Water Competence

Forskning – Institutt for lærerutdanning

Water Competence

Det er flere årsaker til at en bør lære seg svømming og livredning. En viktig grunn er  å kunne delta i en livslang bevegelsesglede, være sammen med venner og oppleve det sosiale ved å kunne oppholde seg ved, i og på vann. Den andre årsaken er at en skal kunne berge seg selv dersom en havne i en uforutsett situasjon. Å svømme og kunne redde seg er en livsviktig ferdighet som alle barn og unge skal lære i skolen.

Dessverre viser tall fra Redningsselskapet at altfor mange drukner i Norge. Statistikken viser at de aller fleste drukner like ved land, båt, brygge eller annen redningsmulighet. Selve svømmeopplæringen er grunnsteinen i all overleving, men paradoksalt nok har vi hatt tradisjon for å fjerne oss fra de virkelige omgivelsene når vi skal utvikle ferdigheter i svømming og livredning. Som en konsekvens av endringene i læreplanen er svømmeopplæringen ikke lenger bare knyttet til innendørs svømmebasseng.

NTNU har i denne sammenhengen satt i gang flere innovative utdanningstiltak rettet mot lærerstudenter, lærere i skolen og elever. Målgruppen for opplæringen er elever på alle trinn og studenter i lærerutdanningen. Water Competence er et forsknings og utviklingsprosjekt som gjør det mulig å kvalitetssikre undervisning i svømme- og livredning etter de nye læreplanene som trådte i kraft høsten 2020. Prosjektet «water competence» har bidratt til å endre utdanningen og heve kvaliteten på svømmeopplæringen i lærerutdanningen.

Læreplanen er altså tydelig på at svømming ikke bare dreier seg om å svømme i et oppvarmet basseng. Elevene skal lære å ferdes trygt ved, på og i vann. Da må de også øve seg i naturlige omgivelser. Det er i kaldt vann og på glatte steiner at de fleste ulykkene skjer. Ved å erfare hvordan det føles å falle ut i vannet med klær på, i strømmende vann, eller hva som vil skje dersom en faller gjennom isen og må redde seg opp igjen, er man forberedt dersom det oppstår en slik situasjon.

Svømmeopplæringen må derfor foregå både inne og utendørs. I læreplanen er det en tydelig progresjon som starter med svømming inne og avsluttes med livredning ute.

NTNUs lærerutdanning har gjennom fire konkrete tiltak forsøkt å endre praksisen som er beskrevet ovenfor. To av tiltakene dreier seg om bruk av digitale hjelpemidler, ett er rettet mot nyankomne immigranter og det siste mot kompetansebygging og nettverk.

Tiltak Water Competence

Målet om å redusere antall drukningsulykker nås ved å tilby et fleksibelt og skalerbart svømmeopplæringskurs på flere språk. I prosjektet har vi utviklet svømmeappen water competence. Undervisningsdesignet benytter smarttelefon-teknologi (applikasjon/app) og video, samt omvendt undervisning (“flipped classroom”) som metodisk tilnærming i basseng og ved vann. Svømmeappen har over 350 øvingsbilder/ filmer i HD-format og inneholder det man trenger for å nå kompetansemålene i 2, 4., 7. og 10. trinn. Med storskjerm i svømmehallen eller vanntette ipader har lærere/instruktører mulighet til å formidle bevegelsesoppgaver på en effektiv og korrekt måte. Elevene kan se arbeidsoppgavene forkant, underveis eller i etterkant for refleksjon. Foreløpig er appen oversatt til svensk og engelsk, men den vil etter hvert være tilgjengelig på spansk, arabisk og kinesisk. Prosjektet er finansiert av NTNU Discovery og Innovasjon Norge.

Vi har gjort endringer svømmeopplæringen på NTNU som følge av det som er beskrevet ovenfor. Endringene er små, men viktige, og de har ført til det vi mener er en kvalitetsheving av svømmeopplæringen, der vi benytter oss av omvendt undervisning ved bruk av svømmeappen actioswim, som er nevnt ovenfor.

Ifølge læringsutbyttebeskrivelsen for kroppsøving i grunnskolelærerutdanningen (GLU), står det: «Kandidaten kan gi svømmeopplæring på trinn 5–10 og utføre livreddende førstehjelp samt livberging i vann.»  Studentene har undervisning i basseng i til sammen 12 timer. I tillegg har studentene en 3-timers økt utendørs der målet er å sette fokus på utendørsopplæring slik at dette er noe studentene vil være i stand til å gjennomføre med elever i skolen (i henhold til kompetansemålene i læreplanen).

Som en del av det pågående prosjektet har vi intervenert på økta som omhandler livredning. Gitt rammene for undervisning og tildelte ressurser, er det viktig at studentene får best mulig utbytte av det tilbudet som gis. Omvendt undervisning er en måte å optimalisere tiden i bassenget på. Det er utfordringer knyttet til instruksjon av enkeltbevegelser og bevegelsesmønstre i en svømmehall, og verken bilder, tekst eller instruksjoner på land er godt egnet. Gode filmer, som også kan vise bevegelse under vann, er blant de beste ressursene man kan bruke.

WC er et prosjekt, der vi ønsker å gi opplæring i, ved og på vann til alle som ikke er svømmedyktige. Mange av de som drukner kommer dessuten fra kulturer der det ikke gis svømmeopplæring i skolen. Utøvelse av friluftsliv er generelt forstått som en inkluderende arena og benyttes til å lære om det norske samfunnet. I denne sammenhengen beskriver begrepet WC en allsidig kunnskaps-, holdnings- og bevegelseskompetanse i vann, med målsetting om å forebygge drukningsulykker.

Deltakere i vårt prosjekt er menn og kvinner i alderen 20–65 år, fra mange ulike nasjonaliteter (Syria, Eritrea, Russland, Brasil, Thailand og Filippinene). Deltakerne rekrutteres gjennom voksenopplæringsprogram, hvor friluftsliv aktivt blir benyttet i opplæringen. Det gjennomføres utendørs opplæring med fokus på å fremme deltakernes kompetanse i vann. Datamateriale samles inn gjennom observasjon underveis, og intervju med deltakerne.

Prosjektet består i å implementere et kompetanse- og utdanningssystem for svømming og livredning for elever, studenter, lærere, kursdeltakere, aktivitetsledere og veiledere. Ved å lage et transparent og nasjonalt system for opplæring og dokumentasjon kan en sikre at brukere vet hva de skal kunne, og forstår hva som forventes av dem. I internkontrollforskriften anbefales et system for kontinuerlig og systematisk arbeid for å ivareta helse - miljø - sikkerhet og at kompetanse bør være dokumentert.

Dokumentasjon er nødvendig for å kunne følge retningslinjer i internkontrollforskriftens §5. Dette vil dessuten være fornuftig både med tanke på samfunnsikkerhet og utdanning. I prosjektet foreslår derfor å lage emneplaner og implementere et registeringssytem i VÅTTKORT-basen til Norges Padleforbund, som allerede har rundt 150000 brukere registert. 

Informasjon om VÅTTKORT.

Videre tekst water competence

Utdanningsdirektoratet anbefaler gjennom Rundskriv 1-2008 (2015) at alle lærere som arbeider i, ved eller på vann skal ha årlig livredningsprøve. Det anbefales en særskilt prøve for utendørs opplæring. Hittil har det ikke vært noe godt system for å gjennomføre en slik opplæring, noe som i neste omgang fører til at skolene ikke tar med elever til de ulike vannmiljøene. Mange unngår det fordi de mener risikoen er for stor. Fokuset i dette delprosjektet har vært på å lage et opplærings- og kompetansesystem som gjør at slik opplæring gjennomføres og at lærerne oppnår trygghet til å gjennomføre en slik opplæring. Behovet for et kompetansegivende opplæringssystem med dokumentasjon synes i første rekke å være nødvendig i skoler og barnehager. Med få bassenger tilgjengelig og lite tid til hver skole, kan en oppnå store fordeler ved å flytte deler av undervisningen ut. Opplæringen blir bedre og tryggere, og barn og unge får verdifulle og livreddende erfaringer. “VÅTT KORT”- livredning er et femtrinns utdanningssystem som starter med livredningsprøve ute og avsluttes med veilederutdanning. Malen/utdanningsstigen er hentet fra Norges Padleforbund hvor de siden 2006 har lært opp 120000 padlere i hele Norge.

NTNUs har implementert livredningsopplæringen i lærerutdanningen, laget emneplaner og vil sikre kvalitet i opplæringen i de ulike nivåene i utdanningsstigen. Er nytt nasjonalt kompetanse- og opplæringssystem vil sikre en enhetlig forståelse av hva som skal læres, hva som kan forventes. Det vil bidra til et transparent opplæringssystem, bedre tilgang til instruktører, samt bidra til forskningsbasert kunnskap om hvordan en kan unngå drukningsulykker.