Hva kan jeg bli?

Sosialantropologi - masterstudium

Hva kan du bli?

Sosialantropologer forsøker å forstå variasjoner, sammenhenger og endringer i samfunn og kultur. Et arbeidsliv i stadig endring stiller høye krav til fleksibilitet, evne til å se og oppleve verden fra andre menneskers perspektiver, kritisk tenking og refleksjon, noe du får gjennom masterutdanningen i sosialantropologi. 

Hvilken kompetanse får du som er relevant for arbeidslivet? 

Med sosialantropologi kan du jobbe i alle sektorer. Noen får jobb på bakgrunn av den generelle kompetansen de har tilegnet seg i sosialantropologi, mens andre blir ansatt for sine region-, språk- eller temakunnskaper. 

Ved å studere sosialantropologi tilegner du deg faglig kunnskap. Du lærer å tenke kritisk, analysere data og formidle informasjon når du leser forskningsartikler og produserer akademiske tekster.  

Ved å planlegge og gjennomføre feltarbeid knyttet til en masteroppgave får du kompetanse i prosjektutvikling og prosjektgjennomføring. Du viser stor grad av faglig selvstendighet, disiplin og du får ekspertkunnskap om det tema og området som du undersøker i felt. Du får samtidig inngående kjennskap og kunnskap om metoder, spesielt metodene deltakende observasjon og intervju.

Du kan blant annet jobbe med: 

  • bistands- og utviklingsarbeid  
  • integrering og tilrettelegging  
  • velferd  
  • organisasjonsutvikling  
  • kommunikasjon

Du kan blant annet jobbe i:  

  • bistands- og interesseorganisasjoner, slik som Røde Kors, FN, Regnskapsfondet  
  • flyktningmottak  
  • NAV  
  • kommune og fylkeskommune  
  • rekrutteringsbransjen 
  • konsulentbransjen
  • kunnskapsinstitusjoner som universitetet eller høgskoler
  • departement og andre statlige organer

Karriereveiledning – hva kan jeg bli?

NTNU Karriere kan hjelpe deg med å sortere dine muligheter, og tilbyr blant annet kurs, foredrag og veiledning innenfor områdene utdanningsvalg, å være ny student, bevisstgjøring av kompetanse og jobbsøking.


Utdannelse og jobbmuligheter

7000 tidligere studenter har fortalt oss hvordan det har gått med dem etter de ble uteksaminert fra NTNU.


Praksisplasser og jobber

NTNUs studenter er svært attraktive for arbeidslivet. Det lønner seg å komme i kontakt med arbeidslivet før studiene er ferdig. NTNU Bridge kobler NTNU-studentene og arbeidslivet i samarbeid om tema til oppgaver, praksisplasser og jobber.


Bruk NTNU Alumni-nettverket

NTNU Alumni vil være nyttig for deg som student og videre gjennom hele din karriere. Du kan dra nytte av tidligere studenters erfaringer og få innblikk i arbeidslivet nasjonalt og internasjonalt. 

 

Studentintervju

Studentportrett med Ingrid Fabrello. Foto

Overraskende mange fordeler med sosialantropologisk bakgrunn når man skal starte bedrift

Navn: Ingrid Fabrello
Studieprogram: Master i sosialantropologi
Tittel på masteroppgave: Tango og kjønn i Mendoza, Argentina
Arbeidsgiver: Gründer, Kulturkoordinator

− Kunnskapen, forståelsen og empatien jeg lærte gjennom sosialantropologistudiet, bruker jeg i jobbsammenheng hver eneste dag, sier Fabrello.

Ingrid Fabrello staret sin egen bedrift og mener flere sosialantropologer bør gjøre det samme. −  Kompetansen om mellommenneskelige relasjoner gir sosialantropologer et vesentlig fortrinn dersom de ønsker å starte egen bedrift, sier gründeren.

− Kunnskapen, forståelsen og empatien jeg lærte gjennom sosialantropologistudiet, bruker jeg i jobbsammenheng hver eneste dag, sier Fabrello.

Hun gikk ut fra NTNU med mastergrad i sosialantropologi våren 2012. For et år siden startet hun bedriften KulturKoordinator. Der kjører hun blant annet to-måneders jobbsøkerkurs for utenlandske arbeidssøkere som vil finne arbeid i Trondheim.

− Jeg er selv gift med en argentiner og så at mange i den internasjonale vennekretsen vår hadde høy utdannelse, men likevel slet med å få seg jobb. Jeg undret meg over hva som var årsaken, og hva som skulle til for at de kunne lykkes.

Etnografisk metode

Hun benyttet etnografisk metode for å finne ut hvilke behov arbeidssøkerne hadde. Hun intervjuet 15 av arbeidssøkende og kartla hvordan de hadde gått fram for å få seg jobb. Så intervjuet hun rekrutteringsbyråer om hvilke behov og forventninger de hadde til utenlandske arbeidstakere. I tillegg intervjuet hun utenlandske arbeidstakere som hadde kommet seg inn på arbeidsmarkedet i Trondheim.

− Jeg fant blant annet ut at det er mange kulturelle ulikheter som vi ofte ikke er bevisste. Også de som kommer fra land nær oss, som tyskere og engelskmenn, har en ganske annerledes kulturbakgrunn når det gjelder prosessen med å søke jobb og kulturelle koder på arbeidsplassen. Trondheim er en typisk nettverksby og da holder det ikke å sende søknad med solid CV, uten å ta personlig kontakt. Dette og mange andre tips og råd gir jeg gjennom kurset The job seekers guide to Trondheim, forteller Fabrello.

Flere av de som har fullført kurset hennes er nå i fast jobb eller i praksis. I høst kjører hun kursopplegget for fjerde gang. Hun jobber også med å engasjere bedrifter til å bidra til mangfold ved å tilby praksisplasser til utenlandske arbeidssøkere.

Hun mener det er overraskende mange fordeler med sosialantropologisk bakgrunn når man skal starte bedrift.

− Sosialantropologisk kompetanse er nyttig både i forhold til salg, markedsføring og nettverk. Som sosialantropolog er jeg god til å kommunisere med andre og har bred kompetanse om mellommenneskelige relasjoner, noe som er gull verdt når man skal drive en bedrift. Også i forhold til produktutvikling og kartlegging av markedet er denne kompetansen nyttig, sier hun.

Den viktige toleransen

Ingrid Fabrello fremhever at den sosialantropologiske kompetansen ikke bare er nyttig for de som vil gründe, men at et hvert samfunn har behov for den.

− Toleranse er essensielt for å ha et velfungerende samfunn. Mange bedrifter kunne tjent på å få inn en sosialantropolog. Kommunikasjonsproblemer oppstår fordi vi mangler kunnskap om det den andre personen snakker ut i fra. Vi kan til og med ha vokst opp i samme lille bygd, men allikevel være svært ulike.

Hun mener behovet for sosialantropologi vil øke ettersom Norge blir et mer og mer multietnisk samfunn.

− La oss si at en bedrift ansetter en ingeniør fra Spania. Ingeniøren tar med seg familien. En sosialantropolog kan bidra til å unngå kulturkrasj som kan skape mistrivsel på arbeidsplassen, og i tillegg gi råd om hvordan familien til ingeniøren kan integreres i det norske samfunnet. Hvis ikke familien trives risikerer bedriften å miste den kompetansen de har investert i, sier hun.

Savnet konkretisering

Som student fikk hun beskjed fra forelesere om at sosialantropologer var som poteten som kunne brukes til alt. Fabrello mener det både er feil og altfor generelt. Hun savnet en tydeliggjøring av hvordan kunnskapen kunne brukes i praksis.

− Jeg vil oppfordre NTNU til å være konkrete ovenfor dagens studenter når de formidler hvordan sosialantropologi kan brukes i samfunnet. Det hadde eksempelvis vært veldig lærerikt for studentene dersom NTNU hadde skapt dialog mellom bedrifter som har utfordringer, og studentene som kan gi råd. Det ville gitt studentene erfaring og opplevelse av hvordan faget kan brukes i praksis, sier hun.

Hun råder også studentene til å selv å tenke gjennom, allerede tidlig i studieløpet, hva de kan bidra med i arbeidslivet. De må gjerne være ambisiøse og ha bevissthet rundt den viktige kompetansen de har.

− Vi sosialantropologer må jobbe for å sette ord på hvordan vi kan brukes. Vi må formidle hvilken bakgrunn vi har og hvordan den kan nyttiggjøres. Vi må skape praksis av teori. Klarer vi det er det gull verdt, både for vår egen karriere og for samfunnet vi er en del av, sier Ingrid Fabrello.

Studentportrett med Oda Marie Sagør Stølen. Foto

Ser for meg å bli i denne jobben i flere år

Navn: Oda Marie Sagør Stølen
Utdanning/ studieprogram: Mastergrad i sosialantropologi
Arbeider som: veileder hos NAV Hemne og Snillfjord

Ofte går arbeidsoppgavene inn i hverandre, da én person kan ha behov for oppfølging både når det gjelder økonomi, arbeid, bosituasjon, helse og sosial forhold. 

Hva jobber du med?

Vi har både statlige og kommunale tjenester i NAV-kontoret, og de fleste på mitt kontor jobber med litt av alt. Det jeg jobber aller mest med er økonomisk sosialhjelp og økonomisk rådgivning. Dette innebærer både å veilede mennesker i en vanskelig livssituasjon, samt å skrive vedtak. Jeg jobber også en god del med oppfølging av arbeidssøkere, samt bosetting av flyktninger. NAV Hemne har flyktningetjenesten som en del av NAV kontoret. Dette fører til en veldig variert arbeidshverdag for meg. Arbeidsdagen min innebærer mye skriving og samtaler i tillegg til fysisk arbeid. Det hender ofte at vi hjelper folk med praktiske ting som for eksempel flytting. 

Ofte går arbeidsoppgavene inn i hverandre, da én person kan ha behov for oppfølging både når det gjelder økonomi, arbeid, bosituasjon, helse og sosial forhold. Vi er opptatte av å se hele mennesker og å finne skreddersydde løsninger for de som har behov for bistand fra oss.  

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg trives veldig godt på arbeidsplassen min. Både med mine medarbeidere og med mine arbeidsoppgaver. Jeg lærer noe nytt hver dag, og har varierte arbeidsoppgaver. Jeg synes spesielt det er spennende å kunne sette seg inn i livssituasjonen til mange ulike mennesker for å hjelpe dem å legge planer for det de ønsker å oppnå. 

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Min stilling ble lagt ut like etter at jeg var ferdig med masteroppgaven. Jeg søkte da på den og ble kalt inn til intervju. Jeg var på tre intervjurunder før jobben var min. Jeg synes ennå at jeg hadde utrolig flaks, da det passet perfekt både med tanke på tidspunkt og min kompetanse. Jeg ser for meg å være i denne jobben i flere år fremover. 

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg kjenner at min erfaring fra feltarbeid er spesielt viktig, da mye av mitt arbeid går ut på å ha samtaler med mennesker og kartlegge deres situasjon. Samtidig er vi som nevnt tidligere opptatt av å se hele mennesker, og å se ting fra andres ståsted, noe jeg opplever er viktige fokus i sosialantropologi. Det er også slik at vi i mitt NAV kontor har startet et prosjekt der vi som veiledere reiser rundt og har praksis i lokale bedrifter. Dette for å selv føle på kroppen det arbeidet som vi formidler andre mennesker til.

Denne praksisen fører til at vi som veiledere får en mye grundigere forståelse for det arbeidet bedriftene vi samarbeider med driver med. Vi har dermed et bedre utgangpunkt for å vite hvilke mennesker som passer til hvilke arbeidsplasser, og hva slags arbeidskraft de ulike bedriftene kan ha behov for. Dermed bruker vi også deltagende observasjon i god sosialantropologisk ånd. Samtidig innebærer mitt arbeid mye skriving, der jeg argumenterer for og mot ulike utfall i ulike saker. Jeg kjenner da at det er greit å ha mye erfaring fra skriving av semesteroppgaver og eksamensoppgaver. 

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Både gjennom egne erfaringer og som NAV veileder ser jeg viktigheten av utdanning, og det å fullføre utdanning. Dette da det blir mindre og mindre behov for ufaglært arbeidskraft. Har man overskudd til det er det gjerne også et pluss å ha frivillige verv og deltidsarbeid på siden. Noe av det jeg opplever som aller viktigst når man går fra å være student til å bli arbeidssøker er å være ærlig med mulige arbeidsgivere. Arbeidsgivere setter pris på at man er ærlig, både om sine styrker og begrensninger. Det er da også større mulighet for å få til et godt arbeidsforhold dersom man skulle få jobben. Jeg ser også at det for unge arbeidssøkere er viktig å være mobil og fleksibel. Man må være villig til å reise dit arbeidet finnes. Samtidig kan det være vanskelig å finne drømmejobben med en gang, og man må være forberedt på å ta arbeid som ikke nødvendigvis var det man så for seg når man tok utdanning. Det finnes alltid muligheter for å søke nytt arbeid senere.  

Studentportrett med Kamilla Ødegård. Foto

Sosialantropologi blir tatt imot med åpne armer i et felt som tidligere har vært reservert for andre yrkesgrupper

Navn: Kamilla Ødegård
Studieprogram: Masterstudium i Sosialantropologi/Videreutdanning i rus, avhengighet og psykiske lidelser
Arbeidssted/giver: Fossumkollektivet avd. Sørligard
Tittel: Miljøterapeut

Feltet psykiske lidelser og rusproblematikk ønsker mer tverrfaglighet, og det kan vi med samfunnsvitenskapelig bakgrunn tilføre.

Hva jobber du med? 

Ungdom med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske lidelser.

Hva er det beste ved jobben din? 

Jobbe med mennesker som medlever, hvor man får muligheten til å følge dem over en lengre periode i deres bedringsprosesser. Det er også veldig spennende å se hvordan sosialantropologi blir tatt imot med åpne armer i et felt som tidligere har vært reservert for andre yrkesgrupper. På bakgrunn av at det er tverrfaglighet ved både studiet og jobben så får jeg muligheten til å lære av andre med annen fagbakgrunn.

Hvordan fikk du jobben etter studiene? 

Etter masterutdanningen fikk jeg jobb som teamleder i Amnesty International. Der jobbet jeg i 8 måneder før jeg kom inn på videreutdanning ved Høgskolen i Hedmark. På samme tid fikk jeg også et vikariat hos Fossumkollektivet. En stor årsak til at jeg både kom inn på videreutdanningen og jobben ved Fossumkollektivet er på bakgrunn av feltarbeidet og masteravhandlingen min.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Studiene bidrar til å forstå mennesker i et samfunn og i en kultur på en annen måte enn andre disipliner. Feltet psykiske lidelser og rusproblematikk ønsker mer tverrfaglighet, og det kan vi med samfunnsvitenskapelig bakgrunn tilføre.

Videre studier

Vil du bli lærer?

Ønsker du å bli lærer etter du er ferdig med studiet? Vil du bidra til å gjøre en forskjell og skape engasjement for faget ditt? Da kan du ta ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Med PPU kan du undervise i grunnskolens 5.–10. trinn og i videregående skole.

Vil du ta videreutdanning eller deltidsstudier?

NTNU VIDERE tilbyr videreutdanning og deltidsstudier tilpasset deg som er i arbeidslivet. 

Du kan ta videreutdanning innenfor

Kursene er av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå. Undervisningen er fleksibel og har ofte en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. 

Etter et masterprogram er det mulig å ta en doktorgradsutdanning (ph.d.).

En ph.d. er det høyeste nivået for formell utdanning i Norge.

En doktorgrad fra NTNU kvalifiserer deg for ledende arbeid innen næringsliv, forvaltning, høyere utdanning og forskning.

Med en master sosialantropologi kan du søke opptak til ph.d.-programmet i samfunnsvitenskap på fagretningen sosialantropologi.