Illustrasjonsfoto statistikk

Forskningsartikler fra CERG i 2017

Under presenterer vi resultater fra studiene vi publiserte i 2017 i et lettlest format.

Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2019
Her finner du resultater fra våre studier publisert i 2018
Her finner du resultater fra studier vi publiserte før 2017


Har funnet 100 kondisgener

Hvorfor responderer noen personer bedre enn andre på samme type trening? Vi har bidratt i en systematisk oppsummeringsartikkel som identifiserer nesten 100 gener som knyttes til hvor trenbart det maksimale oksygenopptaket er.

Kort fortalt: Har du mange av de gode genvariantene er sannsynligheten høy for at du vil respondere bedre på kondisjonstrening enn gjennomsnittspersonen.

Les hele forskningsartikkelen:
Genes to predict VO2max trainability: a systematic review

Tidsskrift: BMC Genomics
Publisert 14. november 2017

Tilbake til toppen


Hvor sprek er en gjennomsnittlig 70-åring?

I den første testrunden av Generasjon 100-studien målte vi det maksimale oksygenopptaket til 1537 menn og kvinner fra Trondheim født mellom 1936 og 1942. Resultatene er det klart største datamaterialet i hele verden som kan si noe om forventet fysisk kapasitet blant eldre kvinner og menn.

Mennene oppnådde et gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak på 31,3 ml/kg/min, mens kvinnene hadde lavere verdier: 26,2 ml/kg/min. Kvinner og menn som hadde hjerte- og karsykdom hadde henholdsvis 14 % og 19 % lavere fysisk kapasitet enn de som var friske. Også evnen til å senke pulsen raskt etter maksimal anstrengelse var dårligere blant hjertepasientene.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory Reference Data in Older Adults: The Generation 100 Study

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
På trykk i november 2017 (publisert på nett 17. oktober 2017)

Tilbake til toppen


Hjelper trening ved diastolisk hjertesvikt?

Trening forbedret ikke hjertefunksjonen eller svekket pustemuskulatur hos rotter med etablert diastolisk hjertesvikt. Rottene hadde fedme, diabetes, høyt blodtrykk og kronisk nyreskykdom, akkurat som mange pasienter med denne formen for hjertesvikt. Så kanskje det er for seint å starte å trene etter at man har fått diagnosen diastolisk hjertesvikt, hvor hjertet er stort og stivt, men pumpekapasiteten ikke er svekket?

Nei, fordi både intervalltrening og trening med moderat intensitet forbedret treningskapasiteten til rottene. Vi tror forbedringene skyldes at treningen var effektiv for funksjonen til blodårene, ettersom senere analyser viste at heller ikke muskelfunksjonen i beina ble bedret av treningen. Så trening ser ut til å være en effektiv behandlingsstrategi for å forbedre kondisjonen også for pasienter med diastolisk hjertesvikt, til tross for at hjertet og pustemuskulaturen ikke påvirkes.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise Training Reveals Inflexibility of the Diaphragm in an Animal Model of Patients With Obesity‐Driven Heart Failure With a Preserved Ejection Fraction

Tidsskrift: Journal of the American Heart Association
Publisert 24. oktober 2017

Tilbake til toppen


Avslører mekanismer bak forstørrede hjertemuskelceller

Trening stresser hjertemuskelceller, og dette stresset gjør at cellene vokser. Kronisk høyt blodtrykk stresser også hjertet og får hjertemuskelceller til å vokse. Vi har bidratt i en studie som avslører noen av mekanismene som forårsaker denne veksten. Resultatene kan danne grunnlag for nye medisiner mot sykdomsutvikling som gjør hjertet større og stivere.

Slike medikamenter bør rette seg mot mikro-RNA 1. Mikro-RNA 1 påvirker nemlig MCU, en kanal som gjør at kalsium kan strømme inn og ut av de energiproduserende mitokondriene inne i hjertemuskelceller. For at cellene skal tilpasse seg økt stress er de helt avhengige av at denne kalsiumreguleringen fungerer som den skal, og studien viser økt aktivitet av mikro-RNA 1 og økt tetthet av MCU hos mus som har trent og hos mus med høyt blodtrykk.

Les hele forskningsartikkelen:
Content of mitochondrial calcium uniporter (MCU) in cardiomyocytes is regulated by microRNA-1 in physiologic and pathologic hypertrophy

Tidsskrift: Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America
Publisert i oktober 2
017

Tilbake til toppen


Trening påvirket ikke betennelse ved diabetes

Verken 4x4-intervaller eller kontinuerlig trening med moderat intensitet i tre måneder hadde innvirkning på nivåene av betennelsesmarkører eller antioksidanter i blodet til pasienter med diabetes. 36 pasienter deltok i studien, og ble tilfeldig fordelt til de to treningsgruppene. Heller ikke etter et år med egentrening var det vesentlige forskjeller mellom gruppene.

Andre studier har vist at trening kan øke antioksidant-kapasiteten og redusere betennelse hos pasienter med type 2-diabetes. Det er mulig treningen også hadde effekt i studien vår ved at den hindret forverring av betennelse og oksidativt stress, men det vet vi ikke ettersom studien ikke inkluderte ei gruppe pasienter som ikke trente.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise intensity, redox homeostasis and inflammation in type 2 diabetes mellitus

Tidsskrift: Journal of Science and Medicine in Sport
På trykk i oktober 2017 (publisert på nett 21. mars 2017)

Tilbake til toppen


Ikke mer sulten av intervalltrening

Sprintintervaller i 12 uker økte ikke appetitten til voksne med fedme mer enn moderat trening med kontinuerlig intensitet. Vi målte både subjektiv sultfølelse og nivåene av flere sulthormoner i blodet. Alle de tre treningsmetodene vi undersøkte gav økt appetitt, men intensiteten på treningen spilte altså ikke noen rolle. Treningen påvirket heller ikke trangen til å bruke mat som belønning.

46 voksne med fedme deltok i studien og ble tilfeldig fordelt til tre grupper som alle trente tre dager i uka. De som trente med moderat intensitet trente så lenge at de forbrente 250 kalorier hver treningsøkt. Intervalltreninga bestod av 8 sekunder lange sprinter på ergometersykkel fulgt av 12 sekunder hvile. Ei av gruppene trente intervaller til de hadde brent bort 250 kalorier, mens den siste gruppa gav seg etter 125 kalorier.

Les hele forskningsartikkelen:
High-Intensity Interval Training, Appetite, and Reward Value of Food in the Obese

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert 1. september 2017

Tilbake til toppen


Nytt medikament kan bli alternativ til pacemaker

Trening senker hvilepulsen. Ettersom lav hvilepuls kan føre til at sinusknuten i hjertet ikke fungerer slik den skal, trenger erfarne utholdenhetsutøvere oftere enn andre en pacemaker til å styre hjerterytmen. Men hvorfor forårsaker trening slik sinusbradykardi, og hvordan kan man behandle det?

Vi deltok nylig i en studie som først viser at trening oppregulerer genuttrykket for mikro-RNA-423-5p i sinusknuten. Dette mikomolekylet gjør at ionekanalen HCN4 nedreguleres, en nedregulering som senker hjerterytmen og som er tilstede hos godt trente utholdenhetsutøvere. Derfor vil trolig et medikament som hemmer aktiviteten til mikro-RNA-432-5p kunne være et alternativ til å implantere en pacemaker hos eldre idrettsutøvere som har dysfunksjonell sinusknute.

Les hele forskningsartikkelen:
Targeting miR-423-5p Reverses Exercise Training–Induced HCN4 Channel Remodeling and Sinus Bradycardia

Tidsskrift: Circulation Research
Publisert 17. august 2017

Tilbake til toppen


Kan måle kondisjon til barn med fedme med alternativ metode

Det kan være utfordrende for barn med fedme å gjennomføre en kondisjonstest helt til utmattelse. I denne studien fant vi ut at man kan få et godt mål på reell kondisjon ved å bruke verdier fra submaksimal belastning fem minutter ute i testen.

Vi testet oksygenopptaket til nesten 100 barn med fedme, men bare 32 av dem klarte å presse seg helt til de nådde maksimalt oksygenopptak. De viste seg at en kurve som ser på forholdet mellom oksygenopptaket og pusten (ventilasjonen) til deltakerne underveis i testen samsvarte svært godt med det maksimale oksygenopptaket, og denne metoden kan dermed være et godt alternativ når man skal måle kondisjonen til barn med fedme.


Dårlig kondis kobles til svekket hjertefunksjon hos ungdommer med fedme

Det er en nokså sterk sammenheng mellom kondisjonsnivået til ungdommer med fedme og hjertefunksjonen deres. 20 australske ungdommer – 11 normalvektige og 9 med fedme – deltok i studien, som er en del av et samarbeidsprosjekt mellom oss og forskere i Australia.

Resultatene viste også at ungdommene med fedme hadde dårligere hjertefunksjon enn de normalvektige barna, og den målte kondisjonen deres var dårligere selv etter at vi hadde tatt høyde for forskjeller i fettvekt mellom gruppene. Strukturen til hjertet var derimot ikke annerledes.

Les hele forskningsartikkelen:
Left ventricular morphology and function in adolescents: relations to fitness and fatness

Tidsskrift: International Journal of Cardiology
På trykk 1. august 2017 (publisert på nett 12. mars 2017)

Tilbake til toppen


Kan mikromolekyler forklare hvorfor trening hindrer hjertesykdom?

I en omfattende oppsummeringsartikkel gir vi en oversikt over hvordan trening kan endre nivåene av mikro-RNA i blodet og genuttrykket for disse mikromolekylene i hjertet og skjelettmuskulaturen. Mikro-RNA er små RNA-molekyler som bidrar til å regulere aktiviteten til gener inne i cellene. Det finnes trolig mer enn 1000 ulike typer mikro-RNA-molekyler, og det er ikke usannsynlig at de aller fleste genene våre styres av disse mikromolekylene.

Litteraturen som er publisert til nå tyder på at trening kan føre med seg akutte og kroniske endringer i produksjonen av mikro-RNA i hjertet og sirkulerende nivåer i blodet. Endringene ser imidlertid ut til å være avhengig av hvilken treningsform som benyttes, og svømming, løping og styrketrening har vist seg å ha effekt på ulike mikro-RNA. Dette er noe det må forskes mer på, og i framtida kan bedre forståelse av rollen ulike mikro-RNA har for gunstige treningstilpasninger være til hjelp både for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdom.

Les hele forskningsartikkelen:
MicroRNAs as Important Regulators of Exercise Adaptation

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
På trykk i juli 2017 (publisert på nett 28. juni 2017)

Tilbake til toppen


Fedme og dårlig kondis: En risikabel kombinasjon

Det kan være nyttig å inkludere både fysisk form og kroppssammensetning når man skal vurdere risikoen for hjerte- og karsykdom hos eldre og motivere til en helsefremmende livsstil. Generasjon 100-studien viser nemlig at deltakere som både har lavt oksygenopptak og ugunstig kroppssammensetning trolig har ekstra høy risiko for hjerte- og karsykdom.

Sannsynligheten for å ha opphopning av flere risikofaktorer var seks ganger så høy blant de som hadde dårlig kondisjon og en kroppsmasseindeks (BMI) tilsvarende overvekt eller fedme, sammenlignet med hos slankere eldre med bedre kondis. Også menn og kvinner med dårlig fysisk form og høy fettprosent eller høyt midjemål hadde femdoblet sannsynlighet for å ha høy hjerte- og karrisiko.

Les hele forskningsartikkelen:
Combined Association of Cardiorespiratory Fitness and Body Fatness With Cardiometabolic Risk Factors in Older Norwegian Adults: The Generation 100 Study

Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes
På trykk i juli 2017 (publisert  på nett 21. juni 2017)

Tilbake til toppen


Derfor anbefaler vi intervalltrening

"Vi tror at intervalltrening med høy intensitet kan være effektivt for å forbedre helsa og redusere dødeligheten for over to milliarder fysisk inaktive voksne verden over," konkluderer våre forskere med i en omfattende oversiktsartikkel om effekten av intervalltrening.

Forklaringen ligger i at intervalltrening har vist seg å være mer effektivt enn kontinuerlig trening med moderat intensitet for å øke den fysiske kapasiteten både hos friske, ved hjertesvikt, hjerteinfarkt/angina, metabolsk syndrom, høyt blodtrykk, fedme, type 2-diabetes og etter hjertetransplantasjon. Høy fysisk kapasitet henger tett sammen med redusert risiko for tidlig død og lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Intervalltrening er dessuten trygt, og kan gjennomføres av alt fra toppidrettsutøvere til alvorlig syke hjertepasienter.

Les hele artikkelen:
High Intensity Interval Training for Maximizing Health Outcomes

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
På trykk i juli 2017 (publisert på nett 3. april 2017)

Tilbake til toppen


Stillesittere med 100 PAI har sjeldnere metabolsk syndrom

Personer som sitter stille mer enn fem timer om dagen har ikke økt sannsynlighet for opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom dersom de samtidig trener nok til å oppnå 100 PAI i uka. PAI står for Personlig AktivitetsIntelligens, og er en ny måleenhet som kan si noe om hvor mye hver enkelt bør trene for å unngå for tidlig død.

Studien baserer seg på data om nesten 30 000 tilsynelatende friske deltakere fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Stillesittende atferd var koblet til økt sannsynlighet for metabolsk syndrom i alle aldersgrupper. Nærmere analyser viste imidlertid at det kun gjaldt for personer som i tillegg var så lite fysisk aktive hver uke at de ikke nådde 100 PAI.

Les hele forskningsartikkelen:
Personal Activity Intelligence (PAI), Sedentary Behavior and Cardiovascular Risk Factor Clustering – the HUNT Study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
På trykk i juli 2017 (publisert på nett 6. mars 2017)

Tilbake til toppen


Database over verdens kondisjonsnivå

Ved hjelp av svar fra mer enn 730 000 friske personer som har testet Kondiskalkulatoren vår, har vi laget en database over kondisjonsnivået til folk fra ulike deler av verden. En slik database kan i kombinasjon med Kondiskalkulatoren potensielt brukes av helsevesenet i alle land til å identifisere befolkningsgrupper og enkeltpasienter med spesielt høy risiko for hjerte- og karsykdom og andre ikke-smittsomme sykdommer.

Noen få utvalgte resultater fra databasen:

  • Gjennomsnittsmannen i verden har et kondisjonstall på 50,4.
  • Gjennomsnittskvinnen i verden har et kondisjonstall på 40,6.
  • Gjennomsnittsmannen sitter stille 7,2 timer hver dag.
  • Gjennomsnittskvinnen sitter stille 6,8 timer hver dag.

Les hele forskningsartikkelen:
Global Fitness Levels: Findings From a Web-Based Surveillance Report

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
På trykk i juli 2017 (publisert på nett 10. februar 2017)

Tilbake til toppen


Treningseffekt ved røykebein avhenger av cellenes kraftverk

Åtte av de 28 pasientene med røykebein i denne studien forbedret gangkapasiteten sin med trening, mens åtte andre hadde negativ effekt av treningen. Det viste seg at de som kunne gå lenger etter treningsperioden også hadde forbedret funksjonen i de energiproduserende mitokondriene, mens det motsatte var tilfelle hos pasientene hvor gangdistansen ble redusert med trening. 

Mitokondriene er cellenes kraftverk, og står for den viktigste produksjonen av energi til musklene våre. Ved røykebein får ikke beina nok oksygen til å produsere den energien musklene trenger under fysiske anstrengelser, og det gir smerter i leggene og redusert livskvalitet. Halvparten av deltakerne i studien gjennomførte tradisjonell gangtrening i åtte uker, mens de øvrige gjennomførte et nyutviklet treningsopplegg med styrkeøvelsen legghev forbi smerteterskelen.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise in claudicants increase or decrease walking ability and the response relates to mitochondrial function

Tidsskrift: Journal of Translational Medicine
Publisert 7. juni 2017

Tilbake til toppen


Melkesyre gir hjernen nye blodårer

Under trening produserer musklene laktat, populært kalt melkesyre. Mus som trente intervaller med høy intensitet fem dager i uka i sju uker fikk økt nydannelse av små blodårer som forsyner hjernen med blod. Det samme skjedde da musene fikk sprøyter med samme mengde laktat som de fikk av treningen.

Forklaringen ligger i laktatreseptoren HCAR1, som det finnes store mengder av i flere typer celler langs blodårene som frakter blod til hjernen. Når disse aktiveres øker produksjonen av vekstfaktorer som stimulerer til nydannelse av blodårer i hjernen. Mus som manglet laktatreseptorer hadde derfor ingen slik effekt.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise induces cerebral VEGF and angiogenesis via the lactate receptor HCAR1

Tidsskrift: Nature Communications
Publisert 23. mai 2017

Tilbake til toppen


Mindre metabolsk syndrom blant fysisk aktive eldre

Vi har tidligere utviklet en ny metode for aktivitetsmåling for eldre, og bekrefter nå at metoden er nyttig for å si noe om helsa. Data fra aktivitetsmålingene av mer enn 1000 Generasjon 100-deltakere viste høyere forekomst av metabolsk syndrom blant de som ikke tilfredsstilte minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet basert på relativ intensitet. Metabolsk syndrom betyr at man har minst tre av de vanlige risikofaktorene for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Den til vanlig brukte modellen med absolutt intensitet hang derimot ikke sammen med metabolsk syndrom. Resultatene kan derfor tyde på at våre nye terskelverdier for moderat og intensiv fysisk aktivitet målt med aktivitetsmåler gir et riktigere bilde på hvor mye aktivitet som er tilstrekkelig for å gi god helse hos eldre.

Les hele forskningsartikkelen:
Absolute and relative accelerometer thresholds for determining the association between physical activity and metabolic syndrome in the older adults: The Generation-100 study

Tidsskrift: BMC Geriatrics
Publisert 16. mai 2017

Tilbake til toppen


Gripestyrke avslører risiko for tidlig død hos eldre kvinner

Eldre kvinner som er svake i klypa og lårmusklene lever kortere enn sterkere kvinner, og det gjelder også for kvinner som oppfyller helsemyndighetenes minimumsanbefalinger om fysisk aktivitet. Alle analysene var justert for andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og tidlig død, slik at gripe- og lårstyrke var koblet til dødelighet både uavhengig av tradisjonelle risikofaktorer og fysisk aktivitetsnivå.

Resultatene er hentet fra målinger av 2529 kvinner på gjennomsnittlig 73 år som deltok i Den andre helseundersøken i Nord-Trøndelag midt på 1990-tallet, og som ble fulgt i ca. 15 år etterpå. Styrken i beina ble målt ved hjelp av en test hvor deltakerne skal reise seg fra en stol og sette seg ned igjen så mange ganger de rekker på 30 sekunder. Både risikoen for tidlig død uansett årsak og dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdom var lavest blant den tredjedelen av kvinnene som var sterkest.

Les hele forskningsartikkelen:
The Combined Association of Skeletal Muscle Strength and Physical Activity on Mortality in Older Women: The HUNT2 Study

Tidsskrift: Mayo Clinic Proceedings
Publisert 1. mai 2017

Tilbake til toppen


Effektiv trening for mus som "røyker"

Mus som ble utsatt for sigarettrøyk fikk 15 % dårligere kondisjon i løpet av 20 uker. I tillegg ble pumpekapasiteten til høyre side av hjertet redusert, blodårene mistet noe av evnen til å utvide seg, og pustemuskulaturen ble svekket sammenlignet med hos mus som fikk puste frisk luft.

Seks uker etter at musene sluttet å "røyke" var kondisjonen tilbake på normalt nivå igjen, men bare hos de musene som hadde gjennomført intensiv intervalltrening i disse seks ukene. De hadde også reversert svekkelsene i pustemuskulaturen og tilnærmet normalisert funksjonen til både blodårene og høyre hjertekammer.

Les hele forskningsartikkelen:
Exercise Training Reverses Extrapulmonary Impairments in Smoke-exposed Mice

Tidsskrift: Medicine & Science in Sports & Exercise
Publisert 1. mai 2017

Tilbake til toppen


Lengre telomerer koblet til økt hjerteinfarktrisiko

Telomerer utgjør endene av DNA i cellene våre. De forkorter seg hver gang cellen deles, og er derfor tett koblet til aldring. Overraskende nok fant vi at lengre telomerer var koblet til høyere risiko for hjerteinfarkt. Sammenlignet med den tredjedelen som hadde kortest telomerer, var risikoen om lag tredoblet for den tredjedelen som hadde lengst telomerer. Resultatene gjaldt både for kvinner og menn og var tilsynelatende uavhengig av andre forskjeller i risikofaktorer mellom gruppene.

Studien inkluderer 915 friske, eldre nordtrøndere som deltok i Den andre helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag midt på 1990-tallet, hvorav 82 fikk hjerteinfarkt innen utgangen av 2010. Funnene motsier tidligere studier på området, og det er behov for større studier som kan undersøke sammenhengen mellom telomerlengde og framtidig hjerteinfarkt nærmere.

Les hele forskningsartikkelen:
Association of Telomere Length With Myocardial Infarction: A Prospective Cohort From the Population Based HUNT 2 Study

Tidsskrift: Progress in Cardiovascular Diseases
På trykk i mai 2017 (publisert på nett 23. april 2017)

Tilbake til toppen


Enkle mål på lungefunksjon kan avsløre dårlig kondis

Kondiskalkulatoren vår blir enda mer presis for eldre hvis man legger til målinger av lungefunksjonen. I Generasjon 100 testet vi blant annet hvor mye luft deltakerne klarte å puste ut i løpet av det første sekundet etter å ha fylt lungene maksimalt. Vi målte også kapasiteten for å få oksygen over fra lungeblærene til blodet, i tillegg til nivåene av hemoglobin, som transporterer oksygen med blodet.

Da vi inkluderte disse tre verdiene i Kondiskalkulatoren, kunne vi beregne den faktiske kondisjonen til deltakerne enda mer nøyaktig, særlig for menn. Det tyder på at lungene kan være en begrensende faktor for fysisk kapasitet hos eldre menn spesielt.

Les hele forskningsartikkelen:
Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 study

Tidsskrift: PLOS ONE
Publisert 20. mars 2017

Tilbake til toppen


Leggtrening gjorde at pasienter med røykebein kunne gå lenger

Etter åtte uker med trening av leggene forbi smertegrensen kunne personer med røykebein gå 100 meter lenger på flatmark enn før treningsperioden. Distansen de kunne gå uten smerter økte også med nesten 50 meter. Forbedringene skyldes trolig ikke økt blodgjennomstrømning i beina, men lokale endringer som gjør at leggmuskulaturen kan produsere mer energi.

14 deltakere i studien ble tilfeldig fordelt til leggtrening, som de gjennomførte hjemme på egen hånd. Treningen bestod av ett sett med øvelsen legghev inntil en vegg tre ganger om dagen i åtte uker. De utførte legghev til de fikk smerter, og tok deretter fem repetisjoner til før de hvilte.

Les hele forskningsartikkelen:
Calf raise exercise increases walking performance in patients with intermittent claudication

Tidsskrift: Journal of Vascular Surgery
På trykk i mai 2017 (publisert på nett 9. mars 2017)

Tilbake til toppen


Utmattende trening svekket hjertemuskelcellene til rotter

Friske rotter som trente utholdenhet til fullstendig utmattelse hadde hjertemuskelceller som fungerte dårligere umiddelbart etter treningsøkta. Rottene som ble tilfeldig fordelt til trening ble tvunget til å løpe på tredemølle i to timer, og etterpå var både sammentreknings- og avslapningsegenskapene til hjertemuskelcellene svekket sammenlignet med hos rotter som ikke hadde trent.

Svekkelsene viste seg å henge sammen med en reduksjon i funksjonen til de energiproduserende mitokondriene og dårligere kalsiumhåndtering inne i hjertemuskelcellene. Studien kan ikke si noe om dette er effekter som vedvarer over tid, men studier på mennesker som deltar i harde utholdenhetskonkurranser har indikert at akutte svekkelser i hjertet etter konkurransen er forbigående.

Les hele forskningsartikkelen:
Acute exhaustive aerobic exercise training impair cardiomyocyte function and calcium handling in Sprague-Dawley rats

Tidsskrift: PLOS ONE
Publisert 8. mars 2017

Tilbake til toppen


Begrenset effekt av intensiv trening ved hjertesvikt

4x4-intervaller tre dager i uka i 12 uker forbedret hjertefunksjonen til pasienter med kronisk hjertesvikt marginalt sammenlignet med å ikke delta på overvåket trening, og ingen ting sammenlignet med trening med moderat intensitet. Etter ett år var det ikke lenger forskjell mellom gruppene.

SMARTEX-HF-studien ble ledet fra CERG og inkluderte mer enn 200 pasienter fra ni forskningssentre over hele Europa. Vi vet ikke hvorfor treningseffekten i studien var så liten, men en forklaring kan være at halvparten i intervallgruppa trente med lavere intensitet enn de skulle. At den lille treningseffekten vi fant etter 12 uker var borte etter ett år kan tyde på at pasientene ikke fulgte treningsprotokollene like godt etter at perioden med overvåket trening var over. 

Les hele forskningsartikkelen:
High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction

Tidsskrift: Circulation
På trykk 28. februar 2017 (publisert på nett 12. januar 2017)

Vi tok opp noen av utfordringene med å tolke resultatene fra SMARTEX-HF i et eget brev som ble publisert senere på året.

Les brevet:
Letter by Wisløff et al Regarding Article, “High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction”

Tidsskrift: Circulation
Publisert 8. august 2017

Tilbake til toppen


Liste over vitenskapelige publikasjoner i 2017

2017:

Williams, C. J., Williams, M. G., Eynon, N., Ashton, K. J., Little, J. P., Wisloff, U., & Coombes, J. S. (2017). Genes to predict VO 2max trainability: a systematic reviewBMC genomics, 18(8), 831.

Ellingsen, Ø. (2018). A flying start? Early interval training in heart failure rehabilitationEuropean Journal of Preventive Cardiology, 25(1), 7-8

Stensvold, D., Sandbakk, S. B., Viken, H., Zisko, N., Reitlo, L. S., Nauman, J., Gaustad, S. E., Hassel, E., Moufack, M., Brønstad, E., Aspvik, N. P., Malmo, V., Steinshamn, S. L., Støylen, A., Anderssen, S. A., Helbostad, J. L., Rognmo, Ø, & Wisløff, U. (2017). Cardiorespiratory Reference Data in Older Adults: The Generation 100 StudyMedicine and science in sports and exercise, 49(11), 2206.

Bowen, T. S., Brauer, D., Rolim, N. P., Bækkerud, F. H., Kricke, A., Berre, A. M. O., Fischer, T., Linke, A., da Silva G. J., Wisløff, U., & Adams, V. (2017). Exercise Training Reveals Inflexibility of the Diaphragm in an Animal Model of Patients With Obesity‐Driven Heart Failure With a Preserved Ejection FractionJournal of the American Heart Association, 6(10), e006416.

Mallard, A. R., Hollekim-Strand, S. M., Coombes, J. S., & Ingul, C. B. (2017). Exercise intensity, redox homeostasis and inflammation in type 2 diabetes mellitusJournal of science and medicine in sport, 20(10), 893-898.

Zaglia, T., Ceriotti, P., Campo, A., Borile, G., Armani, A., Carullo, P., Prando, V., Coppini, R., Vida, V., Stølen, T., Wisløff, U., Cerbai, E., Stellin, G., Faggian, G., De Stefani, D., Sandri, M., Rizzuto, R., Di Lisa, F., Pozzan, T., Catalucci, D., & Mongillo, M. (2017). Content of mitochondrial calcium uniporter (MCU) in cardiomyocytes is regulated by microRNA-1 in physiologic and pathologic hypertrophyProceedings of the National Academy of Sciences, 201708772.

Wisloff, U., & Lavie, C. J. (2017). Taking Physical Activity, Exercise, and Fitness to a Higher Level. Progress in cardiovascular diseases, 60(1), 1.

Wisløff, U., Lavie, C. J., & Rognmo, Ø. (2017). Letter by Wisløff et al Regarding Article,“High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction”Circulation, 136(6), 607-608.

Martins C, Aschehoug I, Ludviksen M, Holst J, Finlayson G, Wisloff U, Morgan L, King N, Kulseng B. (2017). High-Intensity Interval Training, Appetite, and Reward Value of Food in the Obese. Medicine & Science in Sports & Exercise 49(9):1851-1858

D'Souza, A., Pearman, C. M., Wang, Y., Nakao, S., Logantha, S. J. R., Cox, C., Bennett, H., Zhang., Y., Johnsen, A. B., Linscheid, N., Poulsen, P. C., Elliott, J., Coulson, J., McPhee, J., Robertson, A., da Costa Martins, P. A., Kitmitto, A., Wisløff, U., Cartwright, E. J., Monfredi, O., Lundby, A., Dobrzynski, H., Ocaendy, D., Morris, G. M., & Boyett, M. R. (2017). Targeting miR-423-5p Reverses Exercise Training-Induced HCN4 Channel Remodeling and Sinus BradycardiaCirculation research, CIRCRESAHA-117.

Dias, K. A., Masterson, C. E., Wallen, M. P., Tjonna, A. E., Hosseini, M. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Arena, R., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Assessment of the 5-Minute Oxygen Uptake Efficiency Slope in Children With ObesityPediatric exercise science, 29(3), 350-360.

Dias, K. A., Spence, A. L., Sarma, S., Oxborough, D., Timilsina, A. S., Davies, P. S., Cain, P. A., Leong, G. M., Ingul, C. B., & Coombes, J. S. (2017). Left ventricular morphology and function in adolescents: Relations to fitness and fatnessInternational journal of cardiology, 240, 313-319.

Silva, G. J., Bye, A., el Azzouzi, H., & Wisløff, U. (2017). MicroRNAs as important regulators of exercise adaptationProgress in cardiovascular diseases, 60(1), 130-151.

Sandbakk, S. B., Nauman, J., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Combined Association of Cardiorespiratory Fitness and Body Fatness With Cardiometabolic Risk Factors in Older Norwegian Adults: The Generation 100 StudyMayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes, 1(1), 67-77.

Karlsen, T., Aamot, I. L., Haykowsky, M., & Rognmo, Ø. (2017). High Intensity Interval Training for Maximizing Health OutcomesProgress in Cardiovascular Diseases.

Zisko, N., Skjerve, K. N., Tari, A. R., Sandbakk, S. B., Wisloff, U., Nes, B. M., & Nauman, J. (2017). Personal Activity Intelligence (PAI), Sedentary Behavior and Cardiovascular Risk Factor Clustering-The HUNT Study. Progress in Cardiovascular Diseases.

Nauman, J., Tauschek, L. C., Kaminsky, L. A., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2017). Global fitness levels: findings from a Web-based surveillance reportProgress in Cardiovascular Diseases.

Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. J. (2017). Exercise in claudicants increase or decrease walking ability and the response relates to mitochondrial functionJournal of translational medicine, 15(1), 130.

Morland, C., Andersson, K. A., Haugen, Ø. P., Hadzic, A., Kleppa, L., Gille, A., Rinholm, J. E., Palibrk, V., Diget, E. H., Kennedy, L. H., Stølen, T., Hennestad, E., Moldestad, O., Cai, Y., Puchades, M., Offermanns, S., Vervaeke, K., Bjørås, M., Wisløff, U., Storm-Mathisen, J., & Bergersen, L. H., (2017). Exercise induces cerebral VEGF and angiogenesis via the lactate receptor HCAR1Nature Communications, 8.

Zisko, N., Nauman, J., Sandbakk, S. B., Aspvik, N. P., Salvesen, Ø., Carlsen, T., Viken, H., Ingebrigtsen, J. E., Wisløff, U., & Stensvold, D. (2017). Absolute and relative accelerometer thresholds for determining the association between physical activity and metabolic syndrome in the older adults: The Generation-100 studyBMC geriatrics, 17(1), 109.

Karlsen, T., Nauman, J., Dalen, H., Langhammer, A., & Wisløff, U. (2017, May). The Combined Association of Skeletal Muscle Strength and Physical Activity on Mortality in Older Women: The HUNT2 StudyIn Mayo Clinic Proceedings (Vol. 92, No. 5, pp. 710-718). Elsevier.

Bowen, T. S., Aakerøy, L., Eisenkolb, S., Kunth, P., Bakkerud, F., Wohlwend, M., Berre, A. M. O., Fischer, T., Wisløff, U., Schuler, G., Steinshamn, S., Adams, V, & Brønstad, E., (2017). Exercise Training Reverses Extrapulmonary Impairments in Smoke-exposed MiceMedicine and science in sports and exercise, 49(5), 879-887.

Østhus, I. B. Ø., Lydersen, S., Dalen, H., Nauman, J., & Wisløff, U. (2017). Association of Telomere Length With Myocardial Infarction: A Prospective Cohort From the Population Based HUNT 2 StudyProgress in Cardiovascular Diseases.

Van Schaardenburgh, M., Wohlwend, M., Rognmo, Ø., & Mattsson, E. (2017). Calf raise exercise increases walking performance in patients with intermittent claudication. Journal of vascular surgery, 65(5), 1473-1482.

Hassel, E., Stensvold, D., Halvorsen, T., Wisløff, U., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2017). Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 studyPloS one, 12(3), e0174058.

Ljones, K., Ness, H. O., Solvang-Garten, K., Gaustad, S. E., & Høydal, M. A. (2017). Acute exhaustive aerobic exercise training impair cardiomyocyte function and calcium handling in Sprague-Dawley ratsPloS one, 12(3), e0173449.

Ellingsen, Ø., Halle, M., Conraads, V., Støylen, A., Dalen, H., Delagardelle, C.,  Larsen, A-I., Hole, T., Mezzqani, A., van Craenenbroeck E. M., Videm, V., Beckers, P. J., Christie, J. W., Winzer, E. B., Mangne, N., Woitek, F., Höllriegel, R., Pressler, A. P., Monk-Hansen, T., Snoer, M., Feiereisen, P., Valborgland, T., Kjekshus, J. K., Hambrecht, R., Gielen, S., Karlsen, T., Prescott, E. B. & Linke, A. (2017). High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection FractionCirculation, 135(9), 839-849.


Følg oss på sosiale medier:
  Facebook-logo Twitter-logo Instagram-logo

Send oss en e-post:
E-post-logo cerg-post@mh.ntnu.no

Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim