Hva jobber du med? 

Jobben min går ut på å drive med informasjonsformidling til media og til høgskolens studenter og ansatte. Jeg skriver artikler, lager videoreportasjer og tar bilder, som publiseres på høgskolens nettsider og sosiale medier. I hovedsak dokumenterer jeg hva som foregår av aktiviteter og forskning ved høgskolen.
I tillegg til å gjøre studenter og ansatte bevisst på hva som foregår på deres studie- og arbeidssted, er målet å få spredd sakene våre gjennom ulike medier. Dette gjør vi for å synliggjøre høgskolen i de regionene, og på de fagfeltene, som høgskolen har et mål om å være en sentral og betydningfull aktør.
Derfor er en viktig del av jobben å lete etter saker som har et nyhetspoeng. På mange måter er jobben ganske lik det å jobbe som en journalist som har universitets-, høgskole- og forskningsfeltet som sin nisje.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben er friheten jeg har, og ansvaret som følger med det, til å selv lete opp og produsere medieinnhold. Hver dag får jeg møte nye mennesker i forbindelse med sakene jeg produserer, og jeg lærer om nye fagfelt og forskningen som foregår. Samtidig er det veldig artig å ha kontakt med pressen, i de forbindelsene hvor de ønsker å omtale høgskolen. Som kommunikasjonsrådgiver er man ofte bindeleddet mellom høgskolen og media, og det er min jobb å forenkle og tydeliggjøre vesentligheten og relevansen ved det som foregår på høgskolen. Det er alltid gøy å oppleve at høgskolen eller representanter derfra blir intervjuet eller omtalt av media når man har jobbet for å få pressedekning av en aktuell sak eller forsker, student osv.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Underveis- og like etter studiene søkte jeg på flere stillinger innen kommunikasjon og journalistikk. Det er tøffe tider i journalistikken, noe som medfører at flere med lang arbeidserfaring fra mediebransjen også søker på stillinger som vi nyutdannede innenfor kommunikasjon gjerne søker på.
Tidlig høsten 2017 fikk jeg jobbtilbudet fra HSN, og jeg erfarte at gode karakterer fra et relevant studie som MKI var meget viktig for å skille seg ut i en stor søkergruppe.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Den viktigste erfaringen fra MKI, som jeg har nytte av i jobbsammenheng, fikk jeg fra de større emnene som f.eks. forskningsoppdrag i bedrift, EiT og masteroppgaven.
Som student på emnene får man god trening i å finne frem til og trekke ut viktig informasjon fra rapporter og undersøkelser, som man nyttiggjør seg av - enten det er å videreformidle informasjonen direkte, eller å bruke den til å underbygge egne meninger eller påstander. Man får også god trening i å produsere slike rapporter selv, både selvstendig og i gruppe.
Denne treningen er gull verdt for deg som ønsker å jobbe som kommunikasjonsrådgiver, fordi du her til enhver tid må oppdatere deg på det du skal skrive eller uttale deg om. Arbeidsgiver ser etter dem som har evnen til å hente ut vesentlig informasjon, og samtidig formulere dette på en forståelig måte for et publikum som ikke har inngående kjennskap til tematikken. Dette er noe man får erfaring med som MKI-student, selv gjennom emner der man opplever at fagtematikken ikke er relevant for det man ønsker å jobbe med senere.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ved siden av studiene jobbet jeg som frivillig i Student-TV i Trondheim, Under Dusken og det som siden er blitt Studentmediene i Trondheim. Arbeidserfaringen fra Studentmediene gjorde at jeg fikk en vikarstilling som journalist i Adresseavisen. Jeg jobbet også som kommunikasjonsrådgiver under Studentlekene 2015. Jeg tok i tillegg permisjon et halvt år fra studiene for å jobbe som praktikant ved generalkonsulatet i Houston, Texas. Erfaringene fra disse jobbene har definitivt vært utslagsgivende for at jeg ble tilbudt jobben ved HSN, og det hele startet med erfaringen jeg fikk fra de frivillige årene i Studentmediene.

Jeg anbefaler på det sterkeste at alle som ønsker en jobb innen kommunikasjon starter med å ta et verv ved én eller flere av de frivillige studentorganisasjonene som finnes i Trondheim. Foruten at det er sosialt og morsomt, fungerer også organisasjonene som et springbrett inn i arbeidslivet, ettersom erfaringen og kompetansen man får er ganske lik den arbeidsgivere er på utkikk etter.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Mitt anbefaling til studenter er å nyte studietiden gjennom sunn vekting av studier, frivillig verv i studentorganisasjon og sosial omgang med venner og medstudenter.
Tenk på emnene og studiene som en mulighet til å opparbeide kunnskap og evner som gjør deg mer ettertraktet når du skal ut å søke jobb. Masteroppgaven er til eksempel en god mulighet for deg til å kontakte bedrifter du selv ønsker å jobbe i, og tilby dem å skrive oppgave om et tema de selv ønsker å få kartlagt. På den måten får du forbindelse med arbeidsmarkedet, og ved å levere en god oppgave har du gitt deg selv en gylden mulighet til å få jobb i en slik bedrift senere.

Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg har alltid vært forelsket i byen Trondheim, og har alltid hatt lyst til å være her lenger enn noen dager av gangen.

Jeg tok bacheloren min i Oslo, samtidig som jeg jobbet. I tillegg er jeg født og oppvokst i Oslo, og har bodd der hele livet mitt. Jeg har familie, venner, arbeid og hele nettverket mitt der. Jeg fikk rett og slett ikke oppleve studentlivet skikkelig på grunn av dette. Jeg tok derfor valget om å flytte fra byen for å oppleve noe nytt. 

Jeg var fast bestemt på å ta en master, selv om jeg hadde andre alternativer. Men både forelesere og veiledere fra bacheloren, i tillegg til familie og venner, gjorde det tydelig for meg at NTNU var landets beste universitet. Valget falt derfor på NTNU og Trondheim.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Det er meget relevant for jobben min, i tillegg til at en master i medier, kommunikasjon og IT gir meg mange muligheter i fremtiden. Vil du jobbe innen medier eller kommunikasjon, er kunnskapen fra dette studiet uvurderlig. Jeg vil også tro at man stiller sterkt med IT-fagene som komplementerer medie- og kommunikasjonsfagene. 

Faget ''forskningsoppdrag i bedrift'' er en skikkelig gulrot i dette studiet. Du får praktisert mye av det du har lært i dette faget, og du utvider horisonten med tanke på jobbmuligheter i fremtiden. Personlig arbeidet jeg med å lage markedsføringsmateriale og kommunikasjonsstrategi for rekrutteringsarbeidet til instituttet, og hadde gleden av å samarbeide med ledelsen og andre studenter på tvers av studieretninger.

Hvordan er det å være student på NTNU?

Jeg skal være ærlig å si at det er tøft. Det er ikke bare å cruise gjennom. Det krever mye disiplin og hardt arbeid. Kanskje enda mer som masterstudent. Men dette tror jeg også arbeidsgivere vet om. De vet at NTNU-studenter har en tøff studiehverdag, og at de er godt rustet når de skal ut i arbeidslivet. Dette i seg selv er god motivasjon. Men det er alltid tid til å være sosiale og ha det hyggelig. Jeg har tid til venner, og drar stadig vekk på konserter i byen. Jeg har blitt kjent med folk på andre studieretninger, og miljøet her er meget inkluderende.

Jeg jobber i tillegg en del ved siden av studiene, noe som kanskje gjør det litt tøffere. Men jeg klarer meg, så lenge jeg jobber målrettet og disiplinert med skolen når jeg har satt av tid til det.

Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Hopp i det! Trondheim er en skikkelig studentby. Du vil aldri få denne opplevelsen i Oslo. Byen er passe stor og ikke for liten. Du kommer til et seriøst og spennende fagmiljø, og det er flust av sosiale aktiviteter i regi av skolen og linjeforeninger. Trondheim er også Norges tredje største by, så her finner du på noe å gjøre utenom skolen også.

PS: Jeg anbefaler nye studenter å bo så nærme som mulig sentrum.

Hva har du studert/jobbet med tidligere?

Jeg har en bachelor i PR, kommunikasjon og media fra Høgskulen i Volda. Rett etter bacheloren begynte jeg hos kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese i Brussel. Etter to flotte år i EU-hovedstaden bestemte jeg meg for å søke meg inn på en master, og satte NTNU og medier, kommunikasjon og IT på førsteplass.   

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?

Jeg begynte å studere kommunikasjon fordi jeg alltid har likt å skrive og formidle på andre måter. Skal budskapene vi formulerer nå ordentlig frem til folk og bidra til endring, trenger vi mer enn skriveglede. Vi trenger god kunnskap om samfunnet vi lever i, om mediene vi kommuniserer gjennom, og om holdnings- og atferdsendring hos enkeltindivider og grupper. I dette spennet blir teknologi stadig viktigere. Teknologi forandrer dynamikken i hvordan vi snakker sammen, hva slags informasjon vi eksponerer oss for og hvordan samfunnet er skrudd sammen. Jeg syntes masterprogrammet medier, kommunikasjon og IT tok for seg denne tverrfagligheten. Samtidig fristet det veldig å få muligheten til å skreddersy graden med fag fra blant annet statsvitenskap, psykologi, sosiologi og IT. Så har jeg lenge drømt om å studere ved NTNU, med gamle tradisjoner, høye bueganger, Samfundet og studentersang. 

Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram? 

At det er en bred mastergrad som gir ulike perspektiver på teknologi. Fra å lese mer eller mindre abstrakte teorier om medieutvikling, til å høre konkrete eksempler om implementering av teknologi i organisasjoner. Forske på bruk av sosiale medier og skrive JavaScript-kode – her har spennet vært stort.  Et gjennomgangstema i studiet har kanskje vært kritikk mot enkle forklaringer på hvordan teknologi endrer ulike deler av samfunnet. Om det gjelder konsekvenser av sosiale medier, dystopier om «Big Data» eller tro på at intranettløsninger på magisk vis skal fikse dårlig internkommunikasjon. Vi må se forbi forutinntatte forklaringsmodeller og forstå samspillet mellom mennesker, teknologi og samfunnet. Så elsker jeg å ta bussen ned til Gløshaugen, hive meg med på forelesninger, lære meg litt ingeniørlingo og trekke inn duften av teknologspirer. Vi studenter har for øvrig en unik mulighet til å banke på enhver dør og få snakke med interessante fagfolk – og dem finnes det mange av på NTNU og i Trondheim ellers.

Det minst spennende har kanskje vært kvantitativ metode – den fryktede statistikken – men i ettertid er jeg glad for å ha kjempet meg gjennom regresjonsanalyser, kjikvadrattester, p-verdier og homoskedastisitet (mulig statistikerne som lagde disse begrepene kunne hatt bruk for noen kommunikasjonstips). Kommunikasjon handler mye om å forstå hva som skjer i samfunnet, og da er kvantitative metoder gode verktøy. Spesielt nå som vi stadig får rikere datakilder og analysemodeller.

Hva er drømmejobben?

Det morsomme (og til tider frustrerende) med å studere kommunikasjon er jo at det er innmari mange spennende bransjer og arbeidsområder å velge mellom. Men drømmen er vel å begynne i en virksomhet hvor kommunikasjon har en strategisk rolle som siloknuser – og får ledelsen, IT-avdelingen, forretningsområdene og brukerne til å snakke samme språk. Gjerne en virksomhet som benytter ny teknologi til å løse store samfunnsutfordringer som klimaendringer. 

Hva handler masteroppgaven din om? 

Jeg skal undersøke muligheter, metodiske utfordringer og etiske problemstillinger ved å bruke «sosial lytting» i strategisk kommunikasjonsarbeid. Som et biprodukt av at folk i økende grad kommuniserer gjennom internettbaserte tjenester, genereres stadig mer data om oss. Med de siste årenes utvikling innen datakraft og analyse av store data øker mulighetene for å tolke og systematisere slik informasjon. Betyr dette at kommunikasjonsfolk kan få et kikkehull inn i hva folk sier og mener her og nå? Kan den innsikten brukes til å forutse hva som blir fremtidige trender og atferdsmønstre? Eller er dette støyende, store datamengder det er lett å trekke feilslutninger fra og lage forlokkende, dyre rapporter om? Jeg gleder meg til å dykke ned i dette temaet!

Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg valgte NTNU fordi det er et universitet med godt rykte og som er vel ansett blant arbeidsgivere. I tillegg har jeg mange venner som har studert her og som har anbefalt Trondheim som studentby, både med tanke på det faglige og det sosiale.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg valgte denne masteren på grunn av tverrfagligheten mellom medier og kommunikasjon, og IT. Studiet gir gode muligheter til å forme mastergraden ut ifra egne interesser innenfor fagområdet. Selv har jeg fokusert på flere IT-fag da jeg synes det er veldig gøy og spennende.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet? Hvilket land?

To år går veldig raskt og jeg har vært på utveksling tidligere, jeg valgte derfor å ikke utveksle i denne omgang. Men jeg var absolutt inne på tanken, blant annet har instituttet gode samarbeidspartnere i for eksempel München.

Hvordan er det å være student på ditt studieprogram?

Vi er en relativt liten klasse noe som gir et godt klassemiljø hvor det er mulig å bli kjent med alle. Studiet gir, som jeg tidligere nevnte, stor grad av frihet til å velge fag som gjør det mulig å skreddersy din master til ditt interessefelt. Det synes jeg er veldig positivt. Det kan likevel kreve litt egen innsats i å finne fagene du selv ønsker, fremfor å kun velge mellom de valgfagene som blir foreslått, men det er det verdt! Studiehverdagen ellers er mye opp til deg selv, men det er mye å gjøre så jeg vil anbefale å komme i gang med én gang og å jobbe jevnt utover semesteret.

Hva er ditt beste råd til nye studenter som skal begynne på NTNU?

Søk Studentersamfundet! Det er kjempegøy, gir verdifull erfaring, du har mulighet til å lære deg masse nytt, og ikke minst er det en flott anledning til å bli kjent med andre studenter på tvers av studieretningene! Om du ikke søker Samfundet, så delta hvert fall i en eller annen form for studentfrivillighet eller forening. Jeg vil påstå at det er en like stor del av studenttilværelsen som skolen i seg selv, ikke minst er det positivt for CV-en.

Hva jobber du med?

Jeg driver filmselskapet Kunnskapsløypa som spesialiserer seg på film om forskning og teknologi. Jeg jobber med drift og salg, men produserer også mye av filmene selv. Da tar jeg varierte (og gjerne flere) roller, inkludert manus, regi, foto og klipp.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg lager film! Jeg får utforme filmprosjekter helt fra idéstadiet, gjennom innspilling og til de siste finjusteringene i klippen. Jeg jobber med oppdragsgivere jeg føler kommuniserer noe viktig med filmene, som NTNU, Technoport og Mat fra Hagen. Jeg får stadig sjansen til å leke meg med mediet og lære nye ting.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Veien begynte underveis i studiene, da Marie Lauvås stiftet Kunnskapsløypa og hyrte meg inn til å produsere film. I slutten av studiene hadde vi et godt etablert samarbeid, og jeg fikk sjansen til å ta over selve driften.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg bruker alt jeg har lært i den praktiske delen av studiene, samt all kompetanse jeg har opparbeidet meg ved siden gjennom frivillig arbeid og freelancing. Filmvitenskapen er også nyttig for en dypere forståelse av mediet, og noe av realfagdelene jeg har sveipet innom i valgfag har hjulpet meg i skildring av forskning og teknologi.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg var frivillig medlem i Student-TV i tre år, noe som har vært ekstremt viktig både med tanke på kompetanse og kontaktnettverk. Mitt ene semester som underredaktør har også forberedt meg (litt) til administrasjonsdelen av jobben jeg nå har. Jeg freelancet også aktivt for en rekke arbeidsgivere, noe som gav meg helt nødvendig arbeidserfaring.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Gjør ting ved siden av! Bli med i Studentmediene, se etter muligheter for samarbeid og filmproduksjon med menneskene rundt deg. Film er håndverk, og må utøves for å læres. Ikke la ideene forbli i hodet ditt, sett de ut i livet. Lær av det som går galt og kos deg med det som går bra. Plag erfarne folk med spørsmål, google resten. Ikke få panikk.

Tidligere relevante jobber

• Høgskolelærer og universitetslektor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU
• Læringsassistent ved Institutt for språk og litteratur, NTNU
• Tekstforfatter, Boligtekst AS

Hva jobber du med?

Jeg jobber i hovedsak som studieveileder, som betyr at jeg veileder og hjelper studenter, samt driver saksbehandling i studiesaker. Ettersom jeg jobber på et lite institutt har jeg i tillegg en del arbeidsoppgaver knyttet til kommunikasjon. Blant annet jobber jeg mye med studentinformasjon, sosiale medier, nettsider. Jeg er også Blackboardkontakt for instituttet mitt.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben min er at det er varierte arbeidsoppgaver, men samtidig innenfor en veldig stabil hverdag. En dag veileder jeg studenter som skal på utveksling, neste dag lager jeg kanskje en video vi skal bruke i rekruttering av studenter.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg var usikker på hva jeg ville jobbe med etter studiene, men hadde en midlertidig, vitenskapelig stilling ved NTNU. Jeg likte NTNU som arbeidsgiver, men fant ut at jeg likte det administrative ved å undervise bedre enn selve undervisningen. Så jeg begynte å søke administrative stillinger, særlig ved NTNU. Denne stillingen skilte seg ut med en gang: Jeg fikk et godt inntrykk av arbeidsgiver, og stillingsbeskrivelsen virket spennende, så jeg ble veldig glad når jeg ble tilbudt jobben.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Ettersom jeg jobber en del med kommunikasjonsoppgaver føler jeg at jeg bruker kompetansen min mye. Kunnskap om forskjellige målgrupper og kanaler er noe jeg har stor nytte av i jobben min. I tillegg lærte jeg veldig mye av forskningsoppdrag i bedrift og masteroppgaven som er nyttig å ha med seg.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

På en måte. Jeg startet i NTNU-systemet som læringsassistent. Etterhvert fikk jeg tilbud om flere oppdrag som læringsassistent, som igjen førte til at jeg ble tilbud jobben som høgskolelærer mens jeg tok master. Selv om jeg nå har en administrativ jobb tror jeg det telte positivt at jeg allerede hadde kjennskap til NTNU annet enn som student. I tillegg telte det nok positivt at jeg hadde hatt flere jobber knyttet til kommunikasjon.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Tenk gjerne utenfor boksen! At du studerer medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi trenger ikke å bety at du må jobbe i kommunikasjonsbyrå. Dette fristet ikke for meg sånn umiddelbart etter studiene. I mindre miljøer vil ofte jobbene også bli mer varierte, fordi man er færre som deler oppgavene, og det syns jeg er noe som bidrar til at jobbhverdagen min er variert. Og ikke glem NTNU som arbeidsgiver! Det er en stor organisasjon med mange muligheter.

Hvorfor valgte du å studere grafisk design på Gjøvik?

Jeg var sulten på å utvikle meg innen grafisk design og kommunikasjon. Grafisk design ved NTNU i Gjøvik trigget meg. Studiet virket spennende og fremtidsrettet, og ble derfor et naturlig førstevalg etter videregående. Mye på grunn av studiets oppbygging, variasjon og fokus på typografi.

Hva hadde du gjort før du kom til Gjøvik?

Før jeg begynte på Gjøvik gikk jeg medier og kommunikasjon på Byåsen videregående i Trondheim. I tillegg hadde jeg etablert et lite selskap hvor jeg fikk god arbeids- og kundeerfaring med å designe og utvikle Avinors opplevelsesmagasin for Trondheim lufthavn.

Hva har du gjort etter at du var ferdig med bachelorgraden?

Like etter bachelorgraden begynte jeg som designer hos Redink, og jobber i dag med flere av de største selskapene i Norge.

Hvor jobber du nå?

Jeg jobber hos Redink – et av Norges ledende content-/kommunikasjonsbyråer med tilholdssted i Oslo. Redink er en unik arbeidsplass. Her jobber vi teknologiuavhengig. Det vil si at vi kommuniserer gjennom historier og kanaler som virker der målgruppene faktisk er. I Redink jobber jeg som designer. I praksis er jeg visuell historieforteller, som jobber i grensesjiktet mellom print, web og sosiale medier.

Hva er det beste med jobben din?

Det beste med jobben min er menneskene og variasjonen i arbeidsoppgavene. Jeg samarbeider tett med noen av landets dyktigste strateger, designere, kreatører, webutviklere, teknologer, rådgivere og innholdsprodusenter. Sammen med kunden er vi et unikt team. Å utvikle kundene, engasjere og være med på å skape de beste løsningene er det som ligger nærmest hjertet. 

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

I studietiden var jeg opptatt av å gjøre meg selv synlig på nettet. Jeg publiserte arbeider på nettsiden min, samt Behance. Jeg var aktiv på sosiale medier for å drive trafikk til det jeg la ut, og tok på meg designoppdrag på fritiden. Da bacheloroppgaven var levert, og de siste arbeidene publisert, begynte noen byråer å ta kontakt. En kveld, når jeg sto i kassakø på en av matbutikkene på Gjøvik, tikket det inn en epost fra Redink ... Resten er historie.
 

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Det unike med studiet på Gjøvik er at man får et solid teoretisk og praktisk grunnlag allerede i første semester. Alt jeg lærte i løpet av de tre årene på Gjøvik har gitt høy verdi til meg som designer. 

Som plattformuavhengig designer er du i dag helt avhengig av å ha god innsikt og kunnskap om informasjonsgrafikk, webdesign, universell utforming, kartlegge brukerreiser, typografi og design for trykte flater, for å nevne noe. Den brede fagkunnskapen man sitter igjen med etter fullendt studie er unik og fremtidsrettet. Min erfaring er at det kan være de emnene med minst studiepoeng som blir de viktigste på sikt.

Hva jobber du med? 

Jobber med opptak av innkommende utvekslingsstudenter og internasjonale masterprogrammer på NTNU. Administrasjonsstøtte, saksbehandling, studentoppfølging og veiledning for både norske og internasjonale studenter.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste er at det er en svært spennende og utfordrende jobb. Det og jobbe med internasjonale samarbeidspartnere og innkommende utvekslingsstudenter er svært givende.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med intern og ekstern kommunikasjon, så det var etter studiene ikke planlagt at jeg skulle ende opp på Internasjonal Seksjon. Jeg så en spennende jobbutlysning og måtte bare søke.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Jeg vil nok si at i forhold til den jobben jeg har nå, så har jeg opparbeidet meg en bred kompetanse via det arbeidet jeg gjør. Vi har som mål å få flere gode søkere på våre internasjonale masterprogrammer, samtidig ønsker vi at flere studenter skal komme til NTNU for å ta en del av sin utdannelse her. Det handler mye om rekruttering, så jeg føler jeg også får brukt mye av min bakgrunn og kompetanse fra studiene i dette arbeidet.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg jobbet som vekter gjennom hele studietiden. Dette var ikke relevant men jeg vil nok si at det å kombinere jobb og studier er svært viktig. Det viser at en har en høy arbeidskapasitet og det gir arbeidserfaring.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag

Det er viktig at en er tålmodig og ikke er redd for å søke på forskjellige type stillinger. Kanskje er ikke den første jobben det du hadde sett for deg, men du opparbeider deg arbeidserfaring og en bred kompetanse som er svært viktig å ta med seg senere i livet.

Det å ta en mastergrad er noe av det lureste en kan gjøre. Du stiller sterkere i intervjurunden og det er også en god følelse av at en sitter igjen med et produkt man er stolt over, nemlig masteroppgaven.

Vær tidlig ute på arbeidsmarkedet, gjerne før du har fullført din mastergrad. Opprett profiler på for eksempel Linkedin og NTNU bridge. Du kan også for eksempel lage din egen hjemmeside.

Hvorfor begynte du på dette studiet?

Jeg er interessert i brukervennlighet og hvordan websider er bygget opp. Studiet virket spennende, som noe litt utenom det vanlige, og jeg tenkte at det ville gi gode jobbmuligheter senere.

Hva lærer dere om?

Å bygge opp databaser, programmering med Javascript, html og CSS, men vi lærer ikke bare koding. Vi har også om webutvikling generelt, som å ha kontakt med kunder. Vi lærer også å lage en god og brukervennlig side for alle typer mennesker. Jeg synes det er morsomt å lære å kode. Jeg liker også å se hvordan vi går fra tegninger til en ferdig side, det er morsomt å se den fremgangen. I tillegg er det interessant å få innblikk i hvordan vi kan lage brukervennlige løsninger, som er en veldig stor del av det å lage en webside.

Skiller dette studiet seg fra andre datastudier?

På dette studiet er det en god balanse mellom det praktiske og teoretiske, slik at man får det man trenger som ferdigutdannet webutvikler, og vil klare seg bra ute i jobb. På studiet kan du velge å spesialisere deg innen enten en teknisk linje eller en designlinje. Det vil gi forskjellige muligheter i arbeidslivet.

Hva kan du jobbe med?

Det er mye! Man kan jobbe med alt fra reklame til å designe websider, jobbe med opprettholdelse av websider i et firma eller med databaser. Man får innblikk i veldig mye som gir muligheter for jobb innenfor et stort område. En webutvikler har ansvaret for å for eksempel lage mobilbaserte løsninger, og vi kan også designe brukervennlige app-løsninger. Det er mye jeg har lyst til, men det hadde vært kult å jobbe innenfor reklame, og å designe ferdige webløsninger for en kunde. Det er også mulig å ta en Master i interaksjonsdesign her på Gjøvik.

Hvordan er studiemiljøet?

Det synes jeg er utrolig bra. Man får god kontakt med mange på tvers av linjene. Det er mange arrangementer på studenthuset, og det er lett å bli kjent. Som student på Gjøvik har du mange muligheter. På skolen er det mange grupper og lag, og i sentrum og rundt byen kan man også oppleve mye, både friluftsliv og uteliv.

Tittel på masteroppgave: «Uhåndgripelige omgivelser – forholdet mellom menneske og landskap i Terrence Malick og Michelangelo Antonionis filmer».

Hvorfor valgte du å ta master i filmvitenskap?

Helt siden jeg var barn har jeg vært fascinert av film, men mens jeg gikk på videregående ble interessen oppslukende på en annen måte. Filmhistorien var som en endeløs skattekiste jeg kunne fordype meg i og jeg vurderte nye kinofilmer annerledes enn før.

Jeg begynte å studere sosiologi – et fagfelt jeg trivdes med – men fant i løpet av den tiden ut at jeg ville gå videre med filmvitenskap. Jeg tenkte ikke så mye på karriere og jobb, jeg ville bare følge filminteressen. Jeg begynte på filmvitenskap ved NTNU og hadde vel egentlig bestemt meg allerede da for at jeg skulle ta master, for å fordype meg så mye som mulig.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom studiet som du bruker i jobben din i dag?

Bred filmkompetanse og bedre formidlingsevner.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?

Hvis man er genuint interessert i å jobbe med filmformidling, danner studiet et viktig og relevant grunnlag. Man får bred oversikt over filmhistorien og filmvitenskapen, samtidig som masteroppgaven gir mulighet til å fordype seg i et bestemt felt. Havner man i rett kull kan det også være veldig inspirerende å dele ideer og kunnskap med andre filmstudenter.

Ludonarrativ dissonans og konsonans. En analyse av fiksjonsinnlevelse og spilldesign i historiedrevne dataspill.

Hvorfor valgte du å ta master i medievitenskap visuell kultur?

Det var blant annet fordi visuell kultur er komplekst og spennende, og jeg kunne ta for meg dataspill som tema.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom studiet som du bruker i jobben din i dag?

Jeg jobber i dag med markedsføring, håndtering av presse, og formidling på sosiale medier hos spillutviklerne Krillbite Studio. Arbeid med en masteroppgave lærer deg å bli enda mer strukturert og fokusert på din egen tekst, som kommer godt med i tekstproduksjon. I tillegg blir man ofte veldig god på informasjonsinnhenting og -formidling, som er viktig når jeg gjør intervju eller skriver artikler.

Jeg skrev masteroppgave om dataspill og under studiene fikk jeg relevante jobber (kommunikasjonsansvarlig i JoinGame og skribent i Spillpikene) som gjorde at jeg ble enda mer relevant til å jobbe med kommunikasjon i et spillutviklerselskap.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?

Jeg vil anbefale masterstudiet i medievitenskap fordi man får en flott og selvstendig arbeidsopplevelse som foregår under utmerket veiledning. Studiet forbereder deg således til å jobbe med større prosjekt i arbeidslivet senere. I tillegg får du lest utrolig mye spennende tidligere forskning, samtidig som det er veldig spennende å presentere egne funn!

Tittel på masteroppgave: Film og følelser: Emosjonelt engasjement i fiksjonelle narrativer.

Jobber nå som: Deskmedarbeider – som er en sammenslåing av de tidligere stillingene typograf, grafiker og redigerer – i Dagsavisen i Oslo. 

Hvorfor valgte du å ta en mastergrad i medievitenskap?

Tanken på å ta en mastergrad hadde allerede meldt seg under studietiden, men etter å ha fullført min bachelorgrad i medievitenskap ved Universitetet i Oslo gled jeg gradvis over i en jobbsøkingsfase. Det skulle dog vise seg å være lettere sagt enn gjort. Etter utallige runder med intervjuer og manglende resultater å vise til, ble det på tide å tenke nytt. Tilbakemeldingene jeg fikk og erfaringene jeg tok med meg fra denne opplevelsen var et utpreget behov for enten faglig påfyll eller relevant arbeidserfaring – og kanskje aller helst begge deler – og en mastergrad ble derfor et naturlig valg for mitt vedkommende.

Valget om å flytte fra Oslo til Trondheim var derimot ikke like enkelt. Men etter den initiale omstillingen og den påfølgende tilvenningen var det aldri noe tvil om at jeg hadde tatt en riktig avgjørelse. Etter mitt skjønn er det få – om ingen – steder som kan matche Trondheim som studiested, og de opplevelsene, erfaringene og bekjentskapene jeg stiftet her vil for alltid prege meg som person.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom arbeidet med masteroppgaven og studiet som du bruker i jobben din i dag?

I mine øyne er fordelene med et omfattende studie flerfoldige, men det man kanskje først og fremst erfarer er at man virkelig lærer seg selv å kjenne. I større grad enn tidligere blir man kastet inn i en situasjon hvor man både må kunne disponere tid og ressurser og ta tøffe avgjørelser og prioriteringer på egen hånd. Langs denne ruten kan jeg nesten garantere at man vil møte på lengre perioder hvor man tviler på seg selv og sine egne ferdigheter, men vit at studieteknikkene og erfaringene man her tilegner seg er uvurderlige. Dernest lærer man seg også essensielle teknikker knyttet til kildekritikk og kritisk tekning, og den individuelle friheten man møter på i løsningen av konkrete problemer munner ofte ut i et faglighets- og ferdighetsnivå man trenger i møte med arbeidsmarkedet.

For min del er det også verdt å nevne at aktivitetene man gjør utenfor selve studiene ofte kan være like viktige som studiene i seg selv – dette gjelder særlig studentverv og -aktiviteter. Selv var jeg grafisk ansvarlig i både Under Dusken (studentavisen i Trondheim) og Tidsskriftet M (et uavhengig tidsskrift utgitt av masterstudenter ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU) over en periode på to semestre, og begge disse vervene var minst like avgjørende for at jeg er der jeg er i dag.

Til daglig jobber jeg i et mediehus, som i bunn og grunn er en sammensmeltning av ymse fagfelt og utdanningsbakgrunner. I et fagmiljø av dette kaliberet er det vesentlig med kunnskap for å kunne henge med i den daglige diskusjon, og for å kunne påvirke det endelige produktet. Den faglige tyngden jeg har med meg fra studietiden er derfor en viktig ingrediens i min arbeidshverdag.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre? 

Som nevnt tidligere lærer man mye om seg selv gjennom et omfattende studie. En mastergrad kan på mange måter anses som en selvrealiseringsprosess, og selv om man ikke er bevisst på dette mens man står i det, er egenskaper som kreativ problemløsning, arbeidsmoral og prioriteringsevne noe man vil erverve seg i løpet av denne perioden. Dette er også kvaliteter som er evigaktuelle hos potensielle arbeidsgivere. Man bør heller ikke kimse av kunnskapsnivået man innehar etter et endt studie, da dette vil åpne mange dører karrieremessig – også på tvers av eget fagfelt. Sett slik er erfaringene og kunnskapen man tar med seg både avgjørende for valgene man tar videre i livet, og måten man angriper de daglige gjøremålene på.

Tittel på masteroppgave: «Gretne menn fra bok til film : Adapsjon i film; problemstillinger rundt arbeidsprosessen fra bok til film.»

Hvorfor valgte du å ta master i medieproduksjon?

Jeg ville jobbe med fortellinger. Jeg tok først tre år med økonomi på TØH, og vil bruke disse til å bli filmprodusent etter master i Medieproduksjon på NTNU. I mellomtiden ble jeg forfatter, og jeg tok noen veivalg som gjorde at jeg i dag styrer et eget imprint-forlag som jeg startet med to andre.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom studiet som du bruker i jobben din i dag?

Via film- og tv-utdanningen lærte jeg veldig mye om å samarbeide tett med andre mennesker i grupper. Det har hjulpet meg mye i flere jobber, fra å være forlagsredaktør i Juritzen Forlag og frem til å bli forlagssjef i Tigerforlaget. I tillegg studerte jeg sammen med noen veldig kreative og hyggelige mennesker, som jeg også lærte masse av. Faglig sett var utdanningen også spot on.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?

Fordi man da vil studere noe man brenner for, liker, og har lyst til å arbeide med resten av livet. Det er dét det handler om for meg. Å kunne stå opp hver morgen, og skikkelig glede seg til arbeidsdagen som kommer. Når jeg en gang i blant har litt ferietid, er jeg nesten ikke til å holde ut med på slutten, fordi jeg formelig higer etter å komme tilbake i arbeid. Jeg kunne ikke tenke meg en annen utdanning og jobb.

Tittel på masteroppgave:

Masterfilm "Utburd - myten våkner"

Hvorfor valgte du å ta master i film- og videoproduksjon?

Jeg valgte å ta master for å kunne fordype meg i den fagfunksjonen jeg ønsket å jobbe med etter endt utdanning. Vi fikk mulighet til å lage spillefilm og dermed spesialisere oss mer enn på bachelornivå.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom studiet som du bruker i jobben din i dag?

Jeg ønsket å fordype meg i lyd og jobbet som lyddesigner på masterfilmen. Det har gitt meg erfaring innen opptakslyd på sett og lydarbeid i postproduksjon. Klassen jobbet tett i to år, fra utvikling av manus til ferdig resultat. Jeg opparbeidet meg kunnskap om hvordan hele prosessen med en spillefilm er og hvordan en lydperson jobber med et så stort prosjekt.

Å ha jobbet på et spillefilmsett har jeg hatt enorm nytte av i ettertid. Det er gruppearbeid på sitt mest avanserte! Og i postproduksjon må man kunne jobbe selvstendig samtidig som alle fagfunksjonene jobber sammen om å få til det beste sluttresultatet. Min første jobb etter studiet var å dubbe en animasjonsserie til trøndersk og der fikk jeg bruk for all erfaringen fra masterfilmen. I løpet av graden lærer man hvor viktig det er å ta ansvar for sin del av arbeidet, noe som vurderes veldig høyt i denne bransjen.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?

Jeg vil spesielt anbefale master fordi man får spisset kompetansen sin i enda større grad. Det er nyttig å ha med seg den generelle kompetansen om de ulike fagfunksjonene fra bachelornivå ut i arbeidslivet og kunne beherske de, men den erfaringen man opparbeider seg på master kan det ta lang tid å bygge opp etter endt studie. I tillegg åpner det for mer kontakt med bransjen. Mitt nettverk vokste i takt med arbeidet med masterfilmen og det er mye av grunnen til at jeg får jobbe med flere spennende prosjekter nå.

Se traileren til "Utburd - myten våkner"

Tittel på masteroppgave:

Jeg skrev et spillefilmmanus kalt «Provokatøren» i tillegg til den teoretiske oppgaven hvor jeg så på fiksjonskarakter og narrativ struktur i lys av manuset til Schindler’s List.

Hvorfor valgte du å ta master i film- og videoproduksjon?

Jeg ønsket å fordype meg mer innen manus, og der var masteren en god mulighet.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom studiet som du har bruk for i jobben din i dag?

Evnen til å både søke opp og ta inn mengder med informasjon, dra ut essensen, og sette det i system er noe jeg bruker ofte. I tillegg lærte jeg mye om struktur og historiefortelling, noe som er relevant for jobben jeg gjør nå – selv om vi stort sett jobber innenfor kortere formater.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?

Masteren er selvsagt bra fordi den gir mulighet til å fordype seg mer innenfor spesifikke fagfelt enn det bachelorgraden gjør. Man får spissa kompetansen sin – noe som klart er en fordel for videre jobb. Jeg tror også man lærer mye av å fullføre et såpass stort stykke arbeid som en mastergrad er – det krever en del tålmodighet, og alt er ikke like gøy, men man lærer mye av å grave seg ned i materien.

– For meg har det egentlig ikke vært noe valg å jobbe med dokumentarfilm, jeg har vært besatt av å fortelle historier som jeg mener er viktig å sette fokus på, sier Tonje Hessen Schei. Hun har høstet en rekke internasjonale priser for filmene sine.

– Jeg var veldig ung da jeg bestemte meg for at jeg skulle jobbe med dokumentarfilm. Allerede på ungdomsskolen syntes jeg dette var den beste måten å nå ut til mange på, sier Tonje Hessen Schei.

Etter først å ha studert sosialantropologi på NTNU tok hun bachelor i filmproduksjon på University of Texas, i Austin i USA. Etterpå ble det hovedfag i filmproduksjon på NTNU. Hovedfagsoppgaven ble starten på karrieren hennes.

– Karrieren min startet med eksamensfilmen Independent Intervention. Den fokuserer på den amerikanske massemedias dekning av Irak-krigen, satt i kontrast med historier fra uavhengige journalister på bakken i Irak. Filmen går hardt ut mot bl.a. Fox News og det amerikanske militæret, så jeg skjønte viktigheten av å ha et selskap i ryggen og startet da Ground Productions før lanseringen, sier hun.

Eksamensfilmen ble lansert i 1996 og vant mange internasjonale filmpriser. Det sammen gjorde hennes neste film, Play Again. Den handler om hvordan barn i USA vokser opp bak skjermer uten kontakt med naturen. Fellesnevneren for filmene hennes er at de fokusere på menneskerettigheter, miljøvern og sosial urettferdighet.

Film som levebrød

Selv om filmene hennes fikk rosende omtaler og priser både i USA, Tsjekkia og Spania, tok det tid før hun kunne leve av egen filmproduksjon.

– Det er jo ikke penger som driver oss som jobber med dokumentar, men jeg er så klart veldig fornøyd med at jeg de siste årene har kunne konsentrere meg helt om mine egne filmprosjekter. De første årene etter studiene bodde jeg i USA og måtte jobbe med andres dokumentarproduksjoner som researcher og med distribusjon for å overleve.

DRONE, Tonjes nye film, tar for seg CIA sin hemmelige dronekrig og fokuserer på de menneskelige konsekvensene av denne krigføringen. Filmen er produsert av Flimmer Film i Norge og er en co-produksjon mellom ARTE, TV2 Norge og DR. DRONE hadde premiere på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) nå nylig, hvor filmen vant prisen for beste norske dokumentar og Checkpoints, festivalens menneskerettighetspris.

Filmproduksjon på NTNU

Hun hadde stort utbytte av filmstudiene på NTNU og synes det er viktig at universitetene i Norge underviser i praktisk filmproduksjon på masternivå.

– Jeg synes det er kjempeviktig at universitetene underviser i filmproduksjon. Jeg tror det hjelper å løfte kvaliteten på norsk film og filmindustri. Samtidig synes jeg det er viktig at ikke all undervisning fokuseres i Volda, Lillehammer og Oslo, sier hun og tilføyer: – Det var masse fine folk som jobbet på institutt for film og medievitenskap (det som i dag er Institutt for kunst- og medievitenskap. Red. anm) på NTNU, og gode lærekrefter.

Hun mener dokumentar er en av de viktigste måtene å fortelle historier på for å nå ut til et bredt publikum.

– Jeg liker å ha et ord med i spillet, og syns også det er fantastisk å jobbe med lyd og bilde og sette sammen en historie. Det er veldig givende å jobbe sammen med bra folk og bygge opp gode team. En regel for meg er å alltid å jobbe med folk som er bedre enn meg på de ulike områdene innenfor filmproduksjonen. Å ha et godt team er superviktig for å få et bra resultat, poengterer hun.

Må brenne for det

Hun ønsker seg flere som satser på dokumentarfilm, men poengterer at det er en hard vei å gå for å lykkes. – Jeg synes jeg har den flotteste og mest spennende jobben som finnes. Men skal du jobbe med dokumentar så er det veldig viktig å brenne for det, for bransjen er tøff. Man må være påståelig og ikke gi opp. Det er mange veier man kan gå, men de er ganske bratte alle sammen, sier Schei.

Hun fremhever at Norge har et godt og spennende dokumentarmiljø, både regionalt og nasjonalt, og at det finnes bedre støtteordninger her enn i de fleste andre land.

– Det er mange gode talenter i Norge nå. Jeg føler at vi ligger i et brytningspunkt hvor Norge begynner å ta opp konkurransen med eksempelvis dansk film. Vi er ett av verdens rikeste land– og det kommer med ett ansvar synes jeg. Det er kjempeviktig at også vi har en stemme ut i verden, sier Tonje Hessen Schei.

Tekst: Unni Skoglund

Kort Bio

Tonje Hessen Schei

Hovedfag i praktisk filmproduksjon fra NTNU (2005)

Grunnlegger og sjef for selskapet Ground production.

Regissør for DRONE, regissør og produsent av filmene Independent Intervention og Play Again.

Mer om filmene hennes:

• www.facebook.com/DRONEDOCUMENTARY
• twitter.com/DroneDoc
• www.facebook.com/playagainfilm

Tittel på masteroppgave:

Filmen Utburd og «Vold» og vold: En studie av volden i Inglourious Basterds og Funny Games.

Jobber nå som: Manusforfatter, regissør og klipper. Daglig leder og kreativt ansvarlig i produksjonsselskapet Ninjafilm. Jobber også frilans.

Hvorfor valgte du å ta master i film- og videoproduksjon?

Hovedårsaken til at jeg valgte å ta en mastergrad var at vi fikk tilbud om å lage en spillefilm i tillegg til den skriftlige oppgaven. Det å regissere en spillefilm så tidlig var en mulighet jeg ikke kunne stå over.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom studiet som du bruker i jobben din i dag?

Å være med på produksjonen av Utburd var en svært bratt læringskurve, hvor alle i klassen fikk en unik mulighet til å kaste seg ut i et stort prosjekt og følge hele spillefilmprosessen fra idé til ferdig film. Som regissør lærte jeg utrolig mye i løpet av innspillingen; noe av det viktigste jeg tar med meg videre er erfaringene rundt det å samarbeide og kommunisere med skuespillerne og de ulike fagfunksjonene, både i forarbeidet, under innspilling og i postproduksjonsfasen.

Jeg mener god kommunikasjon er nøkkelen til gode filmproduksjoner. Det å i det hele tatt gjennomføre et så stort prosjekt på et mikrobudsjett, var veldig lærerikt. Man lærer seg å se muligheter i begrensningene, og denne optimismen har det vært fint å ta med inn i nye prosjekter. Videre har mastergraden lært meg mye om verdien av ansvar og selvstendig arbeid, noe som er helt essensielt i filmbransjen.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?

En mastergrad er en mulighet til å fordype seg i studiene sine og øke eget kompetansenivå. Hvis man bruker de to årene godt, så kan man ha mulighet til å tilegne seg kunnskapen man søker på effektivt vis.

Slik var opplevelsen med Utburd; vi hadde aldri fått mulighet til å gjøre et slikt prosjekt så tidlig om vi hadde gått ut i arbeidslivet rett etter en bachelorgrad. Filmen ga oss en bratt læringskurve og gode erfaringer til å ta med videre ut i bransjen. Utburd har definitivt åpnet noen dører!

Hva jobber du med?

Jeg jobber med kommunikasjon og markedsføring av reiser. Arbeidsoppgavene er varierte og jeg jobber med både sosiale medier, nettsider, nyhetsbrev og annonser. Jeg har ansvar for kommunikasjon og kontakt med medier, blant annet gjennom å skrive pressemeldinger og blogginnlegg, med mål om å gi merkenavnet og produktene vi selger oppmerksomhet. Ellers deltar jeg også på møter med våre samarbeidspartnere rundt om i Sverige, Norge og Tyrkia, slik som flyplasser, reisebyråer og forhandlere.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med jobben min er at jeg får jobbe selvstendig og variert, og at jeg får treffe mange mennesker. Jeg liker variasjonen av arbeidsoppgaver og hvordan jeg på den måten blir utfordret på mange ulike felt og lærer nye ting. Dessuten får jeg reise mye, både innen Norden og utlandet forøvrig, og det er veldig spennende og lærerikt.
Etter å ha jobbet med kommunikasjon innen kultur og politikk tidligere hadde jeg ikke trodd jeg skulle jobbe i denne bransjen, så det har vært en omstilling. Samtidig tror jeg at det å skaffe seg bred erfaring kan være veldig lurt i kommunikasjonsbransjen siden det åpner for mange jobbmuligheter.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Under mitt siste år på studiet fikk jeg praksisplass ved Den norske ambassaden i Stockholm hvor jeg jobbet med kommunikasjon og kultur. Dette gav meg muligheten til å knytte mange verdifulle kontakter som jeg har holdt kontakten med i ettertid. Videre skrev jeg ferdig masteroppgaven min i samarbeid med Innovasjon Norge i Stockholm, og dette bidro også til at kontaktnettverket mitt vokste ytterligere. I løpet av sommeren etter jeg hadde levert masteroppgaven ble jeg kontaktet av min nåværende arbeidsgiver gjennom LinkedIn, som tilbød meg en jobb i Stockholm.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Gjennom MKI-studiet har jeg fått en bred kompetanse, og jeg har fremfor alt forstått hvilken rolle kommunikasjon spiller i ulike deler av samfunnet.  Jeg bruker mye av det kommunikasjonsfaglige jeg har lært under studiet når jeg jobber med markedsføring og PR. Gjennom forskningsoppdrag for bedrift fikk jeg erfaring med å gjennomføre et konkret prosjekt for en oppdragsgiver, og dette opplevde jeg som veldig god trening siden det føles som et reelt oppdrag. Under studiet fikk jeg også veldig god trening i å jobbe tverrfaglig siden man kan lese fag i både sosiologi, medievitenskap, informasjonsteknologi, psykologi og pedagogikk. Jeg har dessuten fått god trening i å skrive, noe som har kommet til nytte i både jobbsøking og i de fleste delene av jobben min.    

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Selv om karakterene på vitnemålet er viktig tror jeg det er veldig lurt å skaffe seg erfaring og kontakter gjennom både verv og deltidsjobber. Under studiene jobbet jeg med markedsføring i studentavisa Under Dusken og i Studentmediene i Trondheim. I sommerferiene jobbet jeg blant annet i markedsavdelingen til Olavsfestdagene, og siste året på studiet var jeg praktikant ved Norges ambassade i Stockholm. Jeg er overbevist om at den erfaringen man får gjennom både verv og deltidsjobber gjør at man skiller seg ut i mengden av jobbsøkere. Det er også en bra måte å bygge kontaktnettverk man kan dra nytte av senere.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag?

Det første tipset jeg vil gi er å skaffe seg erfaring gjennom frivillig arbeid, praksisplass og deltids- eller sommerjobber. Gjennom disse jobbene kan du knytte kontakter og skape et nettverk underveis i studiene. Man trenger ikke være så kresen, det kan være lurt å prøve litt forskjellige verv og jobber, man kan jo alltids endre kurs!

Videre er det bra å skaffe seg en god samarbeidspartner til masteroppgaven – jeg hadde en veldig dyktig og engasjert kontaktperson på Innovasjon Norge som har gitt meg mange gode råd også i etterkant av studietiden.
 

• Elisabeth Lien på LinkedIn

Hva jobber du med?

Jobber innen AdTech som Account Manager hvor jeg jobber med selskaper som Uber, Amazon, Match.com etc. Vi hjelper selskapene med digital markedsføring for mobil. Markedsføring av deres app med videoer, banners og influencers.

Hva er det beste ved jobben din?

Å være en del av en veldig ung og teknologisk bransje. Jobben min forandrer seg hver eneste måned siden industrien konstant utvikler seg.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Det er veldig vanskelig å få seg en relevant jobb i Norge etter en bacholor. Jeg flyttet til London og fikk meg en relevant jobb etter to måneder.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Min bacholorgrad er i medievitenskap. Desverre så var ikke graden rettet mot mer moderne medier og markedsføring. Men jeg lærte mer grunnleggende kunskap som jeg har som basis.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Jeg var ivrig innen linjeforeningen og hadde i tillegg deltidsjobb ved siden av studiene. Jeg tror det best jeg lærte fra dette var å ha flere baller i luften og lære seg å prioritere og utføre mange oppgaver samtidig.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Dra utenlands. Det kan være veldig vaskelig å få relevant erfaring og få sin første jobb i Norge. I tillegg til erfaring i utlandet, kan man også komme tilbake til Norge med sterke språk kunskaper på sin CV.

Hva jobber du med?

Jeg er ansvarlig for intern og ekstern kommunikasjon i forbindelse med Metrobuss prosjektet som nå utføres i Trondheim.

Hva er det beste ved jobben din?

Det at jeg får brukt kompetansen min til noe som er også en hjertesak (miljø) har vært svært spennende. Også det å være involvert i et prosjekt som kommer til å ha stor betydning for byen i fremtiden er veldig kult.

Hvordan var veien til denne jobben etter studiene?

Når jeg ble ferdig med mastergraden i juni 2017, begynte jeg som butikkmedarbeider for å ha litt inntekt mens jeg søkte på utdannings-relevante jobber ved siden av. Jeg kom på annonsen for en annen kommunikasjonsrådgiver stilling hos Trondheim Kommune og søkte på den. Jeg fullførte både første og andre intervju for den stillingen, og selv om jeg ikke fikk akkurat den stillingen, fikk jeg tilbud fra dem om en annen, nyopprettet stilling hos Miljøpakken.

Hvordan bruker du kompetansen fra studiene i jobben din?

Det å kommunisere til forskjellige målgrupper har vært nyttig i min stilling. Jeg sitter på et kontor der jeg er den eneste som driver med kommunikasjon, og er omringet av folk som jobber innenfor byplanlegging, infrastruktur og prosjektering. Derfor er det viktig for meg å kunne ta i mot komplekse og teknisk-tunge budskap og kunne omformere dem for å kommunisere videre på en lett forståelig måte. Jeg har også design kompetanse fra bachelorgraden min, og det har jeg brukt veldig mye av i jobben min.

Hadde du verv eller deltidsjobb i studietiden som er relevant for jobben din i dag, eller som bidro til at du fikk jobb etter studiene?

Ja, jeg vil definitivt si at flere av deltidsjobbene jeg hadde i studietiden bidro til at jeg fikk jobb etter studiene. Gjennom studietiden har jeg hatt flere butikkmedarbeidere stillinger, men jeg har også hatt flere arbeidsstillinger som var veldig relevant til utdanningen min. Under bachelorgraden jobbet jeg med design og journalistikk, og var lærling hos et magasin selskap. Jeg fortsatt med slikt arbeid under mastergraden, hvor jeg begynte som skribent for et engelsk-språklig magasin i Trondheim, og jobbet meg opp til å være Deputy Editor for samme magasin. Disse erfaringene har uten tvil hjulpet meg svært mye.

Dine beste jobb- og karrieretips til de som studerer i dag:

Det å være involvert i feltet ditt ved siden av studiene dine er bare så viktig for fremtiden din i arbeidslivet. Da har du erfaringer og kunnskap som støtter det du studerer, og som du kan bygge på og bruke når du skal trekke frem det du kan i jobbsøknader. Det blir noen veldig travle år med både studier og jobb, men jeg får nesten ikke til å uttrykke hvor mye det er verdt det til slutt.