Rektors tale, doktorpromosjon 16. mars 2018
Rektors tale
Rektors tale
Rektor Gunnar Bovims tale ved doktorpromosjonen 16. mars 2018, Aulaen i Hovedbygningen.
YouTube: Rektors tale.
Rektors tale kan lastes ned (pdf)
«Kjære nye doktorer og æresdoktorer, kjære gjester, kjære kolleger og venner.
Gratulerer med dagen! I dag feirer vi 176 nye doktorer kreeres ved NTNU.
Dere vil snart motta doktordiplomet som et håndfast bevis på det dere har oppnådd. Det finnes ingen snarveier hit. Det handler om ambisjoner og hardt arbeid. Om å ha et mål langt der borte- og aldri å slippe det målet av syne. Som dere ser her bak meg over inngangen til biblioteket tenkte man på dette allerede i 1910. Der står det: Per aspera ad astra – gjennom motgang til stjernene.
En doktorgrad er det høyeste nivået for formell utdanning i Norge. Men selv om doktorgraden rangeres høyest i utdanningspyramiden er det viktig for meg å gi dere en oppfordring etter at dere har hvilt litt. Den som anser seg for ferdig utdannet, er ikke utdannet, men ferdig. Ikke stopp nå.
For nasjonen vår og verden for øvrig står overfor store omstillinger framover. Dette vil kreve nye teknologiske løsninger. Men det krever også at vi mennesker er i kontinuerlig utvikling og utdannelse.
Det er her NTNU og andre universiteter kommer inn i bildet. Vi skal være en sentral aktør for å utvikle Norge. Og dere doktorer er blant de viktigste endringsagentene. Dere omsetter kunnskap til ideer og praktiske løsninger for framtidens arbeidsliv. Det kommer ikke av seg selv.
En ydmyk Isaac Newton skrev følgende i 1676 i et brev til rivalen Robert Hooke:
«If I have seen further, it is by standing on the shoulders of giants.»
Med det mente Isaac Newton at oppdagelsene han gjorde ikke ville vært mulige uten den viten han hadde arvet av sine forgjengere.
Kjære doktorer, selv om det ikke alltid føles sånn: Noen har gått foran dere.
Forgjengerne deres har jobbet med utdanning, forskning, kunst og nyskaping i lang tid. Det er når dette samspillet fungerer optimalt- at kunnskap virkelig kan blomstre og bringe endring inn i samfunnet vårt. Enten det er elektrifisering, digitalisering, kulturbygging, helse eller samfunnsutvikling.
For oss blir da det store spørsmålet:
Hvilken rolle skal NTNU og andre universitet spille i alle disse endringene?
I utenriksministerens tale til Stortinget peker den norske regjeringen på en verden med store motsetninger:
På den ene siden tar stadig flere mennesker steget ut av fattigdom.
På den andre siden øker de økonomiske ulikhetene og vi blir minnet om at tidligere seire for demokrati, frihet, og menneskerettigheter ikke kan tas for gitt.
Digitaliseringen åpner uante muligheter. Samtidig som for eksempel sosiale medier fører til at makt samles på få hender når store selskaper samler enorme mengder data med informasjon.
Vi er stadig vitne til skoleskytinger der ute i verden.
Her hjemme har det nettopp vært premiere på filmen om 22. juli, en av de mest brutale opplevelsene vår nasjon har opplevd. 22. juli var et angrep på vårt demokrati. Enda preger nok angrepet det politiske landskapet vårt som et åpent sår, det viser debattene i sosiale medier og på Stortinget. Desto viktigere er det at vi som eiere av demokratiet verner om unge menneskers mulighet til å delta. Vi kan ikke bygge opp hver våre lukkede demokratier basert på en lik- og delfilosofi på Facebook. Demokratiet vårt må tåle å være sart, det må tåle å være åpent. Da må dere som kunnskapsforvaltere bruke deres klokskap og engasjement.
Vår første reaksjon når noen kommer til oss er velkomst og inkludering når noen kommer til oss. Ikke avvisning og frykt. Vi som er priviligerte må være de ivrigste til å dele. Og det må vi som universitet bidra til.
Vi må være der som selvstendige, frie institusjoner i demokratiets tjeneste. Vi må ta ansvar for å dyrke fram kunnskap, kreativitet og kritisk tenkning. NTNU skal være garantisten for å få dette til.
Derfor setter vi oss ambisiøse mål. Derfor sier vår visjon: «Kunnskap for en bedre verden.»
Vi som står nært på deres kunnskapsutvikling ser hvilken kraft som ligger i kunnskapen. Kunnskap gir mennesker mulighet og innflytelse. kritisk tenkning innebærer at holdninger og tenkemåter endrer verden. Bruk den kunnskapen du har til å utvikle klokskap. For gjennom kunnskap utvikles klokskap.
Gjennom deres arbeid har dere gitt hvert deres bidrag til alt vi nå har snakket om. For eksempel har:
Andreas Finnøy tatt en doktorgrad i biofysikk hvor han sett på sykdommen osteokondrose med en ny teknikk.
Jo-Kristian Stræte Røttereng har stilt spørsmål om karbonlagring som klimapolitikk.
Astrid Helene Brodtkorb har studert posisjoneringssystemet til marine fartøy for å øke ytelsen.
Og sist men ikke minst er det all grunn til å trekke frem Rune Elvik som i dag mottar sin fjerde doktorgrad innenfor trafikksikkerhet. Et glimrende bevis på at man aldri kan bli ferdig utdannet.
Aldri har det vært så godt å leve. Mye av det er nedarvet fra tidligere generasjoner som Isaac Newton helt riktig sa.
Dere har nå skaffet dere ny kompetanse. Det gjør dere til forvaltere av den kunnskapen vi skal sende videre til neste generasjon. De skal stå på våre skuldre. For vi har i fellesskap en mulighet og en forpliktelse til å gjøre kloden til et bedre sted. Hos oss kaller vi det Kunnskap for en bedre verden.
Gratulerer.»