Ingeniør / Bachelorprogram 3-årig, Trondheim–Gjøvik–Ålesund

Elektroingeniør

– Studentintervjuer


Les om studenterfaringer fra lignende studium. Automatiseringsteknikk, Elkraftsystemer, Elektroingeniør i Gjøvik, Elektroingeniør i Trondheim er slått sammen til dette studiet.


Kom tilbake til arbeidsplassen som ingeniør

Navn: Marius Myrvoll
Studieprogram: Elkraftsystemer, Ålesund
Uteksaminert fra NTNU: 2017
Arbeidssted: Øverbygd Elektro i Målselv i Troms.
Tittel: Saksbehandler
Tidligere relevante jobber: Elektriker hos Øverbygd Elektro før jeg ble ingeniør

– Det beste med jobben er variasjonen. Muligheten til å kunne sitte inne og prosjektere, og deretter utføre jobben med å bygge og vedlikeholde elektriske installasjoner.

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Ålesund

Kom tilbake til arbeidsplassen som ingeniør

Navn: Marius Myrvoll
Studieprogram: Elkraftsystemer, Ålesund
Uteksaminert fra NTNU: 2017
Arbeidssted: Øverbygd Elektro i Målselv i Troms.
Tittel: Saksbehandler
Tidligere relevante jobber: Elektriker hos Øverbygd Elektro før jeg ble ingeniør

– Det beste med jobben er variasjonen. Muligheten til å kunne sitte inne og prosjektere, og deretter utføre jobben med å bygge og vedlikeholde elektriske installasjoner.


Hva jobber du med? Portrett av Marius Myrvoll

I tillegg til jobben som saksbehandler, som innebærer prosjektering, er jeg også ute å bygger og vedlikeholder elektriske installasjoner. Det er dette som gjør jobben variert. Vi kan være på små anlegg som husinstallasjoner eller større prosjekter innen industribygg.  

Hva er det beste med jobben din?

Som nevnt over er det variasjonen i jobben som er det beste. Muligheten til å kunne sitte inne og prosjektere, deretter dra ut å utføre jobben selv.

På hvilken måte er ditt studium relevant for jobben din?  

Som elektriker får du kanskje ikke det hele bildet av det du jobber med. Men etter et studium i elkraftsystemer får man dypere kompetanse. Jeg har fått større overblikk og forståelse innenfor fagfeltet. Så det er absolutt relevant selv om jeg kanskje ikke sitter i en typisk ingeniørstilling.  

Etter hvert kan jeg kanskje tenke meg å øke kompetansen enda mer. Dersom man har tre års erfaring som for eksempel saksbehandler kan man gå opp til installatørprøven, og dermed bli installatør. Dette gir muligheten til å være faglig ansvarlig i en elektrobedrift. Altså muligheten for å eie eller drive bedriften. Målet mitt på sikt er å være eier for en egen elektrobedrift.

Med en slik utdanning har man mulighet å jobbe både innenfor lavspent- og høyspentanlegg. Dette både på land og offshore.

Tidligere relevante jobber

Jeg jobbet i Øverbygd Elektro før jeg begynte på ingeniørstudiet også, men da som elektriker. Da jeg var ferdig med bacheloren våren 2017 fikk jeg tilbud å komme tilbake dit, men nå også som ingeniør. Da var det veldig greit at min tidligere arbeidsgiver ville ha meg tilbake!

- Vi har fulgt hverandre i ett og alt, også inn på arbeidsplassen!

Navn: Christian og Anders Hellebostad
Studieprogram: Automatiseringsteknikk, Ålesund
Uteksaminert: 2016
Arbeidssted: Griff Aviation i Sykkylven. Christian siden september 2016. Anders siden januar 2017.
Tittel: Research & Development-ingeniør/R&D-ingeniør
Tidligere relevante jobber: Christian var lærling hos Ekornes fra 2011 til 2013, mens Anders var lærling i Amatec før han begynte å studere.

Hellebostad-brødrene jobber for et norsk selskap som designer og utvikler droner for det profesjonelle markedet. Dette er droner med høy løftekapasitet og lang flygetid.

Ingeniør/Bachelorprogram 3-årig, Ålesund

- Vi har fulgt hverandre i ett og alt, også inn på arbeidsplassen!

Navn: Christian og Anders Hellebostad
Studieprogram: Automatiseringsteknikk, Ålesund
Uteksaminert: 2016
Arbeidssted: Griff Aviation i Sykkylven. Christian siden september 2016. Anders siden januar 2017.
Tittel: Research & Development-ingeniør/R&D-ingeniør
Tidligere relevante jobber: Christian var lærling hos Ekornes fra 2011 til 2013, mens Anders var lærling i Amatec før han begynte å studere.

Hellebostad-brødrene jobber for et norsk selskap som designer og utvikler droner for det profesjonelle markedet. Dette er droner med høy løftekapasitet og lang flygetid.


Portrett av Anders HellebostadHva jobber dere med?  

Anders: Vi lager kommersielle droner som har en
høy løftekapasitet og lang flygetid. Vi får oppdrag fra kundene, som kan være nærmest hva som helst. Når
vi jobber i avdelingen som kalles Research & Development – forskning og utvikling, skal vi rett og slett forske på og finne løsninger. Akkurat nå har jeg i tillegg tatt på meg å jobbe med maskinering, som er
ny lærdom for meg. 

 

 

Portrett av Christian HellebostadChristian: Alt mulig! Nå for tiden jobber jeg mye med
å sette opp selve hjernen og styringen i dronen. Selve hjernen kjøper vi fra det professionelle markedet og setter den opp og konfigurerer den slik vi vil ha den. Hjernen blir også til en viss grad tilpasset hver kunde da det skiller hva hver enkelt kunde skal bruke dronen til. Styringsbiten og mye av konfigurasjonen gjøres via pc, men vi har selvfølgelig mekanisk tilpasning også. Det kan være med tanke på dronens payload. Det er det som skal henge under dronen, som for eksempel en tank, vinsj eller et kamera.

Hva er det beste ved jobben deres?  

Christian: Jeg liker at selskapet ikke er så stort. Vi er et sammensveisa team som jobber bra sammen. En arbeidsdag er aldri lik den andre selv om vi til en viss grad jobber med det samme. Noe av det er prosjektbasert, så det blir stadig nye ting å jobbe med. For meg som fort blir rastløs er det topp!

Anders: Det er allsidig, og i avdelinga vår kan man få ganske frie tøyler til å prøve ut ideer – i hvert fall etter hvert som selskapet blir mer etablert. Innen automasjon er det et så stort spekter av ting du kan gjøre, du får litt fra flere verdener. Vi kan prøve ut mange forskjellige ideer og se om de fungerer. Du må ha litt vill fantasi for å jobbe her. Sjefen sier han ikke ansetter noen som ikke har en skrue løs!  

Hvordan fikk dere jobben etter studiene?  

Christian: Da jeg jobbet i Ekornes, var det en kollega som visste om Griffs prosjekt i deres tidlige fase. Han tipset dem om meg som holdt på å ta ingeniørutdanning, og sa jeg burde stikke ned og prate med dem. De tok meg godt imot og likte bakgrunnen min. Jeg fortalte at jeg ikke var noen ren teoretiker og at jeg hadde god praktisk forståelse i tillegg. Jeg kunne hjelpe til med alt fra tegning til kobling til programmering. Dette var akkurat det de trengte på det tidspunktet så de tilbød meg jobb, Jeg hadde på det tidspunktet allerede en sikker jobb hos Ekornes som automatiker i fulltidsstilling, så jeg tok en liten risk ved å takke ja. Det angrer jeg ikke på!  

Broderen og jeg har alltid jobbet godt sammen, men vi tenkte vi skulle prøve å finne oss jobb på forskjellige steder. I 24 år hadde vi gjort akkurat det samme i lag. Men da Anders etter å ha søkt og søkt jobber i et halvt år uten napp, tipset jeg sjefen om ham. Jeg sa at hvis de ansatte ham fikk de en til av meg. Jeg hadde heldigvis levd opp til forventningene, så det ville han ha!

På hvilken måte er studiene relevant for jobben deres?  

Christian: Den praktiske og mekaniske delen er ting vi ikke lærte på høgskolen. Det har jeg fra fagbrevbakgrunnen min. NTNU ga påfylling av de teoretiske fagene matematikk, fysikk, reguleringsteknikk og programmering. Det drar jeg nytte av. Vi driver jo med teknologi, så det er kjempeviktig. Før jeg begynte på studiet hadde jeg god praktisk forståelse, men nå har jeg i tillegg fått bedre teoretisk forståelse. Innen automasjon driver vi med alt fra kobling, programmering, tegning og mye annet. Jeg anbefaler så absolutt dette studiet, og også Ålesund som studieby. Det er ikke så altfor stort, og det er et kjempeflott studentmiljø i byen.  

Anders: Når jeg skal gjøre mekaniske ting bruker jeg kunnskapen fra videregående. Når jeg skal programmere bruker jeg kunnskapen fra NTNU. Jeg har som nevnt alltid vært en praktiker og jeg mener at en ingeniør med praktisk erfaring stiller ganske sterkt. Dette speiler seg i jobben som jeg har nå, hvor jeg kan en dag kan sitte med teori eller programmering og en annen dag med mekanisk arbeid. I stedet for å ansette en programmerer og en mekaniker så er det nok med én person. Studiene på NTNU gjorde meg også mer selvsikker på valgene jeg tok siden jeg hadde fått en mer teoretisk forståelse. Det gjør at jeg tar bedre og sikrere valg i jobben min nå.Vi bruker blant annet reguleringsteknikk, som er hovedfaget til en automasjons-ingeniør, i hjernen på dronen.

Når det gjelder å være student er det viktig å delta i ting som foregår i studiemiljøet i tillegg til det faglige. Da kan du virkelig få en flott studietopplevelse!

Tidligere relevante jobber

Christian: Jeg var lærling hos Ekornes fra 2011 til 2013. Jeg fikk utdannings-permisjon mens jeg studerte, men fikk lov å jobbe i ferier og lignende.

Anders: Jeg var på utplassering hos Ekornes da jeg gikk på skolen, og lærling i Amatec. Der fikk jeg være med å jobbe på en søm-robot. Men i tillegg til dette har vi begge holdt på mye med tekniske ting på fritida siden vi var små.

Faren vår var alltid der og hjalp oss. Du kan vel si det var han som fikk oss til å begynne på dette livsløpet. Det er på en måte litt tilfeldig at vi har gjort ting så likt, men når man vokser opp i lag blir man fort interessert i det samme. På videregående ble automasjon-veien staka ut. Der har du litt av alt. Litt elektro, litt mekanisk. Du må ikke velge enten eller. Jeg er interessert i begge deler, så det var midt i blinken.

Jobben i boks ei uke etter at hun la ut CV-en på Finn

Navn: Hege Scancke Pettersen 
Studieprogram: Elektroingeniør, Trondheim
Uteksaminert: 2014
Arbeidssted: Rambøll
Tittel: Prosjekterende ingeniør på avdeling Elektro og IKT
Tidligere relevante jobber: Dette er første jobben min med relevans til studiene.

Jeg er prosjekterende ingeniør på avdeling Elektro og IKT. I Rambøll jobber med prosjekter i de ulike fasene og er ute på befaringer før og etter at ting er ferdig. Jeg la ut CV-en min i jobbkategorien på finn.no, og ble like etter oppringt av et bemanningsbyrå som hadde en jobb jeg kanskje kunne være aktuell for.

Ingeniør/Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

Jobben i boks ei uke etter at hun la ut CV-en på Finn

Navn: Hege Scancke Pettersen 
Studieprogram: Elektroingeniør, Trondheim
Uteksaminert: 2014
Arbeidssted: Rambøll
Tittel: Prosjekterende ingeniør på avdeling Elektro og IKT
Tidligere relevante jobber: Dette er første jobben min med relevans til studiene.

Jeg er prosjekterende ingeniør på avdeling Elektro og IKT. I Rambøll jobber med prosjekter i de ulike fasene og er ute på befaringer før og etter at ting er ferdig. Jeg la ut CV-en min i jobbkategorien på finn.no, og ble like etter oppringt av et bemanningsbyrå som hadde en jobb jeg kanskje kunne være aktuell for.

Portrett av Hege Scancke Pettersen Hva jobber du med?  

Jeg jobber mye med samferdselselektro. Det vil si slike ting som veibelysning, og alt innen elektrofaget som skjer utenfor husveggen, egentlig. Den største tekniske delen av jobben består av utberegninger, som lysberegninger og kortslutningsberegninger. Jeg gjør også alle tekniske tegninger selv. Jeg jobber med prosjekter i de ulike fasene og er ute på befaringer før og etter at ting er ferdig. Mest tid brukes på kontoret, men jeg er litt ute og farter også.

Siden jeg startet i Rambøll høsten 2014, har jeg jobbet med et prosjekt i Akershus som går ut på oppgradering av noen av de mest trafikkerte tunellene i landet. Det er kommet en ny tunellforskrift, så rundt to hundre tuneller i Norge skal rustes opp. 

Hva er det beste ved jobben din?

Arbeidsmiljø og fleksitid er én ting. Når det gjelder selve arbeidet, er det artig å jobbe med prosjekter i forskjellige faser, alene eller i team. Jeg står litt fritt når det kommer til om jeg vil jobbe med bygg eller samferdsel, og det er går an å ta kurs eller videreutdanning. Så det er mange muligheter for å utvikle seg. 

En fordel med å jobbe i en så stor bedrift, er at man får det litt servert på et fat når det gjelder faglige nettverk og kolleger å støtte seg på. Rambøll har kontor i mange deler av verden, så det er populært å dra til utlandet å jobbe også. 

Noe jeg var litt spent på da jeg begynte, var hvordan jeg ville bli møtt som dame, siden det er en overvekt av menn i dette yrket. Men jeg møtte ingen motstand eller skepsis, og føler meg ikke behandlet på noen annen måte enn mine kolleger. Jeg har dessuten en leder som er veldig opptatt av å få kvinner inn i arbeidsmiljøet.

Hvordan fikk du jobben etter studiene? 

Jeg la ut cv-en min i jobbekategorien på finn.no, og ble like etter oppringt av et bemanningsbyrå som hadde en jobb jeg kanskje kunne være aktuell for. Fra den første samtalen med byrået til jeg fikk jobben gikk det bare ei uke. Litt av grunnen til at jeg fikk den, er nok at jeg i hovedoppgaven min skrev om nettopp tunnellopprustningen som foregår nå – og som jeg jobber med. Så det er gøy at jeg har fått så mye bruk for oppgaven!

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din? 

Jeg har med meg forståelse for det tekniske. Nå sitter jeg ikke og regner og beregner som når jeg studerte, vi lærer oss programmer som gjør dette for oss. Men jeg har jo lært en måte å tilegne meg kunnskapen på. Det at vi jobbet og samarbeidet i grupper kan knyttes tett opp mot prosjektarbeid når du er i jobb. 

Jeg var veldig glad for studievalget etter at jeg begynte på Elektroingeniør, med tanke på alle de ulike og spennende jobbene som var aktuelle. Strøm er det jo overalt! Jeg visste ikke at jeg hadde så mange muligheter før jeg startet, og hadde noen sånne «wow»-øyeblikk der jeg tenkte: kan jeg jobbe med dét? Det er utrolig mye du kan jobbe med som elektroingeniør. Forresten kunne jeg ingenting om programmering når jeg begynte på studiene, og gruet meg litt til å begynne på faget. Men det lærer man seg. Jeg føler at jeg har lett for å forstå teknologi, og synes det er artig. Jeg har alltid vært den i vennegjengen som blir spurt om hjelp om noe ikke virker. 

 

Forsyning av strøm og fornybar energi er spennende

Navn: Cathrine Kristiansen Lund
Studieprogram: Elektroingeniør, Gjøvik
Uteksaminert: 2011
Arbeidssted: Prosjektingeniør hos Eidsiva Nett AS
Tidligere relevante jobber: Gudbransdal Energi

Jeg jobber med prosjektering av strømnettet. Det skjer mye nytt innen feltet og det er veldig spennende!

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Forsyning av strøm og fornybar energi er spennende

Navn: Cathrine Kristiansen Lund
Studieprogram: Elektroingeniør, Gjøvik
Uteksaminert: 2011
Arbeidssted: Prosjektingeniør hos Eidsiva Nett AS
Tidligere relevante jobber: Gudbransdal Energi

Jeg jobber med prosjektering av strømnettet. Det skjer mye nytt innen feltet og det er veldig spennende!

Portrett av Cathrine Kristiansen Lund
Hvorfor valgte du å studere elektroingeniør?

Jeg valgte å studere elektro da de fikk studieretningen Elkraft på Gjøvik. Jeg syntes forsyning av strøm og fornybar energi var et spennende tema.

Hva var mest spennende med utdanningen?

Jeg syntes det var spennende med fornybar energi, samt bruken av energi og overføringen av den.

Jeg gikk tresemesterordningen siden jeg ikke hadde hatt fysikk på videregående. Det vil si at vi startet skoleåret på sommeren og hadde ekstra fysikk og matte. Her ble man godt kjent med de andre studentene uavhengig av studieretninger, og vi ble en sammensveiset gjeng som hadde mye moro sammen!

Jeg og tre andre på elektro dro på utveksling til Wollongong i Australia. Dette var en helt fantastisk opplevelse! Australia er absolutt et land å anbefale, med hyggelige folk, bra klima, stort universitet og mye aktiviteter for studenter. Men man må beregne litt ekstra arbeid for å klare å følge med forelesninger og fag på engelsk og i store forelesningssaler. Det er ikke så lett å få noe forklart ekstra når det er 30.000 studenter på Universitetet.

Hva er elektroingeniører spesielt gode på?

Det tror jeg er veldig individuelt ettersom hvilken studieretning du velger tredje året og hvilken interesser du har, men generelt er vi gode på å tilegne oss den kunnskapen vi trenger for å løse ulike oppgaver.

Hva jobber du med og hva er det beste ved jobben din?

Jeg var så heldig å få jobb som prosjektleder i Gudbransdal Energi på Vinstra rett etter skoleslutt. Her lærte jeg utrolig mye og ble godt tatt vare på. Så søkte jeg på ledig jobb i Eidsiva på Gjøvik høsten 2013. Dette var mye av den samme jobben, men også veldig ulik siden de to selskapene er veldig forskjellig i størrelse og organisering. Nå jobber jeg med prosjektering av strømnettet og å få prosjektene gjennomført. Det er en fleksibel dagjobb som er utfordrende og jeg lærer mye hele tiden. Det skjer mye nytt innen feltet og det er spennende!

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Den ga et grunnlag for å forstå hvordan strømnettet virker, og hvordan energi overføres i infrastrukturen.

 

Elektroingeniører har utviklet verdens første batteriferge

Navn: Filip Robøle Myhre, Øyvind Sandal, Ole Martin Småøien, Jonas Overland og Stian Engen
Studieprogram: Elektroingeniør, Trondheim
Arbeidssted: Siemens, Voith Hydro AS

Som elektroingeniør er det nesten ubegrenset hva du kan jobbe med. Du kan enten være en konstruktør som jobber med detaljer, du kan jobbe på salg eller lede konstruksjonsarbeidet".

Ingeniør/Bachelorprogram 3-årig, Trondheim

Elektroingeniører har utviklet verdens første batteriferge

– Studentintervju

Navn: Filip Robøle Myhre, Øyvind Sandal, Ole Martin Småøien, Jonas Overland og Stian Engen
Studieprogram: Elektroingeniør, Trondheim
Arbeidssted: Siemens, Voith Hydro AS

Som elektroingeniør er det nesten ubegrenset hva du kan jobbe med. Du kan enten være en konstruktør som jobber med detaljer, du kan jobbe på salg eller lede konstruksjonsarbeidet".



I denne videoen møter du student Filip Robøle Myhre og flere elektroingenører i jobb. Du treffer blant annet gruppeleder Jonas Overland fra Voith Hydro AS: "Som elektroingeniør så mener jeg at det er nesten ubegrenset hva du kan jobbe med. Også arbeidsoppgavene og stillingene kan være veldig variert. Du kan enten være en konstruktør som jobber med detaljer, du kan jobbe på salg eller lede konstruksjonsarbeidet".

Teknisk prosjektleder Øyvind Sandal i Siemens trekker fram at som elektroingeniør kan du bidra til "Det grønne skiftet": "Her på Siemens er vi med på å utvikle den grønne framtida. Vi har utviklet ferga Ampere, som er verdens første batteriferge, noe vi er veldig stolte av".

Bygger videre på prisvinnende bacheloroppgave

Navn: Vegard Kamsvåg
Studieprogram: Automatiseringsteknikk, Ålesund. Gikk Y-veien. Går nå master i kybernetikk og robotikk i Trondheim.

Spesielt innen kybernetikk er NTNU i verdensklasse. Det er veldig mange vitenskapelig ansatte som er svært respektert og kjent innenfor sine fagfelt. Det foregår også mange store forskningsprosjekt her. For meg var det et enkelt valg!

Bygger videre på prisvinnende bacheloroppgave

Navn: Vegard Kamsvåg
Studieprogram: Automatiseringsteknikk, Ålesund. Gikk Y-veien. Går nå master i kybernetikk og robotikk i Trondheim.

Spesielt innen kybernetikk er NTNU i verdensklasse. Det er veldig mange vitenskapelig ansatte som er svært respektert og kjent innenfor sine fagfelt. Det foregår også mange store forskningsprosjekt her. For meg var det et enkelt valg!

Vegard KamsvågSammen med Albert Havnegjerde og Sveinung Liavaag vant han prisen for beste bachelor 2016, med oppgaven «Automatiseringsteknikk USV – Unmanned Surface Vessels».

Jeg hadde fagbrev som elektriker, men ikke studiekompetanse. Etter å ha jobbet noen år, hovedsakelig innen industri, bestemte jeg meg for at jeg ville bli ingeniør. Jeg fant ut at de i Ålesund tilbød det som kalles Y-veien for søkere med min type bakgrunn. Da slipper man unna forkurs og sparer dermed et helt år – i bytte mot et litt tøffere førsteår. Det begynte med et intensivt sommerkurs i matematikk. Det var en ganske hard start, men det gikk veldig bra. Etter førsteåret lå vi likt med studentene med studiespesialiseringsbakgrunn.

Planen har hele tiden vært å gå videre på master i kybernetikk på NTNU i Trondheim, og dette masterstudiet er en forlengelse og fordypning av det vi gjorde i bachelorstudiet. Masteroppgaven jeg skal skrive er tett relatert til det vi jobbet med på bacheloroppgaven. Den dreier seg om autonome fartøy, som NTNU forsker mye på. Oppgaven min går ut på å lage et system som kan sanse, spore og forutsi omgivelser, andre båter og objekter rundt en autonom båt.

Hvorfor valgte du NTNU?

NTNU er i særklasse med tanke på teknologi i Norge. Gjennom det tidligere arbeidet mitt som elektriker innen industri, har jeg oppfattet at ingeniører fra NTNU er svært ettertraktet. Spesielt innen kybernetikk er NTNU i verdensklasse, slik jeg forstår det. Det er veldig mange vitenskapelig ansatte som er svært respektert og kjent innenfor sine fagfelt. Det foregår også mange store forskningsprosjekt her. For meg var det et enkelt valg!

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg har alltid vært interessert i roboter og denne typen teknologi. Da jeg hadde bestemt meg for å bli ingeniør, tittet jeg rundt på forskjellige linjer og kom over kybernetikk- og robotikkstudiet. Jeg så på fagplanen og leste om hvilke muligheter studiet gir, og det traff mine interesseområder. Mitt inntrykk så langt er at det er et veldig allsidig studium. En får også mulighet til å fordype deg i forskjellige ting. Er du glad i å programmere, kan du fordype deg i dét. Er du mer glad i rene realfag og matematikk kan du spesialisere deg innenfor dét. Du er heller ikke låst til en gitt retning selv om du har startet på et studieprogram.

Det er for tiden mye søkelys i media på autonome fartøy, for eksempel biler og båter. Det er dette vi jobber med på studiet. Det er fremtidens teknologi. Jeg har allerede fått meg jobb, og starter som utvikler hos Data Respons i Oslo når jeg er ferdig med masteren. Jeg har inntrykk av at alle i kullet mitt som har vært aktiv med jobbsøkingen allerede har fått seg jobb.

Hvordan er det å være student ved NTNU?

I Ålesund er campus liten og oversiktlig. Med få studenter er det så klart lettere å få oppfølging og veiledning.

I Trondheim lærer du av de beste: Professorene på instituttet er gjerne verdensledende innen sine fagfelt. Vi lærer mye på kort tid, men det er også krevende å henge med i svingene.

Hvordan er din studiehverdag?

Det er til tider mye å gjøre som student i Trondheim i forhold til i Ålesund. Vi har lengre dager og større øvinger. Begge stedene er flinke med det faglige opplegget. Det er en god blanding av teoretiske øvinger og praktiske oppgaver som føles relevante og som har nytteverdi

Studieåret 2016/-17 var jeg med på et prosjekt ved siden av studiene kalt Vortex NTNU. I løpet av to semester bygger vi en liten undervannsrobot og noen fra teamet drar deretter til USA for å konkurrere mot andre studentlag fra hele verden. Å være med i Vortex NTNU var skikkelig kult, og praktisk veldig nyttig med tanke på studiene. Du får jobbe med et langsiktig prosjekt sammen med studenter fra andre studieretninger. Det gir utbytte både faglig og sosialt.

Hva med studentfritid?

Det sier seg selv at det er mer som skjer i Trondheim, men selv om studentmassen og ressursene er mindre i Ålesund er de allikevel flinke til å igangsette opplegg for studentene, selv med relativt små ressurser. Studentarrangementer er viktige for samholdet. Blant annet har de arrangert en egen versjon av UKA. Rett ved skolen er det et aktivitetshus med studentbar som går under navnet Banken. Når det kommer til idrett, er mye basert på interesse og frivillighet. Man kan søke om støtte til utstyr og arrangere treninger selv.

I Trondheim finnes det noe for alle og enhver – her er det egentlig bare å finne ut hva man har lyst til å bli med på og hive seg rundt.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

Nei, og det angrer jeg litt på. Jeg tror det hadde vært både nyttig og veldig artig. Jeg får se om jeg kanskje drar til utlandet senere, det er i hvert fall gode muligheter for det når man jobber innen kybernetikk!

Prisvinnende student som løfter tungt på fritida

Navn: Albert Havnegjerde
Studieprogram: Automatiseringsteknikk, Ålesund. Går nå master i kybernetikk og robotikk i Trondheim.

Interessen for styring og styringssystemer – og det som dreier seg om samhandling mellom datamaskiner, motorer og lignende – fikk jeg da jeg var i militæret. Jeg syntes det virket spennende, og tenkte jeg kunne teste ut automatiseringsstudiet for å se om det var noe for meg. Det var det, heldigvis!

Prisvinnende student som løfter tungt på fritida

Navn: Albert Havnegjerde
Studieprogram: Automatiseringsteknikk, Ålesund. Går nå master i kybernetikk og robotikk i Trondheim.

Interessen for styring og styringssystemer – og det som dreier seg om samhandling mellom datamaskiner, motorer og lignende – fikk jeg da jeg var i militæret. Jeg syntes det virket spennende, og tenkte jeg kunne teste ut automatiseringsstudiet for å se om det var noe for meg. Det var det, heldigvis!

Albert HavnegjerdeSammen med Vegard Kamsvåg og Sveinung Liavaag vant han prisen for beste bachelor 2016, med oppgaven: «Automatiseringsteknikk USV – Unmanned Surface Vessels».

Hvordan var det å få en slik pris?

Prisen kom som en overraskelse, siden veilederen vår hadde nominert oss uten at vi visste det. Det var veldig kjekt å få den anerkjennelsen for noe vi hadde jobbet med fordi vi syntes det var gøy!

Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg begynte på ingeniørstudiet på Høgskolen i Ålesund før det i 2016 ble slått sammen med NTNU.

Interessen for styring og styringssystemer – og det som dreier seg om samhandling mellom datamaskiner, motorer og lignende – fikk jeg da jeg var i militæret. Jeg syntes det virket spennende, og tenkte jeg kunne teste ut automatiseringsstudiet for å se om det var noe for meg. Det var det, heldigvis!

Hovedgrunnen til at jeg valgte å gå videre på det toårige masterstudiet i Trondheim, var at jeg ville lære mer om avanserte metoder for styring og regulering. Kybernetikk på NTNU er stedet for dette! NTNU har et veldig bra rykte, og du blir lagt merke til hvis du har en mastergrad i kybernetikk herfra – både her til lands og i utlandet.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Jeg har alltid hatt god peiling på data takket være en onkel som har lært meg mye. Dermed har det å jobbe med pc-relaterte ting kommet litt naturlig.

Da jeg begynte i Ålesund var jeg spent på hvordan nivået på studiet ville være, men jeg ville som sagt prøve automatiseringsteknikk ut ifra det jeg allerede hadde erfart. Ved valget av masterprogram var jeg rimelig sikker på veien videre, og jeg har lært ekstremt mye etter at jeg begynte i Trondheim.

Da jeg fikk sommerjobb i DNV GL (Det Norske Veritas) og fremtidig fast jobb som utvikler i Data Respons i Oslo fra september 2018, var jeg veldig glad for studievalget mitt. Du hører mye i media om automasjon og hvor viktig dette er for fremtiden. Jeg får være med på denne utviklingen, og det er heller ikke så stor fare for å miste jobben med det første.

Dette er dessuten et studium der du får se resultater av det du gjør. Funker det, så funker det!

Hvordan er det å være student ved NTNU?

Det er naturlig nok stor forskjell på å være student i Ålesund og student i Trondheim, som er en mye større by.

Det beste med å studere i Ålesund var miljøet. Vi hadde god plass og var færre studenter som hadde det mye kjekt i lag. Jeg trives veldig godt i Trondheim også. Vi er en god gjeng som holder sammen og som finner på ting også på fritida.

Når det gjelder det faglige, er noe av det beste med å gå på NTNU at jeg synes det jeg studerer er relevant. Jeg får sjansen til å være med på ting som er aktuelt i media også, og da tenker jeg at «dette kan jeg være med og utvikle», eller «dette vet jeg hvordan de har gjort». Sånt er veldig spennende, synes jeg.

Det er mye bedriftspresentasjoner på denne studieretningen i Trondheim. Da kommer det en representant fra den aktuelle bedriften og holder foredrag på Gløshaugen, for deretter å spandere mat og drikke på studentene etterpå. Jeg prøver å være med på de jeg kan, for jeg synes det er greit å vite hva de ulike bedriftene holder på med. Bedriftspresentasjoner er en kjempemulighet til å knytte kontakter, i tillegg til at du også kan bli kjent med andre studenter som du ikke snakker med til daglig.

Hvordan er din studiehverdag?

I Ålesund var det ikke like mange obligatoriske øvinger og mer tid til selvstudier. Det likte jeg svært godt, siden jeg var disiplinert nok til å få gjort det jeg skulle. I Trondheim har det vært en større arbeidsmengde og mer av obligatoriske innleveringer og øvinger.

Tidsmengden jeg brukte på studier da jeg gikk bachelor i Ålesund tilsvarer cirka en vanlig arbeidsdag med åtte timer daglig i snitt. I Trondheim har det vært en del mer, spesielt mot slutten av eksamensperioden der det gjerne blir 10- til 12-timersdager.

Hva med studentfritid?

Vi er en ganske aktiv gjeng i klassen, som liker å dra og buldre på Trondheim klatresenter. Det finnes også en klatrevegg på SiT.

I Ålesund har de Studenthuset Banken, som hovedsakelig er studentdrevet på frivillig basis. De arrangerer en del arrangementer. Selv var jeg med i en sammensveiset gjeng på 11-12 stykker fra klassen som organiserte turer i fjellet. I tillegg drev jeg med crossfit.

Her i Trondheim trener jeg det som kalles «Olympisk vektløfting»; «Rykk og støt» som øvelsene heter på norsk. Jeg trener på SiT på Gløshaugen der de har utstyret som må til.

Har du vært/skal du på utveksling i forbindelse med studiet?

Jeg hadde muligheten forrige semester, men så hadde jeg nettopp flyttet til Trondheim. Jeg tenkte at det fikk holde i denne omgang. Jeg går nå i klasse med en del folk som tidligere har studert i Bergen, og mange av dem har vært på utveksling i New Zealand. Det hadde definitivt vært digg med litt sol og varme. Men jeg flytter jo til Oslo i høst for å begynne i Data Respons, og der er det i hvert fall litt bedre vær enn i Ålesund!

- Spennende med prosjektarbeid på elektrolaben

Navn: Stine Nathalie Bergsmark
Studieprogram: Elektroingeniør, Gjøvik

Jeg vil ut i jobb når jeg er ferdig med bacheloren, og tror jeg kommer ganske langt med den i jobbmarkedet.

 

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

- Spennende med prosjektarbeid på elektrolaben

Navn: Stine Nathalie Bergsmark
Studieprogram: Elektroingeniør, Gjøvik

Jeg vil ut i jobb når jeg er ferdig med bacheloren, og tror jeg kommer ganske langt med den i jobbmarkedet.

 

Hvorfor valgte du NTNU?

Jeg hadde hørt at det var et veldig bra studiemiljø her. Jeg er elektriker med fagbrev fra før, men hadde lyst til å studere videre til å bli ingeniør. For å komme inn på ingeniørstudiet tok jeg sommerkurs for å ta igjen R1 og R2-matte via Y-veien. Gjøvik var en av skolene som tilbød akkurat dét.

Hvorfor valgte du akkurat dette studieprogrammet?

Det startet egentlig på ungdomsskolen da jeg skulle velge hva jeg ville gjøre på videregående. Jeg kom ikke inn på førstevalget mitt som var fotograf, men på andrevalget som var elektriker. Jeg er glad for det i dag!

Jeg var litt skeptisk til å begynne på grunn av matten, jeg tenkte den sikkert var på et altfor høyt nivå for meg. Men det har gått bra! Så lenge man jobber mye med det og bruker hverandre som hjelp klarer man det selv om man ikke er så sterk i matte i utgangspunktet. Sommerkurset jeg tok hjalp også mye, for da fikk jeg frisket opp litt.

Jeg vil ut i jobb når jeg er ferdig med bacheloren, og tror jeg kommer ganske langt med den i jobbmarkedet. Når du tar master må du spesialisere deg, og det er ikke alltid lett å vite hva du har lyst til å jobbe med i fremtiden. Det er noen firmaer som tilbyr å betale masterutdanning for deg hvis du blir ansatt der, så det kan være en mulighet også.

Hvordan er det å være student ved NTNU?

Det er kjempefint! Det er som sagt et veldig bra studentmiljø, og det er mye som foregår på studenthuset "Huset" som ligger på campusområdet. Jeg finner på mye med folk fra klassen min, som å dra på kino eller bowling. Folk er flinke til å være sammen her.

En gang i halvåret arrangeres Karrieredagen. Da får vi besøk av bedrifter som har stands og gir oss informasjon. Det er flere som har fått bacheloroppgave fra noen av firmaene som har vært på besøk her. Det er veldig fint.

Jeg tror jeg har lyst å bli i Gjøvik etter utdanningen også, for jeg trives veldig godt her.

Hvordan er din studiehverdag?

Nå på tredjeåret har det vært mye gruppearbeid og ikke så mange forelesninger. Det første året hadde jeg oftere forelesninger. Men da tok jeg noen ekstrafag som fysikk og norsk i tillegg via Y-veien. Nå for tiden er vi mye på elektrolaben og gjør prosjektarbeid og jobber.

I oktober fikk vi som går studieretning el-kraft en rundtur i Eidsiva industripark. Det var veldig kult. Da fikk vi se litt av anleggene de har der og hva vi kan jobbe med fysisk. Jeg har også nylig fått være med på en såkalt skyggejobb der jeg fikk være med en ingeniør på jobben en hel dag. Jeg fikk stille masse spørsmål og se på programmer som ble brukt. Det var artig å være med på.

Samfunnet trenger elektroingeniører

Navn: Anders Rolland Jacobsen
Studieprogram: Elektroingeniør, Gjøvik

Som ferdig elektroingeniør har du muligheter overalt. Jeg vil finne på nye og bedre løsninger som gir fleksibilitet og gode elektriske anlegg.

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Samfunnet trenger elektroingeniører

Navn: Anders Rolland Jacobsen
Studieprogram: Elektroingeniør, Gjøvik

Som ferdig elektroingeniør har du muligheter overalt. Jeg vil finne på nye og bedre løsninger som gir fleksibilitet og gode elektriske anlegg.

Portrett av Anders Rolland Jacobsen
Hvorfor startet du på dette studiet?

Du får større muligheter enn du får som elektriker. Man kan tenke nytt og ikke bare gå på rutine. Jeg har gått y-vei, som går ut på at man har fagbrev innenfor sitt yrke, og kan gå videre uten å ta allmennfaglig påbygg eller forkurs. Det sparer man et år på, og jeg mener man får en kompetanse som er bedre enn man får ved å gå vanlig allmennvei.

Hva liker du best?

Jeg synes automasjonsbiten er interessant, men også elkraftbiten, med høye spenninger, motorer, forflytning av elektrisitet, vannkraft for produksjon.

Hva vil du gjøre når du er ferdig?

Som ferdig elektroingeniør har du muligheter overalt. Jeg har lyst til å jobbe med det jeg har gjort før, men på et høyere nivå. Jeg vil jobbe med industri, planlegging, prosjektering. Jeg vil finne på nye og bedre løsninger som gir fleksibilitet og gode elektriske anlegg.

Hvorfor trenger samfunnet så mange ingeniører?

Samfunnet trenger ingeniører for å utvikle seg og finne på nye løsninger som er gode nok, man trenger folk til å planlegge.

Thu, 01 Feb 2018 11:27:35 +0100

Jobber med smarte løsninger og ny teknologi

Navn: Even Myhre
Studieprogram: Elektroingeniør, Gjøvik
Uteksaminert: 2010
Arbeidssted: Topro Industri As – Elektronikkavdelingen

Jeg har alltid hatt sansen for utvikling og teknologi. Verden er avhengig av smarte løsninger som er fremtidsrettet og bra for miljøet.

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Jobber med smarte løsninger og ny teknologi

Navn: Even Myhre
Studieprogram: Elektroingeniør, Gjøvik
Uteksaminert: 2010
Arbeidssted: Topro Industri As – Elektronikkavdelingen

Jeg har alltid hatt sansen for utvikling og teknologi. Verden er avhengig av smarte løsninger som er fremtidsrettet og bra for miljøet.


Hvorfor valgte du å studere elektroingeniør?

Jeg har alltid hatt sansen for utvikling og teknologi. Interessen startet på gutterommet som liten, hvor jeg plukket fra hverandre alle de elektriske lekene jeg hadde, for å se hvordan de fungerte. På videregående fikk jeg sansen for Software og Hardware og jeg ville ha fagbrev innen Serviceelektronikk. Det var spesielt svakstrøm og telekommunikasjon som fascinerte meg mest. Selvfølgelig hjalp det på studievalget å få 230V i fingrene et par ganger også. Det ble fastslått veldig tidlig at jeg ikke skulle bli elektriker, for å si det slik. Jeg tok fagbrev som en del av videregåendeutdanningen for å slippe praksistiden, og for å kunne komme raskere inn på studielinjen Y-Vei Elektroingeniør. Nyskapende teknologier og smarte løsninger var absolutt noe jeg ville lære mer om. Elektroingeniørstudiet gav meg nettopp denne muligheten.

Hva var mest spennende med utdanningen?

Det mest spennende med utdanningen var blandingen mellom teori og praksis. I noen fag hadde vi først forelesninger og så jobbet vi med praktiske eksempler på elektrolaboratoriet. Dette gjorde det mye lettere å forstå forelesningene og vi fikk ekstra interesse for fagene. Vi hadde også laboratoriet disponibelt for egne prosjekter, noe som gjorde det lettere å blande egne interesser og studiene.

I tillegg vil jeg nevne selve studielivet. NTNU er en stor skole, med mange spennende mennesker fra mange forskjellige land. Jeg engasjerte meg tidlig i studentaktiviteter og angret ikke et sekund på det. For min del jobbet jeg som Dj på studenthuset alle årene jeg studerte. Selv om man er student så må man ta seg tid til å slappe av med sosialt samvær sammen med medstudenter. Jeg fikk mange nye venner og vi holder fremdeles kontakten.

Hva er elektroingeniører spesielt gode på?

Elektroingeniører er først og fremst opptatt av teknologier innen Software og Hardware. Verden er avhengig av smarte løsninger som er fremtidsrettet og bra for miljøet. En elektroingeniør er alltid på hugget etter nye teknologier og kompetanse, og ønsker alltid å «ligge et steg foran». En elektroingeniør er aldri redd for å ta i et tak, bare det er tilgang på store mengder kaffe. Den siste påstanden kan i alle fall undertegnede skrive under på.

Hva jobber du med og hva er det beste ved jobben din?

Topro Industri As avdeling Elektronikk produserer sammenstilte kretskort for over hundre forskjellige bedrifter. Det er viktig å kvalitetssikre kretskortene som blir produsert, og det er nettopp der min stilling trer i kraft. Som testingeniør jobber jeg mest med utvikling av Software og Hardware for ulike testsystemer for kretskortene vi produserer. I tillegg jobber jeg med mange spennende prosjekter innen ulike forskningsområder. Det absolutt beste ved min jobb er at ingen dager er like. Det er veldig deilig å kunne starte hver arbeidsdag med nye muligheter og utfordringer.

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

Jeg var veldig usikker om jeg ville ut i jobb eller utvide studietiden med mastergrad i Kybernetikk og Robotikk. For å sikre meg, så valgte jeg å søke begge deler. I mars måned siste semester av bachelorgraden valgte jeg å søke på en stillingsannonse som testingeniør. Etter et par intervjurunder ble jeg tilbudt jobben og jeg takket ja. Etter hele 1 dag med sommerferie etter endt studietid startet jeg karrieren som jeg fremdeles har i dag.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Man vil automatisk utvikle seg og få en bredere kompetanse jo lenger man jobber. Arbeidsoppgavene jeg fikk da jeg startet i arbeidslivet var veldig ulike de jeg jobbet med på skolen. Det som var relevant for meg var sammensettingen av alle studieemnene jeg hadde. Elektrofagene er så klart mest relevante, men daglig bruker jeg elementer fra alle emnene jeg var innom på NTNU. Elektroingeniørstudiet gir en solid og bred plattform man kan bygge videre på ute i arbeidslivet.