Etablering av studentaktive lærings- og vurderingsformer i store grunnlagsemner

Fakultet for naturvitenskap

Etablering av studentaktive lærings- og vurderingsformer i store grunnlagsemner

Studenter som fileer laks. Foto
Foto: Kim Ramberghaug/NTNU

Prosjektet ble tildelt midler av NTNU Toppundervisning som en av 10 utviklingsprosjekter for perioden 2021-2023. NTNU Toppundervisning er en helhetlig satsing som skal bidra til at NTNU når sitt mål om å levere en utdanning preget av kvalitet på høyt internasjonalt nivå. 

Prosjektlederen er Anita Nordeng Jakobsen. Prosjektdeltakerne er Lisbeth Mehli, Lene Østby, Gerhard H. Olsen, Eirik Sundby, Kristin Solum Steinsbekk og Eli Kjøbli.

 

Mål for prosjektet

Prosjektet skal bidra til å øke kvaliteten i bruk av studentaktive lærings- og vurderingsformer gjennom å etablere første utgave av et opplæringsprogram innen disse områdene i emnet Generell kjemi som er obligatorisk emne første semester i de fire studieprogrammene knyttet til prosjektet: Bachelor i ingeniørfag, kjemiingeniør (FTHINGKJ) og materiakteknologi (FTHINGMAT), Bachelor i matvitenskap, teknologi og bærekraft (MTMAT) og Bachelor i bioingeniørfag (BBIOING).

De involverte studieprogrammene har over lang tid jobbet systematisk med utdanningskvalitet gjennom utprøving og implementering av ulike studentaktive lærings- og vurderingsformer. En av hovedutfordringene ved implementering av studentaktive læringsformer er at studentene ikke er bevisst sin rolle. En annen utfordring er at enkelte studenter verken liker eller ønsker å delta når studentaktive lærings- og vurderingsformer benyttes.

De overordnede målene for prosjektet er derfor å identifisere studenters barrierer for å delta aktivt i studentaktive lærings- og vurderingsformer, og å utvikle et nyskapende generisk opplæringsprogram for studenter i studentaktive lærings- og vurderingsformer (SALVU). 

Prosjektet har følgende delmål:

  • Identifisere studentenes barrierer mot studentaktive lærings- og vurderingsformer. 
  • Utforme SALVU-pilot i form av konkrete tiltak basert på de identifiserte barrierene.
  • Endre læringsdesign i emnene TKJE1002 og TKJE1006:
    • Erstatte en eller to av de tradisjonelle laboratorieoppgavene med praktiske case. 
    • Innføre gruppevis medstudentvurdering av laboratorieapporter fra casebaserte laboratorieøvinger ut fra enkle, tydelig definerte kriterier. 
  • Utprøving av SALVU-pilot på halvparten av førsteårsstudenter i de redesignede emnene. Den andre halvparten av studentgruppen vil fungere som kontrollgruppe.
  • Første utprøving av SALVU-pilot i de involverte emnene skal evalueres. 

 

Prosjektaktiviteter

Prosjektet starter opp høst 2021 med planlegging, datainnhenting og utvikling i løpet av studieåret 2021/2022. Deretter utprøves SALVU-pilot med tilhørende studentaktive lærings- og vurderingsformer og evalueringsdata innhentes høst 2022. Evaluering av autonomiutvikling blant studentene, videreutvikling og publisering gjennomføres våren 2023. 

Studenters barrierer mot studentaktive lærings- og vurderingsformer skal identifiseres gjennom fokusgruppeintervjuer og spørreskjemaer som distribueres til alle studenter ved de involverte studieprogrammene. Resultatene av spørreundersøkelsen skal evalueres, med hjelp fra studentrepresentanter fra de involverte studieprogrammene, og legge grunnlag for å utforme konkrete tiltak i SALVU-pilot. Opplæringsprogrammet vil i første omgang knyttes til emnene Generell kjemi (TKJE1002, TKJE1006). 

Evaluering av nytt emnedesign i Generell kjemi skal gjøres gjennom spørreundersøkelser til studentene og aktiv bruk av referansegruppene. Evaluering av denne type prosesser i universitetsmiljø er lite tilgjengelig. Etter evaluering, revidering og innspill fra andre interessenter kan dette implementeres i fullskala for alle fire studieprogrammer og representere et generisk opplæringsprogram SALVU, med spesielt fokus rettet mot profesjonsutdanningene.