Om forskningen Oppdrag Mjøsa
Hvordan foregår forskningen i Oppdrag Mjøsa?
Forskningen i Oppdrag Mjøsa er strukturert i seks ulike forskningsløp med hver sin forskningsløpsleder.
De ulike forskningsløpene:
- Forskningsløp Vannet
- Forskningsløp Menneskene
- Forskningsløp Teknologien
- Forskningsløp Historien
- Forskningsløp Omgivelsene
- Forskningsløp Digital Tvilling
Forskningsløp Vannet
Forskningsløp vannet handler om økologien i Mjøsa, det vil si samspillet mellom de levende organismer og det omgivende fysiske og kjemiske miljø. Påvirkningen av miljøgifter vil være et sentralt tema, men også andre typer av menneskelig påvirkning er i fokus.
Forskningsløpet vil ta for seg hvordan fiskesamfunnene bruker Mjøsa og hvordan dette påvirkes av menneskelig aktivitet. Videre skal forskningsløpet bidra til å utvikle nye metoder til bruk for overvåkning av store innsjøer, herunder sensorer som kan benyttes på ulike plattformer.
Forskningsleder: Jan Grimsrud Davidsen, Forsker, Institutt for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet
Ph.d.: Mikkel Emil Lange Friis
Hovedveileder: Jan Grimsrud Davidsen
Biveiledere: Jon Museth (NINA), Bjørn Munro Jenssen (NTNU)
Mikkel Emil Lange Friis om sin ph.d.
Doktorgradsprosjektet har som mål å undersøke hvorvidt ulike storørretstammer i Mjøsa opplever ulik eksponering for menneskeskapte forurensningsstoffer – dette ved å kartlegge storørretens områdebruk, matpreferanse og forurensningsstoffer i blod og muskel.
For å følge storørretens bevegelser brukes akustisk telemetri. Lyttestasjoner i Mjøsa og utvalgte elver fanger opp kodede lydsignaler fra merket fisk som gir registreringer på tid og sted.
I tillegg brukes analyser av stabile isotoper og forurensningsstoffer både i storørret og dens potensielle byttedyr for å kartlegge ørretens matvaner og eksponeringsgrad.
Dette vil gi oss svaret på om storørret fra forskjellige elver opplever ulik eksponering for menneskeskapte forurensningsstoffer, selv om de deler samme matfat.
Masterstudenter Vannet
Lina Gjerdevik: "A comparison of growth and timing of outward autumn migration between a lake run and a sea run brown trout (Salmo trutta) population"
Andrea Tofte: "A Comparison of Habitat Use, Activity and Swimming Depths Beetween Perch and Ide"
Erin Fredrikke Lier Hambre: "Population Dymamics of European Smelt in Lake Mjøsa"
Forskningsløp Menneskene
Forskningsløp menneskene handler om hvordan menneskene som forholder seg til Mjøsa påvirkes av tilstanden til vannet, og hvordan deres adferd og handlinger i sin tur påvirker tilstanden til Mjøsa. Dette gjelder både innbyggere, besøkende og andre som påvirkes av forholdene i Mjøsa direkte og mer indirekte.
Forskningsleder: Terje Andreas Eikemo, Professor, Institutt for sosiologi og statsvitenskap
Ph.d.: Sindre Johan Cottis Hoff
Hovedveileder: Terje Andreas Eikemo
Sindre Johan Cottis Hoff om sin ph.d.
Mitt phd-prosjekt er tilknyttet forskningsløpet menneskene i Oppdrag Mjøsa. Prosjektet er tverrfaglig, men med en grunnforankring i sosiologi.
Jeg tar utgangspunkt i begrepet en-helse (One Health). Dette innebærer en anerkjennelse av at helse til mennesker, dyr og økosystemer henger sammen og må ses i sammenheng. Videre innebærer det at relasjonene mellom mennesker, dyr og økosystemer kan være årsak til eller bærer av god så vel som dårlig helse.
I mitt prosjekt er hovedfokuset å undersøke hvorvidt og hvordan lykke, velvære og atferd, deriblant atferd som fremmer helse for økosystemet Mjøsa, blir påvirket av enkeltpersoner sin relasjon til naturen, til Mjøsa, til nærmiljø og til andre mennesker.
Forskningsløp Teknologien
Forskningsløp teknologien handler om hvordan teknologi kan utnyttes bedre og på nye måter for å kartlegge, overvåke og forbedre situasjonen i Mjøsa.
Det tar utgangspunktet i bruk av observasjonspyramiden og bruk av robot-teknologi. Forskningsløpet inkluderer både bruk og operasjon av sensorbærende plattformer og sensorene selv.
Forskningsleder: Øyvind Ødegård
Ph.d.: Simen Berg
Hovedveileder: Tor Arne Johansen
Biveiledere: Roger Birkeland, Asgeir J. Sørensen
Simen Berg om sin ph.d.
Simen Berg is working on optimizing satellite operations. All satellites are controlled and tasked to perform specific operations, such as imaging, and defining the sequences is called scheduling.
The research will bring forth frameworks to integrate optimization algorithms and utilize onboard processing for increased autonomy, with a goal to increase available resources on the satellite through e.g. energy-optimal control or making the satellite analyze the data and filter out captures of a poor quality metric.
As a case study, methods and algorithms from the research will be integrated and tested on the HYPSO satellites, and in practical terms, it aims to improve coverage and data acquisition of lakes such as Mjøsa.
Assosiert ph.d.: Håkon Noren Myhr
Hovedveileder: Elena Celledoni
Biveileder: Asgeir J. Sørensen
Assosiert ph.d.: Sabine Fischer
Hovedveileder: Gabriel Kiss
Biveileder: Shubham Jain, Frank Lindseth, Steven Yves Le Moan og Øyvind Ødegård.
Forskningsløp Historien
Forskningsløp Historien handler om Mjøsa fra førhistorisk til moderne tid.
Mjøsa vi kjenner i dag er et produkt av ulik bruk og forvaltning siden mennesker først slo seg ned i nærområdene. Mens historiske kilder kan belyse og forklare mye omkring Mjøsas betydning og tilstand, kan også Mjøsa selv være en natur- og kulturhistorisk kilde til kunnskap om innsjøens både nære og fjerne fortid.
Tema i forskningsløp Historien vil kunne integreres i flere av de andre forskningsløpene, og understreke viktigheten av en tidsakse på tvers av hele programmet, ikke minst i den digitale tvillingen.
Forskningsleder: Mats Ingulstad, Professor, Institutt for moderne samfunnshistorie
Ph.d.: Even Næss Bergseng
Hovedveileder: Pål Thonstad Sandvik
Forskningsløp Omgivelsene
Forskningsløp omgivelsene handler om aktivitet og forhold som påvirker Mjøsa, samt hvilken betydning Mjøsa har/bør ha for forvaltning av forhold i omgivelsene. Det kan inkludere både menneskelig aktivitet og naturprosesser. F.eks. synes det som om klimaendringer medfører større avrenning fra isbreer til Mjøsa og flere episoder med styrtregn. Begge eksemplene er forhold som antas å påvirke Mjøsa. Forhold som høstpløying og avrenning fra jordbruket, bygging i strandsonen og utslipp fra industri er eksempler på menneskelige aktiviteter som påvirker Mjøsa.
Forskningsleder: Elizabeth Barron, Førsteamanuensis, Institutt for geografi
Ph.d.: Preema Ranjitkar
Hovedveileder: Elizabeth Barron
Biveileder: Martin Lukas
Ph.d.: Joachim Skahjem
Hovedveileder: Siri Granum Carson, NTNU
Biveilder: Arne Johan Vetlesen, UiO
Forskningsløp Digital Tvilling
Forskningsløp digital tvilling handler om å utvikle en digital tvilling som kan beskrive Mjøsa i tre dimensjoner på ulike tidspunkt. Det inkluderer fortid, nær sanntid og fremtid. Den digitale tvillingen må kunne brukes til å koble kvantitative og kvalitative data til en tid og fysisk referanse. Hensikten med koblingen mellom data er å finne merverdier gjennom koblingen.
I begrepet fortid ligger det en forståelse av at en digital tvilling også er et arkiv. Med nær sanntid menes det at den digitale tvilling er i stand til å gi en digital representasjon av hvordan tilstanden i Mjøsa er i dag. Med framtidsperspektivet menes det at den digitale tvillingen kan brukes til å simulere fremtidige situasjoner og utviklinger.
Forskningsleder: Rune Strand Ødegård, Førsteamanuensis, Institutt for vareproduksjon og byggteknikk
Ph.d.: Sajith Prabashwara Ranatunga
Hovedveileder: Rune Strand Ødegård
Biveiledere: Knut Jetlund, Erling Onstein
Sajith Ranatunga om sin ph.d.:
Despite the advances of novel technologies, the lack of interoperability between geospatial data sources managed by different stakeholders poses a major challenge for informed decision-making between different stakeholders as well as the public to access vital geospatial data for their daily activities.
This challenge is a crucial focal point, as overcoming it is essential to enhance decision-making based on up-to-date geospatial data, which often holds vital information about Norway's geographical features, is efficiently shared, utilized, and contributes to a sustainable environmental management framework.
Therefore, the research project titled "Leveraging Novel Technologies for Enhanced Public Access to Environmental Geospatial Data" explores innovative methodologies and technologies to bridge this gap by improving the interoperability between isolated data silos managed by different stakeholders.
The implementation of a web-based platform (Digital Twin (DT)) offers a promising solution by serving as a bridge between different geographic information systems, enabling data-driven decision-making for sustainable environmental management, particularly focused on Lake Mjøsa.
Bachelorstudenter digital tvilling: Ester Margrete Hanken, Elias Bergset