((Under arbeid))

Video gir deg som underviser en mulighet til å formidle fagstoff på en måte som både er engasjerende og lett tilgjengelig for studenter. Du kan bruke video som læringsressurs både i digital og fysisk undervisning og i en blanding av disse («blended» og «hybrid teaching»).  

Videoformatet lar deg kombinere muntlig forklaring med visuelle hjelpemidler som animasjoner, illustrasjoner eller bilder. En godt produsert video egner seg til korte introduksjoner til et tema, gjennomgang av sentrale begreper, presentasjon av tekstutdrag eller modeller, digitale forelesninger, eller som støtte før og etter seminarer. Fordi studentene kan se videoen når det passer dem, og gå tilbake til materialet flere ganger ved behov, fungerer video som en fleksibel og varig ressurs i emnet. 

Videoinnhold kan bidra til å tydeliggjøre undervisningens kjernepunkter, skape variasjon i læringsaktivitetene og gi studentene et stabilt repertoar av forklaringer og eksempler de kan bruke gjennom hele semesteret. 

Når muntlige forklaringer kombineres med visuelle elementer som lysbilder, eksempler eller demonstrasjoner, kan komplekst innhold bli mer tilgjengelig, spesielt i fag der resonnering, tekstforståelse eller analytiske prosesser står sentralt.  

Videoer tekstes slik at innholdet er tilgjengelig for alle avhengig av funksjonsvariasjoner. Video kan derfor være et godt egnet verktøy for tilrettelegging, universell utforming og fleksibilisering av utdanning. 

 

((under arbeid))

Å formidle fagstoff gjennom video krever at studentene forstår stoffet godt nok til å forklare det tydelig, kort og konsist.

Studenter som har jobbet med videoproduksjon, rapporterer om økt faglig trygghet og bedre forståelse av fagstoffet, og om at arbeidet med utstyret styrker deres tekniske kompetanse.

Å produsere video i grupper gir dessuten øvelse i kommunikasjon, prosjektstyring, problemløsning og samarbeid. Mange opplever derfor videoproduksjon som læringsaktivitet motiverende, engasjerende og gøy.

Studenter rapporterer også at arbeidet med videoene oppleves som særlig motiverende og meningsfullt når formålet med videoene er tydelig, for eksempel når de vet at videoene skal deles med resten av kullet eller brukes videre i undervisningen. Da produserer de læringsressurser de selv kan bruke i det videre arbeidet med emnet.

BLINK kan bistå med: 

• Workshops for undervisere og ansatte ved HF og SU
• Undervisningsopplegg som introduserer studentene til videoproduksjon i forkant av en læringsaktivitet (på bestilling av emneansvarlig/undervisningskoordinator)
• Basisopplæring i bruk av Ministudio og utstyr til lyd- og videoopptak
• Ambulerende brukerstøtte i våre lokale studioer
• Utlån av utstyr til video- og lydopptak
• Opplæring i videoredigering

I samarbeid med Enhet for læring og teknologi tilbyr BLINK læringshub veiledning og støtte i alt fra planlegging og opptak til redigering og publisering. Enten du ønsker å lage forelesningsvideoer og læringsressurser, faglige presentasjoner eller digitale seminarer med opptak, kan vi hjelpe deg med å få mest mulig ut av studioene og tilgjengelige ressurser. 

En god video krever planlegging. Når du planlegger en undervisningsvideo, kan det være nyttig å tenke over følgende: 

• Hva er formålet med videoen? Skal den introdusere et tema, forklare et begrep, gi en tekstnær analyse eller fungere som støtte til seminarer? Formulér ett konkret læringsmål: Hva skal seeren kunne etterpå?
• Hvilket format egner seg best for å nå læringsmålet du har definert? 
• Hvor lenge skal videoen vare? Kan videoen deles opp i kortere snutter som bindes sammen av andre læringsressurser og oppgaver?  
• Hvem er målgruppen? Og hva betyr det for språk, tempo og lengde? 
• Hvor skal videoen publiseres? Åpent, eller kun i et emne på læringsplattformen? 
• Trenger du visuelle hjelpemidler? Lysbilder, utsnitt fra tekster, grafer eller annen skjermdeling. Skal det produseres andre visuelle hjelpemidler som del eller i tillegg av videoen? 

Før opptaket bør du skrive enten et fullstendig manus eller en stikkordsliste, avhengig av hvor manusbundet du ønsker å være.

Å planlegge grundig hva du skal si er nyttig for å holde videoen din kort og engasjerende, og samtidig minimere antall opptak du blir nødt til å gjøre. Skriver du et fullstendig manus, les det høyt før innspilling for å sjekke om språket fungerer muntlig!

Med utgangspunkt i manuset bør du lage et storyboard. Et storyboard er en konkret plan for opptakene dine.

En måte å lage storyboard på er å sette opp en tidslinje med ruter for lyd/tale i én kolonne og bilde i den andre. Storyboardet er styringsdokumentet ditt som du spiller inn og redigerer videoen din etter. Skal du lage en serie med korte videoer, kan det lønne seg å planlegge flere på forhånd og spille inn flere i én økt for jevn stil og sammenheng. 

I tråd med åndsverkloven og god akademisk skikk må alle kilder du refererer til henvises til muntlig eller vises i bilde, enten som del av lysbildene eller som visuelle henvisninger. Kildene kan i tillegg legges inn i videoens metadata. Dersom du bruker tekstutdrag, bilder eller andre verk, må du sikre at du har rettigheter til dette. 

Skal du ha gjester med i videoen, må alle være informert om hvordan opptaket skal publiseres. Bruk NTNUs samtykkeskjema og lag en plan for datahåndtering og eventuell sletting av videoen. 

Til slutt bør du ha en plan for etterarbeidet: Skal du redigere selv, og har du satt av nok tid til redigeringsjobben? Hvilken kvalitet og stil skal sluttproduktet ha, og har du tilgjengelig kapasitet og ressurs?

BLINK læringshub tilbyr basisopplæring i utstyr vi låner ut og i våre lokale studioer. Bruker du vår selvbetjente løsning for å spille inn videoer i Ministudio på universitetsbiblioteket i bygg 8 (Mazemap) for første gang, er det obligatorisk med en kort gjennomgang av utstyret før du starter opptaket. 

Opplæringen i ministudio utføres av en av våre læringsassistenter og tar omtrent 10 minutter. Den består hovedsakelig av en gjennomgang av det tekniske utstyret og hvordan du setter opp riggen. I tillegg får du noen praktiske tips om kameratrygghet og presentasjon, slik at sluttresultatet blir best mulig. 

Skulle det oppstå problemer underveis, er BLINKs læringsassistenter tilgjengelige mellom kl. 10–14 på hverdager, og hjelper deg gjerne. 

Fyll ut skjemaet på NTNU hjelp for å bestille basisopplæring eller fasilitering. Oppgi hvilken dato du ønsker, hvor lang studiotid du trenger og om du eventuelt trenger en innføring, opplæring eller innspillingshjelp.  

Ministudio er en selvbetenjt løsning for å spille inn videoer. Ministudio befinner seg på universitetsbiblioteket i bygg 8 (Mazemap), og passer godt dersom du skal gjøre videoopptak for undervisning eller forskningsformidling. Studioet er utstyrt med alt du behøver, og du trenger kun å ta med deg en PC/Mac for å overføre opptaket i etterkant og presentasjon dersom du ønsker.  

Før du kan ta i bruk rommet, må du ha en obligatorisk basisopplæring ved første gangs bruk. Har du behov for videre fasilitering eller hjelp med innspillingen, kan du avtale støtte med BLINK læringshub. 

Slik går du frem for å booke Ministudio:

• Sjekk når Ministudio er ledig i kalender i TP.
• Når du har funnet ledig tidspunkt, fyller du ut skjemaet i TP for å booke rommet og/eller be om fasilitering og annen støtte.
  Fyll ut skjemaet på NTNU hjelp
• Tilgang til rommet skjer gjennom bruk av ansatt-/studentkort og gis manuelt. Kortet fungerer derfor først når reservasjonen er bekreftet. 

NTNU har satt opp en rekke webinarboder som baserer seg på Zoom Rooms. Webinarboden er utstyrt med grønnskjerm, kamera, høyttaler/mikrofon. Hele studio styres fra en enkel berøringsskjerm og opptak havner automatisk i Panopto.   

Webinarbodene kan brukes til fjernundervisning, deltakelse i webinarer og digitale møter og til produksjon av enkle læringsmidler. 

På campus Dragvoll finner du et slikt i lokalene til universitetsbiblioteket på nivå 5, bygg 6B (Mazemap).  

Ansatte ved NTNU kan booke webinarboden Outlook på lik linje som et møterom. Webinarboden på Dragvoll heter i Outlook: 6579 Webinarbod, Dragvoll 1, Bygg 1-6   

Informasjon om hvordan du tar i bruk webinarboden finner du på denne nettsiden 

Skal du spille inn video for første gang, anbefaler vi at du setter av litt ekstra tid slik at du kan gjøre flere opptak om nødvendig. Er du ikke kjent med utstyret, kan det også være lurt å gjøre et testopptak først, for å sikre at alt fungerer som det skal. 

Under selve opptaket kan du tenke over: 

• Tydelighet i språk og struktur: Snakk tydelig og med engasjement. Bruk korte setninger, og legg inn pauser mellom hovedpoenger. 
• Kroppsspråk: En åpen holdning og rolig tempo gjør videoen mer behagelig for studentene å se. 
• Kameratrygghet: Se mot kamera når du formidler noe direkte, og bruk skjerm/lysbildestyring som støtte – ikke som manus. 
• Visuelle elementer: Når du bruker greenscreen eller presentasjon bak deg, sørg for at lysbildene understøtter budskapet og ikke fylles med for mye tekst. Vurder om de visuelle elementene du inkluderer faktisk bidrar til å fremheve læringsutbyttet, heller enn å distrahere seeren fra det viktige innholdet. 
• Støy: Lytt til miljøet rundt deg der du skal spille inn. Er det stille nok til at stemmen din kommer klart frem? 
• Lys: For et tydeligere og penere bilde, sørg for at den sterkeste lyskilden (for eksempel et vindu) er foran deg, ikke bak deg. 

Skal du stå lenge foran kamera, kan det være nyttig å varme opp stemmen og gjennomgå manus muntlig først. Opptaket kan redigeres i ettertid, så ikke vær redd for å ta pauser underveis eller dele opp videoen i kortere opptak heller enn et langt.

Det er mye man skal tenke på under innspillingen. Det kan derfor lønne seg å ta med en kritisk venn som støttespiller underveis. Ta kontakt med BLINK hvis du vil låne en "innspillingsleder".

Undervisning ved NTNU skal være universelt utformet, og dette gjelder også video som brukes i undervisningssammenheng. Det betyr at du må være bevisst på hvordan videoen skal bli til slutt, slik at innholdet blir tilgjengelig for alle studenter uavhengig av funksjonsevne. 

Dette innebærer blant annet tydelig og forståelig formidling, gode visuelle kontraster, ryddige lysbilder og bruk av teksting eller transkripsjon der det er nødvendig. Les også om automatisk teksting i Panopto her.

Videoer spilt inn i ministudio eller webinarbod har som regel god teknisk kvalitet og krever ofte bare enkelt etterarbeid. 

Enkel redigering, som trimming eller små justeringer, kan gjøres i Panopto eller WeVideo som alle ansatte har tilgang til via NTNUs programvarer. For mer avansert videoredigering kan du bruke Adobe Premiere Pro. Ønsker du hjelp til hvordan du redigerer videoene dine, kan du finne nyttig veiledning på NTNUs infosider for Panopto og WeVideo.

Ønsker du å legge inn lydeffekter, musikk eller grafikk, tekstbokser, markeringer eller andre visuelle elementer, kan dette gjøres i redigeringen. Husk at alle bilder, figurer og utdrag må følge opphavsrettslige krav. 

Du kan dele videofilen i NTNUs læringsplattform enten ved å laste den direkte opp i Canvas eller via integrerte verktøy som Panopto. 

For å dele en videoen i Canvas, kan du laste den opp og dele den som en vanlig fil, eller du kan bygge den inn direkte på en side.

Gjør følgende:

• Gå til Filer (Files) i emnet ditt og last opp lydfilen.
• Gå til Sider (Pages) eller Oppgaver (Assignments).
• Marker teksten der du vil ha spilleren, klikk på Laster opp/leir inn media (Media-ikonet), og velg lydfilen din.

Bruker du Panopto kan du bygge inn, eller lenke til, videoer/lydfiler fra dine Panopto-mapper i Canvas. Panopto har en egen knapp i tekstredigeringsverktøyet i Canvas som er direkte tilkoblet din Panopto-konto. Studenter i emnet vil kunne se videoene uten at du trenger å endre tilgangsinnstillinger i Panopto. 

Følg oppskriften på egen wikiside for Panopto i Canvas.

Ønsker du å publisere videoer åpent på nett, finnes det ingen garanti for at innholdet kan slettes igjen. Derfor er det viktig å ta en vurdering på hvor åpent du ønsker at innholdet skal være, og hvor du ønsker å publisere det.  

Så lenge du har hentet inn informert samtykke dersom noen er med eller vises i videoen, og du har fulgt konvensjonene for kildeføring og universell utforming, er det i utgangspunktet ikke et problem å publisere innholdet åpent på nett, men vær bevisst på mulige konsekvenser av dette.   

Tenk også over at videoer kan komme på avveie selv om de ikke ble publisert offentlig. Bruk derfor god tid på planlegging for å oppnå best mulig kvalitet.  

Til sist, husk at videoproduksjon er en øvingssak og at det ikke trenger å bli perfekt fra første stund.

Det kan være givende både for studentene dine og deg selv å utforske læringsvideo, og studentene dine kan også være en god kilde til tilbakemeldinger på hva som fungerer. Lykke til med å lage gode og engasjerende videoer! 

I NTNUs utdanningssnakk, en webinarserie der meritterte undervisere presenterer og diskuterer kunnskapsbasert undervisning, snakket Alex Strømme (ILU) om studentaktive undervisningsvideoer. 

Med utgangspunkt i "omvendt undervisning" viser han hvordan undervisere kan lage eller bruke videoer som et element av undervisningen. Videoene kan brukes for eksempel i forkant av undervisning. Imidlertid kan det være utfordrende å få studentene til faktisk å se videoene og være forberedt slik underviseren forutsetter. 

I webinaret diskuteres slike virkemidler, og han legger frem erfaringer med bruk av verktøy i Panopto. Disse verktøyene kan øke motivasjonen for å se "aktivt" på videoene, gjøre refleksjoner og faktisk møte (mer) forberedt til undervisning.

Se opptak av webinaret fra 4. oktober 2024, inkl. presentasjon, hvis du vil vite mer om utfordringer og muligheter ved å produsere, distribuere og bruke videoer man lager selv som underviser.