Forskningsprosjekt SKF
Prosjekta våre
Ved Senter for kjønnsforsking driv vi tverrfagleg forsking om kjønn, likestilling og mangfald i samfunnet. Forskarane våre har bakgrunn frå ulike samfunnsvitskaplege og humanistiske fag og undersøker korleis kjønn verkar saman med forhold som teknologi, politikk, arbeidsliv, kultur, migrasjon, helse og berekraft.
Forskinga vår kombinerer ulike teoretiske og metodiske tilnærmingar og blir utvikla i samarbeid med forskarar og samfunnsaktørar både i Noreg og internasjonalt. Gjennom prosjekta våre utforskar vi spørsmål som er viktige for samfunnet i dag, og bidreg med ny kunnskap om aktuelle utfordringar og endringsprosessar.
Her ser du dei pågåande prosjekta våre:
Familieplanlegging i klimakrisa si tidsalder
Familieplanlegging i klimakrisa si tidsalder
Hensikta med dette prosjektet er å utforske det som inntil nyleg har vore eit nærmast taust tema både politisk og offentleg, nemleg forholdet mellom nasjonal fruktbarheit og globale klimaendringar, men som no er i ferd med å bli eit stadig meir relevant tema. I første fase av prosjektet blir diskursar om fertilitet og familieplanlegging i dagens Noreg utforska. I neste steg blir ulike ekspertgrupper og lekfolk intervjua. Prosjektet har ein komparativ dimensjon som er operasjonalisert gjennom eit samarbeid med kjønnsforskarar ved Ochanomizu University i Tokyo
Prosjektleiar: Guro Korsnes Kristensen (NTNU)
FAMREUN
FAMREUN
FAMREUN – Familiegjenforeining og einslege mindreårige flyktningar: psykososial helse, integrering og tenester
FAMREUN-prosjektet skal forske på psykososial helse og integrering av einslege mindreårige flyktningar (URM) som har blitt gjenforeint med familiane sine i Noreg, og på hjelpeapparatet som arbeider med dei.
Prosjektleiar og kontaktperson: Priscilla Ringrose
Finansiering: Norges Forskningsråd
Varigheit: 2023-2027
Eggdonasjon, kropp og kjønn
Eggdonasjon, kropp og kjønn
Føremålet med denne studien er å sjå nærare på korleis norske kvinner reflekterer rundt moglegheita til å bli eggdonor, og kva kulturelle føringar som er impliserte i desse refleksjonane. 1. januar 2021 blei eggdonasjon tillate i Noreg. Ein grunnleggjande føresetnad for eggdonasjon i ein norsk kontekst er at det skal vere grunngjeve i altruisme og ikkje i økonomisk vinning. Vidare er det bestemt at berre kvinner som er mellom 25 og 35 år og har fast tilknyting til Noreg får lov til å donere egg. Mens donor ikkje får nokon informasjon om dei som mottar egget eller om donasjonen har resultert i befruktning og barn eller ikkje, har donorbarn rett til å få kunnskap om kvinna som har donert egget frå dei fyller 15 år. Vi vil sjå på korleis moglegheita for å bli eggdonor er relatert til kvinnenes forståing av eigen kropp, foreldreskap og slektskap, og kva kjønna forståingar og forventningar som er vevde inn i dette. Prosjektets metodiske tilnærming er kvalitative intervju med kvinner i den aldersmessige målgruppa for å kunne donere egg.
Deltakarar: Merete Lie (prosjektleiar) og Guro Korsnes Kristensen
Imagining positive energy futures (IPEF)
Imagining positive energy futures (IPEF)
I dette prosjektet undersøker vi den pågående energiomstillingen i to norske regioner – Orkland i Midt‑Norge og Hammerfest i nord – der forståelse av lokal motstand og sårbarhet er en hovedprioritet for kommunene. I samarbeid med lokale myndigheter og aktører i næringslivet ønsker vi å synliggjøre og gjøre mer tilgjengelige de mange håpefulle fremtidene som åpner seg når nye metoder som historiefortelling, film og visuell kunst tas i bruk.
Målet med Imagining Positive Energy Futures er derfor å bruke samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder til å møte et akutt behov: Å aktivere forestillingsevnen for å utvide mangfoldet av positive og realistiske fremtidsbilder som kan gi retning til den norske energiomstillingen.
Prosjektleder: Jennifer Branlat
Varighet: 2025-2029
Nettside: Imagining Positive Energy Futures - NTNU
Jazz som forskingsarena for kjønna maktforskjellar i høgare musikkutdanning
Jazz som forskingsarena for kjønna maktforskjellar i høgare musikkutdanning
Dette doktorgradsprosjektet ser på musikarar sine opplevingar og erfaringar med inkludering og ekskludering knytt til sosiale prosessar i høgare musikkutdanning, nærare bestemt jazzutdanning. Ph.d.-prosjektet vil undersøkje intimiteten av kroppslige og sosiale rom og byggjer på Sara Ahmed sine argument om «stranger making» ved å tenkje meir konkret om institusjonelt rom, og korleis nokon meir enn andre vil føle seg heime ved institusjonar som antar visse kroppar som sin norm. Det teoretiske rammeverket dreier seg rundt ein kritisk, feministisk tradisjon som inneber å undersøkje forskjellar ut frå eit maktperspektiv.
I tråd med deltakarbasert aksjonsforsking, vil prosjektet inngå samarbeid med jazzutdanninga for å identifisere dei lokale utfordringane som gjer seg gjeldande og gjennom intervju og workshopar gjere studentar og tilsette meddesignarar av studien. Målet er å utforske korleis ein kan skape ei inkluderande musikkutdanning og bringe nye perspektiv på banen ved å belyse korleis det, trass i aukande medvit og inkluderingstiltak knytt til kjønn og andre forskjellsakser, framleis finst usynlege barrierar som hindrar visse kroppar i å føle tilhøyrsle.
Kontaktperson: Liv Quist Christensen
Mann ombord – følgjeforsking
Mann ombord – følgjeforsking
Dette forskingsprosjektet er knytt til eit pågåande tenesteutviklingsprosjekt i regi av Trondheim kommune, NAV og Kirkens bymisjon kalla «Mann ombord». I Mann ombord jobbar tilsette i Eining for psykisk helse og rus i Trondheim kommune, NAV-rettleiarar og fagfolk tilsette i Kirkens bymisjon saman for å bistå den enkelte mann. Det krevst ikkje vedtak eller tilvising for å kunne nytte seg av tilbodet. Målet er både å senke terskelen for å ta kontakt blant dei som treng støtte og å jobbe meir effektivt på tvers av system som det kan vere utfordrande å navigere i. Målgruppa for arbeidet i Mann ombord er unge menn i alderen 18-30 år. Dette er fordi overgangen til vaksenlivet er ein særleg sårbar fase for å hamne i utanforskap. Utanforskap kan omfatte alt frå sosial isolasjon og psykisk uhelse, til arbeidsløyse og i nokre tilfelle kan utanforskap også henge saman med rus, kriminalitet og tilhøyrsle i nettverk på sida av- eller i opposisjon til storsamfunnet. Arbeidet for å førebyggje psykisk uhelse og utanforskap blant unge menn er dermed viktig både for den enkelte mann og i eit samfunnsperspektiv.
Forskarar frå KULT og Institutt for industriell økonomi og teknologileiing (Indøk) har følgt dei tilsette som er involvert i Mann ombord sidan byrjinga av 2024 gjennom eit aksjonsforskningsprosjekt som er innretta mot å vidareutvikle ein lagmodell for samarbeid. Det er per i dag også eit pågåande masterprosjekt retta mot å undersøkje erfaringane til brukarane av tilbodet.
Prosjektgruppa søker eksterne midlar for å utvide forskinga og er også opne for studentar som ønskjer å knyte masteroppgåver eller PhD-prosjekt til problemstillingar som er relevante for å forstå målgruppa for Mann ombord betre, eller som dreier seg om organisering eller praksis i tenestene.
Prosjektgruppe: Siri Øyslebø Sørensen (KULT) og Hanne Finnestrand (Indøk)
MARU
MARU
MARU har som mål å styrke strategier og politikk for å utnytte vitenskapelig kunnskap mer effektivt i arbeidet med sentrale samfunnsutfordringer, inkludert bærekraft og digitalisering. Samtidig søker vi å gi en bedre forståelse av de underliggende prosessene ved å gå utover den tradisjonelle lineære modellen for forskningsanvendelse, som ofte undervurderer mangfoldet av måter forskning tas i bruk av ulike aktører. Særlig er høyere utdannings rolle undervurdert.
For å møte dette vil vi tilby en mer nyansert forståelse av forskningsbruk, som kan informere utformingen av mer responsive nasjonal politikk for vitenskap, høyere utdanning og innovasjon. Vi arbeider i tett samarbeid med partnere fra industri, offentlig sektor og akademia, som enten anvender forskningsresultater eller fremmer deres anvendelse i innovasjon, problemløsning og politikkutforming.
Et hovedmål for prosjektet er å lage en oversikt over praksiser for forskningsbruk basert på en ny forståelse av slike praksiser i problemløsning på tvers av sektorer. Dette målet svarer direkte på behovet for bedre innsikt i samspillet mellom forskning, samfunn og næringsliv, og fokuset vil også omfatte rettferdige og inkluderende bærekraftsomstillinger, med hensyn til regionale og digitaliseringsrelaterte utfordringer. På denne måten vil vi generere ny vitenskapelig kunnskap om hvordan forskning brukes i tverrfaglig problemløsning på tvers av sektorer.
Et annet mål er å analysere politikkutformingen som ligger til grunn for dagens praksiser, og hvordan den kan forbedres. Hvordan former og tilrettelegger partnerorganisasjonene for bruk av forskning, og hvilke strategier benytter forskere for å bringe kunnskapen sin i bruk?
Hvordan kan disse innsiktene forbedre norsk vitenskaps-, høyere utdannings- og innovasjonspolitikk og forskningsinstitusjonenes arbeid?
Prosjektleder: Vivian Anette Lagesen
Varighet: 2025-2028
Prosjektets nettside: MARU - NTNU
Queerness as Soft Power: Cruel Optimism from K-pop to Love in the Big City
Queerness as Soft Power: Cruel Optimism from K-pop to Love in the Big City
Dette kommende bokkapitlet undersøker hvordan queer synlighet i samtidens sørkoreanske populærkultur — fra K-pop og Squid Game til Park Sang-youngs roman Love in the Big City og skjermadaptasjonen, som også ble distribuert på Netflix — kan skape rom for anerkjennelse og tilhørighet, samtidig som den reproduserer heteronormative, nasjonalistiske og nyliberale strukturer. Med utgangspunkt i Lauren Berlants begrep ond optimisme undersøker kapitlet hva som skjer når kulturelle representasjoner av kjønn og seksualitet lover sosial framgang uten nødvendigvis å muliggjøre strukturelle endringer.
Kapitlet bidrar til forskning på kjønn, seksualitet, populærkultur og den koreanske bølgen (Hallyu) ved å undersøke hvordan queere estetiske uttrykk og fortellinger kan inngå i Sør-Koreas kulturdiplomati og soft power-strategier. Det viser hvordan synlighet, anerkjennelse og forestillinger om forandring kan bli former for kulturell kapital, samtidig som skeive personer fortsatt møter sosiale og institusjonelle forhindringer.
Kontaktperson: Zoran Lee Pecic - NTNU
Un(re)productive bodies? Transmasculinity and reproductive choices in Norway
Un(re)productive bodies? Transmasculinity and reproductive choices in Norway
Dette ph.d.-prosjektet utforsker hvordan transmaskuline personer bosatt i Norge forholder seg til og navigerer i reproduktive valg. Ph.d.-prosjektet undersøker særlig i hvilken grad medisinsk funderte forståelser av kjønn, kropp og reproduksjon reproduseres og/eller utfordres når transmaskuline personer reflekterer over sin egen posisjon og sine muligheter til å ta reproduktive valg. Reproduktive valg forstås bredt i prosjektet og omfatter blant annet å gjennomgå et svangerskap, benytte assistert befruktning (ART), adoptere, sterilisere seg, benytte alternative måter å danne familie på og å avstå fra reproduksjon.
Avhandlingens hovedmål er å utforske mulige (re)produktive forbindelser mellom ulike forestillinger om transmaskuline reproduktive kropper som (u)mulige. Tittelformuleringen «(u)reproduktiv» setter søkelys på hvordan transkropper generelt har blitt betraktet som ikke-reproduktive som ledd i legitimeringen av en «ekte» transkroppslighet.
I avhandlingen benytter jeg semistrukturerte intervjuer for å utforske meningsskaping, og har intervjuet rundt 50 transmaskuline personer fra hele Norge. Prosjektet skal etter planen ferdigstilles høsten 2027.
Artikkel/artikler fra avhandlingen:
https://www.scup.com/doi/10.18261/tfk.49.1.2
Kontaktperson: Isak Nathaniel Løberg Jacobsen - NTNU
REMAIN
REMAIN
Prosjektet skal belyse bosatte flyktningers opplevelse av deltakelse, tilhørighet og trivsel i distriktskommuner i Norge.
REMAINs overordnede spørsmål er: Hva skal til for at flyktninger skal trives og delta i distriktskommuner, og hvilke strategier og politiske tiltak kan utvikles for å øke sannsynligheten for at de blir værende?
Prosjektet tar utgangspunkt i regjeringens politikk for spredt bosetting av flyktninger, samt i målet om at bosatte flyktninger skal bli værende i distriktskommuner.
Formålet er å utvikle kunnskap om muligheter og utfordringer knyttet til flyktningbosetting i distriktskommuner i lys av den politiske ambisjonen om å opprettholde bærekraftige lokalsamfunn i hele landet.
Prosjektet gjennomføres av en tverrfaglig forskergruppe bestående av forskere fra NTNU, NTNU Samfunnsforskning, Universitet i Tromsø, Universitetet i Oslo og Malmø Universitet.
Forskningen er kvalitativ og datainnsamlingen vil hovedsakelig bestå av feltarbeid med intervjuer og observasjon i fire case-kommuner.
For å sikre aktiv deltagelse og forankring i de aktuelle lokalsamfunnene, vil prosjektet organisere integreringspanel med bosatte flyktninger og dialogmøter med både flyktninger, politikere, arbeidsgivere, frivillig sektor, og øvrig befolkning.
De lokale integreringspanelene vil bestå av en gruppe bosatte flyktninger og forskere, og hvert panel vil møtes flere ganger i løpet av prosjektperioden for å diskutere sentrale spørsmål og milepæler i prosjektet.
De lokale dialogmøtene skal arrangeres som åpne møter i de aktuelle lokalsamfunnene, og har som hensikt å engasjere en bredere utsnitt av de som bor i lokalsamfunnet i temaet bosetting og inkludering av flyktninger.
Prosjektleder: Priscilla Marie Ringrose
Varighet: 2026-2030
Nettside: https://www.ntnu.no/kult/remain#/view/publications
Reproduktive helseapper
Reproduktive helseapper
Reproduktive helseapper: Betydning for seksuelle vaner, reproduktiv bevissthet og likestilling blant norske appbrukere i den nye FemTech-æraen
I dette doktorgradsprosjektet er målet å undersøke de samfunnsmessige virkningene av reproduktive helseapper (RHA-er) gjennom brukernes erfaringer.
Kontaktperson: Sara Persson