Generasjon 100: Forlenger trening livet?


Generasjon 100

Generasjon 100: Forlenger trening livet til eldre?

Generasjon 100 er en treningsstudie som har fulgt mer enn 1500 kvinner og menn i 70-årene i fem år. Målet har vært å finne ut om trening kan gi eldre et lengre og friskere liv, og vi sammenligner også effekten av trening med moderat og høy intensitet. Studien er den største i sitt slag i hele verden.

Femårstestingen av deltakerne ble fullført sommeren 2018, og studien ble publisert i det verdensledende medisinske tidsskriftet The BMJ i oktober 2020.

Er du deltaker? Les mer på sidene våre for Generasjon 100-deltakere

Eldre, blid dame

Bakgrunn for studien

I 2040 vil det være dobbelt så mange nordmenn over 67 år som det var i 2010. Det trengs studier som gir oss mer kunnskap om hvordan vi kan eldes på en sunn måte.

Generasjon 100 er den første randomiserte kontrollerte kliniske studien som har som hovedmål å undersøke hva fem år med trening gjør med sykdomsrisiko og livslengde hos eldre. Det at det er en klinisk studie betyr at det er mennesker som er deltakere, mens randomisering innebærer at disse deltakerne har blitt tilfeldig trukket til ei av flere grupper i prosjektet. I Generasjon 100 har to av gruppene fått veiledet trening med henholdsvis høy intensitet og moderat intensitet i fem år, mens kontrollgruppa har blitt rådet til å følge helsemyndighetenes råd for fysisk aktivitet.

Alle 70–77 år gamle kvinner og menn som bodde i Trondheim i 2012 ble invitert til å delta i studien. Fra oppstart i august 2012 og fram til juni 2013 hadde vi inkludert 1567 deltakere. Vi testet kondisjonen og helsa til alle sammen, og i tillegg svarte de på flere spørreundersøkelser om seg selv. Alle testene ble gjentatt etter ett og tre år. I august 2017 startet vi femårstestingen, som ble fullført sommeren 2018.

Vi håper Generasjon 100 kan vise oss hvordan eldre kan få flere, mer aktive og sunnere år. I tillegg til ny kunnskap om helseeffektene av trening for eldre, gir Generasjon 100-prosjektet oss info om hvilket kondisjonsnivå man kan forvente hos personer i denne aldersgruppa. Studien kan også lære oss mer om hjerte- og karhelse og funksjonsnivå hos kvinner og menn i 70-årene.

Les forskningsartikkelen om hvordan vi har gjennomført studien:
A randomised controlled study of the long-term effects of exercise training on mortality in elderly people: study protocol for the Generation 100 study

Generasjon 100 smacktop

Generasjon 100-kollasj

Størst helseeffekt av trening med høy intensitet

Størst helseeffekt av trening med høy intensitet

Fem år med intervalltrening økte livskvaliteten og forbedret kondisjonen mest, men vi kan fortsatt ikke være helt sikre på at det forlenger livet til eldre mer enn annen trening.

Høy overlevelse

Blant 70–77-åringer flest i Norge overlever 90 % de neste fem årene. I Generasjon 100-studien overlevde hele 95,4 % av deltakerne.

Vi tror den høye overlevelsen til dels skyldes at treningen deltakerne i alle de tre gruppene gjennomførte har hatt en helseeffekt. Selv deltakerne i kontrollgruppa holdt et høyt fysisk aktivitetsnivå gjennom perioden. Selv om denne gruppa ikke hadde tilbud om organisert trening, kan deltakerne ha blitt motivert av å vite at de skulle teste kondisjon og helse regelmessig gjennom studien.

Disse funnene gjør oss likevel ikke helt sikre på at trening forlenger livet for eldre. En del av forklaringen på den høye overlevelsen blant Generasjon 100-deltakerne er sannsynligvis at de som meldte seg til å delta i studien hadde relativt god helse, et høyt aktivitetsnivå og høy treningsmotivasjon i utgangspunktet.

Trend til lavere risiko for tidlig død med høy intensitet

I intervalltreningsgruppa døde 3 % i løpet av studien. I moderatgruppa døde 5,9 % av deltakerne. Denne forskjellen er ikke statistisk sikker, men trenden er så tydelig at det er god grunn til å anbefale høyintensitetstrening for eldre – enten som eneste treningsform eller supplement til annen trening.

I kontrollgruppa døde 4,7 % av deltakerne i løpet av studien. Vi fant ingen forskjell da vi sammenlignet overlevelsen i de to treningsgruppene samlet sett med overlevelsen i kontrollgruppa.

Aktiv kontrollgruppe

Deltakerne i kontrollgruppa trente mer enn vi hadde sett for oss på forhånd, noe som gjør det utfordrende å tolke resultatene. Én av fem i denne gruppa trente regelmessig med høy intensitet. Dermed gjennomførte de mer trening med høy intensitet enn deltakerne i moderatgruppa, men mindre enn deltakerne i høyintensitetsgruppa. Det kan kanskje forklare hvorfor de havnet omtrent midt imellom de to treningsgruppene også når det gjelder dødelighet.

En annen årsak til at studien ikke gir oss helt klare svar, kan være at heller ikke alle deltakerne i de to treningsgruppene trente slik de ble bedt om. For eksempel trente bare halvparten av deltakerne i høyintensitetsgruppa intervaller regelmessig, mens 10 % av deltakerne i moderatgruppa trente regelmessig med høy intensitet.

Flere helseeffekter med høyintensitetstrening

Både fysisk og psykisk livskvalitet var bedre i høyintensitetsgruppa etter fem år enn i de to andre gruppene.

Intervalltrening med høy intensitet hadde også større effekt på kondisjonen enn treningen i de to andre gruppene, både etter ett, tre og fem år av treningsperioden. Bedre kondisjon er tett knyttet til lavere risiko for tidlig død, så denne forbedringen kan muligens være en årsak til at høyintensitetsgruppa tilsynelatende hadde aller best overlevelse.

Også deltakerne i de to andre gruppene i Generasjon 100-studien klarte å opprettholde kondisjonen sin gjennom hele femårsperioden. Det er ganske unikt for personer i denne aldersgruppa, hvor man normalt ser et fall i kondisjon på 20 % over en tiårsperiode. Dette tyder på at deltakerne i alle de tre gruppene har vært mer fysisk aktive enn det som er vanlig for personer i 70-årene.

Les hele forskningsartikkelen:
Effect of exercise training for five years on all cause mortality in older adults—the Generation 100 study: randomised controlled trial

Tidsskrift: The BMJ
Publisert: 8. oktober 2020


Vanlige spørsmål om prosjektet

Vanlige spørsmål om prosjektet

Navnet ble til etter forslag fra Ulrik Wisløff og er et navn vi er veldig fornøyde med. Navnet er lett gjenkjennelig og samtidig beskrivende for prosjektet. Den tabloide betydningen var at deltakerne i prosjektet skulle bli så spreke at de ble minst 100 år.

Prosjektet finansieres gjennom et samarbeid mellom NTNU og St. Olavs Hospital. Andre bidragsytere er ForskningsrådetHelse Midt-NorgeKG Jebsen-senteret CERG og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

De som jobber med prosjekt Generasjon 100 er ansatte og studenter ved NTNU og St. Olavs Hospital. Ansatte har enten en doktorgrad, holder på med doktorgradsarbeid eller er ansatt som ingeniører for å bistå på forskningsprosjekter. Sykepleierne som tar blodprøver er fast ansatt på Forskningsposten for prøvetaking ved ulike forskningsprosjekter. Studentene er enten medisinstudenter, eller tar en mastergrad eller en bachelorgrad innenfor ulike fagområder relatert til prosjektet.

Målet for prosjektet er å kunne besvare om trening har en effekt på flere av de store helseproblemene i den eldre befolkningen i Norge. Generasjon 100 vil gi de største tverrsnittsdata, spesielt på kondisjon, kardiovaskulær helse og funksjonsnivå, på eldre i Norge. I tillegg er det slik at man vet en del om hvordan trening påvirker kroppen i løpet av en periode på 8–12 uker, mens det er mindre kartlagt langvarige effekter slik som Generasjon 100 vil gi muligheter for. Datamaterialet som samles inn vil være enormt i omfang, og vil gi muligheter for forskning på flere områder.

Et av subprosjektene omhandler mentale ferdigheter og fysisk form, og her ble det rekruttert deltakere ved testdagene og på treningsøkter på Dragvoll.

Deltakere som har atrieflimmer (hjerteflimmer) har fått spørsmål om å delta i et subprosjekt knyttet til trening.

Høsten 2012 ble noen mannlige deltakere spurt av to masterstudenter om å delta i et prosjekt der de tok muskelbiopsi, trente i 8 uker og deretter tok ny biopsi.

En blodvolumstudie plukket ut deltakere med høyt og lavt O2-opptak for videre undersøkelser knyttet til blodvolum.

Noen av subprosjektene startet med deltakerrekruttering etter at hovedstudien startet og rekrutterte deltakere til de hadde tilstrekkelig antall, noe som gjorde at ikke alle fikk forespørsel. Det kan imidlertid komme flere subprosjekter etter hvert, slik at det er ikke endelig avgjort hvem som får tilbud om deltakelse i subprosjekter.

Treningsvaner hos eldre

Treningsvaner hos eldre

Hvilke aktiviteter foretrekker eldre som trener? Har intensiteten på aktiviteten betydning for valget? Og hvilke eldre har størst fare for å hoppe av et treningsprogram?

Generasjon 100-deltakere som har trent intervalltrening

Les mer om doktorgradsprosjektet

Infografikk: Aktivitetsvaner blant eldre

Klikk på infografikken for å se en større versjon.

Podkast: Hvordan trener eldre?

Episode 11: Line Skarsem Reitlo

Hvordan trener eldre?

Hvordan kan vi tilrettelegge for at flere eldre skal være så fysisk aktive som de bør være? Hva slags trening foretrekker de, og hvem har størst risiko for å hoppe av et treningsprogram?

Vår doktorgradsstipendiat Line Skarsem Reitlo forsker på treningsvaner hos eldre, og har blant annet lest nesten 70 000 av treningsdagbøkene til de som deltar i Generasjon 100-studien vår. Line er gjest i 11. episode av CERG-podkasten.

Du kan lese mer om doktorgradsprosjektet til Line her


Podkast: Generasjon 100

Episode 9: Dorthe Stensvold

Generasjon 100

Betyr været noe for aktivitetsnivået til eldre? Hvorfor bør eldre ha god kondisjon? Og hvor sprek er egentlig en gjennomsnittlig 70-åring?

Snart har vi svaret på om trening forlenger livet for eldre. I sommer fullførte vi testene av deltakerne i Generasjon 100 fem år etter at de startet opp med å trene. I episode 9 av CERG-podkasten forteller vår forsker Dorthe Stensvold om de resultatene som allerede er publisert fra prosjektet. 

Du kan også lese mer om resultatene fra Generasjon 100 her.


Forskningsdagene 2018

Forskningsdagene 2018: Livslang oppvekst?

HVA KAN VI GJØRE FOR Å GI OSS SELV ET GODT SENIORLIV?

Temaet "oppvekst" var den røde tråden på dette arrangementet for seniorer under Forskningsdagene 29. september 2018. Vår forsker Dorthe Stensvold var første foredragsholder, og presenterte Generasjon 100-studien og foreløpige resultater fra prosjektet.

Les mer og se en video med presentasjonen til Dorthe

Foredrag om Generasjon 100 for Kunnskapsbyen

Generasjon 100-foredrag for Kunnskapsbyen

HVORDAN TRENE FOR Å FÅ EN AKTIV OG SUNN ALDRING?

Norge får flere eldre de neste tiårene, og det er viktig å finne ut hvordan eldre kan få flere aktive og sunne leveår. CERG-forsker Dorthe Stensvold holdt foredrag om trening og sunn aldring for Kunnskapsbyen Trondheim den 14. februar 2018.

Les mer om trening for eldre og se et utdrag av Dorthes foredrag

Idrettsmedisinsk Høstkongress 2018

Idrettsmedisinsk Høstkongress 2018

VERDENS SPREKESTE ELDRE

I 2018 ble Idrettsmedisinsk høstkongress arrangert over tre dager i Bergen. Kongressen er Norges viktigste innen idrettsmedisin, og vår forsker Dorthe Stensvold deltok for å fortelle om erfaringer fra forskning på eldre i Generasjon 100-studien vår.

Les mer om kongressen

Kontaktinfo Generasjon 100

Kontaktinfo Generasjon 100

Mail-logo generasjon100@medisin.ntnu.no

Telefon-logo(kl. 08.00–15.00): 72 82 73 43

Facebook-logo Generasjon100 på Facebook

Besøksadresse:

St.Olavs hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3.etg. (klikk for kart)

Postadresse:

Generasjon 100 v/ Dorthe Stensvold
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Generasjon 100-logo

CERG-logo