BLINK tilbyr 

• Basisopplæring i ministudio, webinarbod og utstyr til lyd- og videoopptak
• Utlån av utstyr til video- og lydopptak
• Opplæring i enkel videoredigering, f.eks. i Panopto eller WeVideo
• Video-workshops for undervisere og ansatte ved HF og SU
• Undervisningsopplegg rettet mot studenter (på bestilling av emneansvarlig/undervisingskoordinator)

I samarbeid med Enhet for læring og teknologi tilbyr BLINK læringshub veiledning og støtte i alt fra planlegging og opptak til redigering og publisering. Enten du ønsker å lage forelesningsvideoer og læringsressurser, faglige presentasjoner eller digitale seminarer med opptak, kan vi hjelpe deg med å få mest mulig ut av studioene og tilgjengelige ressurser. 

På Dragvoll kan ansatte ved NTNU benytte seg av ministudio og webinarboden som er studioer for opptak av videoer, og låne utstyr til video- og lydinnspilling. NB! Studio og utstyr skal ikke brukes til komersielle formål.

Vet du når og hva du skal spille inn?
Da kan du selv booke webinarboden via Outlook. Ministudio booker du ved å fylle ut et enkelt skjema i NTNU hjelp. 

Bruker du utstyr eller ministudioet for første gang?
Bestill basisopplæring, kursing eller en workshop hos hos.

Vet du ikke helt hvor du skal starte, hvem kan hjelpe deg, hvilke ressurser som finnes eller ønsker mer generelt mer veiledning innen pedagogisk bruk av videoer?
Kom innom BLINK for en uforpliktende samtale. I samarbeid med Enhet for læring og teknologi finner vi ut hva som skal til for å lykke med din idé og hvordan vi kan støtte deg i alt fra planlegging og opptak til redigering og publisering.

Ta kontakt med oss på e-post for en uforpliktende prat om video

Video gir deg som underviser en mulighet til å formidle fagstoff på en måte som både er engasjerende og lett tilgjengelig for studenter. Du kan bruke video som læringsressurs både i digital og fysisk undervisning og i en blanding av disse («blended» og «hybrid teaching»).  

Videoformatet lar deg kombinere muntlig forklaring med visuelle hjelpemidler som animasjoner, illustrasjoner eller bilder. En godt produsert video egner seg til korte introduksjoner til et tema, gjennomgang av sentrale begreper, presentasjon av tekstutdrag eller modeller, digitale forelesninger, eller som støtte før og etter seminarer. Fordi studentene kan se videoen når det passer dem, og gå tilbake til materialet flere ganger ved behov, fungerer video som en fleksibel og varig ressurs i emnet. 

Videoinnhold kan bidra til å tydeliggjøre undervisningens kjernepunkter, skape variasjon i læringsaktivitetene og gi studentene et stabilt repertoar av forklaringer og eksempler de kan bruke gjennom hele semesteret. 

Når muntlige forklaringer kombineres med visuelle elementer som lysbilder, eksempler eller demonstrasjoner, kan komplekst innhold bli mer tilgjengelig, spesielt i fag der resonnering, tekstforståelse eller analytiske prosesser står sentralt.  

Videoer tekstes slik at innholdet er tilgjengelig for alle avhengig av funksjonsvariasjoner. Video kan derfor være et godt egnet verktøy for tilrettelegging, universell utforming og fleksibilisering av utdanning. 

Å formidle fagstoff gjennom videoer bidrar til økt fleksibilitet gjennom at studentene selv kan laste ned og spille av videoene, pause og repetere etter behov.

Studenter som har jobbet med videoproduksjon, rapporterer om økt faglig trygghet og bedre forståelse av fagstoffet, og om at arbeidet med utstyret styrker deres tekniske kompetanse.

Å produsere video i grupper gir dessuten øvelse i kommunikasjon, prosjektstyring, problemløsning og samarbeid. Mange opplever derfor videoproduksjon som læringsaktivitet motiverende, engasjerende og gøy.

Å formidle fagstoff gjennom video krever at studentene forstår stoffet godt nok til å forklare det tydelig, kort og konsist.

Studenter rapporterer også at arbeidet med videoene oppleves som særlig motiverende og meningsfullt når formålet med videoene er tydelig, for eksempel når de vet at videoene skal deles med resten av kullet eller brukes videre i undervisningen. Da produserer de læringsressurser de selv kan bruke i det videre arbeidet med emnet. Videoproduksjon kan dermed åpne opp for mer studentaktiv læring.

Sven Østgaard har undervist studenter i film- og videoproduksjon og i film- og medievitenskap ved Institutt for kunst- og medievitenskap (IKM). BLINK læringshub har bedt ham om å dele råd med sine kollegaer som ønsker å utforske potensialet for videoformatet til ulike pedagogiske formål:

Har du tips til kollegaer som vil bruke videoer i undervisning?

Kort er godt. De fleste videoer - både de vi lager til undervisningen selv, og de vi henter inn og viser (utdrag av) - er ofte lenger enn de behøver å være. Et mer fintrimmet sluttprodukt eller utdrag kan fungere like godt, og gi mer tid til andre læringsaktiviteter (eller flere videoeksempler). 

Har du råd til kollegaer som vil bruke videoproduksjon som undervisningsaktivitet?

Hopp i det. En kan begynne smått, og la videoproduksjon være små akkompagnement til annet studentene produserer i emnet (tekst, presentasjoner, etc). Eller en kan innføre det som fullt ut en erstatning i vurderingsformen.

I en gjennomgående mediert, audiovisuell kultur, og i arbeidsmarkedet studentene skal ut i, er de tjent med å ha erfaring med å jobbe på denne måten i.l.a. studietiden sin.

Uansett er terskelen blitt lav teknisk og økonomisk: Studentene har alt de trenger av utstyr til enkle produksjoner i telefonen og på laptopen sin allerede, og mange av de har allerede noe erfaring fra tidligere skolegang/studier.

Skulle man som underviser ønske å gå mer ambisiøst til verks med tanke på teknikk og fasiliteter, er de ressursene også å finne internt på NTNU.

Kort er godt gjelder også ofte for studentenes videoproduksjoner, så introduser en stram makslengde som krever konstruktive kreative løsninger og avgrensing i videoene deres.
 

I NTNUs utdanningssnakk, en webinarserie der meritterte undervisere presenterer og diskuterer kunnskapsbasert undervisning, snakket Alex Strømme (ILU) om studentaktive undervisningsvideoer. 

Med utgangspunkt i "omvendt undervisning" viser han hvordan undervisere kan lage eller bruke videoer som et element av undervisningen. Videoene kan brukes for eksempel i forkant av undervisning. Imidlertid kan det være utfordrende å få studentene til faktisk å se videoene og være forberedt slik underviseren forutsetter. 

I webinaret diskuteres slike virkemidler, og han legger frem erfaringer med bruk av verktøy i Panopto. Disse verktøyene kan øke motivasjonen for å se "aktivt" på videoene, gjøre refleksjoner og faktisk møte (mer) forberedt til undervisning.

Se opptak av webinaret fra 4. oktober 2024, inkl. presentasjon, hvis du vil vite mer om utfordringer og muligheter ved å produsere, distribuere og bruke videoer man lager selv som underviser. 

Silje Haugen Warberg er professor i nordisk litteraturvitenskap og leder for prosjektet "Pårørenderollen og litteratur som remedium". Hun er spesielt interessert i tverrfaglige humanistiske forskningsfelt, nordisk samtidslitteratur og tegneserielitteratur. I undervisningen har hun spilt inn en rekke videoer. Basert på sin egen undervisningspraksis deler hun erfaringer med oss i intervjuet under: 

Hvorfor har du valgt video som format? Hva var din intensjon eller dine pedagogiske mål?

Sist jeg brukte videoformatet, var det i forbindelse med et fleksibilisert emne som er delvis nettbasert, men med noen samlinger på campus. Målet var å legge til rette for en flipped classroom-modell, der studentene får introduksjoner og større linjer i videoforelesningene, mens undervisningen på campus kan være seminarbasert og diskusjonsdrevet. 

Sammen med kolleger har jeg laget korte introduksjonsvideoer til de overordnede temaene i emnet, slik at studentene kan se dem i forbindelse med at de leser pensum og gjør hjemmearbeid mellom samlingene på campus.

I noen emner har vi hatt tilgang til gamle videoforelesninger fra nettbaserte kurs, og da har jeg lagt dem ut som en ekstra læringsressurs eller brukt dem som utgangspunkt for flipped classroom ved å be studentene se dem før de kommer til undervisningen.

Siden en slik modell avhenger av at alle studentene får sett videoen i forkant, er det imidlertid ikke alltid at det fungerer like godt.

Jeg har hatt større hell med å lage

• helt korte videoer der jeg introduserer en pensumtekst eller et sentralt begrep,
• gir lesetips og
• foreslår hva de kan konsentrere seg om eller fundere på frem mot undervisningstimen. 

Hva skulle du ønske at du hadde visst fra starten av? 

I starten laget jeg altfor lange videoer, og jeg tok veldig mange opptak fordi jeg tenkte at jeg ikke kunne nøle eller si noe feil.

Nå lager jeg kortere videoer eller legger inn pauser der jeg oppfordrer dem til å stoppe videoen og gjøre korte oppgaver underveis.

Jeg forbereder meg også mindre, snakker fritt i stedet for å følge et manus, og gjør sjelden opptak på nytt. Om det roter seg helt til, begynner jeg bare på nytt fra forrige punkt og klipper bort det verste rotet med et videoredigeringsverktøy etterpå.

Har du råd eller tips til kollegaer som vil bruke videoer til formidling i undervisning?

Det er min erfaring at videoformatet egner seg best til kortere introduksjoner, forklaringer eller tilbakemeldinger - og at de ikke trenger å være finpolerte.

Prøv å snakke som om du faktisk henvender deg til noen, selv om det er vanskelig å forestille seg en mottaker når man sitter der alene foran skjermen.

Jeg vil også råde deg til i minst mulig grad å se videoene om igjen! Klipp bort eventuelle større brølere med videoredigeringsprogrammet, men så må du bare la resten være som det er. 

Silje Haugen Warberg er professor i nordisk litteraturvitenskap og underviser et fleksibilisert emne som er delvis nettbasert, men med noen samlinger på campus. Hun har brukt video-formatet til ulike formål, blant annet for å gi tilbakemelding på skriftlige arbeidskrav. 

Vi spurte henne om hvorfor hun vil anbefale dette og hvordan hun gikk frem.

Hvorfor ønsker du å anbefale å ta opptak når du gir feedback på studentoppgaver?

Det fremstår mer personlig, og du kan forklare den helhetlige vurderingen din og gi studenten noen oppmuntrende ord med på veien. Det tar også mindre tid enn man kanskje skulle tro - eventuelle skriftlige tilbakemeldinger i margen kan for eksempel være kortere og mer stikkordspreget når videomeldingen rammer dem inn.

Hvordan gikk du frem da du skulle lage video-tilbakemeldinger?

Jeg bladde meg gjennom teksten deres i et screencast-program, mens jeg ga en kort muntlig forklaring på kommentarene som lå i margen. Dette ble spesielt godt mottatt av studentene.

En god video krever planlegging. Når du planlegger en undervisningsvideo, kan det være nyttig å tenke over følgende: 

• Hva er formålet med videoen? Skal den introdusere et tema, forklare et begrep, gi en tekstnær analyse eller fungere som støtte til seminarer? Formulér ett konkret læringsmål: Hva skal seeren kunne etterpå?
• Hvilket format egner seg best for å nå læringsmålet du har definert? 
• Hvor lenge skal videoen vare? Kan videoen deles opp i kortere snutter som bindes sammen av andre læringsressurser og oppgaver?  
• Hvem er målgruppen? Og hva betyr det for språk, tempo og lengde? 
• Hvor skal videoen publiseres? Åpent, eller kun i et emne på læringsplattformen? 
• Trenger du visuelle hjelpemidler? Lysbilder, utsnitt fra tekster, grafer eller annen skjermdeling. Skal det produseres andre visuelle hjelpemidler som del eller i tillegg av videoen? 

Før opptaket bør du skrive enten et fullstendig manus eller en stikkordsliste, avhengig av hvor manusbundet du ønsker å være.

Å planlegge grundig hva du skal si er nyttig for å holde videoen din kort og engasjerende, og samtidig minimere antall opptak du blir nødt til å gjøre. Skriver du et fullstendig manus, les det høyt før innspilling for å sjekke om språket fungerer muntlig!

Med utgangspunkt i manuset bør du lage et storyboard. Et storyboard er en konkret plan for opptakene dine.

En måte å lage storyboard på er å sette opp en tidslinje med ruter for lyd/tale i én kolonne og bilde i den andre. Storyboardet er styringsdokumentet ditt som du spiller inn og redigerer videoen din etter. Skal du lage en serie med korte videoer, kan det lønne seg å planlegge flere på forhånd og spille inn flere i én økt for jevn stil og sammenheng. 

I tråd med åndsverkloven og god akademisk skikk må alle kilder du refererer til henvises til muntlig eller vises i bilde, enten som del av lysbildene eller som visuelle henvisninger. Kildene kan i tillegg legges inn i videoens metadata. Dersom du bruker tekstutdrag, bilder eller andre verk, må du sikre at du har rettigheter til dette. 

Skal du ha gjester med i videoen, må alle være informert om hvordan opptaket skal publiseres. Bruk NTNUs samtykkeskjema og lag en plan for datahåndtering og eventuell sletting av videoen. 

Til slutt bør du ha en plan for etterarbeidet: Skal du redigere selv, og har du satt av nok tid til redigeringsjobben? Hvilken kvalitet og stil skal sluttproduktet ha, og har du tilgjengelig kapasitet og ressurs?

BLINK læringshub tilbyr basisopplæring i utstyr vi låner ut og i våre lokale studioer. Bruker du vår selvbetjente løsning for å spille inn videoer i Ministudio på universitetsbiblioteket i bygg 8 (Mazemap) for første gang, er det obligatorisk med en kort gjennomgang av utstyret før du starter opptaket. 

Opplæringen i ministudio utføres av en av våre læringsassistenter og tar omtrent 10 minutter. Den består hovedsakelig av en gjennomgang av det tekniske utstyret og hvordan du setter opp riggen. I tillegg får du noen praktiske tips om kameratrygghet og presentasjon, slik at sluttresultatet blir best mulig. 

Skulle det oppstå problemer underveis, er BLINKs læringsassistenter tilgjengelige mellom kl. 10–14 på hverdager, og hjelper deg gjerne. 

Fyll ut skjemaet på NTNU hjelp for å bestille basisopplæring eller fasilitering. Oppgi hvilken dato du ønsker, hvor lang studiotid du trenger og om du eventuelt trenger en innføring, opplæring eller innspillingshjelp.  

Ministudio er en selvbetenjt løsning for å spille inn videoer. Ministudio befinner seg på universitetsbiblioteket i bygg 8 (Mazemap), og passer godt dersom du skal gjøre videoopptak for undervisning eller forskningsformidling. Studioet er utstyrt med alt du behøver, og du trenger kun å ta med deg en PC/Mac for å overføre opptaket i etterkant og presentasjon dersom du ønsker.  

Før du kan ta i bruk rommet, må du ha en obligatorisk basisopplæring ved første gangs bruk. Har du behov for videre fasilitering eller hjelp med innspillingen, kan du avtale støtte med BLINK læringshub. 

Slik går du frem for å booke Ministudio:

• Sjekk når Ministudio er ledig i kalender i TP.
• Når du har funnet ledig tidspunkt, fyller du ut skjemaet i TP for å booke rommet og/eller be om fasilitering og annen støtte.
  Fyll ut skjemaet på NTNU hjelp
• Tilgang til rommet skjer gjennom bruk av ansatt-/studentkort og gis manuelt. Kortet fungerer derfor først når reservasjonen er bekreftet. 

NTNU har satt opp en rekke webinarboder som baserer seg på Zoom Rooms. Webinarboden er utstyrt med grønnskjerm, kamera, høyttaler/mikrofon. Hele studio styres fra en enkel berøringsskjerm og opptak havner automatisk i Panopto.   

Webinarbodene kan brukes til fjernundervisning, deltakelse i webinarer og digitale møter og til produksjon av enkle læringsmidler. 

På campus Dragvoll finner du et slikt i lokalene til universitetsbiblioteket på nivå 5, bygg 6B (Mazemap).  

Ansatte ved NTNU kan booke webinarboden Outlook på lik linje som et møterom. Webinarboden på Dragvoll heter i Outlook: 6579 Webinarbod, Dragvoll 1, Bygg 1-6   

Informasjon om hvordan du tar i bruk webinarboden finner du på denne nettsiden 

Skal du spille inn video for første gang, anbefaler vi at du setter av litt ekstra tid slik at du kan gjøre flere opptak om nødvendig. Er du ikke kjent med utstyret, kan det også være lurt å gjøre et testopptak først, for å sikre at alt fungerer som det skal. 

Under selve opptaket kan du tenke over: 

• Tydelighet i språk og struktur: Snakk tydelig og med engasjement. Bruk korte setninger, og legg inn pauser mellom hovedpoenger. 
• Kroppsspråk: En åpen holdning og rolig tempo gjør videoen mer behagelig for studentene å se. 
• Kameratrygghet: Se mot kamera når du formidler noe direkte, og bruk skjerm/lysbildestyring som støtte – ikke som manus. 
• Visuelle elementer: Når du bruker greenscreen eller presentasjon bak deg, sørg for at lysbildene understøtter budskapet og ikke fylles med for mye tekst. Vurder om de visuelle elementene du inkluderer faktisk bidrar til å fremheve læringsutbyttet, heller enn å distrahere seeren fra det viktige innholdet. 
• Støy: Lytt til miljøet rundt deg der du skal spille inn. Er det stille nok til at stemmen din kommer klart frem? 
• Lys: For et tydeligere og penere bilde, sørg for at den sterkeste lyskilden (for eksempel et vindu) er foran deg, ikke bak deg. 

Skal du stå lenge foran kamera, kan det være nyttig å varme opp stemmen og gjennomgå manus muntlig først. Opptaket kan redigeres i ettertid, så ikke vær redd for å ta pauser underveis eller dele opp videoen i kortere opptak heller enn et langt.

Det er mye man skal tenke på under innspillingen. Det kan derfor lønne seg å ta med en kritisk venn som støttespiller underveis. Ta kontakt med BLINK hvis du vil låne en "innspillingsleder".

Undervisning ved NTNU skal være universelt utformet, og dette gjelder også video som brukes i undervisningssammenheng. Det betyr at du må være bevisst på hvordan videoen skal bli til slutt, slik at innholdet blir tilgjengelig for alle studenter uavhengig av funksjonsevne. 

Dette innebærer blant annet tydelig og forståelig formidling, gode visuelle kontraster, ryddige lysbilder og bruk av teksting eller transkripsjon der det er nødvendig. Les også om automatisk teksting i Panopto her.

Vi kan også tipse om dokumentarfilmen Fortell meg hva jeg ser som forteller historien om en student med syns- og hørselshemming. Du blir ikke bare kjent med studiehverdagen, men også bevisst på synstolkning og hvordan dette kan skje i praksis. 

Er du ansatt ved NTNU, kan du også ta kurset om universell utforming i videoer som er tilgjengelig i Panopto. 

Videoer spilt inn i ministudio eller webinarbod har som regel god teknisk kvalitet og krever ofte bare enkelt etterarbeid. 

Enkel redigering, som trimming eller små justeringer, kan gjøres i Panopto eller WeVideo som alle ansatte har tilgang til via NTNUs programvarer. For mer avansert videoredigering kan du bruke Adobe Premiere Pro. Ønsker du hjelp til hvordan du redigerer videoene dine, kan du finne nyttig veiledning på NTNUs infosider for Panopto og WeVideo.

Ønsker du å legge inn lydeffekter, musikk eller grafikk, tekstbokser, markeringer eller andre visuelle elementer, kan dette gjøres i redigeringen. Husk at alle bilder, figurer og utdrag må følge opphavsrettslige krav. 

Du kan dele videofilen i NTNUs læringsplattform enten ved å laste den direkte opp i Canvas eller via integrerte verktøy som Panopto. 

For å dele en videoen i Canvas, kan du laste den opp og dele den som en vanlig fil, eller du kan bygge den inn direkte på en side.

Gjør følgende:

• Gå til Filer (Files) i emnet ditt og last opp lydfilen.
• Gå til Sider (Pages) eller Oppgaver (Assignments).
• Marker teksten der du vil ha spilleren, klikk på Laster opp/leir inn media (Media-ikonet), og velg lydfilen din.

Bruker du Panopto kan du bygge inn, eller lenke til, videoer/lydfiler fra dine Panopto-mapper i Canvas. Panopto har en egen knapp i tekstredigeringsverktøyet i Canvas som er direkte tilkoblet din Panopto-konto. Studenter i emnet vil kunne se videoene uten at du trenger å endre tilgangsinnstillinger i Panopto. 

Følg oppskriften på egen wikiside for Panopto i Canvas.

Ønsker du å publisere videoer åpent på nett, finnes det ingen garanti for at innholdet kan slettes igjen. Derfor er det viktig å ta en vurdering på hvor åpent du ønsker at innholdet skal være, og hvor du ønsker å publisere det.  

Så lenge du har hentet inn informert samtykke dersom noen er med eller vises i videoen, og du har fulgt konvensjonene for kildeføring og universell utforming, er det i utgangspunktet ikke et problem å publisere innholdet åpent på nett, men vær bevisst på mulige konsekvenser av dette.   

Tenk også over at videoer kan komme på avveie selv om de ikke ble publisert offentlig. Bruk derfor god tid på planlegging for å oppnå best mulig kvalitet.  

Til sist, husk at videoproduksjon er en øvingssak og at det ikke trenger å bli perfekt fra første stund.

Det kan være givende både for studentene dine og deg selv å utforske læringsvideo, og studentene dine kan også være en god kilde til tilbakemeldinger på hva som fungerer. Lykke til med å lage gode og engasjerende videoer!