Forskningsløp Vannet

Forskningsløp vannet handler om økologien i Mjøsa, det vil si samspillet mellom de levende organismer og det omgivende fysiske og kjemiske miljø. Påvirkningen av miljøgifter vil være et sentralt tema, men også andre typer av menneskelig påvirkning er i fokus.

Forskningsløpet vil ta for seg hvordan fiskesamfunnene bruker Mjøsa og hvordan dette påvirkes av menneskelig aktivitet. Videre skal forskningsløpet bidra til å utvikle nye metoder til bruk for overvåkning av store innsjøer, herunder sensorer som kan benyttes på ulike plattformer. 

Forskningsleder: Jan Grimsrud Davidsen, Forsker, Institutt for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet

Forskningsløp Menneskene

Forskningsløp menneskene handler om hvordan menneskene som forholder seg til Mjøsa påvirkes av tilstanden til vannet, og hvordan deres adferd og handlinger i sin tur påvirker tilstanden til Mjøsa. Dette gjelder både innbyggere, besøkende og andre som påvirkes av forholdene i Mjøsa direkte og mer indirekte.

Forskningsleder: Terje Andreas Eikemo, Professor, Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Forskningsløp Teknologien

Forskningsløp teknologien handler om hvordan teknologi kan utnyttes bedre og på nye måter for å kartlegge, overvåke og forbedre situasjonen i Mjøsa. Det tar utgangspunktet i bruk av observasjonspyramiden og bruk av robot-teknologi. Forskningsløpet inkluderer både bruk og operasjon av sensorbærende plattformer og sensorene selv. 

Forskningsleder: Asgeir Johan Sørensen, Professor, Direktør AMOS NTNU

Forskningsløp Historien

Forskningsløp Historien handler om Mjøsa fra førhistorisk til moderne tid. Mjøsa vi kjenner i dag er et produkt av ulik bruk og forvaltning siden mennesker først slo seg ned i nærområdene. Mens historiske kilder kan belyse og forklare mye omkring Mjøsas betydning og tilstand, kan også Mjøsa selv være en natur- og kulturhistorisk kilde til kunnskap om innsjøens både nære og fjerne fortid. Tema i forskningsløp Historien vil kunne integreres i flere av de andre forskningsløpene, og understreke viktigheten av en tidsakse på tvers av hele programmet, ikke minst i den digitale tvillingen.   

Forskningsleder: Mats Ingulstad, Professor, Institutt for moderne samfunnshistorie

Forskningsløp Omgivelsene

Forskningsløp omgivelsene handler om aktivitet og forhold som påvirker Mjøsa, samt hvilken betydning Mjøsa har/bør ha for forvaltning av forhold i omgivelsene. Det kan inkludere både menneskelig aktivitet og naturprosesser. F.eks. synes det som om klimaendringer medfører større avrenning fra isbreer til Mjøsa og flere episoder med styrtregn. Begge eksemplene er forhold som antas å påvirke Mjøsa. Forhold som høstpløying og avrenning fra jordbruket, bygging i strandsonen og utslipp fra industri er eksempler på menneskelige aktiviteter som påvirker Mjøsa. 

Forskningsleder: Elizabeth Barron, Førsteamanuensis, Institutt for geografi

Forskningsløp Digital tvilling

Forskningsløp digital tvilling handler om å utvikle en digital tvilling som kan beskrive Mjøsa i tre dimensjoner på ulike tidspunkt. Det inkluderer fortid, nær sanntid og fremtid. Den digitale tvillingen må kunne brukes til å koble kvantitative og kvalitative data til en tid og fysisk referanse. Hensikten med koblingen mellom data er å finne merverdier gjennom koblingen.  

I begrepet fortid ligger det en forståelse av at en digital tvilling også er et arkiv. Med nær sanntid menes det at den digitale tvilling er i stand til å gi en digital representasjon av hvordan tilstanden i Mjøsa er i dag. Med framtidsperspektivet menes det at den digitale tvillingen kan brukes til å simulere fremtidige situasjoner og utviklinger. 

Forskningsleder: Rune Strand Ødegård, Førsteamanuensis, Institutt for vareproduksjon og byggteknikk