Kunnskapsdeling - Regionalt kunnskapssenter for habilitering - Institutt for psykisk helse
Kunnskapsdeling
Aktuelt
Kunnskapsbasert retningslinje for diagnostisering og oppfølging av personer med cerebral parese
Forståelsen av emosjonelt modenhetsnivå i møte med utviklingshemmede - Betydning for klinisk praksis
Ny artikkel fra NTNU om BoNT-A behandling til barn med cerebral parese
Brukerundersøkelse om habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge
Utfordring i håndtering av legemidler for personer med utviklingshemming
Habilitøren vår
22. mars 2024
Ingrid Olsen Høye og Ragnhild Troøien Leirvoll
Psykologspesialist, Spesialisert habilitering Nordmøre og Romsdal
Les mer om Betydningen av å forstå emosjonelt modenhetsnivå
28. februar 2024
Elfrid Oddny Måløy
Førstelektor, Høgskolen i Molde
Les intervju
Kritiske utfordringer i legemiddelhåndteringen for personer med utviklingshemming
22. januar 2024
Ida Mari Ness Holan
Spesialvernepleier
Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) Sykehuset i Levanger
Klinikk for psykisk helsevern og rus, Helse Nord-Trøndelag HF
Telefon: 74098964 | Epost: ida.mari.ness.holan@helse-nordtrondelag.no
Fortell oss litt om bakgrunnen din. Utdanning og arbeidserfaring?
Jeg er vernepleier, leverte bachelor-oppgaven våren 2008, og har en mastergrad i kunnskapsledelse. Jeg har jobbet i HAVO i snart 4 år. Før jeg begynte i HAVO har jeg jobbet jeg på en videregående skole, der jeg fulgte opp elever med psykisk utviklingshemming og atferdsvansker. Har jobbet på avlastningsbolig, i bofellesskap og som avdelingsleder i bofellesskap.
Hvilke arbeidsoppgaver har du i dag?
Habilitering Utredning, diagnostisering og behandling av psykiske lidelser til mennesker med psykisk utviklingshemming, i samarbeid med psykiatere og psykologspesialister. I tillegg har jeg et utvidet ansvar for fagområdene, seksualitet, cp og utfordrende atferd. Meste av tiden går med til pasientarbeid, samtaler og drøftinger både internt og eksternt. Men jeg verdsetter høyt også tiden til faglig oppdatering, følge med på ny forskning o.l. Mye av tiden går også med til ambulant virksomhet, da det er ikke like enkelt for alle pasienten å komme til sykehuset, så vi reiser ofte ut til bofellesskapene/der pasientene bor.
Hva trives du best med i rollen som habilitør?
Jeg trives veldig godt med pasientrelatert arbeid, det å dra ut til plassene der pasientene bor. Samtaler med pasienter er noe av det som gir meg mye. Det å kunne være en bidragsyter til at et menneske får en bedre livskvalitet er som en motor. Faglige diskusjoner med kollegaer og samarbeidspartnere synes jeg er veldig givende.
Fortell oss om dine faglige interesser. Hva er du opptatt av? Hva er «kjepphesten» din?
Det var et stort spørsmål, her er det vanskelig å begrense seg. Men jeg er opptatt av at mennesker med psykisk utviklingshemming og atferdsvansker, som har begått kriminelle handlinger også skal ha verdige liv. Det er spennende å jobbe med personalet i kommunene knyttet til dette, det å utfordre tankesett og holdninger, det å klare å se bak diagnoser og handlinger/historikk.
Noe annet jeg er opptatt av er når mennesker med psykisk utviklingshemming blir overvurdert, og det blir satt for store krav til dem ut fra funksjonsnivå. Det kan få alvorlige konsekvenser for den det gjelder.
Hvilke områder eller prosjekter kunne du tenkt deg å samarbeide med andre habilitører i regionen om?
Det er veldig mye det! Er allerede med i nettverk for utfordrende atferd, noe som er veldig spennende med tanke på erfaringsutveksling, diskusjoner og kunnskapsdeling. Men hvis jeg skulle valgt ut noe spesifikt måtte det bli rus og psykisk utviklingshemming, skadelig seksuell atferd og psykisk helse hos voksne mennesker med CP.
Hvis du hadde fått være helseminister en dag, hva ville du da ha tatt tak i?
Menneskerettighetene og bo-muligheter til mennesker med funksjonsnedsettelser, og ikke minst det snevre valget de har med tanke på bolig. Jeg mener det er en stor utfordring i kommunene at ikke mennesker med psykisk utviklingshemming selv kan velge (med beslutningsstøtte) hvor de selv vil bo eller hvem de skal ha som naboer. Det er problematisk at enkelte bare blir plassert i en bolig der det tilfeldigvis er ledig.
Ellers ville jeg tatt tak i utfordringene med rekruttering. Dette er et stort område, men fagfolk må også få jobbe med fag og utvikling. I enkelte kommuner styres helsepersonell i stor grad av «lister for punktbesøk» og vedtak skrevet av andre enn de som jobber i tjenestene. Fagfolk har et behov for, og ikke minst kunnskap til å ta beslutninger i samråd med den de skal hjelpe. Vi må tilbake dit. Det er viktig.
11. januar 2024
Frode Dragsten
Spesialvernepleier
Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO), St. Olavs hospital HF
Fortell oss litt om bakgrunnen din. Utdanning og arbeidserfaring?
Jeg er vernepleier og har jobbet ved HAVO i ca 15 år. Før dette har jeg jobbet som vernepleier både i kommunen og ved St. Olavs hospital, Sentral fagenhet for tvungen omsorg. I fjor hadde jeg et engasjement ved NAKU - Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming ved NTNU Institutt for psykisk helse.
Hvilke arbeidsoppgaver har du i dag?
Jeg har i dag teamlederansvar for ett av de geografiske teamene ved tjenesten. Ut over dette har jeg ingen spesifikke oppgaver, men som habilitør forsøker en å bistå knyttet til ulike aktuelle oppfølgingsbehov våre pasient har. Av interesser så skrev jeg min masteroppgave om arbeid med vold og trusler for mange år siden. Dette er felt jeg både opplever som interessant og givende. I tillegg bruker jeg en del tid på vårt kjære nye journalsystem, helseplattformen.
Hva trives du best med i rollen som habilitør?
Jeg trives best med pasientsakene. Disse er veldig ulike og gir meg mulighet til å sette meg inn i mange forskjellige problemstillinger og treffe mange flotte mennesker, både tjenestemottakere og tjenesteytere.
Fortell oss om dine faglige interesser. Hva er du opptatt av? Hva er «kjepphesten» din?
Det er nok ikke slik at jeg har en «kjepphest», men forhold jeg for tiden er noe ekstra opptatt av er forholdet rundt selvbestemmelse. Når denne retten til å bestemme selv blir dyrket helt uten noen form for refleksjon, kan det bli problematisk og i ytterste konsekvens føre til omsorgssvikt. Jeg opplever en tendens i dag til at dette i større grad skjer.
Hvilke områder eller prosjekter kunne du tenkt deg å samarbeide med andre habilitører i regionen om?
Jeg tenker at samarbeid med andre habilitører fra andre Habiliteringstjenester både er ønskelig og nyttig. Jeg deltar i dag i ett nettverk knyttet til utfordrende atferd hvor jeg er så heldig å treffe mange trivelige og dyktige kollegaer fra andre Habiliteringstjenester.
Det har vært spennende med prosjekter rundt hotjl. Kap 9 om bruk av tvang og makt ovenfor mennesker med utviklingshemming (Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning). Jeg tror det eksisterer mye ulik praksis og erfaringer rundt dette tema, som ved samarbeid/prosjekt muligens har kunnet resultert i bedre tilrådninger fra oss habilitører.
Hvis du hadde fått være helseminister en dag, hva ville du da ha tatt tak i?
Rekrutering av helsepersonell gjennom bedring av vilkårene- gjøre helsearbeid med attraktivt. Fagpersonell må få tid til å jobbe faglig og de må få betalt for det.
Gry Hansen
Spesialfysioterapeut
Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), BUP ved Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital.
Kontaktinformasjon personalet ved HABU
Fortell oss litt om bakgrunnen din. Utdanning og arbeidserfaring?
Jeg har jobbet innen barnefysioterapifeltet siden jeg var ferdig med turnus i 2000. I starten jobbet jeg i kommunehelsetjenesten i Oslo, hadde ett år på habiliteringstjenesten i Oslo (OUS) før jeg fikk jobb i Trondheim kommune i 2009. I 2012 startet jeg ved HABU i Sør-Trøndelag. Jeg er spesialist i barnefysioterapi.
Hvilke arbeidsoppgaver har du i dag?
Nå har jeg jobbet med Prosjekt Intensiv Habilitering (PIH Multi) siden 2019. Vi fikk penger fra Helse Midt til å fortsette et prosjekt som opprinnelig var gitt til Møre- og Romsdal. Vi har jobbet med utvikling av dette og har nå hatt vår tredje gruppe med barn og foreldre inne til Intensivert Habilitering i aldersgruppen 2-6 år. Dette er et tverrfaglig familiesentrert tilbud til barn med store sammensatte vansker. PIH Multi - Intensiv trening av barn med tidlig hjerneskade - en nasjonal, multisenter effektstudie (CRIStin)
Hva trives du best med i rollen som habilitør
Jeg ser på min rolle som fysioterapeut med en spesialisert kompetanse innen mitt fagfelt, som har møtt mange familier med barn med sammensatte vansker. Dette gir en forståelse for hva familiene står i, og jeg er opptatt av at barna og familiene skal leve gode liv.
Det å tørre å utfordre samtidig ivareta og gi håp, er noe jeg liker med rollen som habilitør.
Fortell oss om dine faglige interesser. Hva er du opptatt av?
Jeg er opptatt av å være en oppdatert fagperson innen mitt fagfelt, og liker å prøve ut ting i praksis sammen med foreldrene.
Jeg liker godt å være i en ærlig dialog med foreldrene om hva jeg tenker og ønsker å høre hva de har av ønsker for egne barn. Da skjer det ofte spennende ting.
Det er viktig å beholde leken i møte med barna, og jeg liker å være kreativ og følge barnas interesser og prosjekter i hva vi finner på av aktiviteter for å fremme motorikken.
Hvilke områder eller prosjekter kunne du tenkt deg å samarbeide med andre habiltører i regionen om?
Nå skal vi i prosjektet også utvikle tilbud til barn og familier i aldersgruppen 7-12 år, og da hadde det vært spennende å høre hva andre habilitører tenker behovet er for denne gruppen barn og familier.
Hvis du hadde fått være helseminister en dag, hva ville du tatt tak i?
- Sikret økonomisk de tilbudene som nå er satt i verk i de fire helseregionene på Intensivert habilitering, slik at det som er utviklet kan bli et varig og trygt tilbud til disse familiene.
- Jeg ville sikret eldre en verdig eldreomsorg.
- Ryddet opp, evt. avviklet Helseplattformen.
Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) ved St. Olavs hospital tilbyr et gruppetilbud for barn og unge med Asperger syndrom.
Video: Frode Fossvold-Jørum/NTNU
I videoen forteller vernepleier Hege Kolstad Aarvåg om sine erfaringer med tilbudet. Hun opplever at tilbudet gir deltakerne mulighet til å utvikle viktige ferdigheter i et inkluderende og støttende fellesskap.
Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU)
Kontakt
Kontaktinformasjon personalet ved HABU
Hege Kolstad Aarvåg, vernepleier HABU
94165441 hege.kolstad.aarvag@stolav.no
Siri Rekstad, spesialfysioterapeut ved Trondsletten habiliteringssenter, Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), St. Olavs hospital, presenterer prosjektet "Sirkusskolen".
Treningen synes å ha god effekt. Deltakelse i sirkusskolen har gitt barna økt selvtillit til å prøve nye ting. Tema sirkus gir mulighet til å få med varierte og motiverende aktiviteter.
Det å møte andre med lettgradig CP har gjort det lettere å snakke åpent om ressurser og begrensninger.
Les mer om Magiske fremskritt.pdf
Kontakt
Kontaktinformasjon personalet ved HABU
Siri Rekstad, fysioterapeut Habilitering for barn og unge, Lian
94828459
Aktuelt i fagområdet
04.04. 2024
Utgiver: Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese (27.03.2024)
Ny CP-retningslinje er publisert
Kunnskapsbasert retningslinje for diagnostisering og oppfølging av personer med cerebral parese
Retningslinjen beskriver oppfølging gjennom hele livsløpet, og er aktuell for fagpersoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten, men kan også være nyttig fagpersoner innen opplæring, omsorg- og sosialtjenestene og for personer med CP og deres pårørende.
Retningslinjen er utarbeidet av NorCP og publisert på metodebok.no.
03.04. 2024, spesialishelsetjenesten.no
Det er nylig introdusert en serie på 14 videoer som samlet demonstrerer hvordan en omfattende barnenevrologisk undersøkelse utføres, med forklaringer på formålet med hver enkelt test. I videoene kan du se overlege Sean Wallace utføre undersøkelsen sammen med Olav og Jonas Wallace.
Disse informative videoene er tilgjengelige på nettsiden spesialishelsetjenesten.no, under seksjonen for spesialistutdanning i pediatri.
Videoer knyttet til barnenevrologisk undersøkelse
RegUt - Barnenevrologisk undersøkelse - Kursbygger (ihelse.net)
03.04. 2024, Barneombudet
Barneombudet har utarbeidet et e-læringskurs for å gi forvaltningen støte til å vurdere barets beste. Kurset inneholdet en modell for hvilke steg forvaltningen bør gå igjennom for å treffe best mulige beslutninger for barn.
03.04. 2024, Doktorgrad ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Barn med ervervet hjerneskade må følges opp individuelt over tid, i sin hverdagskontekst
Ingvil Laberg Holthe forsvarte sin doktorgradsavhandling på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo den 23. februar. Avhandlingen har sitt utspring i Child-in-Context-Intervention på Sunnaas sykehus, kjent som CICI-studien. Det er et samarbeid mellom Sunnaas sykehus, Oslo universitetssykehus (UiO) og Statped og er den første studien i verden som inkluderer både barn, familie og skole i behandling etter ervervet hjerneskade hos barn.
01.03. 2024, Oslo universitetssykehus HF
Tilgang til psykisk helsehjelp for voksne pasienter med utviklingshemming
- En rapport med anbefalinger
Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) har gjennom tjenesteutviklingsprosjektet «Tilgang til psykisk helsehjelp for voksne pasienter med utviklingshemming» avdekket barrierer og innhentet kunnskap om mulige tiltak for å minimere disse barrierene.
Sammen med fagpersoner fra 13 ulike helseforetak, pårørende og brukerforeninger har vi fått innsikt i barrierer og ideer til løsninger. Resultatene er samlet i en rapport med anbefalinger på nasjonalt nivå, helseregionalt nivå, helseforetaks-, enhets- og helsearbeidernivå.
Les mer om Tilgang til psykisk helsehjelp for voksne pasienter med utviklingshemming
18.09. 2023
Trygge tjenesteytere gir gode tjenester
Regionalt nettverk for utfordrende atferd i Helse Midt-Norge hadde fagdag på Stjørdal
Dagen inneholdt inspirerende faglige innlegg og muligheter for gode drøftinger med kollegaer i andre tjenester rundt felles erfaringer og mulige tiltak.
23.06. 2023
"Du kan heller gå tur med mattelæreren"
I Redd Barna sin nye rapport «Du kan heller gå tur med mattelæreren» (pdf) deler barn og unge med funksjonsnedsettelser sine fortellinger om inkludering versus diskriminering. Hør deres råd om hva vi kan gjøre for at alle barn skal få innfridd sin rett til lek og fritid.
Redd Barna har også utviklet nyttig undervisningsmateriell om mangfold og funksjonsvariasjon - Undervisning om inkludering og funksjonsmangfold. Her finner du ulike opplegg for elever og lærere om inkludering og funksjonsmangfold, som kan brukes for å samtale om inkludering, utenforskap, diskriminering og fordommer.
23.06. 2023
Nyttig kilde til kunnskap
Kunnskapsportalen Sjelden.no, som leveres av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD), har utvidet listen over sjeldne diagnoser fra 145 til nærmere 1200, inkludert nye kilder til kvalitetssikret kunnskap og kompetanse.
Les mer om Kunnskapsportal med oversikt over sjeldne diagnoser
HINE (Hammersmith Infant Neurological Examination) er en systematisk spebarnenevrologisk undersøkelse og er anbefalt for små barn som er i risiko for å utvikle cerebral parese (CP).
Det var NorCP (Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for CP) som ga tilbud om kurs til alle HABU-er i landet, og i HMN var det Trønderne som meldte seg.
Kurset ble holdt for barneleger og barnefysioterapeuter ved St Olavs hospital den 12.06.23 og Helse Nord-Trøndelag den 13.06.23. Kursholdere var barnelege Ulf W. Ljungblad og barnefysioterapeut/MSc Henriette Paulsen fra Sykehuset Vestfold.
Kurset var praktisk, med besøk av 6 babyer på hvert sted, slik at deltakerne fikk øvd så på gjennomføring av undersøkelsen.
19.06. 2023, Universitetsforlaget
Boken handler om hvordan funksjonshemmede som er mistenkt for et straffbart forhold, blir møtt av strafferettspleien.
Personer med utviklingshemming møter strafferettspleien på ulike måter. Noen er offer for kriminelle handlinger. Noen har begått kriminelle handlinger eller er mistenkte for dette. Noen tilstår handlinger de ikke har begått.
I denne boken får vi presentert ulike perspektiver på utfordringene utviklingshemmede og strafferettspleien har i slike saker.
Les mer om boken - Skyldig? Ny bok om utviklingshemmedes møte med strafferettspleien (Stiftelsen SOR)
Redaktør og medforfattere
Nina Christine Dahl er redaktør for boken. Hun har invitert en rekke fagfolk og forskere fra ulike fagfelt, eksempelvis politi, helsetjenester, tvungen omsorg og akademia, til å belyse rettssikkerhetsutfordringene som boken så tydelig får frem. Bidragsytere er Ray Bull, Bernt Barstad, Robert Envik, Eireen Finden, Veerle Garrels, Kristina Kepinska Jakobsen, Patrick Kermit, Odd Morten Mjøen, Karianne Moen, Stian Slotnes Larsen, Svein Øverland, Thea Myrvang, Terje Olsen, Linn Løvlie Slette, Dagfinn Sørensen, Erik Søndenaa og Tone Hee Åker.
Blant disse bidragsytere er Patrick Kermit, Odd Morten Mjøen og Erik Søndenaa ansatt hos oss ved Institutt for psykisk helse, NTNU.
Kjøpe boken?
Boken kan kjøpes hos Universitetsforlaget: Skyldig? Funksjonshemmedes møte med strafferettspleien
I mai 2023 presenterte Likestillings- og mangfoldsutvalget rapporten sin til Kultur- og likestillingsdepartementet. Rapporten handlet om rettighetene til funksjonshindrede.
NOU 2023:13 rapport ble nylig publisert
På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter
Dette er en offentlig utredning av rettighetssituasjonen for funksjonshindrede i Norge, med anbefalte tiltak for å styrke rettighetene til personer med funksjonshindringer. Rapporten er viktig lesning for oss som jobber med og for tjenester for funksjonshindrede.
NOU rapporten
NOU 2023:13: På høy tid — Realisering av funksjonshindredes rettigheter
Hovedbudskapet
I alt for lang tid har funksjonshindrede i Norge ikke har fått oppfylt sine rettigheter. Vi må gjøre mer for å sikre at funksjonshindrede kan leve et godt, trygt liv, og oppleve reell likestilling. I rapporten brukes ordet "funksjonshindrede", som understreker at det er samfunnet som skaper hindringer, ikke personene selv.
Lettlest versjon av NOU-en
Her kan du lese den lettleste versjonen av rapporten, en utmerket ressurs som viser verdien av klarspråk og universell utforming. Tilgjengelig, lett å forstå og gir god oversikt.
Lettlest versjon av NOU 2023:13: På høy tid — Realisering av funksjonshindredes rettigheter
Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU) har publisert en behandlingslinje for forebygging og behandling av utfordrende atferd.
Grunnleggende kvalitetsindikatorer for et slikt dokument synes å være oppfylt. Det ble publisert i 2023, og ligger under Oslo universitetssykehus. Dokumentet er utgitt av Regionsenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU). Behandlingslinjen presenterer og viser til forskning på feltet når den kommer med anbefalinger.
Boka Promoting Physical Activity and Fitness: Supporting Individuals with Childhood-Onset Disabilities (Mac Keith Press) endelig her. NorCPs Reidun Jahnsen er redaktør sammen med Désirée B. Maltais fra Canada.
Boka presenterer kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet og hvordan man kan være fysisk aktiv til tross for sine funksjonsnedsettelser. Nyttig bok både for brukere, hjelpere og fagpersoner.
Les mer om boka (Norcp facebook )
08.03.2023, Helsedirektoratet
Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2017–2021
Rapporten undersøker habiliteringsaktivitet i spesialisthelsetjenesten i femårsperioden 2017–2021. Analysen viser utvikling over tid og geografiske forskjeller i habiliteringstilbudet, for pasienter under 18 år og for voksne.
Noen hovedfunn oppsummert i dette sammendraget
Les mer i rapport om Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2017–2021
20.12. 2022, Oslo universitetssykehus HF
God psykisk helse for alle - psykiske lidelser hos barn og unge med autisme eller utviklingshemming
RHABU har sammen med RBUP Øst og Sør og flere fagfolk utarbeidet en rapport som beskriver utredning og behandling av psykiske lidelser hos barn og unge med intellektuell funksjonsnedsettelse og/eller autisme.
Lenger ned finner du lenke til rapporten og til kursoversikten til RBUP som inneholder flere aktuelle kurs om tema som tas opp i rapporten.
Les mer om Psykisk helse hos barn og unge med intellektuell funksjonsnedsettelse og/eller autisme
20.12. 2022, Helse Sør-Øst RHF
Det digitale oversettelsesverktøyet Care To Translate er nå klart til å tas i bruk av alle helseforetakene i regionen.
Les mer om Oversettelsesverktøy styrker pasientkommunikasjonen
07.12.2022, COVHAB
Arbeidet du i habiliteringstjenesten under COVID-19 pandemien?
Vi søker: Ansatte i habiliteringstjenesten til et fokusgruppeintervju
I studien COVHAB ønsker vi å undersøke hvordan COVID-19 pandemien påvirket habiliteringstjenesten. Hvis du blir med i studien blir du spurt om hvordan COVID-19 pandemien påvirket arbeidshverdagen og din psykiske helse, hvordan dere tilpasset arbeidet, og om inspill til hvordan man kan forbedre tjenestene.
- Intervjuet tar ca 90-minutter, og gjennomføres på zoom.
- Det er 8-10 deltakere i hver gruppe
- Vil du delta? Bruk QR-koden til høyre eller gå til: https://nettskjema.no/a/289169
Om du har spørsmål til studien kontakt oss, epost: oha@frambu.no
19.09.2022, Ny veileder fra Helsedirektoratet
Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier
For å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier vedtok Stortinget nye bestemmelser om samarbeid, samordning, barnekoordinator og individuell plan. Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har hatt felles oppdrag om å utarbeide veilederen.
Les mer om Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier
RHAB, 16.09. 2022
Kurset er for deg som er nyansatt, vikar eller uten fagutdanning. Faglærte med behov for å oppdatere kunnskap, vil også ha nytte av kurset. Kurset er aktuelt for alle som er interessert i habilitering - for eksempel pårørende, pasienter, studenter og fagpersoner.
E-læringen er utviklet som et åpent nettkurs, gratis og tilgjengelig for alle.
Les mer om det nye nettkurset Kunnskapsbasert habilitering i kommunen
Video fra lanseringen av det nye e-lærings kurset. NTNU Institutt for psykisk helse, 29.09.2022
Blogg NTNU Medisin og helse
NAKU, Institutt for psykisk helse, 9. september 2022
1. og 5. september 2022 – Historiske dager i Norge
Torsdag 1. og mandag 5. september var det åpning av høgskole/universitetsstudiet Menneskerettigheter og hverdagsliv for personer med utviklingshemming i henholdsvis Stavanger og i Oslo. Det er totalt 12 studenter som er tatt opp til studiet, som er samlingsbasert. Det vil gå over to semester og tilsvarer 30 studiepoeng.
Les mer om 1. og 5.september 2022 – historiske dager i Norge
Gyldendal, 20.06. 2022
Ny bok om autisme og mental helse
I den nye boken forteller fagfolk hvordan ulike psykiske lidelser arter seg hos mennesker med autisme, og hva man må vite for å kunne gi god behandling. Redaktør for boken er Sissel Berge Helverschou, NevSom.
Boken retter seg mot helsepersonell og andre interesserte. Den gir bred kunnskap i et område der det tidligere er skrevet lite på norsk.
Les mer om boken hos Gyldendal, der du også kan bestille den både som pocket eller e-bok.
Hese Fonna, 20.06. 2022
Ninjakoll er ein læremodell for å gi ungdommar med utviklingshemming kunnskapar om seg sjølv og dermed få superkontroll.
Å få meir kunnskap om eigen funksjonsnedsetting kan dei bedre handtere ulike situasjonar i kvardagen.
Video
Det er laga tre videoar. Dei er opprinneleg på svensk, men er dubba til norsk. Videoane er laga av den svenske forskingsstiftelse ALA, som er ein del av FUB.
07.06. 2022
Fysioterapi til barn og unge
Innen fysioterapi til barn og unge finnes ulike tilnærminger.
I en systematisk oversiktsartikkel benyttes en trafikklysmodell, som kategoriserer tiltakene (Novak et al. 2019). Anbefalte tiltak, grønt lys, inkluderer en «child initiated problem-solving tilnærming, helst uten «touch» fra terapeuten. I denne artikkelen kan du lese om betydningen av «terapeutisk touch», sett i lys av ulike teoretiske perspektiv.
Artikkel
Frontiers, Interventions for Rehabilitation, 31 May 2022
Les mer om The Significance of Touch in Pediatric Physiotherapy
Abstract
Change in theoretical framework over the last decades and recent research in pediatric physiotherapy, has created a debate surrounding therapeutic touch.
- What is the role of or is there a need for handling and hands-on facilitated guidance (facilitation)?
- Does it limit and/or interfere with children's learning and development?
It is frequently argued that therapeutic touch represents a passive and/or static approach that restricts disabled children's participation during interaction and activity in clinical encounters leading to decreased home, school and community participation. Touch may even appear as coercive and controlling. In this context, therapeutic touch is largely associated with physical hands-on activities.
However, therapeutic touch can also be understood as an intersubjective phenomenon that arises from a deep connection between movement, perception, and action. We believe the significance of therapeutic touch and its impact on physiotherapy for children has not been considered from this broader, holistic perspective.
In this theoretical paper, we will apply enactive concepts of embodiment, sensory-motor agency, coordination, and emergence to explore the concept and importance of touch in physiotherapists‘ clinical face-to face encounters with children. We will frame the discussion within the context of the typical sensorimotor development of children from the fetal stage to birth on and into adulthood. Moreover, we will rely on biological, physiological, and phenomenological insights to provide an extended understanding of the importance of touch and the significance of touch in clinical practice.
21.03. 2022
Veileder om autisme fra spe-/småbarn til voksenliv
Artikkelen oppsummerer kunnskap om autisme hva gjelder identifisering, diagnostisering, og behandling. Veilederen beskriver hele livsløpet – fra spe-/småbarn til voksenliv.
Artikkel | Article
Fuentes, J., Hervàs, A., & Howlin, P. (2020), European Child & Adolescent Psychiatry, 30, 961-984
Published 14 july 2020). Doi: 10.1007/s00787-020-01587-4
Abstract
Across Europe, there is increased awareness of the frequency and importance of autism spectrum disorder (ASD), which is now recognised not only as a childhood disorder but as a heterogeneous, neurodevelopmental condition that persists throughout life. Services for individuals with autism and their families vary widely, but in most European countries, provision is limited. In 2018, European Society of Child and Adolescent Psychiatry (ESCAP) identified the need for a Practice Guidance document that would help to improve knowledge and practice, especially for individuals in underserviced areas. The present document, prepared by the ASD Working Party and endorsed by the ESCAP Board on October 3, 2019, summarises current information on autism and focuses on ways of detecting, diagnosing, and treating this condition.
1. mars 2022
Rapport om familier til barn og unge med habiliteringsbehov
Barn og unge med sammensatte behov
Livshendelsen - Alvorlig sykt barn | Sluttrapport StimuLab 2021
Nedsatt livskvalitet for familier med alvorlig syke barn
En undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet, viser at barn med sammensatte behov og deres foreldre, opplever sterkt nedsatt livskvalitet.
Les mer om Nedsatt livskvalitet for familier med alvorlig syke barn (Dagens Medisin 24.02.2022)
Fagblogg NTNU medisin og helse
Kontakt oss
Kontakt
Tilsette
Om oss
Adresse
RKBU Midt-Noreg, NTNU Institutt for psykisk helse, 7491 Trondheim
Besøksadresse
Klostergata 46, 3. etasje
