Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag

Gå til kommunehelseatlas

Kronikk

Lavere risiko for hjerteproblemer med aktivitet som ungdom - nytter lite å bli aktiv senere

De som var fysisk aktive både som ungdommer og i ung voksen alder hadde en klart lavere risikofaktorer for hjerte-og karsykdom og de hadde også bedre psykisk helse sammenlignet med de som var fysisk inaktive på begge tidspunkter. En økning av den fysiske aktiviteten (fra å være inaktiv til å bli fysisk aktiv) i løpet av perioden på 11 år ga ingen sikker redusert hjerte- og karsykdomsrisiko sammenlignet med de som var fysisk inaktive på begge tidspunkter eller sammenlignet med de som reduserte den fysiske aktiviteten i løpet av tidsperioden mellom undersøkelsene. En økning av den fysiske aktiviteten fra ungdomsårene til ung voksen alder syntes heller ikke å beskytte mot psykiske plager. Dette fant Rangul ut ved å følge 1869 ungdommer som deltok i  Ung-HUNT1 (1995-1997), og da var 13-19 år gamle, til voksen alder  i HUNT3 (2006-08), Ved HUNT3 var de i alderen 23-31 år, og ble spurt om  fysisk aktivitet, og fikk undersøkt psykisk helse og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Gutter har andre risikofaktorer enn jenter for å slutte med fysisk aktivitet – men foreldre er viktige forbilder for begge

For gutter var det misnøye med livet, det å være overvektig, og ikke å delta aktivt i idrett som viste sterkest sammenheng med redusert fysisk aktivitet i løpet av ungdomsårene. Blant jenter var risikoatferd som røyking og bruk av alkohol, og det å ha en mor med lav utdanning og som var fysisk inaktiv, det som hang sterkest sammen med redusert fysisk aktivitet i løpet av ungdomsårene. Ungdommer som hadde foreldre med høyere utdanning og som var fysisk aktive, hadde større sjanse for å være fysisk aktive gjennom ungdomsårene. Det var opplysninger  fra 2348 ungdommer og deres foreldre som deltok HUNT2 (1995-1997) eller Ung-HUNT1 (som foregikk samtidig), og for ungdommene i oppfølgingen i Ung-HUNT2 (2000-2001), som dannet grunnlaget for disse resultater.

Aktivitetsspørsmål i HUNT er pålitelig

Data fra 71 tilfeldig utvalgte ungdommer i alderen 13-18 år ble samlet inn for å studere pålitelighet og gyldighet av mye brukte spørreskjemaer om fysisk aktivitet; fysisk aktivitets-spørsmål i ungdomsdelen av HUNT (Ung-HUNT) og International Physical Activity Questionnaire (IPAQ), kort versjon. Spørsmålene om fysisk aktivitet brukt på ungdommer i HUNT, var et akseptabelt instrument for å måle fysisk aktivitet blant ungdommer, mens IPAQ derimot ikke var et spesielt gunstig spørreskjema for måling av fysisk aktivitet i denne gruppen. Selvrapportert fysisk aktivitet hadde hos jenter en bedre pålitelighet og gyldighet enn hos gutter.

Både fysisk og psykisk helse påvirkes av fysisk aktivitet

Rangul: «Fysisk aktivitet henger sammen med  både fysisk form og fysisk, sosial og psykisk helse, både i ungdomsårene og senere i livet. Fysisk inaktivitet er en kjent risikofaktor for hjerte-og karsykdommer, type 2-diabetes og kreft. Representative data på fysisk aktivitet og inaktivitet i befolkningen er avgjørende for å studere forekomst og utvikling og sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.»

Kontakt: Vegar Rangul

"Adolescent physical activity patterns and subsequent health risk in a public health perspective. The HUNT study"

Prøveforelesningen (oppgitt emne): tirsdag 13. juni 2013 kl. 10.15 i Orangesalen, Nylåna på Røstad HiNT, Levanger:
"Hvilken sammenheng er det mellom fysisk aktivitet og stillesittende arbeid og hvordan kan denne forstås?"

Disputas finner sted torsdag 13. juni 2013 kl. 12.15 i Orangesalen, Nylåna på Røstad HiNT, Levanger.

Flere opplysninger på nettsiden NTNU

 

 

Artikkelen har tre forfattere. Førsteforfatter er Siri Håvås Haugland, ved HUNT forskningssenter og Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Prisen deles ut under Legeforeningens landsstyremøte i Alta tirsdag 4. juni. Prisen er på kr 30 000.

Kontakt: Siri Håvås Haugland

Legeforeningens fond for forebyggende medisin har til formål å vekke interesse for forebyggende medisin ved årlig å belønne den mest verdifulle artikkelen om forebyggende medisin i Tidsskrift for Den norske legeforening.