Toppbanner CERG


Kondiskalulatoren smacktop

Kondiskalkulatoren

Mer enn åtte millioner mennesker over hele verden har testet Kondiskalkulatoren vår. Både norske og amerikanske helsemyndigheter anbefaler å bruke akkurat denne kalkulatoren for å vurdere hvor sprek du egentlig er. Test din egen kondisjonsalder, du også, men la oss først forklare hva det er som gjør vår kalkulator så spesiell og populær.


Kondiskalkulator

Kondiskalkulatoren

Kondiskalkulatoren beregner din kondisjonsalder målt som maksimalt oksygenopptak (VO2max). VO2max er det mest presise målet vi har på kondisjon og hjertehelse. Med kalkulatoren kan du også finne din egen risiko for å dø tidlig av hjerte- og karsykdom.

Beregner kondisjon nøyaktig

I 2007 og 2008 deltok flere tusen nordtrøndere på Kondisprosjektet i den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3). I tillegg til å gjennomføre alle de andre målingene og spørsmålene i HUNT-studien, fikk de målt oksygenopptaket sitt med en treningstest på tredemølle.

Dermed kunne vi finne ut hva som var de viktigste faktorene som forteller hvilken kondisjon friske kvinner og menn kan forvente å ha. Det er disse faktorene – nærmere bestemt alder, midjemål eller BMI, fysisk aktivitet på fritida og hvilepuls – som er inkludert i formelen som danner grunnlaget for Kondiskalkulatoren vår.

Les hele forskningsartikkelen:
Estimating V˙O2peak from a Nonexercise Prediction Model: The HUNT Study, Norway

Senere har vi vist at Kondiskalkulatoren sannsynligvis kan gjøres enda litt mer presis for eldre hvis man legger til målinger av lungefunksjonen i formelen, blant annet tester man enkelt kan gjøre hos fastlegen. Vi har imidlertid ikke laget en egen kalkulator som inkluderer lungefunksjonstestene, og den opprinnelige formelen vil være presis nok også for eldre. Studien ble gjennomført ved hjelp av direkte kondisjons- og lungefunksjonsmålinger av deltakerne i Generasjon 100-studien.

Les mer om forskningen vår om lungefunksjon og kondisjon

Les hele forskningsartikkelen:
Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 study

Avslører din helserisiko

Etter at kalkulatoren var laget, dokumenterte vi at kondisjonstallet du får estimert, har stor betydning for hvor lenge du kan forvente å leve. Det er disse resultatene som gjør at vi nå anbefaler alle leger å bruke Kondiskalkulatoren for å oppdage pasienter som har spesielt høy helserisiko. Vi benytter fortsatt Kondiskalkulatoren i mye av forskningen vår, og resultatene gjør oss mer og mer overbeviste om at kalkulatoren kan være et svært enkelt og nyttig verktøy i arbeidet med å forebygge livsstilssykdommer.

Forutsier tidlig død

Ved hjelp av kalkulatoren beregnet vi kondisjonen til 37 000 friske personer som deltok i HUNT1 på 1980-tallet. Deretter undersøkte vi hvordan det hadde gått med dem de neste 24 årene. Det viste seg at risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom sank med 21 % for hver økning i kondisjon på 3,5 kondisjonstall, også kalt 1 MET. Dette gjaldt selv om vi justerte for andre faktorer som kunne ha påvirket resultatet. Risikoen for å dø uansett årsak i løpet av oppfølgingsperioden ble også gradvis lavere jo bedre kondisjon man hadde.

Les hele forskningsartikkelen:
A Simple Nonexercise Model of Cardiorespiratory Fitness Predicts Long-Term Mortality

Tallet man får fra Kondiskalkulatoren er dessuten det eneste man trenger for å beregne risikoen for tidlig død hos antatt friske. I en annen artikkel viser vi at kalkulatoren vurderer risikoen omtrent like godt alene som når man inkluderer tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom i vurderingen. I disse analysene inkluderte vi nesten 40 000 nordtrøndere som ble fulgt i opptil 17 år.

Les hele forskningsartikkelen:
Prediction of Cardiovascular Mortality by Estimated Cardiorespiratory Fitness Independent of Traditional Risk Factors: The HUNT Study

Forutsier hjerteinfarkt

Kondiskalkulatoren avslører også risikoen for å få et akutt hjerteinfarkt. Med data fra 26 000 middelaldrende og eldre friske kvinner og menn som deltok i HUNT2, viste vi at kondisjonen hang spesielt tett sammen med risikoen for infarkt blant kvinner. For hver økning på 3,5 kondisjonstall var risikoen 11 % lavere for kvinner og 3 % lavere for menn.

Infografikk: CERGs kondiskalkulatoren forutsier hjerteinfarkt
Kondiskalkulatoren vår forutsier hjerteinfarkt spesielt godt for kvinner. (Klikk på infografikken for å se en større versjon.)

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory Fitness and the Risk of First Acute Myocardial Infarction: The HUNT Study

Forutsier hjertekirurgi

I tillegg har vi vist at man har lavere fare for å måtte hjerteopereres, jo høyere kondisjonstall man oppnår med Kondiskalkulatoren. I denne studien fulgte vi mer enn 45 000 personer i ca. 20 år, og viste at risikoen for koronar bypass-kirurgi var 11 % lavere for hver økning på 3,5 kondisjonstall.

Samme studie viser også at sjansen for å leve lenge hvis man likevel skulle trenge en hjerteoperasjon, er høyere jo bedre estimert kondisjon man har. For hver økning på 3,5 kondisjonstall sank risikoen for tidlig død etter hjertekirurgi med 15 % 

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory fitness and the incidence of coronary surgery and postoperative mortality: the HUNT study

Også risikoen for å måtte operere inn en ny aortaklaff er redusert med god kondis. Blant over 57 000 deltakere i HUNT2 og/eller HUNT3 var risikoen for å få aortastenose som krevde operasjon i løpet av de neste tiårene, redusert med 15 % for hver økning på 3,5 kondisjonstall. De 20 % sprekeste hadde 56 % lavere risiko for kirurgi enn de 20 % med dårligst estimert kondis.

Også her var sjansen for å leve lenge etter en slik operasjon høyere med bedre kondisjon. Hver økning på 3,5 kondisjonstall reduserte risikoen for tidlig død etter klaffeoperasjon med 37 %.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory fitness and the incidence of surgery for aortic valve stenosis – The HUNT study

Avslører faren for atrieflimmer

Vi har også publisert resultater som viser at bedre kondisjon beregnet med Kondiskalkulatoren, innebærer lavere risiko for å få atrieflimmer. Også det å få bedre kondis over tid, ser ut til å være gunstig for å hindre flimmer. For kvinner var hver økning på 3,5 kondisjonstall koblet til 16 % lavere risiko, mens den tilsvarende risikoreduksjonen var på 5 % for menn. Studien baserer seg på data om 40 000 kvinner og menn som deltok i HUNT3, hvorav over 22 000 også hadde deltatt i HUNT2 elleve år tidligere.

Infografikk: Bedre kondis, mindre hjerteflimmer
Risikoen for hjerteflimmer er lavest for de aller sprekeste kvinnene og de nest sprekeste mennene. (Klikk på infografikken for å se en større versjon.)

Les hele forskningsartikkelen:
Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of Atrial Fibrillation:The HUNT Study

Nøyaktig og nyttig også ved atrieflimmer

Vi har også bekreftet at Kondiskalkulatoren beregner kondisjon nøyaktig for personer som har etablert hjerteflimmer. Basert på kondisjonstester fra 652 flimmerpasienter som deltok i Kondisprosjektet i HUNT4 viste vi at kalkulatoren, som i utgangspunktet er laget for friske, treffer godt også for de fleste med atrieflimmer. Menn fikk i snitt et estimert kondisjonstall som var 2,5 høyere enn det reelle kondisjonstallet sitt, mens forskjellen for kvinner var på marginale 0,2 kondisjonstall.

Hovedresultatene fra den samme forskningsartikkelen viser at personer som allerede har atrieflimmer har lavere risiko for tidlig død og hjerte- og karsykdom jo høyere de scorer på Kondiskalkulatoren. Fjerdedelen med best kondis hadde 30–40 % lavere risiko for å få dø i løpet av oppfølgingsperioden sammenlignet med de med dårligst kondisjon, noe som også gjaldt dødsfall fra hjerte- og karsykdom. For hver økning på 3,5 kondisjonstall sank helserisikoen med 12–15 % i denne studien, som inkluderer drøyt 1000 kvinner og menn med en bekreftet atrieflimmerdiagnose som ble fulgt i inntil ni år.

Les mer om forskningen vår om fysisk aktivitet og atrieflimmer

Les hele forskningsartikkelen:
Physical activity, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular outcomes in individuals with atrial fibrillation: the HUNT study

Avdekker risikofaktorer

Sannsynligheten for å ha opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, er mangedoblet for personer som både har dårlig kondisjon målt med Kondiskalkulatoren og sitter mye stille i løpet av dagen. Sammenlignet med den tredjedelen som sitter minst og måler best kondisjon, er det opptil 50 ganger mer sannsynlig at man har høyt midjemål og minst to andre risikofaktorer dersom man er blant de minst spreke og samtidig blant dem som sitter mest stille.

Samme studie viser at god kondisjon estimert med kalkulatoren ser ut til å kunne oppveie helsefarene ved mye stillesitting. Personer som scorer høyt på Kondiskalkulatoren, men som sitter i minst sju timer hver dag, har ikke flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn like spreke personer som sitter i ro mindre enn fire timer om dagen. Blant personer med dårligere kondis er derimot mer stillesitting knyttet til økt hjerte- og karrisiko. Denne studien benytter data fra mer enn 26 000 deltakere i HUNT3.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory Fitness, Sedentary Time, and Cardiovascular Risk Factor Clustering

Forutsier kreft

Kondiskalkulatoren egner seg også til å vurdere kreftrisiko. Nesten 8000 av de ca. 47 000 inkluderte deltakere fra HUNT2 fikk kreft innen utgangen av 2018. Etter at analysene hadde blitt justert for andre forskjeller mellom de som scoret høyt og lavt på Kondiskalkulatoren, viste det seg at kreftrisikoen var 15 % lavere for den sprekeste tredjedelen enn for tredjedelen med dårligst kondisjon for alderen.

Nesten 1400 av krefttilfellene blant menn var prostatakreft, mens nærmere 900 kvinner fikk brystkreft  i løpet av oppfølgingsperioden. Resultatene viste tegn til sammenheng mellom god kondisjon og 15 % redusert risiko for prostatakreft, mens det ikke var noen sikker sammenheng mellom kondisjonsnivå og brystkreft.

Les hele forskningsartikkelen:
Estimated cardiorespiratory fitness in relation to overall, breast and prostate cancer incidence: the Norwegian HUNT study

Lavere depresjonsrisiko

Gjennomsnittlig eller bedre kondisjon beregnet med kalkulatoren indikerer også lavere sannsynlighet for å ha depresjon, og lavere risiko for å få depresjon i løpet av det neste tiåret. De 40 % med best kondis hadde 26 % lavere sannsynlighet for å være deprimerte sammenlignet med de 20 % som hadde dårligst kondisjon i en studie av 26 000 HUNT2-deltakere. Blant de 14 000 deltakerne som også deltok i HUNT3 elleve år senere var risikoen for depresjon rundt 20 % redusert dersom man var blant de 80 % som hadde best estimert kondis.

Les hele forskningsartikkelen:
Cross-sectional and longitudinal association of non-exercise estimated cardiorespiratory fitness with depression and anxiety in the general population: The HUNT study

Videre har vi vist at personer som har god beregnet kondis og som bedrer symptomer på depresjon over tid har redusert risiko for tidlig død. Studien baserer seg på data om mer enn 15 000 middelaldrende kvinner og menn som deltok i både HUNT2 og HUNT3.

Hør en mer utfyllende omtale av studien i CERG-podkasten:

Les mer om forskningen vår om kondisjon og mental helse

Les hele forskningsartikkelen:
Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health Study

Mindre behov for medisiner mot depresjon og søvnproblemer

Jo bedre kondisjon målt med kondiskalkulatoren, jo lavere er også risikoen for å få behov for sovetabletter i løpet av det neste tiåret. Vi benyttet kalkulatoren på nesten 35 000 deltakere i den tredje HUNT-undersøkelsen mellom 2006 og 2008, og koblet resultatene sammen med data fra Reseptregisteret.

Ca. 5800 av deltakerne hentet ut sovetabletter på apoteket for første gang i årene fram til 2018. Det viste seg at risikoen var 4-5 % lavere for hver økning på 3,5 kondisjonstall, også kalt 1 MET, selv etter at vi hadde tatt høyde for andre faktorer som potensielt kunne ha forklart sammenhengen mellom kondisjon og framtidige søvnvansker. Sammenhengen var sterkest blant menn og personer over 65 år.

Les hele forskningsartikkelen:
Association Between Cardiorespiratory Fitness and Incident Purchase of Hypnotic Drugs in Adults: The HUNT Study

Nesten 6200 av de samme HUNT-deltakerne hentet for første gang ut antidepressiva eller medikamenter mot angstlidelser i samme tidsperiode. Også her var behovet for medikamenter direkte knyttet til kondisjonsnivå, med 4 % lavere risiko per økning på 1 MET. Sammenhengen var særlig sterk for personer under 30 år, hvor de to tredjedelene med best estimert kondisjon hadde rundt 25 % redusert risiko, sammenlignet med tredjedelen med dårligst kondis. Sammenhengen mellom kondisjonsnivå og medikamentbruk var sterkere for menn enn kvinner.

Les hele forskningsartikkelen:
Cardiorespiratory fitness and incident use of anxiolytics and antidepressants in adults. A linkage study between HUNT and the Norwegian Prescription Database

Større hjerne og mindre demens

Både de som opprettholder god kondisjon og de som forbedrer kondisjonen sin over tid har 40–50 % redusert risiko for å få demens sammenlignet med de som har dårlig kondis. Også risikoen for å dø av eller med demens er betydelig redusert ved god kondis. Vi har fulgt over 30 000 nordtrøndere i opptil 30 år, og målte kondisen deres med Kondiskalkulatoren både på 1980- og 1990-tallet. For hvert 3,5 kondisjonstall aldersjustert forbedring i kondisjon mellom de to HUNT-utgavene var risikoen for demens 16 % lavere.

Les mer om forskningen vår om kondisjon som Alzheimers-medisin

Illustrasjon
Dårlig kondis over tid framstår som en uavhengig risikofaktor for å utvikle demens og for å dø som en følge av demensen. (Klikk på infografikken for å se en større versjon.)

Les hele forskningsartikkelen:
Temporal Changes in Cardiorespiratory Fitness and Risk of Dementia Incidence and Mortality – Results from the HUNT Study: a population-based prospective cohort study

Bedring i beregnet kondis er også forbundet med større hjernevolum hos middelaldrende. I HUNT3 fikk 751 nordtrøndske 50–67-åringer scannet hjernen. De samme personene hadde også deltatt i HUNT2 elleve år tidligere, og det viste seg at de som opprettholdt god kondis hadde større hjerner enn de som hadde dårlig kondis på begge måletidspunktene. Det samme gjaldt de som hadde økt fra dårlig til god kondisjon mellom de to helseundersøkelsene.

Les mer om forskningen vår om trening og hjernehelse

Infografikk: Bedre kondis, større hjerne
Kondismålinger fra kalkulatoren vår kobles til størrelsen på viktige hjerneområder. (Klikk på infografikken for å se en større versjon.)

Les hele forskningsartikkelen:
Associations of Changes in Cardiorespiratory Fitness and Symptoms of Anxiety and Depression With Brain Volumes: The HUNT Study

Lavere risiko ved fettlever

En annen av artiklene våre viser at personer med dårlig beregnet kondisjon har mangedoblet sannsynlighet for å ha fettlever. Selv for personer som sitter lite stille i løpet av dagen var forekomsten 17 ganger høyere for de 20 % med dårligst kondis for sin alder, sammenlignet med de 40 % som hadde best kondis. Blant de som allerede har fettlever er dessuten risikoen for å dø tidlig markant høyere dersom scoren på Kondiskalkulatoren er lav.

Ler mer om forskningen vår om trening og fettlever

Infografikk: Spreke unngår fettlever
Kondiskalkulatoren vår avslører sannsynligheten for å ha fettlever i langt større grad enn selvrapporterte aktivitets- og inaktivitetsvaner. (Klikk på infografikken for å se en større versjon.)

Les hele forskningsartikkelen:
Non-alcoholic fatty liver disease: prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study

Unik database for hele verden

Ved hjelp av svar fra mer enn 730 000 friske personer som har testet Kondiskalkulatoren, har vi laget en database over kondisjonsnivået til folk fra ulike deler av verden. En slik database kan i kombinasjon med Kondiskalkulatoren potensielt brukes av helsevesenet i alle land til å identifisere befolkningsgrupper og enkeltpasienter med spesielt høy risiko for hjerte- og karsykdom og andre ikke-smittsomme sykdommer. Noen få utvalgte resultater fra databasen:

  • Gjennomsnittsmannen i verden har et kondisjonstall på 50,4.
  • Gjennomsnittskvinnen i verden har et kondisjonstall på 40,6.
  • Gjennomsnittsmannen sitter stille 7,2 timer hver dag.
  • Gjennomsnittskvinnen sitter stille 6,8 timer hver dag.
  • Regelmessig fysisk aktivitet veier opp for antall timer stillesitting: Personer som oppgav at de trente nok til å oppfylle anbefalingene fra helsemyndighetene, hadde vesentlig høyere estimert oksygenopptak enn de som ikke gjorde det. Og det gjaldt uansett om man rapporterte å sitte mye stille eller ikke.
  • Det makimale oksygenopptaket er lavere jo eldre man er.

Les hele forskningsartikkelen:
Global Fitness Levels: Findings From a Web-Based Surveillance Report


Egen Kondiskalkulator for personer med leddgikt

Egen Kondiskalkulator for personer med leddgikt

Kondiskalkulatoren vår er ikke like nøyaktig for personer med leddgikt som for folk flest. Nå har vi vært med på å utvikle en ny kondisformel basert på tester av det maksimale oksygenopptaket til 93 personer med leddgikt.

Mer nøyaktig

Denne formelen gir et langt bedre estimat av kondisjonen til denne pasientgruppa enn den vanlige Kondiskalkulatoren – særlig for de som har dårlig kondis. Helsepersonell bør derfor bruke den nye, sykdomsspesifikke kalkulatoren til å vurdere kondisjonsnivået til leddgiktpasientene sine og motivere dem til å være fysisk aktive.

Prøv den nye Kondiskalkulatoren for personer med leddgikt

For å benytte kalkulatoren trenger man informasjon om sykdomsaktiviteten den siste uka, men vi har også laget en alternativ formel som kan benyttes hvis man ikke har denne informasjonen. Denne er tilgjengelig i abstraktet til forskningsartikkelen.

Les hele forskningsartikkelen:
An Estimation Model for Cardiorespiratory Fitness in Adults with Rheumatoid Arthritis

Raskere kondisjonsfall

Kondisjonen er både lavere i utgangspunktet og synker raskere hos personer med leddgikt enn i befolkningen for øvrig. I løpet av de elleve årene mellom den andre og tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag sank estimert kondisjonstall med 8,3 ml/kg/min for deltakerne med leddgikt, sammenlignet med 6,7 ml/kg/min for like gamle personer fra den generelle befolkningen.

Les hele forskningsartikkelen:
Faster age-related decline in cardiorespiratory fitness in rheumatoid arthritis patients: an observational study in the Trøndelag Health Study

Koblet til økt dødelighet

Kondiskalkulatoren spesifikt utviklet for leddgiktpasienter gir en god pekepinn på hvor lenge personer med leddgikt kan forvente å leve: Lavere kondisjonstall betyr høyere risiko for tidlig død. Tre fjerdedeler av alle med leddgikt har dårligere kondisjon enn gjennomsnittet for sitt kjønn og alder, og den lave gjennomsnittskondisen forklarer i stor grad hvorfor denne pasientgruppa generelt sett lever kortere enn folk flest.

Les hele forskningsartikkelen: 
Reduced cardiorespiratory fitness is a mediator of excess all-cause mortality in rheumatoid arthritis: the Trøndelag Health Study


Vanlige spørsmål

Vanlige spørsmål

Mål hvilepulsen når du er godt hydrert. Bruk pulsklokke hvis du har det, og legg deg ned i helt rolige omgivelser i ti minutter. Legg inn den laveste pulsen du har registrert som din hvilepuls.

Om du ikke har pulsklokke, kan du holde to fingre på halspulsåren og telle antall pulsslag i 30 sekunder etter at du har ligget i ro i ti minutter. Doble svaret du får, så har du hvilepulsen din.

Bruk et målebånd, og mål omretsen rundt magen med navlen i sentrum. Vær avslappet i kroppen, og ikke trekk inn magen mens du måler.

Kondisjonen din er svært viktig for helsa di i framtida og hvor lenge du kan forvente å leve. Det maksimale oksygenopptaket er det mest presise målet på kondisjon. Her kan du lese mer om de viktige kondisjonstallene, og hva som er normalverdier for folk på din egen alder.

Vi har samlet noen generelle råd om trening her. Du kan også teste vårt 7-ukers treningsprogram, som er en rask og effektiv måte å komme i bedre form på. 

Hva spør vi om i Kondiskalkulatoren, og hvorfor?

Hva spør vi om i Kondiskalkulatoren, og hvorfor?

Denne informasjonen brukes kun i forskningsøyemed, slik at vi kan sammenligne kondisjonen til folk i ulike land, med ulik etnisitet og så videre. Ingen ting av dette brukes i algoritmen som beregner din kondisalder.

Kvinner har vanligvis 20 % lavere oksygenopptak enn menn, så kjønn har stor betydning for kondisjonen. Alder er også viktig: Jo eldre man er, jo lavere oksygenopptak. Vi bruker høyde og vekt til å regne ut kroppsmasseindeks (BMI), som også er en del av algoritmen.

Makspulsen er en vanlig metode for å styre intensiteten ved utholdenhetstrening. Om du ikke vet makspulsen din, kan du kalkulere den med vår Makspulskalkulator som er integrert i Kondiskalkulatoren.

Alle disse faktorene har betydning for kondisjonen din. Det er treningsintensiteten som har aller mest å si for din kondisjonsalder.

Både midjemål og BMI kan brukes i algoritmen. Begge deler har betydning for kondisjonstallet, og kalkulatoren vil være omtrent like nøyaktig uansett hvilket mål på kroppskomposisjon som benyttes. 

En lav hvilepuls er et tegn på et sprekt hjerte og god kondis. Toppidrettsutøvere måler gjerne hvilepulsen for å se om de er klare for neste treningsøkt.

Spørsmål og svar om Kondiskalkulatoren

Spørsmål og svar om Kondiskalkulatoren

Spørsmål: Hva tipper dere er nøyaktigheten på Kondiskalkulatoren deres?

Svar: Ettersom den baserer seg på subjektive tolkninger av egen fysisk aktivitet – og heller ikke tar i betraktning det genetiske utgangspunktet til hver enkelt – vil naturligvis en slik kalkulator aldri kunne bli like nøyaktig som en fysisk test av direkte målt maksimalt oksygenopptak. Testen er likevel såpass god at American Heart Association anbefaler den framfor andre ikke-treningsbaserte tester, og den forutsier både risiko for en rekke livsstilsykdommer og dødsfall knyttet til hjerte- og karsykom (jo høyere score for alderen, jo lavere risiko).

Her kan du lese mer om kalkulatoren, hvordan vi laget den, og hvorfor vi vet at den er nøyaktig for folk flest.

Spørsmål: Jeg prøvde å regne ut kondisjonstallet mitt ved hjelp av formelen fra forskningsartikkelen deres, men fikk et annet svar enn da jeg plottet data inn i Kondiskalkulatoren. Hvordan kan det ha seg?

Svar: Små forskjeller kan skyldes avrunding i algoritmen til kalkulatoren, men hvis differansen er på mer enn 1–2 kondisjonstall har du brukt formelen feil. Sannsynligheten er størst for at du har bommet når du skal regne ut indeksen for fysisk aktivitet. Det enkleste for å unngå slike feil er selvfølgelig å benytte kalkulatoren vi har laget istedenfor å forsøke å regne på egen hånd, men la oss likevel ta et eksempel på hvordan du kan regne ut kondisjonen ved hjelp av formlene i forskningsartikkelen:

Du er enn mann på 60 år med hvilepuls på 50 og BMI på 22,5 som trener minst 30 minutter med moderat intensitet nesten hver dag. Siden du er mann og har målt BMI istedenfor midjemål skal du regne ut kondisjonstallet ditt ved hjelp av denne formelen:

92.05- (0.327 x alder) - (0.933 x BMI) - (0.167 x hvilepuls) + (0.257 x indeks for fysisk aktivitet)

Indeksen for fysisk aktivitet består av treningsfrekvens, -varighet og -intensitet. Du får poeng på følgende måte, og poengene skal ganges med hverandre (ikke adderes).

Frekvens:
0 poeng for "mindre enn en gang i uka"
1 poeng for "én gang i uka"
2 poeng for "2–3 ganger i uka"
3 poeng for "nesten hver dag"

Varighet:
1 poeng for "under 30 minutter"
1,5 poeng for "30 minutter eller mer"

Intensitet:
0 poeng hvis du trener med lav intensitet ("tar det med ro")
5 poeng hvis du trener med moderat intensitet ("litt andpusten og svett")
10 poeng hvis du trener med høy intensitet ("tar det helt ut")

Vårt eksempel vil gi en indeks for fysisk aktivitet på 3 x 1,5 x 5 = 22,5.

Utregningen blir dermed 92.05- (0.327 x 60) - (0.933 x 22,5) - (0.167 x 50) + (0.257 x 22,5)

Og kondisjonstallet blir ca. 49.

Vitenskapelige publikasjoner, Kondiskalkulatoren

Liste over vitenskapelige artikler om Kondiskalkulatoren:

2024:

Sagelv, E. H., Casolo, A., Eggen, A. E., Heitmann, K. A., Johansen, K. R., Løchen, M. L., Mathiesen, E. B., Morseth, B., Njølstad, I., Osborne, J. O., Hagerupsen, K., Pedersen, S., & Wilsgaard, T. (2024). Females Display Lower Risk of Myocardial Infarction From Higher Estimated Cardiorespiratory Fitness Than Males: The Tromsø Study 1994-2014. Mayo Clinic Proceedings: Innovations, Quality & Outcomes8(1), 62-73.

2023:

Nystøyl, B. T. S., Letnes, J. M., Nes, B. M., Slagsvold, K. H., Wisløff, U., & Wahba, A. (2023). Cardiorespiratory fitness and the incidence of surgery for aortic valve stenosis–The HUNT studyEuropean Journal of Cardio-Thoracic Surgery, ezad322

Havnen, A., Zotcheva, E., Bjerkeset, O., Sui, X., & Ernstsen, L. (2023). Cardiorespiratory fitness and incident use of anxiolytics and antidepressants in adults. A linkage study between HUNT and the Norwegian Prescription DatabaseJournal of Affective Disorders.

Houge, I. S., Hoff, M., & Videm, V. (2023). The association between rheumatoid arthritis and reduced estimated cardiorespiratory fitness is mediated by physical symptoms and negative emotions: a cross-sectional studyClinical Rheumatology, 1-10.

Wang, J., Mai, X. M., & Sun, Y. Q. (2023). Estimated cardiorespiratory fitness in relation to overall, breast and prostate cancer incidence: the Norwegian HUNT study. Annals of Epidemiology, 77, 103-109.

2022:

Ernstsen, L., Zotcheva, E., Sui, X., Engstrøm, M., Martínez-Velilla, N., Bjerkeset, O., Bjorvatn, B., & Havnen, A. (2022, October). Association Between Cardiorespiratory Fitness and Incident Purchase of Hypnotic Drugs in Adults: The HUNT Study. In Mayo Clinic Proceedings. Elsevier.

Smenes, B. T., Nes, B. M., Letnes, J. M., Slagsvold, K. H., Wisløff, U., Wahba, A. (2022). Cardiorespiratory fitness and the incidence of coronary surgery and postoperative mortality: the HUNT studyEuropean Journal of Cardio-Thoracic Surgery

2021:

Liff, M. H., Hoff, M., Wisløff, U., & Videm, V. (2021). Reduced cardiorespiratory fitness is a mediator of excess all-cause mortality in rheumatoid arthritis: the Trøndelag Health StudyRMD Open, 7(1):e001545

2020:

Liff, M. H., Hoff, M., Wisløff, U., & Videm, V. (2020). Faster age-related decline in cardiorespiratory fitness in rheumatoid arthritis patients: an observational study in the Trøndelag Health StudyRheumatology International, 1-11.

Garnvik, L. E., Malmo, V., Jansky, I., Ellekjær, H., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. (2020). Physical activity, cardiorespiratory fitness, and cardiovascular outcomes in individuals with atrial fibrillation: the HUNT studyEuropean Heart Journal. ehaa032

Liff, M. H., Hoff, M., Fremo, T., Wisløff, U., & Videm, V. (2020). An Estimation Model for Cardiorespiratory Fitness in Adults with Rheumatoid ArthritisMedicine & Science in Sports & Exercise

2019:

Tari, A. R., Nauman, J., Zisko, N., Skjellegrind, H. K., Bosnes, I., Bergh, S., Stensvold, D., Selbæk, G., & Wisløff, U. (2019). Temporal changes in cardiorespiratory fitness and risk of dementia incidence and mortality: a population-based prospective cohort studyThe Lancet Public Health4(11), e565-e574.

Garnvik, L. E., Malmo, V., Janszky, I., Wisløff, U., Loennechen, J. P., & Nes, B. M. (2019). Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of Atrial Fibrillation: The HUNT StudyMedicine and science in sports and exercise.

Shigdel, R., Dalen, H., Sui, X., Lavie, C. J., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2019). Cardiorespiratory fitness and the risk of first acute myocardial infarction: the HUNT StudyJournal of the American Heart Association, 8(9), e010293.

Shigdel, R., Stubbs, B., Sui, X., & Ernstsen, L. (2019). Cross-sectional and longitudinal association of non-exercise estimated cardiorespiratory fitness with depression and anxiety in the general population: The HUNT studyJournal of affective disorders252, 122-129.

Zotcheva, E., Pintzka, C. W. S., Salvesen, Ø., Selbæk, G., Håberg, A. K., & Ernstsen, L. (2019). Associations of Changes in Cardiorespiratory Fitness and Symptoms of Anxiety and Depression with Brain Volumes: The HUNT StudyFrontiers in Behavioral Neuroscience, 13, 53.

Croci, I., Coombes, J., Sandbakk, S. B., Keating, S. E., Nauman, J., Macdonald, G. A., & Wisløff, U. (2019). Non-alcoholic fatty liver disease: prevalence and all-cause mortality according to sedentary behaviour and cardiorespiratory fitness. The HUNT Study Progress in Cardiovascular Diseases.

2018:

Carlsen, T., Salvesen, Ø., Sui, X., Lavie, C. J., Blair, S. N., Wisløff, U., & Ernstsen, L. (2018). Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health StudyMayo Clinic Proceedings.

2017:

Hassel, E., Stensvold, D., Halvorsen, T., Wisløff, U., Langhammer, A., & Steinshamn, S. (2017). Lung function parameters improve prediction of VO2peak in an elderly population: The Generation 100 studyPloS one, 12(3), e0174058.

Nauman, J., Tauschek, L. C., Kaminsky, L. A., Nes, B. M., & Wisløff, U. (2017). Global fitness levels: findings from a Web-based surveillance reportProgress in Cardiovascular Diseases.

2016:

Nauman, J., Nes, B. M., Lavie, C. J., Jackson, A. S., Sui, X., Coombes, J. S., Blair, S. N., & Wisløff, U. (2017, February). Prediction of cardiovascular mortality by estimated cardiorespiratory fitness independent of traditional risk factors: the HUNT study. In Mayo Clinic Proceedings (Vol. 92, No. 2, pp. 218-227). Elsevier.

2015:

Nauman, J., Stensvold, D., Coombes, J. S., & Wisløff, U. (2016). Cardiorespiratory Fitness, Sedentary Time, and Cardiovascular Risk Factor ClusteringMedicine and science in sports and exercise, 48(4), 625-632.

2014:

Nes, B. M., Vatten, L. J., Nauman, J., Janszky, I., & Wisløff, U. (2014). A simple nonexercise model of cardiorespiratory fitness predicts long-term mortalityMedicine and science in sports and exercise, 46(6), 1159-1165.

2011:

Nes, B. M., Janszky, I., Vatten, L. J., Nilsen, T. I. L., Aspenes, S. T., & Wisløff, U. (2011). Estimating V˙O2peak from a nonexercise prediction model: the HUNT study, Norway. Medicine & Science in Sports & Exercise, 43(11), 2024-2030.


Sosiale medier og kontakt

Følg oss i sosiale medier:
  Facebook-logo Twitter-logo Instagram-logo

Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no

Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim

CERG logo