Ferske rapporter fra NOKUT, samt nasjonal og internasjonal forskning, peker på utfordringer i lærerutdanning knyttet til det opplevde «gapet» mellom campusutdanningen (det lærerstudentene gjør på campus) og praksisutdanningen (det de gjør i praksis, og til en viss grad overgangen fra lærerutdanning til jobb). Mange av disse utfordringene er generelle, men det er også utfordringer som er spesielle for matematikkfaget. Matematikk er krevende, og lærerstudentene opplever ofte matematikkfaget som vanskelig, med konsekvensen at de føler på lite faglig trygghet i egen undervisning. I tillegg er mange lærerstudenter vant med en veldig lærersentrert undervisning, og det er utfordrende å skifte sin «visjon» av god matematikkundervisning over til elevsentrerte undervisningspraksiser.

Den første delen av MaTEN-prosjektet vil være en kartlegging av norsk matematikklærerutdanning i grunnskolelærerprogrammene (1-7 og 5-10). Vi vil samle erfaringer og tilnærminger som vi kan bygge videre på i design av samarbeidsmodeller og undervisningsaktiviteter. I tillegg er kartleggingen av interesse i seg selv, da det ikke finnes liknende studier av norsk matematikklærerutdanning. Denne delen involverer ikke samarbeid med skoler.

Den andre delen er rettet mot de tre første årene av grunnskolelærerutdanningene (syklus 1). Her støtter vi oss også på internasjonal forskning på praksisbasert lærerutdanning, der studentene får ta del i «tilnærminger» til praksis uten at de er i ordinær praksisutplassering. Eksempler er øving på praksis gjennom rollespill eller «forenklede» praksissituasjoner, eller felles arbeid med planlegging og refleksjon. Slike tilnærminger har vi brukt i undervisning og delvis forsket på de siste årene, men større, systematiske studier mangler. Vi vil samarbeide tett med lærere som underviser i matematikk, for å bygge et felles grunnlag for matematikklærerutdanning. Dette utgangspunktet består av visjoner for hva god matematikkundervisning er, lærerpraksiser som er viktige og nyttige for lærerstudenter å arbeide med (for eksempel praksisen «å lede en matematisk samtale»), holdninger til matematikkundervisning, og forståelser man må ha for å gjøre god matematikkundervisning (for matematikk, og for elevers læring). Vi vil diskutere hvordan dette grunnlaget kan brukes i lærerutdanning før, under og etter praksisperioden studentene skal ut i, slik at campus- og praksisdelen av et emne i matematikklærerutdanningen oppleves som sammenhengende og ikke løsrevne. Deretter vil vi designe og teste ut undervisning i ulike emner, der praksisoppfølging vil være en del av det som studeres.

Den tredje delen er rettet mot de to siste årene av lærerutdanningen (syklus 2), der lærerstudentene fordyper seg i matematikkdidaktikk og til slutt skriver en masteroppgave på feltet. Mange studenter opplever masteroppgaven som et slags akademisk pliktløp, noe som verken kommer praksisskolene eller framtidige arbeidsplasser til gode. Vi har erfaring i prosjektgruppa med modeller for veiledning som også involverer praksislærere, med en uttalt hensikt å gjøre masteroppgaven mer praksisrelevant. Vi ønsker å løfte slike modeller ut i «ordinær drift», med de tilpasninger som da kreves. Her vil vi også designe aktiviteter i ulike emner for å skape sammenheng mellom praksis og teori, og spesielt vil vi gjøre intervensjoner som ser på veiledning av masteroppgaver. Vi ønsker blant annet å bygge videre på erfaringene fra LAB-Ted-prosjektet, som å la praksislærer spille en stor rolle for å forankre masteroppgavene i skolens behov, at studentene må samarbeide om datainnsamling (for å minske «trykket» på skolene) og at masterprosjektet skal bringes ut i skolen igjen til slutt.

Resultatene av MaTEN-prosjektet kan deles i to typer: Samarbeidsmodeller (hvordan lærerutdannere og praksisskoler kan samarbeide med felles formål å utdanne best mulig matematikklærere), og konkrete designprinsipper for emner i lærerutdanning. Samarbeidsmodeller og erfaringer knyttet til disse vil være svært relevante for alle skoler som tar imot praksisstudenter, både fra grunnskolelærerutdanningene og andre studier med praksis (f.eks. den femårige lektorutdanningen for 8-13). Det er et eksplisitt mål ved prosjektet at samarbeidsmodellene skal være bærekraftige, det vil si at de kan brukes i «normal drift» med de ressursene som normalt tildeles praksisoppfølging. Vi vil fortløpende gjøre resultatene fra prosjektet tilgjengelige på denne nettsiden.