Kjære nye doktorer. 

Gratulerer med dagen!

Siste halvår har 189 avlagt doktorgraden ved NTNU. Her i dag feirer vi 108 av dere. Doktorpromosjonene er en av våre store festdager. Det er en merkedag for den enkelte, for gjestene dere har med dere, og ikke minst for hele NTNU. Som rektor er jeg stolt, glad og ydmyk over å kunne dele denne dagen med dere. 

Når dere snart får overrakt doktordiplomet, har dere samtidig oppnådd den høyeste akademiske utdanningen man kan få. Dere har nådd en milepæl i livet og i karrieren. Doktordiplomet er et håndfast bevis på at synspunktene dere formidler har faglig tyngde og integritet. Med doktorgraden følger også både ansvar og autoritet.  

Forvalt begge deler godt!

Doktorgradsperioden deres ble i stor grad preget av pandemien, som skapte ulike begrensninger og utfordringer for hver og en av dere – men nå er dere altså her, etter en vellykket avslutning av doktorgradsarbeidet.

Doktorgraden markerer slutten på utdanningen dere har tatt ved NTNU. Men det betyr ikke at våre veier skilles. Tvert imot! Vi ser på dere som en viktig del av vårt nasjonale og internasjonale nettverk, som NTNUs ambassadører både hjemme og ute.

For dere er viktige for oss! Og NTNU og det nettverket dere har bygd opp i årene hos oss vil også i framtiden være viktig for dere.

Jeg håper vi får se og høre mye fra hver enkelt av dere fremover. Og at dere i karrieren videre opprettholder kontakten med NTNU ved å engasjere dere inn mot vårt fagmiljø. 

Det dere har oppnådd vil alltid være etterspurt. Den kunnskapen og faglige nysgjerrigheten dere sitter inne med er det som verden behøver. 

Fordi i dag, mer enn noensinne, trenger verden kunnskapsambassadører. Vi lever i en omskiftelig og dramatisk tid. 

I løpet av to år med pandemi har hele verdens befolkning vært vitne til hvor viktig kunnskap er for å møte en akutt utfordring og finne løsninger.  

I over ett år har vi vært vitne til en brutal angrepskrig i Europa. I tillegg til pågående og nye konflikter en rekke steder i verden. Vi opplever politisk polarisering i mange land. Kampen om energiressursene har forsterket seg og vi ser en eskalerende klimakrise. Mange steder er det knapphet på mat og vann. Kloden vår forurenses, og arter forsvinner.

Alt dette, og mye mer, gjør at verden har et skrikende behov for gode løsninger basert på kunnskap.

For kunnskap kan bety forskjellen på velferd og fattigdom, på en bærekraftig verden eller en verden som ikke er det. 

Vi kan aldri ta respekten for kunnskap for gitt. Like lite som vi kan ta respekten for menneskeverd og demokratiske verdier for gitt. De går hånd i hånd, og vårt ansvar er å stå opp for dem.

Stå derfor opp for kunnskap, menneskeverd og demokratiske verdier med all den tyngden doktorgraden gir dere. Bidra til en åpen, kunnskapsbasert debatt og vær en tydelig motvekt til ukvalifisert synsing og kunnskapsløshet.

Heldigvis verdsettes forskning stadig mer av samfunnet. Og vi ser en økende bevissthet omkring hvor viktig det er å samarbeide, både på tvers av fagdisipliner og landegrenser. Og vi vet at de store samfunnsutfordringene bare kan løses ved tverrfaglig innsats.

Dere som sitter her i dag vet at forskningen er universell. Den kjenner ingen landegrenser. For å lykkes i å utvikle nye løsninger på morgendagens utfordringer må vi samarbeide på tvers av landegrenser og med de beste fagmiljøene. Det er slik vi kan bringe verden videre, ved å bygge på våre felles sosiale og kulturelle verdier og skape framtidens bærekraftige samfunn.

Kunnskap gjør alltid en forskjell. For den enkelte av oss, for det samfunnet vi lever i, for verden. På NTNU kaller vi det kunnskap for en bedre verden. 

Elisabeth Thronsen har i sitt doktorgradsarbeid studert strukturen i aluminiumslegeringer ned mot atomskala med avanserte karakteriseringsteknikker. Resultatene brukes av norsk aluminiumsindustri til å utvikle og forbedre legeringer gjennom sammensetning og prosessering – til for eksempel bildeler. 

Hasan Ahmad Masood Hamdams doktorgradsavhandling er knyttet til bærekraftig byutvikling. Bærekraftige «nullutslipps-nabolag» er et virkemiddel innen byutvikling som skal bidra til et mer bærekraftig samfunn. Hamdam har studert hvordan spesielt etablering av gode innkjøpsordninger kan bidra til målet om nullutslipp. 

Dette er to eksempler på kunnskap som gjør en forskjell. Jeg kunne nevnt mange.  Alle dere som sitter her har gjennom arbeidet med doktorgraden bidratt med kunnskap som har betydning og gjør en forskjell. 

Arbeidet med en doktorgrad er ingen sprint. Det er en maraton. Den som gir seg i kast med det må ha høye ambisjoner og jobbe hardt. Målet er langt der fremme, og man må aldri miste det av syne. Bak meg, over inngangen til biblioteket, ble det for mer enn hundre år siden skrevet i stein: Per aspera ad astra – gjennom motgang til stjernene.

Kunnskap endrer måten vi tenker på, gir oss nye perspektiver, inspirerer og utfordrer oss. Kunnskap gir oss et bedre verktøy til å ta gode valg både for oss selv og samfunnet rundt oss. Det står også nedfelt i NTNUs strategi. 

Kjære nye doktorer. Dere forvalter en stor og verdifull skatt. Den kunnskapen dere har utviklet og bringer videre vil være med å avgjøre hvordan morgendagens samfunn skal se ut.

Jeg ønsker dere alt godt og lykke til videre! Og uansett hvor veien går herfra; 

Fortsett med å skape kunnskap for en bedre verden.

Musikk

NTNU Brass

• «La Réjouissance», komponist: Georg Friedrich Händel, arr.: Hans Petter Stangnes

Årets ærespris er foreslått av Institutt for Materialteknologi ved NTNU og SINTEF Industri. Prisen går til en mann som har viet et langt og særdeles aktivt yrkesliv til forskning og industribygging. Han er født i Oslo i 1941 og tok sin doktorgrad ved Universitet i Oslo med en avhandling om analyse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, ofte kalt tjærestoffer, i miljøet. 

Prisvinneren har innehatt stillinger ved både Universitetet i Oslo og Universitet i Bergen. Senere har han vært forskningssjef på SINTEF, forskningssjef i Norsk Hydro og teknologidirektør i Elkem. 

Prisvinneren er blant pionerene innen arbeidet med fornybar energi i Norge. Hans innsats innen dette feltet har hatt stor betydning for etableringen av viktige industribedrifter og forskningsmiljøer.

I kraft av sin solide forskerbakgrunn og sitt unike entreprenørskap har prisvinneren etablert en rekke foretak innen fornybar energi og avanserte materialer. Felles for alle etableringene har vært sterke forankringer i forskning og teknologi.

I 1994 etablerte han selskapet Scan Wafer som senere byttet navn til Renewable Energy Corporation (REC). Dette har vært en av de største bedriftene, ikke bare i Norge, men i hele verden for produksjon av silisium wafer til solceller.

Et tiår senere etablerte han selskapet Norsun. Selskapet produserer monokrystallinsk silisium av høy kvalitet, og Norsuns silisium solceller og moduler regnes i dag som blant de mest effektive på markedet. 

Bedriftene prisvinneren har etablert har alle vært viktige samarbeidspartnere under NTNUs oppbygging av egen forskningsaktivitet innen solcelleteknologi. Han har også personlig vært en viktig samarbeidspartner og rådgiver for våre forskningsmiljøer, både innenfor solcelleteknologi og andre materialteknologiske områder. 

Prisvinneren har gjennom mange tiår høstet stor anerkjennelse for sitt arbeid, og har like lenge vært en inspirator for unge forskere. Han har bidratt til å sette Norge på verdenskartet innen fornybar energi, og har i tillegg skapt mange viktige arbeidsplasser. 

Han har underveis mottatt en rekke priser og utmerkelser, og er medlem av Det Norske Videnskapsakademi. I 2006 ble han utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk industri og næringsliv.

Det er derfor en glede for meg å tildele denne hederen til en mann som i sitt mangeårige virke har utført samfunnsinnsats i tråd med NTNUs visjon om kunnskap for en bedre verden. 

Årets ærespris går til Alf Bjørseth. 

Musikk

NTNU Brass

• «Bryllup på Troldhaugen», komponist: Edvard Grieg, arr.: Hans Petter Stangnes

Carla Shatz er her i dag både som en av grunnleggerne av moderne nevrovitenskap og på grunn av sitt bidrag til å bygge opp et nevrovitenskapelig miljø i verdensklasse ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU. 

Carla tok doktorgraden sammen med nobelprisvinnerne David Hubel og Torstein Wiesel ved Harvard universitetet.  Hun var den første kvinnen med en doktorgrad fra Harvard Department of Neurobiology, i 1976, og i 2000 ble hun den første kvinnen til å lede en grunnforskningsgruppe ved Harvard Medical School. I 2007 flyttet hun til et professorat ved Stanford, hvor hun nå er Sapp Family Provostial Professor og Catherin Holman Johnson direktør for Stanford Bio-X, et stort tverrfaglig biovitenskapelig institutt som samler biovitenskap, fysikk, informatikk og ingeniørfag. 

Carlas store gjennombrudd som forsker var demonstrasjonen av hvordan nevrale kretser utvikler seg som følge av aktivitet i nervesystemet.  På 1990-tallet oppdaget hun retinale bølger, spontane bølger av nevral aktivitet som sprer seg fra netthinnen i tidlige utviklingsstadier, godt før synet er utviklet. Retinale bølger ble vist å være nødvendige for aktivitetsavhengig segregering av ganglioncellesignaler i øyespesifikke lag. Lignende bølger ble senere funnet i utviklingen av hjernebarken, noe som tyder på at de representerer en generell mekanisme for å danne koplinger i nervesystemet.  Funnet introduserte et helt nytt prinsipp for nevral kopling når hjernen utvikler seg. 

Carla har senere fokusert på de molekylære mekanismene for aktivitetsavhengig plastisitet. Hun gjorde den uventede oppdagelsen at MHC klasse 1-gener uttrykkes ikke bare i immunsystemet, men også i nevroner, og at disse genene er avgjørende for synapseeliminering under finjustering av forbindelser i det visuelle systemet. Hun fant også at MHC klasse 1-gener er nødvendige for reduksjon av synaptisk plastisitet i nervesystemet hos voksne, noe som tyder på at læring i voksen alder er basert på mekanismer som ligner de som ble brukt i den tidlige utviklingen av nervesystemet.  I nyere arbeid har hun vist at disse plastisitetsmekanismene kan endres ved Alzheimers sykdom, hvilket peker på gener for MHC1 og deres reseptorer som mulige mål for intervensjon.

Hennes funn er grunnleggende, og introduserer helt nye prinsipper for nevrale operasjoner. De har blitt anerkjent ved store vitenskapelige priser som Kavliprisen  i nevrovitenskap i 2016 og Gruber-prisen i nevrovitenskap i 2015.   Hun er medlem av National Academy of Science i USA og Royal Society of  London.

Carlas engasjement strekker seg langt utover hennes vitenskapelige studier. Hun har bidratt vesentlig og uselvisk til utviklingen av det nevrovitenskapelige miljøet internasjonalt . Hun har vært president i Society for Neuroscience med over 30 000 medlemmer.  Som  en av de første kvinnene til å lede en uavhengig forskningsgruppe ved Harvard universitetet, har hun banet vei for mange kvinner. 

Carla er her i dag også på grunn av sitt engasjement i utviklingen av nevrovitenskap ved NTNU. Siden 2012 har hun vært leder av Kavli-instituttets vitenskapelige råd,  som jevnlig evaluerer instituttets fremdrift og forskningsretning og gir vitenskapelige og strategiske råd til NTNU, instituttet og prosjektledere.  Carla legger ned en enormt grundig innsats i denne funksjonen. Det som er imponerende  med  arbeidet hennes er ikke bare gjennomtenkte og visjonære råd, men også det daglige engasjementet i samspillet med instituttet, og hennes evne  - gitt sin høye internasjonale status - til å samle og lede et team av verdens mest erfarne forskere innen nevrovitenskap til å hjelpe med oppgaven.