Mastergraden kvalifiserer først og fremst for arbeidsoppgaver innen utdanningssystemet og offentlig forvaltning.

Arbeidsoppgavene er både rettet mot forebyggende virksomhet og mot direkte arbeid med barn, unge og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp. Oppgavene omfatter undervisning, veiledning, rådgiving, planlegging og ledelse på skole-, kommune-, fylke- og nasjonalt nivå.

Spesialpedagogisk koordinator i skole og barnehage

I barnehagen og på alle nivåer i skolen kan spesialpedagogens oppgave være knyttet til planlegging og gjennomføring av pedagogiske tiltak for barn og unge med behov for spesialpedagogisk hjelp. Spesialpedagogen kan også få ansvar for å koordinere spesialpedagogiske tiltak i en barnehage eller skole og fungere som bindeledd til - og samarbeidspartner med hjelpe- og støtteapparatet. En spesialpedagogisk koordinator kan også få i oppgave å være veileder for personalet og rådgiver for rektor. I en inkluderende skole vil spesialpedagogen ha en viktig rolle som for å forhindre at barn og unge med behov for spesialpedagogisk hjelp blir usynlige og samtidig påse at læringsmiljøet ikke skaper tilkortkomming og mistrivsel.

Pedagogisk-psykologisk rådgivingstjeneste

I den pedagogisk- psykologiske rådgivingstjenesten vil spesialpedagogen kunne få stilling som spesialpedagogisk rådgiver. Oppgavene i denne tjenesten vil omfatte kartlegging, utredning og sakkyndighetsarbeid, praktisk rådgiving, arbeid med forebyggende tiltak, og å gi hjelp til ungdom som faller fra i utdanning og ikke får arbeid etter avsluttet grunnskole. Arbeidet gir mulighet for utstrakt samarbeid med andre profesjonsutøvere i utdanningsystemet.

Oppvekst og utdanningsavdelingen

Oppvekst og utdanningsavdelingen som faller inn under kommunens og statsforvalterens ansvarsområde har også spesialpedagoger i sin stab. Denne avdelingen skal fungere som bindeledd mellom nasjonal og lokal ledelse og har i oppgave å bidra til kvalitetssikring og kvalitetsforbedring i barnehage og skole gjennom å føre tilsyn og stimulere til utvikling. Arbeidsoppgavene omfatter blant annet planlegging og drift av spesialpedagogiske tjenester, tilsyn, informasjon og veiledning til kommuner og fylke, regional nettverksbygging, konferanser og kursvirksomhet.

Kompetansesentre og spesialpedagogiske enheter

I det statlige spesialpedagogiske støtteapparatet er det også behov for spesialpedagoger. Det overordnede målet for støttesystemet er å gi veiledning og støtte til de opplæringsansvarlige instansene i kommuner og fylkeskommuner, slik at barn, unge og voksne med spesialpedagogiske hjelpebehov blir sikret et forsvarlig opplæringstilbud. Arbeidsoppgaver for spesialpedagogen vil være knyttet til veiledning, konsultasjon og tiltaksrådgiving, kompetanse-, kunnskaps- og informasjonsspredning, nettverksbygging, lærermiddelutvikling og opplæringstilbud ved hørsels- og synssentrene og ved de sosiale og medisinske institusjonene.

Andre mulige jobber

Skolehelsetjenesten / Helsestasjon

Spesialpedagogen kan inngå i tverrfaglige team rundt barns utvikling, språk, motorikk eller samspill, og bidra i forebyggende arbeid, foreldrestøtte og tidlig identifisering av utviklingsutfordringer. Samarbeid om tidlig innsats sammen med helsesykepleiere og fysioterapeuter kan også inngå.

Barnevern

I barnevernet kan spesialpedagoger jobbe som miljøterapeut, rådgivere eller tiltaksutviklere. De kan vurdere barns utviklingsbehov og lære- eller reguleringsvansker, jobbe med omsorgsvurderinger og utviklingsstøttende tiltak og gi veiledning til fosterhjem og institusjoner.

Barnevernsinstitusjoner og tiltak

Arbeidsoppgaver for spesialpedagoger i institusjoner kan inkludere observasjon og kartlegging av barns utviklingsbehov, miljøterapeutisk arbeid og strukturering av hverdagen, og samarbeid med skole og BUP.

BUP / psykisk helse

Her kan spesialpedagoger ha ansvar for utredning av utviklingsforstyrrelser (språk, ASD, ADHD, læringsvansker). De kan også ta del i miljøterapi, familiesamtaler, og veiledning om skole- og barnehagetiltak, og inngå i tverrfaglig samarbeid med psykologer, leger og andre faggrupper.

Habiliteringstjenesten

Her jobber spesialpedagoger med barn og unge med omfattende funksjonsnedsettelser. Arbeidsoppgave kan være kartlegging av utviklingsnivå og ferdigheter, planlegging av tiltak knyttet til kommunikasjon, ADL-ferdigheter og læring. Spesialpedagoger kan også veilede foreldre, skole, barnehage og avlastningstjenester.

Ergoterapitjenesten

Spesialpedagogen kan jobbe i tverrfaglige team, sammen med ergoterapeuter i tidlig innsats-team for små barn. Opptrening av ferdigheter innen språk, lek, sosialt samspill eller skoleforberedelse er noen aktuelle arbeidsoppgaver, samt kartlegging av miljø og tilrettelegging for læring.

NAV hjelpemiddelsentralen

Her kan spesialpedagoger arbeide særlig innen ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon). Vurdering av spesialpedagogiske behov i forbindelse med hjelpemidler er også aktuelt, i tillegg til opplæring av barn og unge, foreldre og fagpersoner i bruk av kommunikasjonshjelpemidler.

Ideelle organisasjoner og frivillig sektor

Spesialpedagoger kan jobbe i organisasjoner som f.eks. Redd Barna, Dysleksi Norge, Autismeforeningen m.fl. Arbeidsoppgaver kan være kunnskapsutvikling rettet mot utdanningsfeltet, kurs, veiledning og opplysningsarbeid, og prosjektarbeid innen inkludering og mestring. Utvikling og gjennomføring av tiltak for barn, unge og familier kan også være aktuelt.

Universiteter og høgskoler

Spesialpedagoger kan jobbe som lektor barnehagelærer-, lærer- eller spesialpedagogikkstudier, og ha rolle som praksisveiledere. Som del av stillingen inngår forskning- og utredningsarbeid.

Forskning

Med en mastergrad i spesialpedagogikk er det også mulig å gå videre til et doktorgradsstudium. Med en slik utdanning vil en kunne få vitenskapelige stillinger i høgskole- og universitetssektoren. Det vil også være behov for forskere ved frie forskningsinstitusjoner.

Kandidatundersøkelsen 2022

Ifølge Kandidatundersøkelsen 2022 gjennomført av Kantar, hadde 96 % av kandidatene fra master i pedagogikk fått seg en relevant jobb i løpet av 6 måneder etter at de ble uteksaminert. Prosentandelen gjelder begge studieretninger.