NorEx – CERG


NorEx: Hindrer trening nytt infarkt for hjertepasienter?
Med NorEx-studien – The Norwegian Trial of Physical Exercise After Myocardial Infarction – har vi som mål finne ut om tre og et halvt år med treningsoppfølging forlenger livet og hindrer ny alvorlig sykdom hos pasienter som har blitt behandlet for hjerteinfarkt. De første invitasjonene ble sendt ut høsten 2020, og innen sommeren 2024 har vi invitert rundt 70 000 hjertepasienter til studien.

Bakgrunn for studien
Hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken både i Norge og resten av verden. Mer enn 20 % av pasientene som overlever, får et nytt infarkt i løpet av det neste året. Halvparten av all alvorlig hjerte- og karsykdom skjer blant personer som har hatt hjerteinfarkt tidligere.
Vi vet at hjertepasienter som er fysisk aktive lever lenger enn inaktive pasienter, men vi vet ikke om det er treningen som forlenger livet. Vi vet heller ikke om trening beskytter mot et nytt hjerteinfarkt, hjerneslag eller andre alvorlige sykdommer. Det er nettopp det vi ønsker å finne ut med NorEx.
Organisert treningsoppfølging i flere år

Vi har snart inkludert ca. 10 000 pasienter som ble behandlet for hjerteinfarkt i Norge mellom 2013 og 2023. I Norge blir alle infarktpasienter registrert i hjerteinfarktregisteret, og vi vil rekruttere deltakere ved å sende ut informasjon- og invitasjonsbrev til mer enn 50 000 pasienter som er registrert der.
Deltakerne trekkes tilfeldig til én av tre grupper. En del av deltakerne får vanlige råd om fysisk aktivitet, mens andre får et strukturert treningsopplegg med tett oppfølging i tre–fire år. Treningen i denne gruppa skal være såpass intensiv at den bedrer kondisjonen til pasientene, og framgangen testes hvert halvår.
Personlig oppfølging og ny teknologi
Deltakerne som følges opp tettest, får grundig treningsopplæring og personlig oppfølging av en trener gjennom hele perioden. De får også mulighet til å trene i grupper sammen med andre studiedeltakere fra samme område. En spesialtilpasset internettløsning gjør det mulig for deltakerne å laste ned treningsprogrammer, rapportere egen trening og kommunisere direkte med treneren sin og andre deltakere i studien.
For å kunne følge opp pasientene gjennom hele studieperioden vil vi bruke avanserte elektroniske hjelpemidler som registrerer fysisk aktivitet og puls kontinuerlig. Dermed kan vi raskt finne ut om deltakerne trener mindre enn de skal, og hjelpe hver enkelt pasient med tiltak som gjør at de gjennomfører treningen.

Hindrer trening ny sykdom?
Pasientene vil bli fulgt opp etter henholdsvis 3,5, 5 og 10 år. Vi bruker registre til å finne ut hvem som har dødd og hva de eventuelt har dødd av. Vi finner også ut hvem som har blitt behandlet for et nytt hjerteinfarkt, hjerneslag eller nyoppstått angina i løpet av oppfølgingsperioden. I tillegg undersøker vi om treningen påvirker risikoen for kreft, atrieflimmer og sykehusinnleggelser generelt sett.
Vi måler også endringer i livskvalitet, blodtrykk og overvekt, og ser på om trening kan redusere medisinbruken til pasientene. I understudier ser vi på hvordan treningen påvirker kondisjon, hjernehelse, risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og hjertefunksjonen målt med ultralyd. Vi sjekker også om treningen er kostnadseffektiv ved å måle hvor mye hver deltaker har kostet sykehus og primærhelsetjenesten i løpet av perioden studien varer.
Helsegevinst for pasient og samfunn
Det kan være vanskelig å designe en studie som viser om trening virkelig har langsiktige helseeffekter etter et hjerteinfarkt. For eksempel må man være sikker på om deltakerne som skal trene, faktisk er så fysisk aktive som de skal være, og at de man sammenligner dem med ikke begynner å trene mer bare fordi de vet at de er med i en studie. NorEx er laget på en måte som gjør oss sikre på å kunne finne en reell effekt av treningen dersom den finnes.
NorEx blir gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom sykehus og kommunale helsetjenester, Helsedirektoratet, universiteter, selvstendige forskningsinstitusjoner og kompetansesentre. Hvis det viser seg at trening faktisk gir hjertepasienter bedre helse, vil resultatene fra studien ha stor betydning. Vi kan få flere pasienter til å trene, og vi kan få helsepersonell til å gi mer konkrete råd og faktisk følge opp pasientene slik at flere er fysisk aktive. Helsegevinsten vil være stor for den enkelte hjertepasient. Samtidig vil økt fokus på trening som medisin kunne bidra til å dempe behovet for sykeshustjenester i et helsevesen som allerede er presset på ressurser på grunn av eldrebølgen.
Mange hjertepasienter klarer å trene effektivt på egen hånd etter å ha fått god opplæring og tilgang til digitale verktøy. Å måle aktivitet i form av AQ (tidligere PAI) er en god motivasjonsfaktor for mange. Samtidig ser vi at en del er avhengig av nokså tett individuell oppfølging for å finne motivasjon til å være aktive over lengre tid.
Resultatene baserer seg på 17 intervjuer av deltakere fra treningsgruppa i NorEx-studien, som er verdens største treningsstudie. I studien får deltakerne teoretisk og praktisk treningsopplæring i gruppe de to-tre første månedene. Deretter gjør de mesteparten av treningen hver for seg med digital oppfølging fra en lokal trener. Deltakerne i denne delstudien ble intervjuet etter å ha vært med i prosjektet i ett år.
Samtlige deltakere sa at de ønsker å være aktive for å få bedre helse og livskvalitet, både for sin egen del og med tanke på sine nærmeste. Å delta i NorEx hadde hjulpet mange med å forstå at trening, selv med høy intensitet, er trygt etter et hjerteinfarkt. De rapporterte også om god helseeffekt av aktiviteten, både i form av bedre kondisjon og mental velvære, og at dette gav god motivasjon til å fortsette å være aktiv og skape sunne aktivitetsvaner.
Deltakerne i treningsgruppa i NorEx kan bruke ei pulsklokke og måle AQ for å følge med på aktivitetsnivået sitt. Intervjuene avdekket at dette inspirerer mange til å være aktive, spesielt med høy intensitet, og gjør det lettere å trene regelmessig på egen hånd.
Likevel var det flere som følte ekstra trygghet og motivasjon av å trene sammen med andre deltakere i grupper ledet av en instruktør. Noen av deltakerne forklarte at de ikke klarte å opprettholde gode aktivitetsrutiner på egen hånd etter at opplæringsperioden var over, og at den digitale oppfølgingen var utilstrekkelig. En del savnet også det sosiale ved å være en del av ei gruppe.
Tidsskrift: BMC Sports Science, Medicine and Rehabilitation
Publisert 27. september 2024

Nøkkeltall
Deltakere
Totalt 55 000 personer ble invitert til NorEx.
Ca. 15 000 takket ja.
Ca. 9300 ble tilfeldig fordelt til grupper og inkludert i studien.
Ca. 3100 har fått tildelt en trener som skal gi dem oppfølging gjennom studieperioden.
Sykehus
Totalt 51 norske sykehus var invitert til å delta i NorEx.
De 48 sykehusene som takket ja til å delta, er alle nå ferdige med inklusjonen av deltakere.
Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no
Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim
Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim

Prosjektgruppe
-
Daniel Leven Gjerdset Avdelingsingeniør
73598445 +4745425588 daniel.l.gjerdset@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Monica Gundersen HMS-koordinator ISB/ Avdelingsingeniør, NorEx-studien CERG
73598446 +4740622966 monica.gundersen@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Simen Røhjell Haugan Avdelingsingeniør
73559482 +4799481132 simen.haugan@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Siri Marte Hollekim-Strand Førsteamanuensis
73558911 siri.m.hollekim@ntnu.no Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap -
Linn Høydahl Avdelingsingeniør
linn.haoydahl@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Emma Ingeström Stipendiat
emma.ingestrom@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk -
Torunn Varmdal Forsker
+4793028286 torunn.varmdal@ntnu.no Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk


