Vi er i gang med treninger igjen hver tirsdag (spinning) og torsdag (Granåsen)! Informasjon om tidspunkter for moderatgruppa finner dere her og for høyintensitetsgruppa her.


Femårstestingen er fullført – men Generasjon 100 fortsetter!

Så er vi ferdige med fem år i Generasjon 100! På mange måter er vi i havn med det som vi sa vi skulle gjøre da vi startet opp studien. Tusen hjertelig takk til alle dere som har vært med alle disse årene. Nå kan vi endelig begynne å se litt på resultatene innad i hver av gruppene. Det tar tid å gjøre alle data klare, så vi regner med at vi først kan gå ut med resultatene en gang i 2019.

Første fase av Generasjon 100 er nå over, men som dere kanskje vet ønsker vi å kunne følge dere i noen år til. I første omgang betyr det at vi sender ut spørreskjema en gang i året for å høre hvordan det går med dere. Det kan også hende vi kontakter dere for å få litt mer info, eller for å spørre om dere vil gjennomføre enkelte tester.

I tillegg vil vi fortsette å tilby treninger med instruktører. Klikk på lenkene under for mer informasjon om de organiserte treningene som gjelder for gruppa du er en del av.

NB! Dere trenger ikke lenger å registrere treningen deres i treningsdagbøker og sende til oss. Derfor har vi også tatt bort lenke til registreringsskjemaet som har ligget her på nettsidene tidligere.

Les alle månedsbrevene

Les mer om Generasjon 100 og resultater fra studien

 

Praktisk informasjon

Ny adresse eller nytt telefonnummer?

Vi setter stor pris på at dere gir beskjed om adresseendringer eller hvis dere har fått nytt telefonnummer. Send oss din nye adresse eller ditt nye telefonnummer på e-post til generasjon100@medisin.ntnu.no eller ring oss på telefon 72 82 73 43.

Gratis parkering

Det er gratis parkering på Dragvoll for deltakere som skal på spinning eller utetrening. Husk å registrere bilnummer i resepsjonen i Idrettsbygget!

Send oss bildene dine

Tar dere bilder på trening eller sosiale stunder i forbindelse med Generasjon 100, og vil dele med andre deltakere og publikum? Send oss gjerne bilder på generasjon100@medisin.ntnu.no slik at vi kan legge dem ut på Facebook.

Borgs skala

Borgs skala går fra 6 til 20, hvor 6 er ingen anstrengelse og 20 er maksimal anstrengelse. Bruk denne skalaen og din erfaring til å rapportere hvor hardt det har vært når du mosjonerer.

6 «Ingen anstrengelse», betyr at du ikke merker noen anstrengelse i det hele tatt, for eksempel ingen muskeltretthet, ingen andpustenhet eller pusteplager. 
9 «Meget lett». Som å gå en kort tur i sitt eget tempo. 
13 «Litt anstrengende». Du kan fortsette uten større problemer.
15 Det er «anstrengende» og tungt. Du er sliten, men kan likevel fortsette. 
17 «Meget anstrengende». En veldig stor påkjenning. Du kan fortsette, men må ta i veldig hardt og føler deg svært sliten. 
19 «Svært anstrengende». For de fleste mennesker tilsvarer dette den aller største anstrengelsen de noensinne har opplevd.

Generasjon 100-foredrag for Kunnskapsbyen

HVORDAN TRENE FOR Å FÅ EN AKTIV OG SUNN ALDRING?

Norge får flere eldre de neste tiårene, og det er viktig å finne ut hvordan eldre kan få flere aktive og sunne leveår. CERG-forsker Dorthe Stensvold holdt foredrag om trening og sunn aldring for Kunnskapsbyen Trondheim den 14. februar 2018.

Les mer om trening for eldre og se et utdrag av Dorthes foredrag

Episode 9: Dorthe Stensvold

Generasjon 100

Betyr været noe for aktivitetsnivået til eldre? Hvorfor bør eldre ha god kondisjon? Og hvor sprek er egentlig en gjennomsnittlig 70-åring?

Snart har vi svaret på om trening forlenger livet for eldre. I sommer fullførte vi testene av deltakerne i Generasjon 100 fem år etter at de startet opp med å trene. I episode 9 av CERG-podkasten forteller vår forsker Dorthe Stensvold om de resultatene som allerede er publisert fra prosjektet. 

Du kan også lese mer om resultatene fra Generasjon 100 her.


Vanlige spørsmål om prosjektet

Hvorfor heter prosjektet Generasjon 100?

Navnet ble til etter forslag fra Ulrik Wisløff og er et navn vi er veldig fornøyde med. Navnet er lett gjenkjennelig og samtidig beskrivende for prosjektet. Den tabloide betydningen var at deltakerne i prosjektet skulle bli så spreke at de ble minst 100 år.

Hvordan er prosjektet finansiert?

Prosjektet finansieres gjennom et samarbeid mellom NTNU og St. Olavs Hospital. Andre bidragsytere er ForskningsrådetHelse Midt-NorgeKG Jebsen-senteret CERG og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

Hvem er det som jobber med prosjektet?

De som jobber med prosjekt Generasjon 100 er ansatte og studenter ved NTNU og St. Olavs Hospital. Ansatte har enten en doktorgrad, holder på med doktorgradsarbeid eller er ansatt som ingeniører for å bistå på forskningsprosjekter. Sykepleierne som tar blodprøver er fast ansatt på Forskningsposten for prøvetaking ved ulike forskningsprosjekter. Studentene er enten medisinstudenter, eller tar en mastergrad eller en bachelorgrad innenfor ulike fagområder relatert til prosjektet.

Hva er målsettingen med prosjektet?

Målet for prosjektet er å kunne besvare om trening har en effekt på flere av de store helseproblemene i den eldre befolkningen i Norge. Generasjon 100 vil gi de største tverrsnittsdata, spesielt på kondisjon, kardiovaskulær helse og funksjonsnivå, på eldre i Norge. I tillegg er det slik at man vet en del om hvordan trening påvirker kroppen i løpet av en periode på 8–12 uker, mens det er mindre kartlagt langvarige effekter slik som Generasjon 100 vil gi muligheter for. Datamaterialet som samles inn vil være enormt i omfang, og vil gi muligheter for forskning på flere områder.

Hvilke subprosjekter finnes det – og hvorfor er bare noen invitert til å delta i dem?

Et av subprosjektene omhandler mentale ferdigheter og fysisk form, og her ble det rekruttert deltakere ved testdagene og på treningsøkter på Dragvoll.

Deltakere som har atrieflimmer (hjerteflimmer) har fått spørsmål om å delta i et subprosjekt knyttet til trening.

Høsten 2012 ble noen mannlige deltakere spurt av to masterstudenter om å delta i et prosjekt der de tok muskelbiopsi, trente i 8 uker og deretter tok ny biopsi.

En blodvolumstudie plukket ut deltakere med høyt og lavt O2-opptak for videre undersøkelser knyttet til blodvolum.

Noen av subprosjektene startet med deltakerrekruttering etter at hovedstudien startet og rekrutterte deltakere til de hadde tilstrekkelig antall, noe som gjorde at ikke alle fikk forespørsel. Det kan imidlertid komme flere subprosjekter etter hvert, slik at det er ikke endelig avgjort hvem som får tilbud om deltakelse i subprosjekter.

Vanlige spørsmål om registrering av trening

Hva skal registreres som trening? Hvis man for eksempel sykler til 3T, skal syklingen da også registreres?

Vi ønsker i utgangspunktet bare en hovedaktivitet registrert på skjemaet. Dersom økta er en kombinasjon av bevegelsesformer, kryss bare av på utholdenhetsdelen først (for eksempel sykling) og skriv den andre aktiviteten i kommentarfeltet, for eksempel styrke. Hvis man trener på tredemølle, velg da enten turgåing eller jogging på skjemaet, avhengig av tempoet man hadde.

Hvorfor er det ikke et eget felt til kommentarer i treningsrapporten?

Dette har vært diskutert, men for å unngå en del ekstraarbeid som må gjøres manuelt så valgte vi ikke å ha dette. Under bevegelsesmåte finnes alternativet «Annet», med tilhørende kommentarfelt, men dette er bare tenkt brukt til å fylle inn annen bevegelsesform for trening enn de som finnes som alternativ. Vi ønsker i utgangspunktet ikke rapport om annet enn treningen dere gjør. Har dere ikke trent, enten på grunn av kortvarig sykdom eller reise, så trenger vi ikke rapport om dette på treningsrapportene. Som deltakere i ei av treningsgruppene er dere bedt om å trene to ganger pr. uke, og dette håper vi dere prøver å følge opp hver uke også dersom dere er på reise. Ved lengre opphold i treningen på grunn av helsemessige årsaker ber vi dere enten bruke sikkerhetsrapporten eller sende e-post for å informere oss om dette.

Kan man gå tilbake i treningsrapportene på nett og se på tidligere rapporter?

Nei, dessverre kan man ikke det. Dette ble diskutert med IT-avdelingen, men den tekniske løsningen for dette vil blant annet kreve brukernavn og passord på grunn av krav til personsikkerhet. Dette ble vurdert som for komplisert og ressurskrevende til at vi kunne gjøre det.

Vanlige spørsmål om treningen

Hvorfor er spinning valgt som hovedtilbud?

Spinning ble valgt fordi det ble vurdert som en aktivitet som mange kan delta på og med liten risiko for skader, selvfølgelig med enkelte unntak. Det er også positivt med spinning at personer i ulik fysisk form kan trene sammen og samtidig med en belastning som er tilpasset hver enkelt. 

Er det noe alternativ for de som ikke vil være med på spinning?

Vi har ikke lagt opp til noe alternativ til spinningen for treningene som foregår hver 6. uke på Dragvoll. Det skyldes ressursene vi har til rådighet for instruktører og lokaler. Men det er ukentlige treninger utendørs på Dragvoll på tirsdager og i Granåsen skianlegg på torsdager. Disse foregår med løping eller gange som bevegelsesform.

Hva om man ikke kan møte på trening en uke?

I utgangspunktet ønsker vi at dere prøver å møte til sykkeltreninger på Dragvoll etter oppsatt plan, ca. hver 6. uke. Ved behov for engangs endringer så kan dere sende oss en e-post god tid i forveien, så prøver vi å finne et nytt tidspunkt. Dersom dere har behov for varige endringer av treningsdag, så kan dere be om å få ny plan når dere er på trening på Dragvoll.

Er det mulig å teste O2-opptak oftere, blant annet for ekstra treningsmotivasjon?

Dessverre har vi ikke kapasitet til flere O2-tester enn de som er planlagt ved oppstart, etter ett og tre år. En test beregnes til minst ca. 30 min, noe som betyr at vi brukte minst 800 timer bare på O2-testene i første runde. Vi brukte et helt år på å teste de 1564 deltakerne som er med, og hver runde med testing krever alle arbeidsressurser og lokaler vi har tilgjengelig.

Vanlige spørsmål om blodprøvene

Hva undersøkes i blodprøvene?

I blodprøvene undersøkes hemoglobin, mikroCRP, kolesterol, triglyserider, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol, glukose og HbA1c (langtidsblodsukker). I tillegg fryses det ned blod som kan analyseres på mye forskjellig i fremtiden, uten at man vet eksakt per i dag. Dette oppbevares foreløpig ved vår egen biobank på Akutten og Hjerte-lunge-senteret, men skal senere på langtidsoppbevaring ved HUNT biobank i Levanger.

Hva med vitaminer og mineraler?

Nivåene av vitaminer og mineraler blir ikke undersøkt.

Hva skjer med blodprøveresultatene? Har fastlegen tilgang på dette?

Blodprøvene analyseres ved avdeling for medisinsk biokjemi ved St. Olavs hospital, og resultatene lagres i prosjektets databank. Deltakere med resultater utenfor veiledende referanseområder får brev med informasjon om dette, og kan ta med dette til fastlege ved neste time. Fastlegen får ikke automatisk beskjed om blodprøveresultater, men har tilgang til de ved behov. Dersom det skulle oppdages tilfeller av hastesaker knyttet til sykdom så vil deltakeren få beskjed på telefon.

Vanlige spørsmål om resultater

Er det mulig å få mer tilbakemeldinger om seg selv?

I første runde fikk deltakerne muntlig beskjed om en del resultater underveis på testdagene, i tillegg til et ark med skriftlige resultater for blodtrykk, makspuls, oksygenopptak og anbefalt intensitetsnivå for trening. Ved booking til ny testing kommer vi til å be deltakerne om å ta med resultater fra første runde (spesielt O2opptak), så kan man sammenligne med årets resultat. En del av resultatene krever videre bearbeiding og statistiske analyser før man kan gå ut med resultater, og dette er noe som ofte kan ta lang tid med et så stort datamateriale som i Generasjon 100.

Er det mulig å få utdelt helsescore/ flere resultater fra InBody-målinger?

Resultatene fra InBody-maskinen som brukes i Generasjon 100 ble presentert for deltakerne muntlig etter testingen. Grunnen til at vi ikke deler ut resultatarket er at maskinen måler mye forskjellig som ikke er aldersjustert, bl.a. en total helsescore. Helsescoren favoriserer personer med mye muskler, og muskelmassen vil som hovedregel avta med økende alder. Dette betyr at for mange i aldersgruppen 70–77 år vil helsescoren kunne være under det anbefalte, selv om man er frisk og i god form for alderen.

Kan man få tilbakemelding på resultater fra styrketestingen?

Tilbakemelding om antall kilo man klarte ved gripestyrke eller beinpress ble gitt muntlig etter testene. Tilbakemelding om hvordan man ligger an i forhold til et aldersjustert referanseområde med anbefalte mål for styrke er komplisert, fordi dette finnes det lite av fra før. Slik sett er dere med på å legge grunnlaget for ny kunnskap om dette, uten at dere per i dag kan få individuell tilbakemelding på deres resultater. Det er dette mye av Generasjon 100 handler om; samle inn normaldata for en aldersgruppe vi ikke vet så mye om fra før. Dermed er det vanskelig å si noe om enkeltprestasjoner i denne runden.

Er målene og resultatene justert for aldersgruppen? Finnes det egne referanseområder for deres aldergruppe?

For flere av testene som er gjort i prosjektet finnes det pr. i dag få referanseområder for aldersgruppen. Vi ønsker derfor å bidra til nye referanseområder for aldersgruppen som deltar i prosjektet.

Kontaktinfo Generasjon 100

Mail-logo generasjon100@medisin.ntnu.no

Telefon-logo(kl. 08.00–15.00): 72 82 73 43

Facebook-logo Generasjon100 på Facebook

Besøksadresse:

St.Olavs hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3.etg. (klikk for kart)

Postadresse:

Generasjon 100 v/ Dorthe Stensvold
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Generasjon 100-logo

CERG-logo