and design of a prospective, randomised, controlled trial. European journal of preventive cardiology, 21(2_suppl), 18-25.

Slagsvold, K. H., Moreira, J. B., Rognmo, Ø., Høydal, M., Bye, A., Wisløff, U., & Wahba, A. (2014). Remote ischemic preconditioning preserves mitochondrial function and activates pro-survival protein kinase Akt in the left ventricle during cardiac surgery: a randomized trial. International journal of cardiology, 177(2), 409-417.

Hollekim-Strand, S. M., Bjørgaas, M. R., Albrektsen, G., Tjønna, A. E., Wisløff, U., & Ingul, C. B. (2014). High-intensity interval exercise effectively improves cardiac function in patients with type 2 diabetes mellitus and diastolic dysfunction: a randomized controlled trial. Journal of the American College of Cardiology, 64(16), 1758-1760.

Hassel, E., Berre, A. M., Skjulsvik, A. J., & Steinshamn, S. (2014). Effects of exercise training on pulmonary vessel muscularization and right ventricular function in an animal model of COPDRespiratory research15(1), 1-8.

Madssen, E., Arbo, I., Granøien, I., Walderhaug, L., & Moholdt, T. (2014). Peak oxygen uptake after cardiac rehabilitation: a randomized controlled trial of a 12-month maintenance program versus usual care. PLoS One, 9(9), e107924.

Monfredi, O., Lyashkov, A. E., Johnsen, A. B., Inada, S., Schneider, H., Wang, R., Nirmalan, M., Wisløff, U., Maltsel, V. A., Lakatta, E. G., Zhang, H., & Boyett, M. R. (2014). Biophysical characterization of the underappreciated and important relationship between heart rate variability and heart rate. Hypertension, 64(6), 1334-1343.

Slagsvold, K. H., Johnsen, A. B., Rognmo, Ø., Høydal, M., Wisløff, U., & Wahba, A. (2014). Comparison of left versus right atrial myocardium in patients with sinus rhythm or atrial fibrillation–an assessment of mitochondrial function and microRNA expression. Physiological reports, 2(8), e12124.

Madssen, E., Moholdt, T., Videm, V., Wisløff, U., Hegbom, K., & Wiseth, R. (2014). Coronary atheroma regression and plaque characteristics assessed by grayscale and radiofrequency intravascular ultrasound after aerobic exercise. The American journal of cardiology, 114(10), 1504-1511.

Pedersen, L. R., Olsen, R. H., Jürs, A., Astrup, A., Chabanova, E., Simonsen, L., Wisløff, U., Haugaard, S. B., & Prescott, E. (2015). A randomised trial comparing weight loss with aerobic exercise in overweight individuals with coronary artery disease: The CUT-IT trial. European journal of preventive cardiology, 22(8), 1009-1017.

Ingebrigtsen, J., Dalen, T., Hjelde, G. H., Drust, B., & Wisløff, U. (2015). Acceleration and sprint profiles of a professional elite football team in match play. European journal of sport science, 15(2), 101-110.

Skaug, E. A., Madssen, E., Aspenes, S. T., Wisløff, U., & Ellingsen, Ø. (2014). Cardiovascular risk factors have larger impact on endothelial function in self-reported healthy women than men in the HUNT3 Fitness study. PLoS One, 9(7), e101371.

Nes, B. M., Karlsen, T., Rognmo, Ø., & Wisløff, U. (2014). Comparing Cardiorespiratory Fitness Across Populations. Chest, 146(1), e30.

Nes, B. M., Vatten, L. J., Nauman, J., Janszky, I., & Wisløff, U. (2014). A simple nonexercise model of cardiorespiratory fitness predicts long-term mortality. Medicine and science in sports and exercise, 46(6), 1159-1165.

Martins, C., Stensvold, D., Finlayson, G., Holst, J., Wisloff, U., Kulseng, B., Morgan, L. & King, N. (2015). Effect of moderate-and high-intensity acute exercise on appetite in obese individuals. Medicine and Science in Sports and Exercise, 47(1), 40-48.

Slagsvold, K. H., Johnsen, A. B., Rognmo, Ø., Høydal, M. A., Wisløff, U., & Wahba, A. (2014). Mitochondrial respiration and microRNA expression in right and left atrium of patients with atrial fibrillation. Physiological genomics, 46(14), 505-511.

D’Souza, A., Bucchi, A., Johnsen, A. B., Logantha, S. J. R., Monfredi, O., Yanni, J., Prehar, S., Hart, G., Cartwright, E., Wisløff, U., Dobryznski, H., DiFrancesco, D., Morris, G. M., & Boyett, M. R. (2014). Exercise training reduces resting heart rate via downregulation of the funny channel HCN4. Nature communications, 5(1), 1-12.

Moholdt, T., Wisløff, U., Lydersen, S., & Nauman, J. (2014). Current physical activity guidelines for health are insufficient to mitigate long-term weight gain: more data in the fitness versus fatness debate (The HUNT study, Norway). British Journal of Sports Medicine, 48(20), 1489-1496.

Chapman, R. F., Karlsen, T., Resaland, G. K., Ge, R. L., Harber, M. P., Witkowski, S., Stray-Gundersen, J., & Levine, B. D. (2014). Defining the “dose” of altitude training: how high to live for optimal sea level performance enhancement. Journal of applied physiology, 116(6), 595-603.

Røsjø, H., Dahl, M. B., Bye, A., Andreassen, J., Jørgensen, M., Wisløff, U., Christensen, G., Edvardsen, T., & Omland, T. (2014). Prognostic value of circulating microRNA-210 levels in patients with moderate to severe aortic stenosis. PLoS One, 9(3), e91812.

Hatle, H., Støbakk, P. K., Mølmen, H. E., Brønstad, E., Tjønna, A. E., Steinshamn, S., Skogvoll, E., Wisløff, U., Ingul, C. B., & Rognmo, Ø. (2014). Effect of 24 sessions of high-intensity aerobic interval training carried out at either high or moderate frequency, a randomized trial. PloS one, 9(2), e88375.

Jannig, P. R., Moreira, J. B., Bechara, L. R., Bozi, L. H., Bacurau, A. V., Monteiro, A. W., Dourado, P. M., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2014). Autophagy signaling in skeletal muscle of infarcted rats. PLoS One, 9(1), e85820.

2013:

Slagsvold, K. H., Rognmo, Ø., Høydal, M., Wisløff, U., & Wahba, A. (2014). Remote ischemic preconditioning preserves mitochondrial function and influences myocardial microRNA expression in atrial myocardium during coronary bypass surgery. Circulation research, 114(5), 851-859.

Askim, T., Dahl, A. E., Aamot, I. L., Hokstad, A., Helbostad, J., & Indredavik, B. (2014). High‐intensity aerobic interval training for patients 3–9 months after stroke. A feasibility study. Physiotherapy research international, 19(3), 129-139.

Pedersen, L. R., Olsen, R. H., Frederiksen, M., Astrup, A., Chabanova, E., Hasbak, P., Holst, J. J., Kjær, A., Newman, J. W., Walzem, R., Wisløff, U., Sajadieh, A., Haugaard, S. B., & Prescott, E. (2013). Copenhagen study of overweight patients with coronary artery disease undergoing low energy diet or interval training: the randomized CUT-IT trial protocol. BMC cardiovascular disorders, 13(1), 1-8.

Weston, K. S., Wisløff, U., & Coombes, J. S. (2014). High-intensity interval training in patients with lifestyle-induced cardiometabolic disease: a systematic review and meta-analysis. British journal of sports medicine, 48(16), 1227-1234.

Johnsen, A. B., Rolim, N. P., Stølen, T., Alves, M., Sousa, M. M., Slupphaug, G., Britton, S. L., Koch, L. G., Smith, G. L., Wisløff, U., & Høydal, M. A. (2013). Atrial myocyte function and Ca2+ handling is associated with inborn aerobic capacity. PLoS One, 8(10), e76568.

Berendoncks, A. M. V., Stensvold, D., Garnier, A., Fortin, D., Sente, T., Vrints, C. J., Slørdahl, S. A., Ventura-Clapier, R., & Conraads, V. M. (2015). Disturbed adiponectin–AMPK system in skeletal muscle of patients with metabolic syndrome. European journal of preventive cardiology, 22(2), 203-205.

Raschke, S., Elsen, M., Gassenhuber, H., Sommerfeld, M., Schwahn, U., Brockmann, B., Jung, R., Wisløff, U., Tjønna, A. E., Raastad, T., Hallén, J., Norheim, F., Drevon, C. A., Romacho, T., Eckardt, K., & Eckel, J. (2013). Evidence against a beneficial effect of irisin in humans. PloS one, 8(9), e73680.

Moholdt, T., Madssen, E., Rognmo, Ø., & Aamot, I. L. (2014). The higher the better? Interval training intensity in coronary heart disease. Journal of science and medicine in sport, 17(5), 506-510.

Aamot, I. L., Forbord, S. H., Karlsen, T., & Støylen, A. (2014). Does rating of perceived exertion result in target exercise intensity during interval training in cardiac rehabilitation? A study of the Borg scale versus a heart rate monitor. Journal of science and medicine in sport, 17(5), 541-545.

Aamot, I. L., Forbord, S. H., Gustad, K., Løckra, V., Stensen, A., Berg, A. T., Dalen, H., Karlsen, T., & Støylen, A. (2014). Home-based versus hospital-based high-intensity interval training in cardiac rehabilitation: a randomized study. European journal of preventive cardiology, 21(9), 1070-1078.

Johnsen, A. B., Høydal, M., Røsbjørgen, R., Stølen, T., & Wisløff, U. (2013). Aerobic interval training partly reverse contractile dysfunction and impaired Ca2+ handling in atrial myocytes from rats with post infarction heart failure. PLoS One, 8(6), e66288.

Tjønna, A. E., Leinan, I. M., Bartnes, A. T., Jenssen, B. M., Gibala, M. J., Winett, R. A., & Wisløff, U. (2013). Low-and high-volume of intensive endurance training significantly improves maximal oxygen uptake after 10-weeks of training in healthy men. PloS one, 8(5), e65382.

Rognmo, Ø., Moholdt, T., Bakken, H., Hole, T., Mølstad, P., Myhr, N. E., Grimsmo, J., & Wisløff, U. (2013). Response to letter regarding article,“Cardiovascular risk of high-versus moderate-intensity aerobic exercise in coronary heart disease patients”. Circulation, 127(21), e638-e638.

Loe, H., Rognmo, Ø., Saltin, B., & Wisløff, U. (2013). Aerobic capacity reference data in 3816 healthy men and women 20–90 years. PloS one, 8(5), e64319.

Moreira, J. B., Bechara, L. R., Bozi, L. H., Jannig, P. R., Monteiro, A. W., Dourado, P. M., Wisløff, U., & Brum, P. C. (2013). High-versus moderate-intensity aerobic exercise training effects on skeletal muscle of infarcted rats. Journal of Applied Physiology, 114(8), 1029-1041.

Solberg, A., Robertson, A. B., Aronsen, J. M., Rognmo, Ø., Sjaastad, I., Wisløff, U., & Klungland, A. (2013). Deletion of mouse Alkbh7 leads to obesity. Journal of molecular cell biology, 5(3), 194-203.

Kraljevic, J., Marinovic, J., Pravdic, D., Zubin, P., Dujic, Z., Wisloff, U., & Ljubkovic, M. (2013). Aerobic interval training attenuates remodelling and mitochondrial dysfunction in the post-infarction failing rat heart. Cardiovascular research, 99(1), 55-64.

Bye, A., Røsjø, H., Aspenes, S. T., Condorelli, G., Omland, T., & Wisløff, U. (2013). Circulating microRNAs and aerobic fitness–the HUNT-Study. PloS one, 8(2), e57496.

Rehn, T. A., Winett, R. A., Wisløff, U., & Rognmo, Ø. (2013). Increasing physical activity of high intensity to reduce the prevalence of chronic diseases and improve public health. The open cardiovascular medicine journal, 7, 1.

Kemi, O. J., Haram, P. M., Høydal, M. A., Wisløff, U., & Ellingsen, Ø. (2013). Exercise training and losartan improve endothelial function in heart failure rats by different mechanisms. Scandinavian Cardiovascular Journal, 47(3), 160-167.

Strand, L. B., Laugsand, L. E., Wisløff, U., Nes, B. M., Vatten, L., & Janszky, I. (2013). Insomnia symptoms and cardiorespiratory fitness in healthy individuals: The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT). Sleep, 36(1), 99-108.


Sosiale medier og kontakt

Følg oss i sosiale medier:
  Facebook-logo Twitter-logo Instagram-logo

Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no

Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim

CERG logo