course-details-portlet

GNORD2000

Klima- og arealendringer: Fra observasjon, utforsking og dokumentasjon til kunnskap og kunnskapsdeling

Nytt fra studieåret 2025/2026

Studiepoeng 5
Nivå Videregående emner, nivå II
Undervisningsstart Vår 2026
Varighet 1 semester
Undervisningsspråk Norsk
Sted Trondheim
Vurderingsordning Mappeeksamen

Om

Om emnet

Faglig innhold

Merk at oppmeldingsfristen våren 26 er 1. februar.

Dette er et emne spesielt utviklet for studenter som deltar i Nordplus prosjektet GlobusNord, med deltakere fra NTNU, VIA University College i Aarhus, Danmark og Mittuniversitet, Østersund, Sverige.

Gjennom forberedende digitale samlinger, et ukes-langt feltkurs og etterarbeid i form av oppgaver ønsker vi å gi studentene verktøy som kan hjelpe dem til bedre å kunne håndtere fremtidig kunnskapsinnhenting, kunnskapsprosessering og kunnskapsdeling når det gjelder klima og arealendringer.

Hensikten med emnet er å gi studentene kunnskap om og erfaringer koblet til bærekraft med inter- og transdisiplinær feltbasert undervisning innenfor utvalgte tema om klima- og arealendringer; med bidrag fra fagfeltene arkeologi, geografi og naturfag. Gjennom emnet vil studentene jobbe systematisk med metoder for å observere, dokumentere samt analysere observasjoner i felt, og kombinere dette med dagsaktuell teori. Utforskende oppgaver og aktiviteter gir studenter mulighet til å prøve ut egne hypoteser og gjøre observasjoner i felt, for på den måten å oppnå innsikt i forskningsmetoder og erkjenne forskjeller mellom teori og praksis i felt. Dokumentasjonsmetoder som vil bli benyttet er både analoge (for eksempel feltbok og tegning) og digitale metoder (for eksempel digital artsregistrering, foto, film og VR-teknologi). Hensikten med bruk av disse verktøyene er både som læringsverktøy for den enkelte student, som kommunikasjonsverktøy mellom studenter, og mellom studenter og lærere, og som verktøy for å dele med andre.

Tematiske oppgaver som studentene vil jobbe med vil inneholde såkalte komplekse og sammensatte (wicked) problemer som er typiske for bærekrafts-, klima- og arealbruksutfordringer, og de vil knyttes til fagfeltene arkeologi, geografi og naturfag. Dokumentasjonsteknikkene vil være både analoge (for eksempel feltbok og tegning) og digitale (for eksempel VR-teknologi og foto/film), og vi vil også trekke inn etiske utfordringer. Tilnærmingen til tematikken vil gi bidrag både til studenter som skal bli lærere, men også til andre studenter i form av trening i å forholde seg til, og kommunisere komplekse miljøproblemer.

Studentene vil få kunnskap om design av feltarbeid med tanke på dybdelæring. Gjennom eget feltarbeid i grupper vil de utføre tematiske inter- og transdisiplinære oppgaver knyttet til klima- og arealendringsproblematikk der de får trening i å observere, dokumentere og analysere, i kombinasjon med å tilegne seg teori, produsere og dele kunnskap.

Læringsutbytte

Studenter som har gjennomført emnet er forventet å ha oppnådd følgende kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

  • sammenhenger mellom bærekraft, klimaendringer og arealbruk i et tverrfaglig og transfaglig perspektiv
  • hvordan komplekse og sammensatte problemer innen bærekraft, knyttet til klimaendringer, arealbruk og biologisk mangfold, kan analyseres gjennom feltarbeid og tverrfaglig tilnærming
  • ulike metoder for observasjon og dokumentasjon i felt, ved bruk av både analoge og digitale verktøy
  • hvordan feltarbeid kan designes for å fremme dybdelæring og kritisk refleksjon rundt bærekraft, klima- og arealendringer
  • ulike fremherskende natursyn som har preget arealanvendelse igjennom historien
  • å arbeide gjennom eksempler i ulike skala, og kunne bruke lokale skalaer og perspektiver til større overordnede skalaer

Ferdigheter

Studenten vil være i stand til å:

  • observere ute i felt med arkeologens, geografens og biologens blikk;
  • få innblikk i og selv prøve ut utvalgte arbeidsmetoder i felt innenfor arkeologi/geografi og biologi
  • designe interdisiplinært feltarbeid som lærings- eller kommunikasjonsverktøy innenfor tema klima, arealbruk og biologisk mangfold
  • erkjenne sammenhenger mellom egne erfaringer fra feltarbeidet og teoretisk innsikt fra eget og andres fagfelt
  • bruke observasjon og dokumentasjon av observasjon sammen med teori til å skape ny kunnskap
  • diskutere muligheter for reflektert handling med bakgrunn i egne erfaringer fra felten
  • dele kunnskap med andre - muntlig, skriftlig og digitalt.

Generell kompetanse

Studenten har

  • innsikt i etiske problemstillinger knyttet til opptak av multimediaelementer (lyd, bilde, film), og kan utøve kildekritikk i møte med naturvitenskapelige medieoppslag og publikasjoner.
  • bevissthet rundt de mulighetene og utfordringene som ligger i kunstig intelligens (KI), spesielt knyttet til undervisning, læring og kunnskapsproduksjon.
  • innsikt i utfordringer med å kommunisere naturvitenskapelige tema der det foreligger alternative konspiratoriske forestillinger, og mulige strategier for å jobbe med slike i en utdanningssammenheng.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen vil bestå av forberedende nettbaserte seminarer og forelesninger og et fem-dagers intensivt feltkurs (i Trøndelag) med studentaktive feltbaserte oppgaver veiledet av ansatte fra de involverte fagfelt, arkeologi, geografi og naturfag. Feltarbeidet vil veksle mellom praktiske oppgaver ute i felt og korte innledninger, presentasjoner og oppsummeringer innendørs. I etterkant av det intensive feltkurset vil det være nettbasert undervisning som peker framover mot eksamensmappen.

Obligatoriske aktiviteter

  • Obligatorisk aktivitet iht. emnebeskrivelsen

Mer om vurdering

Obligatorisk aktivitet:

  • 80% oppmøte
  • 5 dagers intensivt feltkurs
  • Oppgaver, presentasjoner, observasjoner, refleksjoner - i gruppe eller individuelt

Obligatorisk aktivitet blir vurdert med godkjent/ikke godkjent, og må være godkjent for å kunne ta eksamen.

Vurderingsform:

Mappeeksamen som forberedes gjennom oppbygging av ei eksamensmappe.

Eksamensmappa består av tre deler i ulike multimodale formater, samt et individuelt refleksjonsskriv. Eksamensmappa skal samlet vise emnefaglig bredde og dybde, og være forankret i relevant teori og empiri knyttet til faget herunder feltarbeid, gruppearbeid og teoretisk fordypning i grenseflaten mellom naturfag, naturfagdidaktikk, arkeologi og geografi.

Bidragene utvikles både individuelt, i grupper og ute i felt. Eksamensmappa leveres og vurderes som en helhetlig gruppeinnlevering, og vurderes til bestått eller ikke bestått. Alle bidrag må vurderes til bestått for at hele mappa skal stå til bestått.

Det gis varierende grad av veiledning underveis i arbeidet med de ulike obligatoriske aktivitetene. I tillegg kan det forekomme andre mindre obligatoriske aktiviteter. De obligatoriske aktivitetene kan være individuelle eller gruppeoppgaver, og kan bestå av observasjoner, deltakelse i læringsaktiviteter, mindre skriftlige rapporter eller fagtekster i skriftlig eller multimodalt format. Emnet har krav om 80% oppmøte, dette inkluderer også under emnets feltarbeid.

Beskrivelser av bidragene som inngår i eksamensmappen, samt øvrige obligatoriske aktiviteter i emnet, gjøres tilgjengelig for studentene i løpet av emnets første uker.

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Fagområder

  • Naturmiljøkunnskap

Kontaktinformasjon

Emneansvarlig/koordinator

Ansvarlig enhet

Institutt for lærerutdanning

Eksamen

Eksamen

Vurderingsordning: Mappeeksamen
Karakter: Bestått/ Ikke bestått

Ordinær eksamen - Vår 2026

Mappeeksamen
Vekting 100/100 Dato Utlevering 20.05.2026
Innlevering 22.05.2026
Tid Utlevering 09:00
Innlevering 09:00
Eksamenssystem Inspera Assessment