Stipendiater ved ISS

Nærmere presentasjon av noen av våre stipendidater

Eli Smedplass

Skolepolitikk og skoleforskning er tett knyttet sammen og det er høyt på den politiske dagsorden. Sosiolog Eli Smeplass forsker på den politiske diskursen om hva som er skolens og lærerens oppgave og formål.

 

Ph.d.-program: Sosiologi
Opptak: 2014
Utdanning: Master i sosiologi
Fagområde: Utdanningssosiologi/profesjonsforskning

Hva forsker du på?

Min studie handler om det å være nyutdannet lærer i det norske skolesystemet. Jeg følger en gruppe studenter fra den lokale profesjonsutdanningen og lektorprogrammet fra det siste året ved lærerstudiet og ut i arbeid. I den skolepolitiske debatten får ofte læreren stor betydning. Jeg utforsker hvordan lærerrollen er en del av et større sosialt og organisatorisk system i skolen. I første omgang ser jeg på innholdet og fokuset i lærerutdanningen for å finne ut av hvordan lærerne selv forstår sin egen profesjon og hva de ser på som sitt ansvar. I andre runde snakker jeg med de samme lærerne etter deres møte med skolen for å høre om hva de var godt forberedt på og hva som har vært utfordrende. Mye skoleforskning i Norge har fokusert på at det norske skolesystemet reproduserer sosial ulikhet ettersom mange elever ender opp med samme utdanningsnivå som sine foreldre. Denne forskningen er både viktig og god, men forteller lite om hva det er som faktisk fører til at skolen ikke oppnår de politiske målene om sosial utjevning. Når det stilles slike konkrete forventninger til hva skolen skal gjøre i samfunnet, er det viktig å forske på hvordan dette systemet faktisk fungerer og virker, og ikke bare hvordan det burde fungere. Det er det jeg skal finne mer ut av gjennom min forskning.   

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Skolen er en del av velferdssamfunnet. Vi lever i en kunnskapsnasjon hvor alle samfunnsborgerne har rett på en god utdanning. Utdanningen av befolkningen er et viktig element for å nå flere demokratiske idealer knyttet til medborgerskap, samfunnsdeltakelse, og samfunnsmedlemmenes rettigheter og plikter. Dette gjør at skolen er en hjørnestein for det norske samfunnet. Samtidig fører dette til at skolen representerer noen verdier og idéer om hvordan samfunnet skal organiseres. Skolepolitikken i Norge handler på mange måter om å sikre alle like sjanser i samfunnet gjennom like rettigheter til utdanning. Samtidig ser vi at dette er vanskelig å få til når familiebakgrunnen til elevene påvirker hvor godt de gjør det på skolen. Dette strider mot idéene om et rettferdig skolesystem. Min forskning er inspirert av disse motsigelsene. Jeg er opptatt av å stille grunnleggende spørsmål: Hva er det skolen representer? Hva definerer skolens samfunnsoppdrag? Hva er lærerens oppgave i skolen? Gjennom å utforske skolen som noe annet enn en nøytral kunnskapsprodusent, får jeg muligheten til å være kritisk til alle de forventningene som stilles til lærerne og skolen som institusjon og å utforske samspillet mellom disse.


Hvordan foregår forskningen?

Jeg benytter meg av flere metoder i prosjektet mitt. Jeg snakker med lærerstudenter i fokusgrupper, intervjuer undervisere ved lærernes utdanningsinstitusjoner og sammenligner deres fortellinger. Jeg leser også offentlige dokumenter og rammeverk for lærerutdanning og skolen. For tiden følger jeg en gruppe lærerstudenter og samler informasjon om deres profesjonsforståelse og arbeid i skolen.

Sosiologer jobber gjerne med å prøve å forstå fenomener gjennom å utforske forskjellige perspektiver og forståelser samtidig. Dette gjelder også min studie hvor jeg kombinerer forskjellige forståelser av hva en lærer skal være i skolen med offentlige dokumenter og institusjonell analyse. På den måten får jeg et nyansert bilde av både lærerutdanning, lærere og skolen. Det vanskeligste er ikke å få data til studien, men å rydde og sortere de forskjellige fortellingene og idéene som kommer frem. Det er min oppgave som forsker å behandle all informasjon på en objektiv, men samtidig kreativ måte for å sørge for at forskningen min presenterer funnene så nøyaktig og relevant som mulig. Dette er krevende når jeg har så mange forskjellige typer informasjon, og jeg benytter meg derfor av ny-institusjonell teori for å forstå hvordan lærerstudenters subjektive forståelser henger sammen med objektive strukturer i skolen.

Martin Smidt

Martin Smidt

Phd program i statsvitenskap

Bachelor- og Mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Jobber i hovedsak med kvantitativ konfliktforskning.

Pågående arbeider:

- Out of sample evaluation in conflict models - En analyse av evalueringsmåter for konfliktprediksjonmodeller. Går inn på bruken av forskjellige mål på prediksjonskraft og på inndeling av data i estimerings- og evalueringssett.

- Local effects of weather shocks in Sub-Saharan Africa - En undersøkelse av hvorvidt effekter av klima på migrasjon som er påvist på nasjonalt nivå også kan finnes på lokalt nivå.

 

Ingvill Stuvøy


 

Primære forskningsområder: surrogati, økonomi og kropp, kjønn, seksualitet, kvalitative metoder, feministisk teori, økonomisk sosiologi, familiesosiologi

I mitt ph.d.-prosjekt fokuserer jeg på nordmenn som reiser til utlandet for å få barn ved hjelp av en surrogatmor, og hvordan de forholder seg til ideer om forbrukervalg og -ansvar i et økonomisk marked som surrogatimarkedet. Min interesse ligger i å undersøke motivasjonen og vurderingene som ligger til grunn for å bruke surrogati som en reproduktiv metode. 

Med utgangspunkt i økonomisk sosiologisk teori og feministisk teori undersøker jeg surrogati som en økonomisk praksis, som er formet av og bidrar til å forme kulturelle ideer om kropp, kjønn, familie og reproduksjon, samt forholdet mellom kropp og økonomi. Fokuset er på hvordan økonomisk praksis forhandles i forhold til kulturelle, sosiale og etiske vurderinger.

Min empiri vil primært bestå av kvalitative dybdeintervjuer. I tillegg vil jeg analysere den norske debatten om surrogati, herunder mediedebatter og offentlige rapporter om surrogati, samt etablere surrogatimarkedet som handlingsramme for nordmenn som velger å få barn gjennom surrogati.

Kristina Sunde Støverstein

 

 

Ph.d.-program: Sosiologi

Opptak: 2015

Utdanning: Master i sosiologi

Fagområde: Helsesosiologi/overvåkningsstudier/

teknologi/kunnskap

 

 

 

 

 

 

Mitt doktorgradsprosjekt handler om brukeropplevelser av mobile helseteknologier. Mobil helseteknologi er teknologiske løsninger som vi har med oss, på oss eller som er plassert inne i kroppene våre for helsemessige formål. I prosjektet er det bruken av helseapplikasjoner (helseapper) i smarttelefoner jeg undersøker som den typen mobil helseteknologi vi har med oss.

Fra dette brukerperspektivet er jeg opptatt av mulighetene helseapper gir til daglig helseoppfølging, og hvilken betydning denne typen oppfølging av kropp og helse har for mestring av (hverdags)livet med og uten sykdom. Min interesse er rettet mot personers opplevde tillitsforhold til teknologien, til helsepersonell og til egen vurderingsevne av helsetilstand når helseapper brukes. Forestillinger og praksiser av mobil helseteknologi blir dermed utforsket i spenningsfeltet tillit-mistillit, samt i spenningsfeltene trygghet-risiko og normalitet-avvik, når vi ser teknologien som verktøy for personlig helseoppfølging innenfor hverdagslivets rammer.

Formålet med forskningen er å danne kunnskap om rollen og verdien helseapper kan ha med tanke på utviklingen av brukerorientert helseteknologi i Norge. Samtidig gir prosjektet innsikt i den digitaliseringen og kunnskapsproduksjonen av kropp og helse som skjer når mobile helseteknologier praktiseres. 

Prosjektet har en kvalitativ tilnærming og baserer seg på gruppe- og personlig intervju av tre brukergrupper: Personer med kreftsykdom, personer med diabetes og gravide kvinner, der alle bruker (eller har valgt å ikke bruke (ikke-bruk som en form for bruk)) apper relatert til egen sykdom / eget svangerskap. Dette er tre grupper som gir meg tilgang til å utforske bruken av mobil helseteknologi i spennet fra akutt sykdom, kronisk sykdom til antatt friske personer. I tillegg inkluderer prosjektet analyse av den norske debatten om mobil helseteknologi, derunder offentlige dokumenter og medieartikler.

 

Nils Petter Aspvik

Fysisk aktivitet blant eldre er en viktig faktor for redusert dødelighet, redusert risiko for hjerteinfarkt og en rekke sykdommer, samt en bedring av generell velvære. Nils Petter Aspvik er en av de som forsker på dette temaet.

Ph.d.-program: Sosiologi
Opptak: 2012
Utdanning: Master i Idrettsvitenskap, Bachelor i Samfunns- og Idrettsvitenskap.
Fagområde: Fysisk aktivitet og eldre - hvordan måle fysisk aktivitet og hvordan forstå fysisk aktivitet, blant eldre.

Hva forsker du på?

Jeg forsker på fysisk aktivitet blant eldre. Målet mitt er å øke kunnskapen om hvordan man måler fysisk aktivitet blant eldre, både ved bruk av spørreskjema og objektivt målt. Ved min deltagelse i prosjektet Generasjon 100 skal jeg belyse problemstillinger som omhandler hvordan man måler fysisk aktivitet, hvordan aktiviteten blant eldre er, samt identifisere faktorer som påvirker eldre sitt fysiske aktivitetsnivå. Hva kjennetegner de som er aktive og hva kjennetegner de som er mindre aktive?

Hvorfor er denne forskningen viktig?
Andelen eldre øker i Norge og hele den vestlige verden. Tall fra Helsedepartementet viser at fra 2010 til 2040 vil det være en dobling i antall eldre over 67 år. Både nasjonalt som internasjonalt, etterspørres studier som øker vår forståelse av årsakene og mekanismene bak en sunn aldring. I en forlengelse av dette vil en økt kunnskap rundt eldre og fysiske aktivitet være viktig. En kunnskap som viser seg å være viktig både for fremtidig forskning på feltet og for aktører som jobber aktivt med folkehelsen.  For den fremtidige forskningen på fysisk aktivitet (og eldre), så er kunnskapen rundt de metodiske valgene man skal ta, særdeles viktig. Videre, for at man skal legge best mulig strategier med tanke på eldre og fysisk aktivitet, har man behov for økt kunnskap omkring deres fysiske aktivitet, som type aktiviteter, mengde, innhold m.m., samt hvilke faktorer som påvirker deres fysiske aktivitetsnivå.


Hvordan foregår forskningen?
Forskningen foregår gjennom deltagelse i samarbeidsprosjektet Generasjon 100 (http://www.ntnu.no/cerg/generasjon100), som ledes av Ulrik Wisløff ved CERG, NTNU (https://www.ntnu.no/cerg). Generasjon 100 er den første og største randomiserte kontrollerte kliniske studien hvor hovedmålet er å studere effekten av fem års trening på sykelighet og levetid hos eldre. I tillegg vil studien gi de største tverrsnittsdata, spesielt på fysisk aktivitet, kondisjon, kardiovaskulær helse og funksjonsnivå, på eldre i Norge. Med tanke på eldrebølgen som kommer, vil våre data bidra til bedre forståelse, og gi eksempler på mulige løsninger for hvordan eldre få flere, mer aktive, og sunne år.

Alle med permanent bostedsadresse i Trondheim kommune, som er født mellom 1936-1942 ble invitert til å delta i studien. Fra oppstart i august 2012, og fram til juni 2013 hadde vi inkludert 1567 deltakere.  Deltakerne er randomisert til veiledet trening to ganger i uken, eller til selv å følge dagens råd for fysisk aktivitet. Kliniske undersøkelser samt spørreundersøkelser vil bli gjennomført på alle deltagerne før oppstart, etter ett år (2013/2014), etter tre år (2015/2016), og etter fem år (2017/2018). Til tross for at dette er en intervensjonsstudie, jobber jeg i min avhandling kun med data fra Baseline (tverrsnittsdata).

Mitt forskningsarbeid i praksis består av møter og diskusjoner omkring prosjektet, arbeid med ulike forskningsartikler med et tverrfaglig samarbeid, samt presentasjoner av data på relevante forskningskonferanser. I tillegg har jeg ansvar for å prosessere, analysere og bistå prosjektet i forhold til data fra aktivitetsmåleren gjennom hele prosjektperioden. 

Ida Marie Henriksen

I dag tas ulike former for fellesskap for gitt, både innenfor det vi kaller "sivile samfunn", i forbindelse med arbeid og familie, og med framveksten av sosiale medier. Sosiolog Ida Marie Henriksen jobber med å videreutvikle større kunnskap om betydningen av, og utviklingen av, ulike former for sosiale fellesskap i det offentlige rom

profileimage

Ph.d.-program: Sosiologi

Opptak: 2012

Utdanning: Master i sosiologi

Fagområde: Urban sosiologi, interaksjonisme, fenomenologi, fellesskap, offentlig amming, personlig teknologi, kafé

 

Hva forsker du på?

Doktorgraden min handler om interaksjon i offentlige rom der kaféen er caset, og den overordnede problemstillingen min handler om hvordan fellesskap oppstår, vedlikeholdes eller/og forsvinner. Kaféen er valgt som case fordi det er et sted hvor man både produserer og reproduserer atferd. Kaféens sosiale liv omfatter prosesser på både makro og mikro nivå, og sammen generer kafégjestene en slags fellesskapsbevissthet (Tjora m.fl. 2013) som går ut på at man aktivt observerer og engasjerer seg i aktiviteten til de andre kafégjestene. På den måten blir adferden til de andre gjestene registrert og reprodusert. Kafégjestene opptrer i forskjellige roller ut fra hva som er formålet med besøket. Er du på date, er det en jobblunch, et sosialt møte, drar du for å sitte alene, bruker kaféen som et kontor, eller en plass å amme? Kafépupp er min første artikkel publisert i på dette doktorgrads arbeidet.

 

Som en forlengelse av dette er det naturlig å trekke inn hvordan vår mulighet til å være tilkoblet internett i de fleste offentlige rom, enten ved bruk av smarttelefoner, nettbrett eller bærbare datamaskiner påvirker oss. Båndene mellom dem som befinner seg fysisk på de forskjellige plassene blir ikke sterkere, men hvert enkelt individ utvider eller pleier sine (svake og sterke) sosiale relasjoner digitalt. Samtidig kan individer sitte ved hver sin pc eller mobiltelefon og er i interaksjon med mange andre individer, samtidig som de sitter alene i samme fysiske rom som mange andre. Wifi og sosiale medier har fått en helt naturlig plass i vår hverdag. En aktuell delproblemstilling til dette prosjektet blir dermed; Hvilken betydning har trådløse kommunikasjonsnett og mediert kommunikasjon for forskjellige typer fellesskap på forskjellige typer tredjeplasser?

 

Hvorfor er denne forskningen viktig?

Hovedmålet med prosjektet er å videreutvikle begreper og teorier for å forstå hvordan forskjellige former for fellesskap skapes, vedlikeholdes, endres og opphører i det offentlige rom. Målet med prosjektet er videre å opparbeide en bredere oversikt over feltet, samt aktualisere behovet for nye begreper for å kunne beskrive fellesskap i dagens samfunn.

 

Hvordan foregår forskningen?

Jeg bruker flere forskjellige metoder innenfor den kvalitative sjangeren. Skjult observasjon, spontane dybde-intervjuer og refleksjonsskriv. Jeg har samlet data i Trondheim, Oslo, London og Canteburry.

Simen Rostad Sæther

PhD prosjekt:

Energisystemet vårt er i endring. Fornybare energiteknologier blir i økende grad integrert i dagen energimiks. Dermed handler ikke denne overgangen om når, men snarere om hvor fort energisystemet blir fornybart. Utfordringene fra klimaendringer, dårlig luftkvalitet i de store byene og andre relaterte miljøødeleggelser som stammer fra bruken av fossile energikilder, gjør at denne overgangen er viktig. Et rent og bærekraftig energisystem er ryggraden i et samfunn som tar disse utfordringene på alvor og som ønsker at borgerne skal kunne leve sunne og bærekraftige liv.

Forskningen min fokuserer derfor på effekter av klimapolitiske valg og hvordan teknologisk utvikling påvirker CO2-utslipp i kraftsektoren. Første del av prosjektet vil omhandle kraftsektoren i OECD. Jeg er spesielt interessert i å måle effekten av klimapolitikk kontra effekten av prisreduksjoner på fornybar energiteknologi.

I den andre delen av prosjektet vil jeg undersøke om erfaringene fra OECD kan være overførbare til andre steder i verden. I dag lever over en milliard mennesker uten tilgang til elektrisitet og grunnleggende energitjenester. FNs nye bærekraftsmål (SDGs) gjenspeiler viktigheten av ren og rimelig energi for alle som en hjørnestein for bærekraftig utvikling. Det kan derimot tenkes at erfaringene fra OECD er mindre verdifulle for disse områdene, fordi de er vesentlig annerledes enn de fleste OECD landene. Dermed kan nye tilnærminger være nødvendig for å forstå og anerkjenne regionale og landsspesifikke forskjeller i håndteringen av denne komplekse, men svært viktig delen av overgangen til et bærekraftig energisystem.