Ofte stilte spørsmål - Campusutvikling
Ofte stilte spørsmål
Ofte stilte spørsmål
Generelt
Generelt
NTNU Campusutvikling er et program som består av flere utviklingsprosjekter knyttet til NTNUs campuser. Hensikten med campusutviklingen er å sørge for at NTNUs campus blir et strategisk verktøy for å realisere NTNUs faglige ambisjoner, ved å sikre at bygg og omgivelser legger til rette for den ønskede faglige utviklingen ved universitetet.
Campussamling er det drivende prosjektet i campusutviklingen, både i tid og omfang. Campussamling er et prosjekt som i løpet av de neste ti årene skal samle NTNUs fagmiljø i Trondheim fra spredte lokasjoner til én samlet campus i området rundt Gløshaugen. Staten skal finansiere nybygg i området på inntil 92 000 kvadratmeter og ombygging av inntil 45 000 kvadratmeter av eksisterende arealer på NTNU i forbindelse med campussamlingen. Statsbygg er byggherre for prosjektet.
Campusutvikling forveksles ofte med Samlokaliseringsprosjektet. Samlokalisering av fagmiljø som følge av fusjon med tidligere HiST ble vedtatt av rektor våren 2017. Samlokaliseringsprosjektet flytter og samlokaliserer faglige miljø som følge av fusjonen og i henhold til endret fakultets- og instituttstruktur fra 1.1.2017.
Les mer: Samlokalisering etter fusjonen
Faglig lokalisering
Faglig lokalisering
Rektor har vedtatt en anbefaling om overordnet plassering av de faglige klyngene i samlet campus i Trondheim. Rektorvedtaket er i tråd med alternativ C, beskrevet av Utvalg for faglig lokalisering.
Lokalisering som beskrevet i Alternativ C:
- Plassering av HumSam-klyngen i sørøstre del av Gløshaugplatået:
I høringsinnspillene gis det bred tilslutning til at HumSam-klyngen plasseres i tråd med alternativ C i utvalgets rapport om faglig lokalisering.
- KAMD-klyngen plasseres i nord langs Høyskolebakken:
Gjennom prosjektutviklingen skal det sammen med de berørte fagmiljøene, vurderes hvordan KAMD kan realiseres langs Høyskolebakken dersom politisk behandling av planprogram og senere regulering av området begrenser arealkapasiteten her.
- Økonomiklyngen i sør-vest med innovasjonssenter.
- Helse og sosialfag på Øya.
- Lærerutdanningen på Kalvskinnet.
Det anbefales at videre arbeid med campussamling skjer i tråd med følgende:
- De åtte faglige hovedklyngene, nærhetsprinsippet (delrapport 2 s.18, delrapport 3 s. 8) og de geografiske aksene hvor hovedstrukturen på Gløshaugen i størst mulig grad søkes bevart.
Hovedklyngene er pr. dags dato:
- HumSam
- Helse og sosialfag
- Lærerutdanning
- KAMD
- Økonomi
- Naturvitenskap
- Informasjonsteknologi og elektroteknikk inkl. matematikk
- Ingeniørvitenskap
- Økt omfang av knutepunktsfunksjoner og læringsarealer søkes etablert langs den sentrale aksen på Gløshaugen for å sikre variasjon i rom og funksjon. Det vil i tillegg være læringsarealer med tilknytning til fagmiljøene i lokale knutepunkt.
Følgende aspekter skal utredes videre:
- Studentboliger på campus; omfang og lokalisering.
- Innhold og omfang i innovasjonssenter og sammenhengen med øvrig innovasjonsinfrastruktur på campus.
- Plass til samarbeidspartnere i de faglige klyngene, blant annet SINTEF og SIT.
- Alternative lokaliseringer for idrettsbygget fra Dragvoll.
- Plass til studentvelferd, studentdemokratiet og studentfrivillighet.
- Fellesadministrasjon; struktur og plassering.
- Spesialarealer som direkte berøres av NTNU campussamling skal vurderes i forhold til drift av eksperimentell infrastruktur og virksomhet både i byggeperioden og etter at nye bygg er tatt i bruk.
Hovedfunn fra merknadene oppsummeres slik:
- Bred støtte til alternativ C.
- Utbredt støtte til:
– Delrapportens prinsipper, premisser og prioriteringer for faglig lokalisering herunder faglige klynger og nærhetsprinsippet.
– Sentral lokalisering av HumSam-klyngen.
– Lokalisering av KAM-klyngen (KAM+D) i nord, langs Høyskolebakken. - Utbredt enighet om å bevare, styrke og videreutvikle samarbeidet med eksterne samarbeidspartnere, så lenge det ikke skjer på bekostning av NTNUs faglige virksomhet.
- De fleste eksterne samarbeidspartnerne er positive til å etablere et innovasjonssenter.
- Et flertall av dem som uttaler seg om studentboliger på Gløshaugen, er skeptiske – med ulike begrunnelser. Sit og noen studenter støtter imidlertid etablering av studentboliger.
- Det er flere innspill om at hovedbygget bør brukes som signal- og symbolbygg, og at det mindre egnet til forskning og undervisning.
- Det er bekymringer knyttet til flytte- og byggeprosessen, blant annet påvirkning på eksisterende eksperimentell virksomhet.
Les mer: Oppsummeringen av merknadene fra høringen
Utvalget har arbeidet i tre faser som har resultert i tre rapporter:
- Første fase - høsten 2017: Delrapport 1: Prinsipper og kriterier for faglig lokalisering, 10.11.2017 (pdf).
- Andre fase - våren 2018: Delrapport 2: Prinsipper og premisser for planlegging, 15.06.2018 (pdf).
- Tredje fase - høsten 2018: Delrapport 3: Hovedgrep, modeller og løsningsforslag 14.12.2018 (pdf).
Målet med faglig lokalisering er å avklare hvem som skal hvor når fagmiljøene fra Dragvoll og sentrum flytter sammen med NTNUs øvrige fagmiljøer i området rundt Gløshaugen.
Utvalget har hatt som hovedoppgave å utrede på et overordnet nivå. Først ulike prinsipper og kriterier for faglig lokalisering, deretter prinsipper og premisser for planlegging, og til slutt hovedgrep, modeller og løsningsforslag.
Utvalget har gitt innspill til arbeidet med fysisk plan, og i første rekke gitt råd om hvor faglig virksomhet og fagmiljøer bør plasseres i et samlet campus i Trondheim.
Elgesetergate 10
Elgesetergate 10
Lokalene på Tunga er midlertidige, og brukes i påvente av det planlagte ny bygget i Elgeseter gate 10, som skal huse NTNUs helse og sosialfagmiljø. Fasilitetene på Tunga er ikke egnet for vår virksomhet og de er lite fleksible. Det er derfor iverksatt flere forbedringstiltak for å gjøre lokalene mer egnet for forskning og undervisning så lenge utdanningene finner sted her.
Les mer: Forbedringer på campus Tunga
Park
Park
Nei! Vi har sett på å bygge i randsonen av parken, helt sør i området som kalles Vestskråningen. Vi utforsker her fordi vi mener at vi kan korte ned avstanden mellom fagmiljøene våre innen økonomi (på Handelshøyskolen) og Teknologi (oppe på Gløshaugplatået) og fordi vi ser at vi her kan skape et aktivt og attraktivt område hvor parken inngår som et integrert og sentralt element.
Høyskoleparken er en viktig del av campus som vi ønsker å bidra til at brukes mer. Den blir bedre integrert i campus når vi nå skal utvide universitetet ytterligere rundt Gløshaugen. Det blir flere mennesker som får sitt daglige virke her, og vi ønsker å legge mest mulig utadrettede funksjoner i byggene nærmest park. Det vil bidra til å tiltrekke seg flere mennesker og gjøre parken til et naturlig uteområde også for de som skal ta i bruk de nye universitetsbyggene.
Når det bygges nytt følger det dessuten med en del krav til utomhusområdene og tilgjengelighet for alle. Som i dette tilfellet kan benyttes til å forbedre kvalitet, tilgjengelighet og forbindelser i selve parkområdet. Jo flere mennesker det blir i området, jo større blir behovet for oppgradering.
Vestskråningen og Hesthagen er ett av områdene vi har utforsket for mulige nybygg. Det er fordi vi har sett at mer universitet i dette området vil kunne gi en langt bedre effekt for NTNU enn dersom tilsvarende antall kvadratmeter skulle plasseres et annet sted. NTNU behøver store nok bygg eller klynger av bygg for å samle relevante fagmiljø. Området Hesthagen og Vestskråningen har en nøkkelrolle i å binde sammen NTNUs fagmiljø innen økonomi og ledelse med teknologimiljøene oppe på Gløshaugplatået.
Utvikling her har også betydning for å kunne koble campus på Teknobyen vest for Elgesetergate. Dette er attraktive områder for bedrifter eller arbeidsliv som vil være tett på NTNU sine fagmiljø. Både innen økonomi og teknologi. Det er mulig å tenke utvikling av et innovasjonsstrøk i aksen mellom Gløshaugen og Teknobyen. Det avhenger av at faglig aktivitet i området øker, ikke bare en bedring av gang- og sykkelveier.
Maksimal-alternativet for nybygg i Vestskråningen vil bety byggeflate på cirka 2050 kvadratmeter av den 172 700 kvadratmeter store parken som omslutter Gløshaugen (inkluderer Elgeseter park, Høgskoleparken og Høgskoledalen). Til gjengjeld vil vi kunne få til over 13 000 nye kvadratmeter (bruttoareal) til universitetet i tillegg til den bebyggelsen vi har her fra før. Det er derfor vi ønsker å ytterligere utforske mulighetene i dette området.
Bygningsrådet åpnet opp for å undersøke videre muligheten for å bygge helt sør i parken, mellom parkeringsplassen i Hesthagen og opp til Gløshaugplatået. Her ble det lagt inn en føring om at forbindelseslinjene mellom Gløshaugen og Hesthagen i størst mulig grad planlegges med åpne løsninger uten bygg. Det er derfor utforsket ulike løsninger og mulige størrelser på klynger av bygg og løsninger uten bygg i parken i Vestskråningen.
25. april vil Bystyret vedta hvilke områder som kan utforskes videre for mulige nybygg gjennom reguleringsplaner.
Jo, vi har sett på forbindelseslinjer uten bygg. Vi har sett på muligheten for en heis og broforbindelse, samt en universelt utformet gangforbindelse på bakkeplan. Alle alternativene ligger i materialet som har vært ute på høring, og som politikerne har til behandling.
Skissene er hentet fra Mulighetsstudie av tomter rundt Gløshaugen - 10. september 2018.
Bygging i Høgskolebakken
Bygging i Høgskolebakken
NTNU er i gang med å samle sin virksomhet i området rundt Gløshaugen. Det har lenge vært jobbet med å samle de skapende og kunstneriske fagene; kunst, arkitektur, musikk og design, i et eget KAMD-senter. Med over 1800 studenter og 380 ansatte kan dette bli landets største og tyngste miljø for skapende fag. Et uttalt mål er også at vi skal få en urban campus som er integrert med byen. En plassering i Høyskolebakken og ved Studentersamfundet gjør senteret lett tilgjengelig for studenter og øvrig befolkning. Det åpner mange muligheter for formidling og kulturopplevelser.
Det er noen dilemmaer i dette området fordi bebyggelsen her har kulturminneverdi. Utredninger arkitekter har utført på oppdrag fra NTNU viser at det er mulig å få til de drøyt 40 000 kvadratmeterne som trengs for å realisere dette senteret, med tilstrekkelig rom for samarbeidspartnere, og samtidig ta vare på mye av den eksisterende bebyggelsen. En slik løsning ivaretar også siktlinjen mellom Hovedbygningen og domkirka. Det vil si at Thingvallagården, Vollan gård og deler av Statsarkivet bevares, sammen med deler av resterende trehusbebyggelse i Grensen. Noe må kanskje flyttes på, mens enkelte bygninger må rives for å få plass til dette kreative senteret. Dette må i så fall utredes nærmere.
Aktsomhetskart for kulturminner:
Klikk på bildet for å forstørre.