NTNU, HiG, HiST og HiÅ fusjonerer.–

Høgskolen i Ålesund blir Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen maritime operasjoner. 15 bedrifter er med, i tillegg til NTNU og Marintek og SINTEF.

Handelshøyskolen i Trondheim opprettes.

Realfagbygget, Gløshaugen. Realfagbygget samlet realfagmiljøene fra AVH til Gløshaugen

Nytt høgskolebygg, Campus Ålesund blir en realitet.

Den 1. januar 1996 gikk Universitetet i Trondheim (UNIT) over til å bli Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

NTNU ble opprettet i 1996 etter en sammenslåing av Norges Tekniske Høgskole (NTH), Den Allmennvitenskapelige Høskolen (AVH), Vitenskapsmuseet (VM), Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet.

UNITs organisasjonsstruktur var blitt brakt på banen igjen i 1993 da det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget la frem sin innstilling til en ny lov om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslått at UNITs spesielle organisasjonsstruktur med fire forvaltningsnivå skulle opphøre, og at høyskolenivået skulle fjernes. Dette betydde i praksis at både NTH og AVH ville slutte å eksistere som organisatoriske enheter.

Fra AVH kom det i første omgang ingen sterke reaksjoner på dette. Ved NTH fryktet man imidlertid at de ikke-teknologiske fagene skulle få for sterkt fokus i den nye organisasjonen, slik at sivilingeniørutdanningen og de teknologiske fagene ville bli skadelidende. Det ble igangsatt en kampanje for at NTH måtte opprettholdes som egen autonom høyskole innenfor UNIT med direkte bevilgninger over statsbudsjettet.

Etter to høringsrunder la departementet i juni 1994 frem forslag til lov om høyere utdanning. Forslaget om å oppløse høyskolenivået var blitt opprettholdt, men NTH fikk flere særrettigheter innenfor den nye organisasjonsstrukturen. Kravet om eget budsjett hadde de imidlertid ikke fått gjennomslag for. Både UNIT og AVH ga tilslutning til den fremlagte lovproposisjonen. Ved NTH var man imidlertid ikke fornøyd med innrømmelsene i lovforslaget, og intensiteten økte i lobbykampanjen overfor partiene og representantene på Stortinget, hvor man nå siktet mot en løsrivelse fra UNIT.

Allerede i 1989 hadde NTH-rektor Karsten Jakobsen lansert tanken om et Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. I det politiske spillet som fulgte lovproposisjonen, ble ideen om NTNU relansert av KrF. Med KrFs Jon Lilletun i spissen hadde stortingsgruppen vært på studietur til USA og blitt begeistret for Caltech og MIT. Særlig MIT dannet modell for forslaget om NTNU.

Da Stortingskomiteen la frem sin innstilling 16. mars 1995 gikk et flertall bestående av KrF, SV og DNA inn for å omgjøre UNIT til NTNU. Flertallet hevdet at navnet ville uttrykke en teknisk og naturvitenskapelig hovedprofil, samtidig som betegnelsen universitet innebar et bredt fagtilbud innen humaniora, samfunnsfag og medisin. Mindretallet gikk inn for en løsning der NTH ble løsrevet. UNIT-løsningen som var lagt frem i lovproposisjon fra 1994, den eneste løsningen som hadde vært gjenstand for noen som helst form for utredning, var dermed ikke lenger aktuell.

Ved UNIT var det få som var begeistret over NTNU-forslaget. NTH ønsket det ikke velkommen. Ved AVH var man også skeptisk, men stilt overfor valget mellom NTNU og en oppslitting av UNIT, sluttet høyskolestyret likevel opp om NTNU-alternativet. Dette førte til store protester fra de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagmiljøene, hvor mange mente at NTNU-alternativet innebar en overhengende fare for en nedgradering av sine fag til en sekundær status ved universitetet. Det ble dannet en aksjonskomité og noen få dager før loven ble behandlet i Odelstinget gikk de vitenskapelige ansatte og studentene ved AVH ut i politisk streik. Dette fikk imidlertid ikke politikerne til å ombestemme seg. 21. mars 1995 vedtok Stortinget med knapt flertall å opprette NTNU i Trondheim. .

Kilder:
Wale, Astrid (1997), Universitet og høgskole: Den allmennvitenskapelige høgskolen 1984 - 1996, Strindheim Trykkeris Forlag, Trondheim.
Moe, Johannes (1999), På tidens skanser, Tapir Forlag, Trondheim.
Gløs – Avisa for Norges tekniske høgskole (NTH), (1995 vol. 1-5), fra https://www.ntnu.no/ntnu/old/glos/

HiST opprettes av 8 sammenslåinger:

• Trondheim Ingeniørhøgskole
• Statens næringsmiddeltekniske høgskole
• Trondheim helsefaghøgskole
• Sosialhøgskolen i Trondheim
• Sykepleierhøgskolen i Trondheim
• Trondheim lærerhøgskole
• Trondheim økonomiske høgskole
• Musikkonservatoriet.

Høgskolen i Gjøvik (HiG) etablert.

Sykepleierskolen i Oppland slås sammen med GIH og blir Høgskolen i Gjøvik.

Høgskolen i Ålesund (HiALS) etablert. Ingeniørhøgskolen, Sjukepleierhøgskolen og Fiskeriteknisk Høgskole blir én når Høgskolen i Ålesund etableres.

Trondheim helsefaghøgskole etableres.

• Nasjonalforeningen og Oppland fylkes sykepleierskole blir til Sykepleierskolen i Oppland
• Eksportmarkedsføring etableres som studium ved Fiskeriteknisk Høgskole, etter forespørsel fra Eksportutvalget for fisk.

• Kunstakademiet i Trondheim (KiT), ut fra Kunstskolen
• De maritime høgskolene blir etablert (Møre og Romsdal Fiskeritekniske Høgskole fra 1983). Starter det toårige studiet Fiskeindustri og havbruk + fortsetter nautikk og maskinteknisk drift.

• Trondheim tekniske høgskole (TTS) bytter navn til Trondheim ingeniørhøgskole (TiH)
• Gjøvik ingeniørhøgskole blir til Gjøvik ingeniørhøgskole da de tekniske skolene i 1977 ble overført fra fylkeskommunene til staten og fikk betegnelsen ingeniørhøgskoler.

• Trondheim barnevernhøgskole og Trondheim ergoterapihøgskole etableres
• Sjukepleierhøgskolen i Ålesund blir etablert.

Trøndelag musikkonservatorium. Skolen har røtter til Trondhjems musikkskole fra 1911. Den ble delt opp i Trondheim Kommunale musikkskole og Trøndelags musikkonservatorium.

Nasjonalforeningens og Oppland fylkes sykepleierskole. Skolen ble først etablert av Nasjonalforeningen i 1928 som et ledd i kampen mot tuberkolose. Skolen lå først i Oslo, men ble flyttet til Gjøvik i 1970.

Universitetet i Trondheim ble etablert. Sammenslåingen av Norges Lærerhøgskole (NLHT), Norges Tekniske Høgskole (NTH), museet og biblioteket ved Det Kongelige Videnskabers Selskab (DKNVS) til ett universitet. Stortingsvedtaket som formelt opprettet det nye universitetet kom imidlertid ikke før syv år senere.

Sykepleieskolen i Sør-Trøndelag. Skolen ble opprettet som en fusjon mellom Trondheim Røde Kors sykepleieskole (1906) og Trondhjems Sanitetsforenings Sykepleieskole (1919).

Gjøvik tekniske skole ble etablert.

Møre og Romsdal tekniske skole blir etablert (Møre og Romsdal Ingeniørhøgskole fra 1977).

Trondheim økonomiske faghøgskole etablert. Forløper til Trondheim økonomiske høgskole (TøH). Heter i dag Handelshøyskolen i Trondheim og er en enhet ved NTNU

Trondheim sosialhøgskole. Skolen ble opprettet for å bøte på mangelen av utdanningsinstitusjoner for sosialmedarbeidere i den nordlige delen av landet. Skolen ble den tredje i sitt slag i landet, og den første utenfor Oslo. De tok over lokalene til Norges Lærerhøgskole på Lade gård.

Lærerhøgskolen – NLHT flytter til nye lokaler på Rosenborg.

Lærerskolen i Trondheim. Skolen ble etablert i 1959 som Statens lærerskoleklasser i Trondheim.

Kunstskolen i Trondheim. Dette er forløperen til Kunstakademiet i Trondheim (KiT).

Mellomskolen bytter navn til Trondheim tekniske skole (TTS)

• Studentersamfundet får eget hus – Det røde runde på Elgeseter.
• Den tekniske mellomskolen flytter til Kalvskinnet.

Norges Lærerhøgskole (NLHT) etableres på Lade gård

Også omtalt som Den pedagogiske høgskole i Trondheim.

Skolen ble opprettet ved stortingsvedtak 1. juni 1922 og ga eksamensfri videreutdanning for folkeskolelærere. Fagkretsen bestod av historie, pedagogikk og norsk. I tillegg ble det gitt undervisning i realfag av lærere fra Norges Tekniske høgskole og Vitenskapsmuseet. Elevtallet var begrenset til 60 studenter, på grunn av størrelsen på skolestuen på Lade Gård.

Tapir blir stiftet

Studenter og ansatte på NTH etablerer sitt eget utsalg av skrivesaker og rekvisita.

Trondhjems tekniske mellomskole.

NTH – Norges Tekniske Høiskole, Gløshaugen, Trondheim.

Høyskolen utdannet ingeniører. Sivilingeniørtittelen kom i 1949 og sivilarkitekttittelen i 1986.

NTHs første professorer ansettes

I 1909 ble de fire første professorene ved NTH:

• Adolf Wilhelm Joseph Watzinger (varmekraftmaskiner)
• Sem Sæland (fysikk)
• Ole Sivert Bragstad (elektroteknikk)
• Peder Farup (uorganisk kjemi)

Studentersamfundet i Trondhjem stiftet

Studentersamfundet i Trondhjem ble stiftet 22. september 1910. 1. oktober 1929 flyttet Studentersamfundet fra Prinsen Gate og tok i bruk den nye bygningen i Elgesetergate 1.
 

Bergseminaret vedtas flyttet til den tekniske høyskolen i Trondheim

Røde Kors sykepleieskole ble opprettet

Minnesten innmurt i NTHs hovedbygning

"Denne sten indmuredes 22. juni 1906, Haakon VIIs kroningsdag."

Minnesteinen ble plassert i muren til Hovedbygningen så høyt som byggearbeidet da hadde kommet.

Ålesund får sin Sømandsskole

Dette er starten på maritim utdanning i byen.

Trondhjems Tekniske Læreanstalt grunnlegges

Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) åpnet sine porter som den første høyere tekniske skole i Norge i 1870. Fram til nedleggelsen i 1916 stod TTL for den fremste teknisk-teoretiske utdannelsen i landet. Læreanstalten sto fadder for det som i dag er Trondheims to store utdannings-institusjoner: HiST og NTNU.

DKNVS' bibliotek grunnlagt

DKNVS' bibliotek – i dag Gunnerus-biblioteket – er Norges eldste bibliotek. I 1768 ansatte DKNVS en bibliotekar for å ta vare på selskapets bok-samling. Samlingen bestod dette året av 500 bind.

Stadsingeniør Carl Adolf Dahl ankommer Trondhjem

Dahl ble også en av drivkreftene bak TTL.

Første forslag om et norsk polyteknisk institutt

Et forslag utarbeidet av professorene J.J. Keyser, Gregers Fougner Lundh, Chr. Hansteen og lektor Keilhau ved Universitetet i Christiania, fremmes for Stortinget av Christiania-representanten Hermann Foss. Forslaget reises flere ganger uten at det realiseres.

Bergseminaret flyttes til Universitetet i Chistiania

Det Kongelige Fredriks Universitet etableres i Christiania

Det Trondhiemske Selskab bytter navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS)

I

1767 ble Det Trondhiemske Selskab approbert av Kong Christian VII, og selskapet byttet da navn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Det Trondhjemske Selskab stiftes (byttet navn til DKNVS i 1767)

Landets eldste vitenskapsselskap feirer sitt 250-års jubileum i 2010. De tre stifterne – biskop Gunnerus, rektor Schøning og historiker Suhm – var lærde og fremsynte menn. De samlet og studerte dyr og planter og historiske gjenstander, og utga skrifter som gjorde Trondheim til et vitenskapelig sentrum i kongeriket Danmark-Norge.

Det Kongelige Norske Bergseminarium åpner på Kongsberg