Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI)

Ansvarlig forskning og innovasjon eller, på engelsk, Responsible Research and Innovation (RRI) er et forskningspolitisk virkemiddel der grunntanken er å sikre at ny vitenskap og nye teknologier utvikles i samsvar med samfunnets generelle behov og verdier. 

Illustrasjonsfoto: Zebrafisk med nanopartikler

RRI-aktiviteter skal aktivt fremme et ansvarlig forsknings- og innovasjonssystem med vekt på tverrfaglige samarbeid mellom naturvitenskap, medisin, ingeniørvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora. Relevante utfordringer og felles mål i forskningen skal klargjøres og videreutvikles i kontinuerlig dialog med et bredt spekter av samfunnsaktører.

Et overordnet mål for vår RRI-forskningsgruppe er å bidra med økt kunnskap om hvordan slike endringer innen forskning og innovasjonsvirksomhet kan skapes. Gjennom en kritisk-konstruktiv tilnærming til den rådende RRI-diskursen er vår forskningsaktivitet rettet inn mot sentrale spørsmål om demokrati og medvirkningsprosesser, forskningskulturer, styring av nye muliggjørende teknologier, og likestilling, mangfold og kjønnsperspektiver. Vi har bredt samarbeid med relevante, ledende fagmiljø, nasjonalt og internasjonalt.

Forskningsområdet har tett kontakt med RRI-gruppen ved NTNUs Senter for Digitalt Liv.


Aktive prosjekter

FIT4RRI

FIT4RRI

Funded by EU Horizon 2020, 2017-2020

The Department of Interdiciplinary Studies of Culture is a proud partner in the comprehensive EC project; FIT4RRI. This project moves from the basic assumption that there is a serious gap between the potential role Responsible Research and Innovation (RRI) and Open Science (OS) could play in helping Research Funding and Performing Organisations (RFPOs) to manage the rapid transformation processes affecting science (especially the science-in-society aspects) and the actual impact RRI and OS are currently having on RFPOs, research sectors and national research systems.

FIT4RRI is precisely intended to contribute to bridging this gap, promoting viable strategies to render institutional changes in RFPOs. The project, in particular, will act on two key factors necessary for RFPOs to activate institutional changes towards RRI and OS: Enhanding compences and skills; and institutional embedding. Under FIT4RRI, Responsible Research and Innovation and Open Science are understood as both a strategic framework, and a set of practical instruments and knowledge, overall oriented to better align the process and outcomes of Research & Innovation with the values, needs and expectations of the European Research Area (ERA) and in general the European society.

Kjønnsbalanse nedenifra

Kjønnsbalanse nedenifra – mot et kjønnsbalansert NTNU 2025.

Finansiert av: NFR gjennom Balanseprogrammet 2015-2018

En viktig del av RRI er et kjønnsperspektiv på forskning, samt fokus på kjønnsbalansen i forskning.  Prosjektet 'Likestilling nedenifra' fokuserer på kjønnsbalanse i akademia. Gjennom et aksjonsforskningsperspektiv kombinert med tradisjonell forskning søker prosjektet kunnskap om hva som bidrar til bedre og mer inkluderende miljøer for både kvinner og menn innenfor akademia. 

Følg linken for å lese mer på prosjektets hjemmeside

PerformE

Performing ELSA. Governance of and governmentality in biotechnology and nanotechnology research (PerformE)

Finansiert av: NFR gjennom ELSAprogrammet 2014-2017

Når bioteknologer og nanoteknologer søker penger fra forskningsrådet, må de beskrive hvordan de implementerer RRI i deres prosjekter. I prosjektet «Performing ELSA. Governance of and governmentality in biotechnology and nanotechnology research (PerformE)» undersøker vi hvordan forskere opplever slike krav. Ser forskere selv behov for å gjøre ting annerledes i deres hverdag? Hva betyr ansvarlighet for dem og hva er deres fortolkning av etiske, rettslige, og sosiale aspekter av deres forsking? I PerformE setter vi søkelyset på betingelsene av kunnskapsproduksjon og belyser forholdet mellom styring av forskning og forskeres selv-disiplinering. Prosjektet føyer seg slik inn i vår generell forskningsinteresse for styring av forskning og teknologi, demokratisering, og samfunn.

Følg linken for å lese mer på prosjektets hjemmeside

Res publica

Res publica. Responsibility, practice and the public good

Finansiert av: NFR gjennom satsingen for digitalt Liv, 2017-2020

For å styrke RRI-arbeidet innen Senter for Digitalt liv i Norge (DLN) har forskningsrådet bevilget midler til et følgeforskningsprosjekt; «Res Publica. Responsibility, practice, and the public good». Dette spør hva samfunnsansvar kan bety i praksis i et bioteknologisenter som skal bygges opp i en dynamisk sosio-politisk styringssammenheng som er preget av blant annet fragmentering, globalisering og usikkerhet. Prosjektet skal begynne med å kartlegge og analysere ‘res publica’ i DLN og dets forskningsprosjekter. Det tvetydige ‘res publica’ konseptet, som kan oversettes med «offentlige anliggender», omfatter både offentlige problemer (public issues) og offentlige goder (public good). Forskningen vår belyser hvordan res publica ivaretas (eller ikke) og hvordan RRI-aktiviteter konkret kan være nyttige for å hjelpe til med å fremme og ivareta offentlige anliggender. Med utgangspunkt i resultatene av denne første fasen skal prosjektet etter utvikle seg til å involvere andre aktører som kan være relevante for å fremme samfunnsansvar med hensyn til offentlige anliggender i DLN, slik som innovasjonsaktører og politiske myndigheter.  

Prosjektet bruker både tradisjonelle kvalitative forskningsmetoder som intervjuer, og aksjonsforskningsmetoder. Samarbeidspartnere er Institutt for tverrfaglige kulturstudier (NTNU), Senter for teknologi, innovasjon, og kultur (UiO), og Senter for vitenskapsteori (UiB).

Les mer om prosjektet her

 

 

 

Avsluttede prosjekter

SoRoSol

Sosial robuste solar celler (SoRoSol)

Finansiert av NFR programmene: NANO 2021 og ELSA, fra 2010 - 2015

Målet til prosjektet “Sosial robuste solar celler (SoRoSol)” var å oppnå sosialt robust utvikling av solcelle-teknologi. SoRoSol har vært et integrert prosjekt. Det betyr at prosjektet har vært preget av et tett, tverrfaglig samarbeid mellom forskjellige disipliner som i SoRoSols tilfelle var: Materialvitenskap, vitenskaps- og teknologistudier (STS), anvendt etikk og industriell økologi. Den materialvitenskapelige delen av SoRoSol-prosjektet arbeidet med å utvikle nye materialer til solceller. Målet var å finne fram til de materialene som egner seg best til mellombåndsolceller. Den integrerte delen av prosjektet skulle studere aktører som potensielt er engasjert i solcelleteknologier og deres interesser og argumenter knyttet til slike teknologier for å bringe inn slike innsikter i utviklingsprosessene omkring solceller slik at de blir relevante på laboratorienivå. Dette har vært gjennomført ved etnografisk feltarbeid, tverrfaglig utveksling gjennom månedlige prosjektmøter for å muliggjøre intervensjon, intervjuer med norske solforskere, og dialogmøter om framtidig bruk med eksperter på anvendelser av solceller. Et viktig resultat av dette var en utvidelse av listen over krav som brukes i valg av nye materialer. Vi oppnår et mer sosialt robust materialvalg når dette også tar hensyn til og er forståelige for framtidige brukere av materialene. Her ble dialogmøtene der SoRoSol-prosjektdeltakere hadde samtaler med eksperter på solenergi i arkitektur, bygninger, og politikk, og med andre eksperter på energibruk i Norge. Disse møtene ga nyttig input til arbeidet med å utvide listen over kriterier for materialvalg. 

Følg linken for å lese om prosjektet