HUNT-aktiviteter
13. juni 2013
Adolescent physical activity patterns and subsequent health risk in a public health perspective. The HUNT study
disputas
Les mer under "Nyheter"
HUNT bygger videre....
HUNT forskningssenter bygger ut. HUNT formidlingssenter vil bli ferdigstilt i september 2013. Her vil vi legge ut bilder av byggearbeidet.
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Data er framskaffet gjennom tre befolkningsundersøkelser, HUNT 1 (1984-86), HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-08). Til sammen har 120 000 personer samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, og nesten 80 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, også i internasjonal sammenheng.
Nyheter
HUNT-forskere mottar pris for artikkel om risikofylt rusmiddelbruk blant ungdom
Legeforeningens pris for forebyggende medisin for 2013 gis til forfatterne av artikkelen
"Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset?"
(publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 4/2012)
Hovedbudskapet er at ungdom som hadde sett sine foreldre beruset, selv rapporterte mer risikofylt rusmiddelbruk da de var i slutten av tenårene. Sammenhengen var tydeligere hos gutter enn hos jenter.
Artikkelen omtaler en studie om ungdoms alkoholbruk. Formålet med studien var å undersøke om det å ha sett sine foreldre beruset er assosiert med bruk av alkohol og eksperimentering med narkotika i tenårene. Studien er basert på data fra 2 399 tenåringer som deltok i Ung-HUNT 1-studien i 1995-97 og i Ung-HUNT 2-studien i 2000-01.
HUNT-forskere mottar pris for artikkel om risikofylt rusmiddelbruk blant ungdom
Legeforeningens pris for forebyggende medisin for 2013 gis til forfatterne av artikkelen
"Er risikofylt rusmiddelbruk vanligere blant ungdom som har sett foreldrene beruset?"
(publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 4/2012)
Hovedbudskapet er at ungdom som hadde sett sine foreldre beruset, selv rapporterte mer risikofylt rusmiddelbruk da de var i slutten av tenårene. Sammenhengen var tydeligere hos gutter enn hos jenter.
Artikkelen omtaler en studie om ungdoms alkoholbruk. Formålet med studien var å undersøke om det å ha sett sine foreldre beruset er assosiert med bruk av alkohol og eksperimentering med narkotika i tenårene. Studien er basert på data fra 2 399 tenåringer som deltok i Ung-HUNT 1-studien i 1995-97 og i Ung-HUNT 2-studien i 2000-01.
Artikkelen har tre forfattere. Førsteforfatter er Siri Håvås Haugland, ved HUNT forskningssenter og Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Prisen deles ut under Legeforeningens landsstyremøte i Alta tirsdag 4. juni. Prisen er på kr 30 000.
Kontakt: Siri Håvås Haugland
Legeforeningens fond for forebyggende medisin har til formål å vekke interesse for forebyggende medisin ved årlig å belønne den mest verdifulle artikkelen om forebyggende medisin i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Fysisk aktivitet blant ungdom og helserisiko
De som var fysisk aktive som ungdommer, har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer i voksen alder. Men hva som gjør at ungdommer forblir fysisk aktiv er forskjellig for jenter og gutter. Dette kommer fram fra doktoravhandlingen til Vegar Rangul , som disputerer den 13. juni 2013 ved Høyskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).
Ungdommer som deltok i Ung-HUNT undersøkelsen ble følgt opp for å studere fysisk aktivitetsadferd i ungdomstiden og i overgangen fra ungdom til ung voksen alder. Også sammenhengen mellom fysisk aktivitetsadferd og helse og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom ble undersøkt. I tillegg ønsket stipendiaten å studere pålitelighet og gyldighet av selvrapportert fysisk aktivitet blant ungdom
Fysisk aktivitet blant ungdom og helserisiko
De som var fysisk aktive som ungdommer, har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer i voksen alder. Men hva som gjør at ungdommer forblir fysisk aktiv er forskjellig for jenter og gutter. Dette kommer fram fra doktoravhandlingen til Vegar Rangul , som disputerer den 13. juni 2013 ved Høyskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).
Ungdommer som deltok i Ung-HUNT undersøkelsen ble følgt opp for å studere fysisk aktivitetsadferd i ungdomstiden og i overgangen fra ungdom til ung voksen alder. Også sammenhengen mellom fysisk aktivitetsadferd og helse og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom ble undersøkt. I tillegg ønsket stipendiaten å studere pålitelighet og gyldighet av selvrapportert fysisk aktivitet blant ungdom
Lavere risiko for hjerteproblemer med aktivitet som ungdom - nytter lite å bli aktiv senere
De som var fysisk aktive både som ungdommer og i ung voksen alder hadde en klart lavere risikofaktorer for hjerte-og karsykdom og de hadde også bedre psykisk helse sammenlignet med de som var fysisk inaktive på begge tidspunkter. En økning av den fysiske aktiviteten (fra å være inaktiv til å bli fysisk aktiv) i løpet av perioden på 11 år ga ingen sikker redusert hjerte- og karsykdomsrisiko sammenlignet med de som var fysisk inaktive på begge tidspunkter eller sammenlignet med de som reduserte den fysiske aktiviteten i løpet av tidsperioden mellom undersøkelsene. En økning av den fysiske aktiviteten fra ungdomsårene til ung voksen alder syntes heller ikke å beskytte mot psykiske plager. Dette fant Rangul ut ved å følge 1869 ungdommer som deltok i Ung-HUNT1 (1995-1997), og da var 13-19 år gamle, til voksen alder i HUNT3 (2006-08), Ved HUNT3 var de i alderen 23-31 år, og ble spurt om fysisk aktivitet, og fikk undersøkt psykisk helse og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
Gutter har andre risikofaktorer enn jenter for å slutte med fysisk aktivitet – men foreldre er viktige forbilder for begge
For gutter var det misnøye med livet, det å være overvektig, og ikke å delta aktivt i idrett som viste sterkest sammenheng med redusert fysisk aktivitet i løpet av ungdomsårene. Blant jenter var risikoatferd som røyking og bruk av alkohol, og det å ha en mor med lav utdanning og som var fysisk inaktiv, det som hang sterkest sammen med redusert fysisk aktivitet i løpet av ungdomsårene. Ungdommer som hadde foreldre med høyere utdanning og som var fysisk aktive, hadde større sjanse for å være fysisk aktive gjennom ungdomsårene. Det var opplysninger fra 2348 ungdommer og deres foreldre som deltok HUNT2 (1995-1997) eller Ung-HUNT1 (som foregikk samtidig), og for ungdommene i oppfølgingen i Ung-HUNT2 (2000-2001), som dannet grunnlaget for disse resultater.
Aktivitetsspørsmål i HUNT er pålitelig
Data fra 71 tilfeldig utvalgte ungdommer i alderen 13-18 år ble samlet inn for å studere pålitelighet og gyldighet av mye brukte spørreskjemaer om fysisk aktivitet; fysisk aktivitets-spørsmål i ungdomsdelen av HUNT (Ung-HUNT) og International Physical Activity Questionnaire (IPAQ), kort versjon. Spørsmålene om fysisk aktivitet brukt på ungdommer i HUNT, var et akseptabelt instrument for å måle fysisk aktivitet blant ungdommer, mens IPAQ derimot ikke var et spesielt gunstig spørreskjema for måling av fysisk aktivitet i denne gruppen. Selvrapportert fysisk aktivitet hadde hos jenter en bedre pålitelighet og gyldighet enn hos gutter.
Både fysisk og psykisk helse påvirkes av fysisk aktivitet
Rangul: «Fysisk aktivitet henger sammen med både fysisk form og fysisk, sosial og psykisk helse, både i ungdomsårene og senere i livet. Fysisk inaktivitet er en kjent risikofaktor for hjerte-og karsykdommer, type 2-diabetes og kreft. Representative data på fysisk aktivitet og inaktivitet i befolkningen er avgjørende for å studere forekomst og utvikling og sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse.»
Kontakt: Vegar Rangul
"Adolescent physical activity patterns and subsequent health risk in a public health perspective. The HUNT study"
Prøveforelesningen (oppgitt emne): tirsdag 13. juni 2013 kl. 10.15 i Orangesalen, Nylåna på Røstad HiNT, Levanger:
"Hvilken sammenheng er det mellom fysisk aktivitet og stillesittende arbeid og hvordan kan denne forstås?"
Disputas finner sted torsdag 13. juni 2013 kl. 12.15 i Orangesalen, Nylåna på Røstad HiNT, Levanger.
Flere opplysninger på nettsiden NTNU
Partnere ligner hverandre og blir mer like med årene
De fleste blir kjærester med personer som ligner dem selv, og likheten øker de første årene i forholdet, viser en ny doktoravhandling fra Folkehelseinstituttet.
Ved å studere 20 000 par bekrefter doktorgradsstipendiat Helga Ask at like barn leker best.
Hun disputerte 31.mai og avhandlingens tittel er «Married and cohabitating couples: Spousal similarity and spousal caregiving. Findings from the Nord-Trøndelag Health Study».
Mens det har vært velkjent fra tidligere forskning at partnere ligner hverandre, har det vært mer uklart hvordan likheten mellom partnere oppstår. Velger vi partnere som likner oss selv, eller blir vi like fordi vi påvirker hverandre og deler erfaringer?
Svaret er ja på begge spørsmål.
Partnere ligner hverandre og blir mer like med årene
De fleste blir kjærester med personer som ligner dem selv, og likheten øker de første årene i forholdet, viser en ny doktoravhandling fra Folkehelseinstituttet.
Ved å studere 20 000 par bekrefter doktorgradsstipendiat Helga Ask at like barn leker best.
Hun disputerte 31.mai og avhandlingens tittel er «Married and cohabitating couples: Spousal similarity and spousal caregiving. Findings from the Nord-Trøndelag Health Study».
Mens det har vært velkjent fra tidligere forskning at partnere ligner hverandre, har det vært mer uklart hvordan likheten mellom partnere oppstår. Velger vi partnere som likner oss selv, eller blir vi like fordi vi påvirker hverandre og deler erfaringer?
Svaret er ja på begge spørsmål.
Like barn leker best
- Fra partnere møtes og til de gifter seg blir de mer og mer like hverandre. Allerede 10-15 år før de gifter seg, og kanskje flere år før første møte, ligner de hverandre når det gjelder røyking, alkoholbruk, trening, personlighet, psykisk helse og tilfredshet, sier Ask.
- Etter at de gifter seg fortsetter likheten å øke i hvor mye de trener, mens likhet i alkoholbruk forblir den samme. Partnerlikheten avtar for tilfredshet, personlighet og psykisk helse i løpet av de første 15 årene i ekteskapet, men etter å ha vært gift i omtrent 25 år blir partnerne mer like hverandre igjen, sier Ask.
Forskningen til Helga Ask viser også at helseproblemer hos den ene kan være belastende for den andre ektefellen. Hvis den ene har psykiske lidelser eller demens vil ofte den andre ha et høyere nivå av angst og depresjon og et lavere nivå av livstilfredshet sammenlignet med resten av befolkningen. Et unntak er ektefeller til personer med hørselstap – disse hadde ikke mer angst og depresjon enn resten av befolkningen.
HUNT1, 2, og 3 er brukt
Arbeidet med avhandlingen er utført ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for psykisk helse, avdeling for psykosomatikk og helseatferd.
Helga Asks avhandling baserer seg på data fra HUNT, hvor alle som bor i fylket ble invitert til å delta i 1985, i 1996 og i 2007. Deltakerne svarte på spørsmål om livsstil, personlighet, psykisk helse og tilfredshet. HUNT-data fra partnerne ble koblet sammen ved å bruke informasjon fra Statistisk Sentralbyrå.
For å studere om partnerlikhet endret seg gjennom forholdet, ble parene delt i grupper etter hvor lenge de hadde vært gift i 1985 eller hvor mange år som gikk fra de ble undersøkt i 1985 til de giftet seg. Gruppene ble deretter sammenlignet med hverandre.
For å kunne si noe om hvor belastende det er å leve med en ektefelle som er psykisk syk, har hørselshemming eller demens, ble partnerens psykisk helse og tilfredshet sammenlignet med nivået til resten av befolkningen.
Ask er nå tilknyttet regionsentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør).
Teksten er gjengitt fra nettsiden til folkehelseinstituttet
60-års jubileum for DNA oppdagelse
Vi har nylig passert et 60-årsjubileum for oppdagelsen av DNA. Den 25. april 1953 kungjorde James Watson og Francis Crick resultatet fra deres forskning i en en-siders artikkel i Nature. Dette beskrev strukturen til "Deoxyribose Nucleid Acid", som vi nå kjenner som DNA. Et tegnet bilde av det som senere ble et begrep blant forskere, "the double helix" eller dobbel spiral var med. Samtidig ble det publisert røntgenbilder av Rosalind Franklin, Maurice Wilkins og Alexander Stokes som viste "the double helix" i DNA materiale fra ulike kilder. Dette støttet ideen om at DNA-strukturen var felles for alle levende organismene.
60-års jubileum for DNA oppdagelse
Vi har nylig passert et 60-årsjubileum for oppdagelsen av DNA. Den 25. april 1953 kungjorde James Watson og Francis Crick resultatet fra deres forskning i en en-siders artikkel i Nature. Dette beskrev strukturen til "Deoxyribose Nucleid Acid", som vi nå kjenner som DNA. Et tegnet bilde av det som senere ble et begrep blant forskere, "the double helix" eller dobbel spiral var med. Samtidig ble det publisert røntgenbilder av Rosalind Franklin, Maurice Wilkins og Alexander Stokes som viste "the double helix" i DNA materiale fra ulike kilder. Dette støttet ideen om at DNA-strukturen var felles for alle levende organismene.
Dette var den spede, men ganske så avgjørende starten på en utrolig utvikling innen 60 år med genforskning. Bare i HUNT har vi de siste 3 år mottatt over 50 millioner NOK for å kartlegge genenes rolle for utvikling av hjerteinfarkt og annen kardiovaskulær sykdom, men også innen diabetes og en rekke kreftformer. Selv om man i dag har metoder som kan avlese hele DNA-trådens informasjon, er veien fram til de virkelig store gjennombrudd fortsatt både lang og krevende.
Private omsorgstjenester: Et viktig supplement til eller en trussel mot de kommunale tjenestene?
Det kommer stadig rapporter om at de kommunale pleie- og omsorgstjenestene ikke makter alle oppgavene de har. Og enda har ikke den mye omtalte "eldrebølgen" kommet for alvor. Bl.a. som et resultat av dette vokser det fram private firmaer som tilbyr sine tjenester. Hvordan skal vi se på dette: Er det et viktig supplement til og en styrke for de ordinære kommunale tjenestene? Eller kan slike private tjenester også true utviklingen av de kommunale tjenestene? Hvilken utvikling kan vi vente oss framover? Hva er brukerne mest tjent med?
Private omsorgstjenester: Et viktig supplement til eller en trussel mot de kommunale tjenestene?
Det kommer stadig rapporter om at de kommunale pleie- og omsorgstjenestene ikke makter alle oppgavene de har. Og enda har ikke den mye omtalte "eldrebølgen" kommet for alvor. Bl.a. som et resultat av dette vokser det fram private firmaer som tilbyr sine tjenester. Hvordan skal vi se på dette: Er det et viktig supplement til og en styrke for de ordinære kommunale tjenestene? Eller kan slike private tjenester også true utviklingen av de kommunale tjenestene? Hvilken utvikling kan vi vente oss framover? Hva er brukerne mest tjent med?
| Dato: | fredag 24. mai 2013 |
| Tid: | 13.00 - 15.00 |
| Sted | ARKEN, Sykehuset Levanger |
Innledere:
- Heidi Wang, daglig leder, NOEN AS, Steinkjer
- Steinar Krokstad, førsteamanuensis dr. med., HUNT forskningssenter
Som vanlig byr vi på kaffe og noe å bite i, og vi har god til til debatt.
Møtet er åpent for alle.
Disputas om ungdom, rus og helse
Cand. med. Arve Strandheim, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin, fått antatt avhandlngen:
"Substance use and health problems in adolescents - The HUNT study, Nord-Trøndelag, Norway"
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted fredag 10. mai 2013 kl. 10.15 i Auditoriet, Levanger Videregående skole, Kirkegt. 1, Levanger:
"What are the major achievements and challenges in the emerging field of Developmental Epidemiology?"
Disputas finner sted fredag 10. mai 2013 kl. 12.15 i Auditoriet, Levanger Videregående skole.
Disputas om ungdom, rus og helse
Cand. med. Arve Strandheim, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i samfunnsmedisin, fått antatt avhandlngen:
"Substance use and health problems in adolescents - The HUNT study, Nord-Trøndelag, Norway"
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted fredag 10. mai 2013 kl. 10.15 i Auditoriet, Levanger Videregående skole, Kirkegt. 1, Levanger:
"What are the major achievements and challenges in the emerging field of Developmental Epidemiology?"
Disputas finner sted fredag 10. mai 2013 kl. 12.15 i Auditoriet, Levanger Videregående skole.
Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
- Professor David Foxcroft, Oxford Brookes University
- Research Programme Director Janne Schurmann Tolstrup, Statens Institut for folkesundhed, Danmark
- Førsteamanuensis Berit Rostad, NTNU
Som førsteopponent er oppnevnt professor David Foxcroft og som andreopponent er oppnevnt Research Programme Director Janne Shurmann Tolstrup.
Kandidatens veiledere har vært professor Niels Bentzen og professor Turid Lingaas Holmen.
Forsker Arnulf Langhammer vil lede disputasen.
Kontakt: Arve Strandheim
Disputas om latent diabetes (LADA)
Siv. ing. Elin Pettersen Sørgjerd, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, har til forsvar for graden ph.d. i molekylær medisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen
"Markers of autoimmunity in Latent Autoimmune Diabetes in Adults (LADA) and non-diabetic adults: Impact in phenotype and genetic predisposition. Results from the Nord-Trøndelag Health Study"
Disputas om latent diabetes (LADA)
Siv. ing. Elin Pettersen Sørgjerd, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, har til forsvar for graden ph.d. i molekylær medisin ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen
"Markers of autoimmunity in Latent Autoimmune Diabetes in Adults (LADA) and non-diabetic adults: Impact in phenotype and genetic predisposition. Results from the Nord-Trøndelag Health Study"
Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
Professor Mona Landin-Olsson, Lunds Universitet
Professor Benedicte Alexandra Lie, OUS HF Ullevål Sykehus
Førsteamanuensis Ingunn Bakke, NTNU
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted mandag 29. april 2013 kl. 10.15 i Seminarrommet BS31, 3. etg. Bevegelsessenteret:
"Kliniske og etiske aspekter ved screening for pankreatiske autoantistoff og genetisk testing"
Disputas finner sted mandag 29. april 2013 kl. 12.15 i Seminarrommet BS31, 3. etg. Bevegelsessenteret.
Som førsteopponent er oppnevnt professor Mona Landin-Olsson og som andreopponent er oppnevnt professor Benedicte Alexandra Lie.
Kandidatens veiledere har vært professor Valdemar Grill, professor Frank Skorpen og forsker Kirsti Kvaløy, alle NTNU.
Førsteamanuensis Catia Martins vil lede disputasen.
Kontakt: Elin Pettersen Sørgjerd
Disputas om forskningsetikk og biobanker
MSc Kristin Solum Steinsbekk, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i medisinsk teknologi ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen
"Biobank research ethics. An examination of consent, commercial use and return of research results in the realm of population-based biobanks"
Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
- Associate Professor Stefan Eriksson, Centre for Research Ethics & Bioethics Uppsala
- Dr./Senior Lecturer Mairi Levitt, Lancaster University
- Professor Geir Jacobsen, NTNU
Disputas om forskningsetikk og biobanker
MSc Kristin Solum Steinsbekk, Institutt for samfunnsmedisin, har til forsvar for graden ph.d. i medisinsk teknologi ved NTNU, Det medisinske fakultet, fått antatt avhandlingen
"Biobank research ethics. An examination of consent, commercial use and return of research results in the realm of population-based biobanks"
Følgende komite har bedømt det innleverte arbeid:
- Associate Professor Stefan Eriksson, Centre for Research Ethics & Bioethics Uppsala
- Dr./Senior Lecturer Mairi Levitt, Lancaster University
- Professor Geir Jacobsen, NTNU
Prøveforelesningen (oppgitt emne) finner sted onsdag 08. mai 2013 kl. 10.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter:
"The role(s) of bioethics in a fast changing society"
Disputas finner sted onsdag 08. mai 2013 kl. 12.15 i Auditoriet, Medisinsk teknisk forskningssenter.
Som førsteopponent er oppnevnt Associate Professor Stefan Eriksson og som andreopponent er oppnevnt Senior Lecturer Mairi Levitt.
Kandidatens veiledere har vært professor Berge Solberg, førsteamanuensis John-Arne Skolbekken, DMF og prodekan Bjørn Myskja, HF.
Professor Jostein Halgunset vil lede disputasen.
Kontakt: Kristin Solum Steinsbekk
26. april 2013: Folkehelsa - vårt private eller samfunnets ansvar? Hvor går grensene?
I januar i år fikk helseministeren en rapport med forslag til hvordan vi skal redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer. Ekspertgruppa bak rapporten fokuserte på tobakk, sunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol, og kom med ei rekke forslag til tiltak (se lenke til rapporten).
Sentralt i debatten er hvor stort ansvar den enkelte av oss har til å ta vare på helsa, og hvor stor ansvar vi som samfunn skal ha for hverandre. Hvor langt er politikerne villige til å gå for å endre på de samfunnsmessige betingelsene for ei god folkehelse? Og hvilke tiltak virker i praksis? Dette berører ikke bare faglige, men også ideologiske spørsmål. Kan vi f.eks. vente en annen folkehelsepolitikkk dersom det blir regjeringsskifte til høsten?
Innledere:
Stortingsrepresentant Robert Eriksson (Frp), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite
Fylkespolitiker Kjersti Tommelstad (SV), Namsos.
26. april 2013: Folkehelsa - vårt private eller samfunnets ansvar? Hvor går grensene?
I januar i år fikk helseministeren en rapport med forslag til hvordan vi skal redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer. Ekspertgruppa bak rapporten fokuserte på tobakk, sunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol, og kom med ei rekke forslag til tiltak (se lenke til rapporten).
Sentralt i debatten er hvor stort ansvar den enkelte av oss har til å ta vare på helsa, og hvor stor ansvar vi som samfunn skal ha for hverandre. Hvor langt er politikerne villige til å gå for å endre på de samfunnsmessige betingelsene for ei god folkehelse? Og hvilke tiltak virker i praksis? Dette berører ikke bare faglige, men også ideologiske spørsmål. Kan vi f.eks. vente en annen folkehelsepolitikkk dersom det blir regjeringsskifte til høsten?
Innledere:
Stortingsrepresentant Robert Eriksson (Frp), leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite
Fylkespolitiker Kjersti Tommelstad (SV), Namsos.
| Tid: | fredag 26. april kl 1300-1500 |
| Sted: | Auditoriet, ARKEN, Sykehuset Levanger |
| Påmelding: | Ingen påmelding, møtet er åpent for alle |
HUNT forskningssenter serverer kaffe/te og litt å bite i, og det vil være god tid til debatt.
OBS! møtested er Auditoriet, Arken, Sykehuset Levanger.
Lenke til rapport "Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer."
Hvordan kan vi forebygge dyretragedier i landbruket?
OBS! Møtet er på Arken, Sykehuset Levanger
HUNT forskningssenter inviterer alle interesserte til et møte med "aktuell samfunnsmedisin".
Sentralt denne gangen står spørsmålet hvordan vi kan forebygge dyretragedier i landbruket.Temaet er aktualisert bl.a. etter den store tragedien i Vestfold i vinter. Viktige spørsmål er: Hvordan er bøndenes helse, og hvordan kan helsetjenesten bidra til å forebygge slike hendelser?
Tid: 22. mars 2013 13:00-15:00
Sted: Arken Auditorium, Sykehuset Levanger
Hvordan kan vi forebygge dyretragedier i landbruket?
OBS! Møtet er på Arken, Sykehuset Levanger
HUNT forskningssenter inviterer alle interesserte til et møte med "aktuell samfunnsmedisin".
Sentralt denne gangen står spørsmålet hvordan vi kan forebygge dyretragedier i landbruket.Temaet er aktualisert bl.a. etter den store tragedien i Vestfold i vinter. Viktige spørsmål er: Hvordan er bøndenes helse, og hvordan kan helsetjenesten bidra til å forebygge slike hendelser?
Tid: 22. mars 2013 13:00-15:00
Sted: Arken Auditorium, Sykehuset Levanger
Innledere:
Regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen, Mattilsynet
PhD-stipendiat, cand. med. vet. Magnhild Oust Torske, HUNT forskningssenter
Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.Som vanlig spanderer vi kaffe og litt å bite i, og vi har god tid til debatt!
På grunn av byggearbeider må møtet flyttes til Store møterom, ARKEN, Sykehuset Levanger.
Obs! pga ombygging av HUNT forskningssenter er møtet flyttet til sykehuset Levanger, Store møterom i Arken bygget - se kart over området
For eldre nyheter, se i nyhetsarkivet
|
| Forskningsveien 2 Tlf: 74 07 51 80 |
HUNT blogg
HUNT i filmer
 | Dette er Ivan. Se i filmen hvordan han bidrar til HUNT og folkehelsa |
 | Laboratorieleder Marit Næss forteller om prøvehåndtering ved HUNT forskningssenter |
 | Steinar Krokstad forteller om sosial epidemiologisk forskning med HUNT data |
 | Kristian Hveem forteller om genetisk epidemiologi med HUNT materiale |
 | Ulrik Wisløff forteller om forskning på kondis og hjerte- og karsykdommer i HUNT |
 | Lars Jakob Stovner forteller om forskning på hodepine i HUNT |
 | Steinar Krokstad ser i spåkula basert på HUNT resultater. |
Nyeste HUNT-publikasjoner:
Leivseth L, Brumpton, BM, Lund NilsenTI, Mai XM, Johnsen R, Langhammer A
GOLD classifications and mortality in chronic obstructive pulmonary disease: the HUNT Study, Norway.
Thorax 2013 doi:10.1136/thoraxjnl-2013-203270 [Epub ahead of print]
Laugsand, LE, Strand, LB, Platou, C, Vatten, LJ, Janszky, I
Insomnia and the risk of incident heart failure: a population study.
European Heart Journal. 2012 Mar 5 [Epub ahead of print]. doi:10.1093/eurheartj/eht019
Moe B, Mork PJ, Holtermann A, Nilsen TIL
Occupational physical activity, metabolic syndrome and risk of death from all causes and cardiovascular disease in the HUNT 2 cohort study.
Occup Environ Med. 2012 Sep 28. [Epub ahead of print]
Bjørngaard JH, Gunnell D, Elvestad MB, Smith GD, Skorpen F, Krokan H, Vatten L, Romundstad P.
The causal role of smoking in anxiety and depression: a Mendelian randomization analysis of the HUNT study.
Psychol Med. 2012 Jun 12:1-9. [Epub ahead of print]
Langhammer A, Krokstad S, Romundstad P, Heggland J, Holmen J.
The HUNT study: participation is associated with survival and depends on socioeconomic status, diseases and symptoms.
BMC Med Res Methodol. 2012 Sep 14;12(1):143. [Epub ahead of print]
Mai, XM, Langhammer A, Chen Y, Camargo CA
Cod liver oil intake and incidence of asthma in Norwegian adults – the HUNT study.
Thorax, Sept 12 2012 [Epub ahead of print].
Åsberg A, Thorstensen K, Borch-Iohnsen B
Unbound iron binding capacity (UIBC) as a test for empty iron stores – results from the HUNT Study
Scandinavian Journal of Clinical & Laboratory Investigation, 2012; Early Online: 1–4
Kaasboll J, Lydersen S, Indredavik MS
Psychological symptoms in children of parents with chronic pain - the HUNT study
Pain 2012; Mars 21, epub ahead of print
Krokstad S, Langhammer A, Hveem K, Holmen TL, Midthjell K, TR Stene TR, G Bratberg G, Heggland J, and Holmen J
Cohort Profile: The HUNT Study, Norway
Int. J. Epidemiol. Advance Access published August 9, 2012
Hoftun GB, Romundstad PR, Rygg M
Factors Associated with Adolescent Chronic Non-Specific Pain, Chronic Multisite Pain, and Chronic Pain with High Disability: The Young-HUNT Study 2008.
J Pain. 2012 Jul 23. [Epub ahead of print]
Nes BM, Janszky I, Aspenes ST, Bertheussen GF, Vatten LJ, Wisløff U.
Exercise Patterns and Peak Oxygen Uptake in a Healthy Population: The HUNT-Study.
Med Sci Sports Exerc. 2012 Apr 19. [Epub ahead of print]
Søk i alle HUNT-publikasjoner (åpnes i nytt vindu)
Informasjonsbrev til alle deltakere i HUNT
Oktober - november 2012 ble det sendt ut brev til alle deltakere i HUNT. Brevet informere om pågående prosjekt, og genetiske forskningsmuligheter som innebærer datadeling med utenlandske forskningsmiljø. Last ned informasjonsbrev 2012 [pdf]
Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag. HUNT 1 (1984-86) – HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08)
Denne rapporten viser utviklingen i folkehelsa i Nord-trøndelag gjennom tre tiår. Redaktører: Steinar Krokstad og Margunn Skjei Knudtsen.
Last ned rapporten "Folkehelse i endnring" [pdf]
