Generasjon 100: Forlenger trening livet til eldre?

Generasjon 100 er en treningsstudie som følger mer enn 1500 kvinner og menn i 70-årene i fem år. Vi ønsker å finne ut om trening kan gi eldre et lengre og friskere liv, og vi sammenligner også effekten av trening med moderat og høy intensitet. Studien er den største i sitt slag i hele verden, og femårstestingen av deltakerne fullføres sommeren 2018. Men allerede nå har vi funnet ut mye spennende om kondisjon og helse hos eldre og publisert flere artikler i vitenskapelige tidsskrifter.

Er du deltaker? Registrer treningen din og les mer på de nye sidene våre for Generasjon 100-deltakere

Bakgrunn for studien

I 2040 vil det være dobbelt så mange nordmenn over 67 år som det var i 2010. Det trengs studier som gir oss mer kunnskap om hvordan vi kan eldes på en sunn måte.

Generasjon 100 er den første randomiserte kontrollerte kliniske studien som har som hovedmål å undersøke hva fem år med trening gjør med sykdomsrisiko og livslengde hos eldre. Det at det er en klinisk studie betyr at det er mennesker som er deltakere, mens randomisering innebærer at disse deltakerne har blitt tilfeldig trukket til ei av flere grupper i prosjektet. I Generasjon 100 får to av gruppene veiledet trening med henholdsvis høy intensitet og moderat intensitet i fem år, mens kontrollgruppa rådes til å følge helsemyndighetenes råd for fysisk aktivitet.

Alle 70–77 år gamle kvinner og menn som bodde i Trondheim i 2012 ble invitert til å delta i studien. Fra oppstart i august 2012 og fram til juni 2013 hadde vi inkludert 1567 deltakere. Vi testet kondisjonen og helsa til alle sammen, og i tillegg svarte de på flere spørreundersøkelser om seg selv. Alle testene ble gjentatt etter ett og tre år. I august 2017 startet vi femårstestingen, som vil være ferdig sommeren 2018.

Vi håper Generasjon 100 kan vise oss hvordan eldre kan få flere, mer aktive og sunnere år. I tillegg til ny kunnskap om helseeffektene av trening for eldre, gir Generasjon 100-prosjektet oss info om hvilket kondisjonsnivå man kan forvente hos personer i denne aldersgruppa. Studien kan også lære oss mer om hjerte- og karhelse og funksjonsnivå hos kvinner og menn i 70-årene.

Les hele forskningsartikkelen som beskriver hvordan vi gjennomfører Generasjon 100-studien:
A randomised controlled study of the long-term effects of exercise training on mortality in elderly people: study protocol for the Generation 100 study

Resultater fra Generasjon 100

Vi publiserer stadig nye forskningsartikler basert på Generasjon 100-studien. Her oppsummerer vi funnene på en lett forståelig måte, og spesielt interesserte kan lese forskningsartiklene i de vitenskapelige tidsskriftene der de er publisert.


Vanlige spørsmål om prosjektet

Hvorfor heter prosjektet Generasjon 100?

Navnet ble til etter forslag fra Ulrik Wisløff og er et navn vi er veldig fornøyde med. Navnet er lett gjenkjennelig og samtidig beskrivende for prosjektet. Den tabloide betydningen var at deltakerne i prosjektet skulle bli så spreke at de ble minst 100 år.

Hvordan er prosjektet finansiert?

Prosjektet finansieres gjennom et samarbeid mellom NTNU og St. Olavs Hospital. Andre bidragsytere er ForskningsrådetHelse Midt-NorgeKG Jebsen-senteret CERG og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

Hvem er det som jobber med prosjektet?

De som jobber med prosjekt Generasjon 100 er ansatte og studenter ved NTNU og St. Olavs Hospital. Ansatte har enten en doktorgrad, holder på med doktorgradsarbeid eller er ansatt som ingeniører for å bistå på forskningsprosjekter. Sykepleierne som tar blodprøver er fast ansatt på Forskningsposten for prøvetaking ved ulike forskningsprosjekter. Studentene er enten medisinstudenter, eller tar en mastergrad eller en bachelorgrad innenfor ulike fagområder relatert til prosjektet.

Hva er målsettingen med prosjektet?

Målet for prosjektet er å kunne besvare om trening har en effekt på flere av de store helseproblemene i den eldre befolkningen i Norge. Generasjon 100 vil gi de største tverrsnittsdata, spesielt på kondisjon, kardiovaskulær helse og funksjonsnivå, på eldre i Norge. I tillegg er det slik at man vet en del om hvordan trening påvirker kroppen i løpet av en periode på 8–12 uker, mens det er mindre kartlagt langvarige effekter slik som Generasjon 100 vil gi muligheter for. Datamaterialet som samles inn vil være enormt i omfang, og vil gi muligheter for forskning på flere områder.

Hvilke subprosjekter finnes det – og hvorfor er bare noen invitert til å delta i dem?

Et av subprosjektene omhandler mentale ferdigheter og fysisk form, og her ble det rekruttert deltakere ved testdagene og på treningsøkter på Dragvoll.

Deltakere som har atrieflimmer (hjerteflimmer) har fått spørsmål om å delta i et subprosjekt knyttet til trening.

Høsten 2012 ble noen mannlige deltakere spurt av to masterstudenter om å delta i et prosjekt der de tok muskelbiopsi, trente i 8 uker og deretter tok ny biopsi.

En blodvolumstudie plukket ut deltakere med høyt og lavt O2-opptak for videre undersøkelser knyttet til blodvolum.

Noen av subprosjektene startet med deltakerrekruttering etter at hovedstudien startet og rekrutterte deltakere til de hadde tilstrekkelig antall, noe som gjorde at ikke alle fikk forespørsel. Det kan imidlertid komme flere subprosjekter etter hvert, slik at det er ikke endelig avgjort hvem som får tilbud om deltakelse i subprosjekter.

Generasjon 100-foredrag for Kunnskapsbyen

HVORDAN TRENE FOR Å FA EN AKTIV OG SUNN ALDRING?

Norge får flere eldre de neste tiårene, og det er viktig å finne ut hvordan eldre kan få flere aktive og sunne leveår. CERG-forsker Dorthe Stensvold holdt foredrag om trening og sunn aldring for Kunnskapsbyen Trondheim den 14. februar 2018.

Les mer om trening for eldre og se et utdrag av Dorthes foredrag

Kontaktinfo Generasjon 100

 generasjon100@medisin.ntnu.no

(kl. 08.00–15.00): 72 82 73 43

 Generasjon100 på Facebook

Besøksadresse:

St.Olavs hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3.etg. (klikk for kart)

Postadresse:

Generasjon 100 v/ Dorthe Stensvold
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim