Water Competence

FORSKNING – INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING

Water Competence

Prosjekt under Bodily learning

Det er flere årsaker til at en bør lære seg svømming og livredning. En viktig grunn er at en skal kunne berge seg selv dersom en havner i en uforutsett situasjon. Den andre årsakene er at en bør kunne svømme er å kunne delta i en livslang bevegelsesglede, være sammen med venner og oppleve det sosiale ved å kunne oppholde seg ved, i og på vann. Å svømme og kunne redde seg er en livsviktig ferdighet som alle barn og unge skal lære i skolen.

Dessverre har svømmeopplæringen i Norge i mange tiår hatt lav status og det har vært lite fokus på livreddende arbeid. Dette har medvirket til at vi har et altfor høyt antall drukningsulykker i Norge. Tall fra Redningsselskapet viser at det i 2018 druknet 102 mennesker. Til sammenlikning omkom det 108 mennesker i trafikken. Statistikken viser at de aller fleste drukner like ved land, båt, brygge eller annen redningsmulighet. Nasjonale myndigheter ønsker å bedre denne situasjonen og i 2015 ble kompetansemålene som omhandler svømming og livredning strammet opp og gjort mer konkrete. I tillegg lanserte regjeringen 6 tiltak for å bedre svømmeopplæringen.

NTNU har fulgt opp satsingen med flere innovative utdanningstiltak rettet mot lærerstudenter, lærere i skolen og elever. Målgruppen for opplæringen er elever på alle trinn og studenter i lærerutdanningen. Water Competence er et utviklingsprosjekt som gjør det mulig å skalere og kvalitetssikre undervisning i svømme- og livredning etter de nye læreplanene som trådte i kraft høsten 2015. I tillegg er vi godt forberedt for de foreslåtte kompetansemålene i fagfornyelsen. Her er det foreslått å styrke utendørs opplæring. Prosjektet «water competence» har bidratt til å endre utdanningen og heve kvaliteten på svømmeopplæringen i lærerutdanningen.

Selve svømmeopplæringen er grunnsteinen i all overleving, men paradoksalt nok har vi hatt tradisjon for å fjerne oss fra de virkelige omgivelsene når vi skal utvikle ferdigheter i svømming og livredning. Som en konsekvens av endringene i læreplanen er svømmeopplæringen ikke lenger bare knyttet til innendørs svømmebasseng.

Da utdanningsmyndighetene i 2015 endret kompetansemålene for svømming og livredning i skolen, ble kompetansemålene mer konkrete:

  • Etter fjerde trinn skal 10-åringen kunne svømme 200 meter, på magen og på ryggen, rulle rundt i vannet, flyte i tre minutter, kunne dykke og ta seg i land. De som klarer dette, er ifølge en nordisk definisjon svømmedyktige.
  • Etter 7. trinn sier læreplanen at elevene skal kunne ferdes trygt i, på og ved vann under ulike værforhold. Med dette menes at de også skal lære å ferdes utendørs.
  • Etter 10. trinn skal elevene kunne bruke ulike svømmeteknikker samt forklare og utføre livberging og førstehjelp.

Læreplanen er altså tydelig på at svømming ikke bare dreier seg om å svømme 200 meter i et oppvarmet basseng. Elevene skal lære å ferdes trygt ved, på og i vann. Da må de også øve seg i naturlige omgivelser. Det er i kaldt vann og på glatte steiner at de fleste ulykkene skjer. Ved å erfare hvordan det føles å falle ut i vannet med klær på, i strømmende vann, eller hva som vil skje dersom en faller gjennom isen og må redde seg opp igjen, er man forberedt dersom det oppstår en slik situasjon. Svømmeopplæringen må derfor foregå både inne og utendørs. I læreplanen er det en tydelig progresjon som starter med svømming inne og avsluttes med livredning ute. En spørring til skole- Norge viser at svært få skoler øver utendørs (Gjerustad, Federici & Hovdhaugen, 2016, Waagene, Vaagland, Larsen og Federici, 2018). Dette til tross for at for at kompetansemålene i læreplanen er tydelige. NTNUs lærerutdanning har gjennom fire konkrete tiltak forsøkt å endre praksisen som er beskrevet ovenfor. To av tiltakene dreier seg om bruk av digitale hjelpemidler, ett er rettet mot nyankomne immigranter og det siste mot kompetansebygging og nettverk.

Tiltak Water Competence

Målet om å redusere antall drukningsulykker nås ved å tilby et fleksibelt og skalerbart svømmeopplæringskurs på flere språk. Vi har valgt å benytte og være med å utvikle appen actioswim i forbindelse med undervisningen (beskrives lengre ned). Undervisningsdesignet benytter smarttelefon-teknologi (applikasjon/app) og video, samt omvendt undervisning (“flipped classroom”) som metodisk tilnærming i basseng og ved vann.

Svømmeappen actioswim åpner for nye muligheter innen svømmeopplæring. Appen har over 200 øvingsbilder/ filmer i HD-format og inneholder det man trenger for å nå kompetansemålene i 4., 7. og 10. trinn. Innholdet er bygget opp rundt Norges Svømmeforbund sin forskningsbaserte metodikk i svømmeopplæring. Med storskjerm i svømmehallen har lærere/instruktører mulighet til å formidle bevegelsesoppgaver på en effektiv måte. Elevene kan se arbeidsoppgavene, det blir mindre instruksjon og mer veiledet øving. I tillegg har foreldre og andre foresatte mulighet til å øve hjemme eller forberede seg til undervisning ved å se gjennom ressursene i forkant av undervisningen.  Der det er behov for å høre tale, kan man velge foretrukket språk. Foreløpig er appen oversatt til svensk og engelsk, men den vil etter hvert være tilgjengelig på spansk, arabisk og kinesisk. 

Vi har gjort endringer svømmeopplæringen på NTNU som følge av det som er beskrevet ovenfor. Endringene er små, men viktige, og de har ført til det vi mener er en kvalitetsheving av svømmeopplæringen, der vi benytter oss av omvendt undervisning ved bruk av svømmeappen actioswim, som er nevnt ovenfor.

Ifølge læringsutbyttebeskrivelsen for kroppsøving i grunnskolelærerutdanningen (GLU), står det: «Kandidaten kan gi svømmeopplæring på trinn 5–10 og utføre livreddende førstehjelp samt livberging i vann.»  Studentene har undervisning i basseng i til sammen 12 timer. I tillegg har studentene en 3-timers økt utendørs der målet er å sette fokus på utendørsopplæring slik at dette er noe studentene vil være i stand til å gjennomføre med elever i skolen (i henhold til kompetansemålene i læreplanen).

Som en del av det pågående prosjektet har vi intervenert på økta som omhandler livredning. Gitt rammene for undervisning og tildelte ressurser, er det viktig at studentene får best mulig utbytte av det tilbudet som gis. Omvendt undervisning er en måte å optimalisere tiden i bassenget på. Det er utfordringer knyttet til instruksjon av enkeltbevegelser og bevegelsesmønstre i en svømmehall, og verken bilder, tekst eller instruksjoner på land er godt egnet. Gode filmer, som også kan vise bevegelse under vann, er blant de beste ressursene man kan bruke.

Mange av de som drukner kommer fra kulturer der det ikke gis svømmeopplæring i skolen. WC er et prosjekt, der vi ønsker å gi opplæring i, ved og på vann til alle som ikke er svømmedyktige.

Levekårsundersøkelser (SSB, 2017) viser at mange aktiviteter foregår i nærhet til ulike vannmiljø (f.eks. bading, fisking, padling og roing). Utøvelse av friluftsliv er generelt forstått som en inkluderende arena og benyttes til å lære om det norske samfunnet. I denne sammenhengen beskriver begrepet WC en allsidig kunnskaps-, holdnings- og bevegelseskompetanse i vann, med målsetting om å forebygge drukningsulykker.

Deltakere i vårt prosjekt er menn og kvinner i alderen 20–65 år, fra seks nasjonaliteter (Syria, Eritrea, Russland, Brasil, Thailand og Filippinene). Deltakerne ble rekruttert gjennom et voksenopplæringsprogram, hvor friluftsliv aktivt blir benyttet i opplæringen. Det ble gjennomført utendørs opplæring med fokus på å fremme deltakernes kompetanse i vann.  Datamateriale ble samlet inn gjennom observasjon underveis, og intervju med deltakerne ble gjort i etterkant. Materialet analyseres og publiseres denne høsten.

 

 

Utdanningsdirektoratet anbefaler gjennom Rundskriv 1-2008 (2015) at alle lærere som arbeider i, ved eller på vann skal ha årlig livredningsprøve. Det anbefales en særskilt prøve for utendørs opplæring. Hittil har det ikke vært noe godt opplæringssystem for denne opplæringen, noe som i neste omgang fører til at mange skoler ikke tar med elever til de ulike vannmiljøene. De unngår dette fordi de mener risikoen er for stor. Fokuset i dette delprosjektet har vært på å lage et opplærings- og kompetansesystem at lærerne oppnår trygghet til å gjennomføre en slik opplæring og at slik opplæring gjennomføres. Behovet for et kompetansegivende opplæringssystem med dokumentasjon synes i første rekke å være nødvendig i skoler og barnehager. Med få bassenger tilgjengelig og lite tid til hver skole, kan en dessuten oppnå store fordeler ved å flytte deler av undervisningen ut. Opplæringen blir bedre og tryggere, og barn og unge får verdifulle og livreddende erfaringer. NTNUs har implementert VÅTTKORT livredningsopplæring i lærerutdanningen, laget emneplaner og vil sikre kvalitet i opplæringen i de ulike nivåene i utdanningsstigen. Er nytt nasjonalt kompetanse- og opplæringssystem vil sikre en enhetlig forståelse av hva som skal læres, hva som kan forventes. Det vil bidra til et transparent opplæringssystem, bedre tilgang til instruktører, samt bidra til forskningsbasert kunnskap om hvordan en kan unngå drukningsulykker. Ifølge Norges Padleforbunds s database er det 125000 som har deltatt på VÅTTKORT – kurs, og det er ikke registrert omkommende siden dette opplæringssystemet kom i gang i 2006.. Vi mener det indikerer at denne typen kompetansegivende kurs har god effekt. Mer informasjon om VÅTTKORT.

Videre tekst water competence

Utdanningsdirektoratet anbefaler gjennom Rundskriv 1-2008 (2015) at alle lærere som arbeider i, ved eller på vann skal ha årlig livredningsprøve. Det anbefales en særskilt prøve for utendørs opplæring. Hittil har det ikke vært noe godt system for å gjennomføre en slik opplæring, noe som i neste omgang fører til at skolene ikke tar med elever til de ulike vannmiljøene. Mange unngår det fordi de mener risikoen er for stor. Fokuset i dette delprosjektet har vært på å lage et opplærings- og kompetansesystem som gjør at slik opplæring gjennomføres og at lærerne oppnår trygghet til å gjennomføre en slik opplæring. Behovet for et kompetansegivende opplæringssystem med dokumentasjon synes i første rekke å være nødvendig i skoler og barnehager. Med få bassenger tilgjengelig og lite tid til hver skole, kan en oppnå store fordeler ved å flytte deler av undervisningen ut. Opplæringen blir bedre og tryggere, og barn og unge får verdifulle og livreddende erfaringer. “VÅTT KORT”- livredning er et femtrinns utdanningssystem som starter med livredningsprøve ute og avsluttes med veilederutdanning. Malen/utdanningsstigen er hentet fra Norges Padleforbund hvor de siden 2006 har lært opp 120000 padlere i hele Norge.

NTNUs har implementert livredningsopplæringen i lærerutdanningen, laget emneplaner og vil sikre kvalitet i opplæringen i de ulike nivåene i utdanningsstigen. Er nytt nasjonalt kompetanse- og opplæringssystem vil sikre en enhetlig forståelse av hva som skal læres, hva som kan forventes. Det vil bidra til et transparent opplæringssystem, bedre tilgang til instruktører, samt bidra til forskningsbasert kunnskap om hvordan en kan unngå drukningsulykker.