Teknologi og økonomi - et samfunnsnyttig samarbeid

Det nye bygget ligger rett ved NTNU Handelshøyskolen, hvor flere av fagmiljøene og fakultetsadministrasjonen allerede holder til. Her legges det til rette for entreprenørskap og nytenkning gjennom tverrfaglig samarbeid. Samlingen forsterker forbindelsen mellom teknologi- og økonomifagene, og resten av campus. Her blir det enklere å utvikle utdanningstilbud og forskningsprosjekter samfunnet og næringslivet har behov for.

Et rom for framtidens samarbeid

Det nye bygget får moderne arbeidsrom, studentarealer, spesialrom og møteplasser. Alt ligger til rette for samarbeid og nytenkning. Her kan ideer utvikles og deles på tvers av fag. Fra første studieår til ferdig master vil studentene være tett på hverandre, samt fagfolk som jobber med innovasjon og teknologiutvikling.

Bygget styrker NTNUs satsing på entreprenørskap, og stimulerer fagmiljøene til initiativ og samarbeid. Når økonomer og teknologer arbeider tettere sammen, gir det rom for nye løsninger og nye måter å forstå verden på.

En ny forbindelse gjennom campus

Det bygges også en offentlig tilgjengelig gangbro fra Gløshaugenplatået til det nye bygget. Broen gir en ny forbindelse mellom Gløshaugen og området rundt Hesthagen, et av de mest trafikkerte knutepunktene i Trondheim. Her knyttes campus på Gløshaugen tettere til Innovasjonsdistriktet Elgeseter.

Se mer på delprosjektsiden

Et kraftsenter for materialteknologi

Hvert år uteksamineres rundt 50 nye sivilingeniører på Norges eneste masterutdanning i materialteknologi. Materialer er en del av alt vi omgir oss med. Institutt for materialteknologi og deres samarbeidspartnere forsker på hvordan vi kan lage, bruke og gjenbruke materialer med lavere utslipp og bedre ressursutnyttelse. Med moderne laboratorier og avansert infrastruktur vil fagmiljøet få bedre vilkår. Her skal det utvikles nye metoder, nye materialer og ny kunnskap som hele samfunnet har nytte av.

Samarbeid og utvikling

Bygget får en egen laboratoriefløy med fasiliteter tilpasset alt fra smelteovner til elektronmikroskop. Her samles aktivitet som i dag er spredt over flere bygg. Det legger til rette for mer effektivt tverrfaglig samarbeid, og tettere kontakt mellom industri og forskning.

En åpen og inviterende førsteetasje gir uformelle møteplasser tett på laboratorier og arbeidsarealer. Hovedinngangen blir vendt mot Realfagbygget, og blir en del av en naturlig inngangsport til Gløshaugen fra sør.

Første brikke i omrokkeringen

I den store omrokkeringen som må til for å realisere campussamling, er Materialteknologi-bygget først ut. Lokaler som i dag brukes av Institutt for materialteknologi, skal rives for å gi plass til det nye bygget for humaniora og samfunnsvitenskap (P6).

Nybygget plasseres tettere på kolleger ved Realfagbygget og Materialteknisk laboratorium. Institutt for materialteknologi er i dag fordelt på flere lokasjoner. Nå samles store deler av fagmiljøet under samme tak, i et bygg tilpasset både dagens og morgendagens behov.

Se mer på delprosjektsiden

Ett hus for drift og støttefunksjoner

Logistikksentralen samler funksjoner som tidligere var spredt på flere lokasjoner. Interntransport, post- og bokdistribusjon, avfallshåndtering og kjøretøyvedlikehold får nye lokaler. Seksjon for vedlikehold eiendom flytter også inn, med base for arbeidet med NTNUs uteområder.

Grafisk senter får ny adresse

Etter mange år på Dragvoll får Grafisk senter nye lokaler i Logistikksentralen. Her videreføres produksjon av grafisk design, trykksaker og visuelle tjenester for hele NTNU. Samlokaliseringen gir et mer effektivt samarbeid med logistikkfunksjonene, og både mennesker og maskiner får bedre plass.

Effektivitet bak fasaden

Bygget er utformet for å gjøre driften mest mulig effektiv, med verksteder, garasjeanlegg og en egen parkeringsløsning i sokkeletasjen. Samling av tjenester på ett sted styrker grunnlaget for en mer effektiv og velfungerende campus. Logistikksentralen er avgjørende for hverdagen på campus og sørger for at det store maskineriet NTNU fungerer.

Se mer på delprosjektsiden

Et nytt hus for hele musikkutdanningen

Siden sammenslåingen av Musikkonservatoriet og Institutt for musikkvitenskap i 2002 har miljøet ønsket å jobbe tettere sammen – både faglig og fysisk. For første gang samles hele instituttet i ett bygg. I dag er utdanningstilbudene fordelt på Dragvoll og ulike lokaler i og rundt Olavskvartalet. Det nye bygget skal romme både jazz, klassisk, musikkvitenskap og musikkteknologi.

Sambruk og naboskap

Musikkbygget plasseres mellom Hovedbygningen og Studentersamfundet. Det gir nærhet til resten av campus og byens studentliv. Den korte avstanden åpner for sambruk av lokaler, både for musikkutdanningen og Studentersamfundet.

Spesialrom for musikkutdanning

Institutt for musikk har lenge hatt behov for bedre lokaler. Det nye bygget inneholder spesialrom for øving, samspill og produksjon. Studentene får en hverdag med kort vei mellom fagdisipliner og bedre tilgang til utstyr og fasiliteter. Når instituttet samles, styrkes også mulighetene for faglig utvikling og fellesskap på tvers av musikksjangre og studieretninger.

Se mer på delprosjektsiden

Fra ikon til møteplass

Hovedbygningen fra 1910 har stått som et symbol på høyere utdanning i over hundre år. Samtidig har bygget blitt mindre og mindre brukt av studentene. Over tid har mange av de daglige funksjonene flyttet til andre steder på campus. Nå skal bygget bli et levende hovedknutepunkt mellom byen og universitetet.

Et nytt tilbygg i sør åpner bygget mot campus og gir rom for fellesfunksjoner og nye møteplasser. Restauranten og kaféen på bakkeplan får uteservering mot sør, åpent på dagtid og utover kvelden. Biblioteket blir et nytt samlingspunkt i bygget. Her samles Teknologibiblioteket på Gløshaugen og biblioteket for humaniora og samfunnsvitenskap fra Dragvoll.

Universell utforming og bedre flyt

En viktig del av arbeidet handler om å gjøre Hovedbygningen tilgjengelig for alle. Trappen foran hovedinngangen beholdes slik den er, men to nye sideinnganger og senket terreng sørger for likeverdig adkomst for alle. Innvendig tilrettelegges det for bedre flyt gjennom første etasje og enklere forbindelser mellom etasjene. Målet er at det skal være naturlig å gå inn i bygget, ikke rundt.

Historisk bygg i ny tid

Siden Hovedbygningen er fredet, må alle endringer gjøres i tett dialog med Riksantikvaren. Gjennom aktiv bruk bevares bygget for framtida. Med dette som utgangspunkt har partene jobbet godt og konstruktivt for å finne funksjonelle løsninger. Det vakre historiske bygget blir fortsatt et smykke i byen.

Se mer på delprosjektsiden

Nytt bygg - nye forbindelser

Bygget samler bredden av humaniora og samfunnsvitenskap i Trondheim. Ansatte og studenter fra ni institutter på Dragvoll, blir nå en del av campusmiljøet på Gløshaugen.

Plasseringen midt på campus gir nye muligheter for å koble humaniora og samfunnsvitenskap tettere på teknologi- og naturvitenskapelige fag, og å jobbe sammen om viktige utfordringer. For studentene betyr det kort vei til studiekamerater på tvers av fag, Studentersamfundet og resten av byen. En åpen førsteetasje inviterer alle inn, på tvers av fakulteter og institutter.

Ny kraft

NTNU får en ny dimensjon i måten kunnskap utvikles på. Her møtes teknologi, naturvitenskap, samfunn og kultur i hverdagen. Det nye bygget for humaniora og samfunnsvitenskap får en åpen og inkluderende førsteetasje midt på campus. På tvers av institutter og fakulteter inviteres alle inn. Nå styrkes mulighetene til å løse sammensatte og komplekse problemstillinger. Å koble mennesker og teknologi tettere sammen gjør universitetet bedre rustet til å forstå og løse de store spørsmålene i vår tid.

Se mer på delprosjektsiden

Ny infrastruktur må til

Arbeidet med infrastruktur og landskap er nødvendig for å samle NTNU på og rundt Gløshaugen. For at samlingen skal fungere i praksis, må eksisterende og nye bygg kobles sammen. Rør og kabler for vann og avløp, overvannshåndtering, fjernvarme, strøm og IKT må også oppgraderes.

Uteområdene binder campus og byen sammen

En åpen og levende campus inviterer omverdenen inn. Med parker, gangveier og møteplasser blir campus en forlengelse av Trondheim by. Her kan alle bruke de samme byrommene og kjenne på den samme tilhørigheten. Grunnlaget legges for et urbant landskap som binder universitetet og byen sammen.

Se mer på delprosjektsiden