Og hvis en slik "dispassionate" holdning i et visst mon kan aksepteres: Er det riktig å innta en slik innstilling som reporter for offentligheten? Kommer det ikke inn moralske hensyn man bør ta, ikke bare til ofrene og de pårørte, men også til andre? Har ikke folkeopplysning et folkepedagogisk aspekt man ikke kan se bort fra?

Ernst Jünger, dekorert soldat fra første verdenskrig og forfatter av verdens mest berømte intellektuelle krigsbeskrivelse, forsvarte en gang sine skrifter ved å si: Det går ikke an å beskylde seismografen for å ha utløst jordskjelvet.

Nå har tiltalte i denne saken jo utløst katastrofen selv, med vilje og bevissthet og med ønske om å få ansvaret. Men en ting er handlingene og rettferdiggjørelsene av dem, en noe annen ting hans deskriptive vitnesbyrd.

Hvorledes har det seg egentlig med denne type problematikk, generelt så vel som i lys av den aktuelle saken? Og hvordan bør vi se på denne problematikkens forhold til spørsmålet om tilregnelighet?

Det inviteres til debatt midt i rettssaken. Uka etter kommer Ola Tunander fra Institutt for Fredsforskning for å drøfte resonnerende stil i vitenskap i forbindelse med et annet aspekt av denne saken, med basis i en sterkt omstridt artikkel han for noen måneder siden ga ut i Nytt Norsk Tidsskrift.

Om foredragsholderen:

Helge Høibraaten er filosof, ansatt ved Filosofisk institutt. Han var fra 2004 til 2009 norsk Henrik Steffens-gjesteprofessor ved Nordeuropa-instituttet, Humboldt-universitetet i Berlin. Høibraaten har blant annet arbeidet med samfunnsteori, politisk teori og sekulariseringsproblematikk.
Mer om Helge Høibraaten på Wikipedia.

Kontaktinformasjon:

Professor Helge Høibraaten, tlf. 735 96467

Foredraget er åpent for alle interesserte.

Studenter på følgende institutt kan sende inn forslag:

• Filosofisk institutt
• Institutt for arkeologi og religionsvitenskap
• Institutt for historie og klassiske fag
• Institutt for kunst- og medievitenskap
• Institutt for moderne fremmedspråk
• Institutt for musikk
• Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap
• Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier
• Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Program:

13:00 HEVN OG HÅP (Carl Anders Hollender).
HEVN OG HÅP belyser dødsstraff og hevn som menneskelige reaksjoner etter vold og terror. Hva sier det om Norge i 2012, at vi ikke vil dømme noen til døden, uansett? Forestillingen trekker linjer til rettsoppgjøret i Norge etter 1945 og belyser spørsmålet om dødsstraff i dag.

13:30 Fire forskere innleder om tema knyttet til 22/7, etterfulgt av paneldiskusjon.
Teaterviter Vigdis Aune: Kunstnerisk refleksjon - å iscenesette en ufattelig virkelighet.
Filosof May Thorseth: Bør alle tilregnelige handlinger forstås?
Historiker Thomas Brandt: Historiske perspektiver på 22. juli: Er det for tidlig?
Religionsviter Asbjørn Dyrendal: Om konspirasjonsteoriene som begrunnet og drev handlingene 22/7.
Det åpnes for spørsmål og innspill fra salen.

14:40 Hendelser på en buss (Ane Tresselt Justvik)
En kunstnerisk refleksjon over kollektive katastrofer som utfordrer sosial etikette.
"Jeg tenker på Nederland. Menneskene som bor der blir ofte beskrevet som et folkeslag med et spesielt godt samhold. Det sies at det er fordi de har en felles fiende: Havet."

Cafeen i Dokkhuset er åpen under hele arrangementet.

VELKOMMEN!

Arrangementets Facebooksider

Thesis summary

An educational programme in obstetric ultrasound was offered to advanced midwives in KwaZulu-Natal in South Africa in order to build up sustainable ultrasound services to pregnant women. The aim of this thesis is to describe and assess how the expertise of the advanced midwives who participated during the educational programme was manifest in their communication with pregnant women in ultrasound encounters, two years after they had completed the training. The study focuses on the expert talk of advanced midwives when conveying information about pregnancy during an ultrasound examination in the clinic setting. The study assumes that the expert talk of the advanced midwives who are dealing with obstetric ultrasound is complex, since it includes traditional hands-on midwifery talk, as well as talk concerning information derived from obstetric ultrasound images. Moreover, the study assumes that the presence of the technology, the level of expertise, the contextual aspects and the interaction of the other participants influence the expert talk of the advanced midwives. By extension, each obstetric ultrasound encounter will be uniquely accomplished, which underpins the case-study approach undertaken in this thesis.

The primary material was a corpus of 13 video recorded obstetric ultrasound encounters of three different advanced midwives in rural hospitals in KwaZulu-Natal, South Africa, in 2006. The secondary material consisted of interviews, logs, questionnaires and assessments of the students who participated in the educational programme in 2004.

The analytic framework was inspired by the notion of activity type and activity analysis (Sarangi, 2010). The important analytic notions were frame, participant structure, roles and positioning and discourse types. The analysis included a structural mapping, an interactional mapping and a thematic mapping. Moreover, selected examples of expert talk were analysed across the three advanced midwives.

The analysis showed that the encounters in this study constituted a hybrid activity type. The encounters were both clinical examinations and research encounters with an evaluative function. This hybridity had an impact in the participant structure and on the roles and positioning of the participants. Moreover, the analysis showed that the advanced midwives organized the ultrasound encounters as they were taught during the educational programme, but contextual aspects, such as compromised technology and duties in other departments in the hospital inhibited them to keep the structure systematically in all the encounters.

The study has demonstrated that the expert communicative system (Sarangi, 2010) of obstetric ultrasound is complex. In addition to taking into account the institutional and professional frameworks in their professional interaction, the advanced midwives displayed their communicative expertise in their interaction with the pregnant women. While conducting the physical examination, the advanced midwives, differentially, shared their immediate medical observations; they gave medical explanations as well as temporary medical conclusions in the course of the encounter. The advanced midwives had different strategies for communicating normality as opposed to abnormality and consequently for reassuring the pregnant women about the condition of their pregnancy. During the physical examination phase, some of the strategies for reassuring the pregnant woman were, for example, through online commentaries by including the pregnant women in the examination, through offline commentaries by explaining the reasons and implications of the findings, and through metacommentaries by preparing the pregnant women for what was happening during the examination. In this communicative multitasking, the advanced midwives displayed different kinds of procedural and propositional expertise. Communicative expertise is crucial for maintaining relational and ethical propriety in the obstetric ultrasound encounters. The knowledge derived from the study has implications for communication training in obstetric ultrasound.

For mer informasjon, kontakt Heidi Gilstad på e-post: heidi.gilstad@ntnu.no

Thesis summary

In this thesis I examine the deregulation of one of society's central institutions, the electricity system, and attempt to show how it touches upon a multitude of political issues, from the way scientific expertise shapes the construction of specific political solutions to the public debate around the causes and effects of systemic failure and the perception of the system among everyday users. The thesis raises two concerns: firstly, it examines the current configuration of Norway's electricity system and the changes it has been through in the last two decades. To what degree does a system so central to the functioning of modern society work according to the original intention of its design? How has it been received by users of electricity, and how is it framed in public debate? Secondly, on a more general note it is about the realm of politics and the process of market deregulation, the voluntary reduction of regulatory power undertaken by politicians in the name of freedom of choice and efficiency, and the differing opinions on this process.

Theoretically, the thesis is concerned with varying theories of markets and their stated and unstated visions of democratic politics. While a lot of economic sociology has been concerned with the way economics tends to presuppose perfect markets from the outset, there has been surprisingly little attention paid to the significant amount of work that goes into making the markets in the first place. I turn to work done within STS and economic sociology on the way scientific expertise influences the production of politics, exemplified by the recent work on the concepts of performativity, which deals with how economic theory shapes market actors' behaviour in amongst others the financial markets, and embeddedness, which claims that markets cannot be analysed separately from the social context they operate within. My aim with this thesis is to use these theoretical perspectives as a starting point for exploring how political decisions affect a wide variety of institutions and individuals, and point to a strategy for analysing these effects.

The empirical example is the deregulation of the Norwegian electricity system that started in late 1991 and continued with the expansion of the Nordic electricity exchange throughout the 1990s. This was one of the first complete deregulations of an entire electricity system in the world, and is to this day held up as a good example of how such processes should be handled, and not without reason. Yet, there is a certain tension between citizens' expectations of low and stable electricity prices and the reality of prices that fluctuate in response to an ever-expanding list of influences. I attempt to conceptualise this political tension by paying attention to some factors that are not usually included in discussions of matter of electricity or markets. Using a variety of data from sources such as government documents, interviews with experts, a representative survey of electricity users and hundreds of newspaper articles, I examine the Norwegian electricity system from several angles: the designers of the reform, the politicians who made the design into law, the suppliers of electricity and its end users, as well as the public discussions around the electricity market. These are all important factors in understanding how political reform impacts the larger society, and how the changes are received by the public. The guiding questions have been: How and by whom is a new market created? Who does the work necessary to create markets, and what work is required to stabilise and maintain them? How was the reform received and incorporated by everyday electricity users? In what way was the debate around deregulation cast in these terms?

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

For mer informasjon, kontakt Henrik Karlstrøm på e-post: henrik.karlstrom@ntnu.no

Kort sammendrag av avhandlingen:

Studien tar sitt utgangspunkt i det politiske fokuset på interkulturell dialog i rammedokumentene for lærerutdanningen i Norge. Her heter det at læreren skal bidra til å fremme, utvikle og legge til rette for interkulturell dialog på en måte som skaper fellesskap og samfunn. I et forsøk på å utfordre og se forbi denne dialogretorikken utforsker studien følgende todelte problemstilling: Hva ligger i konseptet interkulturell dialog? Hvilke forståelsesrammer tilbys kommende lærere som skal fremme den interkulturelle dialogen i klasserommet?

I studiens første del belyses dialogen fra et kultur-, religions og samhandlingsteoretisk perspektiv. Gjennom en kritisk-konstruktiv diskusjon utvikles det et transkulturelt forståelsesperspektiv som fortolkningsramme for den interkulturelle dialogen. Bidraget i denne delen av studien knytter seg i særlig grad til refleksjonen over betydningen som distansen har for den interkulturelle interaksjonen. Med bakgrunn bl.a. i en tolkning av Martin Bubers dialogfilosofi presenterer studien et forslag til en dialogforståelse hvor vekslingen mellom nærhet og distanse blir sentral. Slik utvikles forståelsen av en bestemt differenssensitiv kulturkommunikasjon, både som et selvstendig refleksivt bidrag, og som et kritisk grunnlag til det videre arbeidet med problemstillingen. 

I andre del fokuserer studien på to av de politiske styringsmidlene for lærerutdanningen, såkalte informative og kontrollerende styringsmidler. Informativ styring avgrenses til målstyringsformuleringer i Rammeplan for Allmennlærerutdanningen, mens kontrollerende styringsmidler avgrenses til en kritisk drøfting av ideen om evidensbasert utdanningspraksis. Sammen setter disse styringsmidlene premisser for dialogforståelsen, henholdsvis gjennom den begrunnelse og legitimitet som lærerutdanningen gis gjennom rammeplandokumentet, og gjennom den styrende effekten som politikernes spørsmål om hva som virker og ikke virker har for praksis. Med bakgrunn i teoriperspektivene utfordres dialogforståelsen i rammeplanen, samtidig som evidensretorikken som ramme for kulturkommunikasjonen diskuteres. Funnene i denne delen knytter seg til synliggjøring av en implisitt monokulturell, nasjonal strategi for håndtering av mangfold, men også til kartlegging av alternative og mer dialogfremmende forståelsesrammer i analysematerialet. Studien gir også et tentativt bidrag til en reorientering av evidensbegrepet, og identifiserer noen positive sammenhenger mellom evidenstanken og en lærerpraksis som fremmer den interkulturelle dialogen.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------

For mer informasjon, kontakt Thor-André Skrefsrud på e-post: thor.skrefsrud@hihm.no