Bakgrunn og aktiviteter

Jeg er er ansatt ved Seksjon for samfunnsfagene og studieretningen "Arkiv- og samlingsforvaltning" ved NTNUs Institutt for lærerutdanning. Der underviser jeg i museologi, med vekt på hvordan museene som samfunnsinstitusjoner møter utfordringer og muligheter som følger med kravene til digitalisering av sektoren spesielt, og endringsprosesser i samfunnet generelt. Hvilke verdier ved museene settes i spill når alt museene tidligere har hatt et sterkt eierforhold til, som samlinger, arkiver og et mangfold av kunnskaper, tilgjengeliggjøres digitalt, til fritt bruk for alle? Hvilke nye fortellinger må museene formidle når konteksten rundt dem ikke lenger handler om nasjonsbygging og felles natur- og kulturarv, men i stadig større grad om globalisering, kulturmangfold, sosial ulikhet, digitalisering, new public management, medialisering og medborgerskapskompetanse?

Jeg har vært ansatt ved NTNU ILUs Seksjon for samfunnsfagene siden oktober 2016.

 

Tidligere utdanning/arbeidserfaring:

I perioden 2003-2016 var jeg ansatt ved NTNU Vitenskapsmuseet som arkeolog. Herfra har jeg med meg variert arbeidserfaring både som som feltarkeolog på ulike utgravingsprosjekter, som magasinarbeider med digital katalogisering og revisjon av museets arkeologiske samling som primæroppgaver, og som formidlingsmedarbeider i flere utstillingsprosjekter og andre publikumsaktiviteter. Jeg er utdannet arkeolog (hovedfag i 2003) med en fagkrets innenfor kulturstudier (sosialantropologi, medievitenskap og kulturvern/kulturformidling).

Jeg holder på med et Ph.D.-prosjekt i museologi, kalt "UNIVERSITETSMUSEUM. En kategori, et arbeidssted, et sted som berører". Der undersøker jeg de norske universitetsmuseenes samfunnsrolle i et historisk perspektiv og et samtidsperspektiv. Disse museene er tradisjonsrike vitenskapelige museer (etablert i løpet av 1800-tallet) med robuste relasjoner til opplysningstidens dannelsesideal og den vestlige modernitetens vitenskapsideal. Men de er ikke like, og de har fått sin tilknytning til universiteter gjennom en periode på 198 år. Ved universitetsmuseene er forskning en sentral del av virksomheten, men også et "utstillingsobjekt" med forbindelser til vitenskapsdisipliner og akademia, men også til samfunnet utenfor. Mitt utgangspunkt er å undersøke universitetsmuseenes hybriditet som et sted og en formidlingsinstitusjon i et spenn mellom ulike kunnskapsregimer, der den seriøse fagdiskursen fra FoU-feltet hører hjemme sammen med både engler, klimakrise, amatørblogger og medietreningskurs .