Om prosjektet

En viktig målsetning med forskningen er å studere økonomiske, politiske og institusjonelle rammebetingelser for barn og unges oppvekst i et mer overgripende sosiologisk perspektiv. Prosjektet har også som mål å få fram vekselspillet mellom barn og unges livsverden og systemverden.

Prosjektet Barndom, oppvekst, skole og ulikhet i Norden (BOSUN) er organisert som 1) en integrert forskningsparaply med ett delprosjekt i samarbeid med Trondheim kommune, 2) ett nordisk delprosjekt i samarbeid med universitetet i Tammerfors og Universitetet i Linköping-avdeling Norrköping, samt Tampere by og Norrköping kommune og 3) et nordisk-nordamerikansk prosjekt med partnere ved University of California, Berkeley.

I Trondheimsdelen av prosjektet er ambisjonen å styrke samarbeidet mellom NTNU og Trondheim kommune på et område der kunnskapsgrunnlaget er ujevnt i forhold til andre norske storbyer. Her er vi både opptatt av å identifisere sosiale og institusjonelle mekanismer som bidrar til å opprettholde sosiale skiller i skolen og tilhørende kommunale helse- og velferdstjenester i kommunens regi, samt å utvikle nye teoretiske innganger til å beskrive sosial ulikhet og sosial eksklusjon. Trondheimprosjektet startet opp våren 2019 og er i første omgang planlagt å gå over tre år.

I den nordiske og internasjonale delen av prosjektet inngår Trondheim kommune som ett av flere case. I likhet med Trondheimprosjektet har vi både fokus på barn og unges velferd og integrering i et skole- og velferdsperspektiv der vi også inkluderer helse- og hjelpetjenester med mål å fremme barn og unges velferd og inklusjon. Dette er dels en videreføring av prosjektet Barndom og velferd i Norden som ble gjennomført i 2002 og i 2009, dels en utvidet studie som inkluderer en bredere tilnærming til organisering av barndom i respektive by. I tillegg til et økt fokus på kommunale tjenester rettet mot barn og unges oppvekst og skole er vi også interessert å se på tiltak som kan ha betydning for barn og unges deltakelse og sosial inklusjon, inklusive byplanlegging (Smart City).

Forskningsparaplyen inngår i forskningsgruppen Velferd og ulikhet ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap og forskningsgruppen Inequality, Welfare and Organizations, med Institutt for lærerutdanning ved NTNU som hovedsamarbeidspartner. Forskningsparaplyen Barndom, oppvekst, skole og ulikhet i Norden (Unequal Childhood) inngår også som en strategisk partner med Senter for forskning om sosial inkludering i skole og oppvekst (Gemini-prosjekt ledet av NTNU Samfunnsforskning)  

Den norske og nordiske delen av prosjektet er organisert som et samarbeid mellom forskningsmiljøene og kommunene i Trondheim, Norrköping og Tampere støttet av Nordisk Ministerråd (2020-2023). På denne måten er ambisjonen å styrke samarbeidet på oppvekst- og skolefeltet gjennom en felles plattform med work-shops, forskningsformidling og kunnskapsutvikling. 

I tillegg til Trondheimsprosjektet og det nordiske prosjektet så inkluderer forskningsparaplyen et aktivt samarbeid med sosiologer i Berkeley med særlig fokus på organisering av skole og oppvekst i et sosialt ulikhetsperspektiv. Denne delen av prosjektet startet opp høsten 2019 og er finansiert med midler fra Peder Sather Center for Advanced Study i både 2019 og i 2020.

Forskningsdesignet i Trondheimsprosjektet og det nordiske prosjektet bygger på en multi-metode tilnærming som kombinerer spørreskjema, intervju, dokumentanalyser, analyser av levekårsdata og sosiodemografiske data med organisatoriske analyser. Det legges også opp til analyser basert på registerdata i alle de fire byene som inngår i forskningsparaplyen.

Sentrale tema er: 

• Identifisering og analyse av barns livsverden, trivsel og integrering. Prosjektet vil foreta en systematisk kartlegging og analyse av faktorer som bidrar til å fremme eller motvirke barns livskvalitet og integrering. Her er vi opptatt av barns egne opplevelser av sin livsverden gjennom trygghet, tillit, trivsel og sosial tilhørighet
• Skolers håndtering av sosial ulikhet og sosial eksklusjon. Prosjektet utforsker skolenes organisering med utgangspunkt i sosiodemografi og levekår samt kulturelle aspekter koblet til territoriell stigmatisering. 
• Organiseringen av samarbeid mellom skole og kommune. Skolenes rammebetingelser og prioriteringer har blitt endret siden år 2000. Nye pedagogiske program og utviklingsprosjekt har blitt introdusert i lys av politiske målsetninger. Vi ønsker derfor å studere hvordan kommune og skole opprettholder elevenes velferd gjennom disse endringsprosessene.
• Utviklingen av barn og unges levekår etter millenniumskiftet i Trondheim. Et viktig siktemål er her å etablere en ny database med eksisterende data samt registerdata om barn og unges levekår i Trondheim, noe som lenge har vært etterlyst. 
• Barn og unge med helseutfordringers møte med og erfaringer med helsetjenesten i et deltakelse- og inklusjonsperspektiv. Fra forskningen på sosial ulikhet i helse vet vi at helse og utdanning henger tett sammen, og at forhold tidlig i livsløpet har mye å si for den enkeltes velvære og helsetilstand senere i livet. Et viktig siktemål for prosjektet er derfor å få innsikt i hvordan tjenestene er organisert og på hvilken måte de bidrar til å fremme eller motvirke sosial deltagelse og sosial inklusjon blant utsatte barne- og ungdomsgrupper. Et annet viktig siktemål er å se på organisering og samordningen av kommunale tjenester i lys av barn og unges ressursbehov.