Hvem vi er

Forskergruppe i pragmatikk samler forskere som er interesserte i norsk språkbruk. Språket er både et sosialt og et kognitivt fenomen. Som oftest kommuniserer vi mer enn det ordene sier i seg selv, så ett av de største mysteriene ved språklig kommunikasjon er hvordan vi klarer å forstå andres intensjoner og formidle det vi mener. Meningsbygging og -forståelse skjer ved at språksystemet interagerer med den situasjonelle konteksten, felles bakgrunnskunnskap og forskjellige ikke-språklige ressurser (som kroppsspråk). Gruppen vår ser nærmere på denne interaksjonen i forskjellige sammenhenger og blant både morsmålsbrukere og andrespråksbrukere.

Målene våre

Ett hovedmål med denne gruppa er å undersøke norsk språk slik det brukes i kontekst, samarbeide om å systematisk beskrive pragmatiske funksjoner, diskutere ulike språklige fenomener i tale- og skriftsspråket til første- og andrespråksbrukere og initiere felles forskningsprosjekter.

Vi leter etter svar på spørsmål som:

• Hvorfor brukes språk slik det brukes og hva er det som gjør at vi forstår ytringer slik vi forstår dem?
• Hvor går grensen mellom det som er språklig kodet (semantikk) og det som utledes i kontekst (pragmatikk)?
• Hvordan anvendes norsk av andrespråksbrukere?
• Hva er forholdet mellom den språklige formen og konteksten den brukes i?
• Hvordan bruker vi ikke-språklige ressurser for å bygge opp og forstå ytringer?
• Hvordan bidrar pragmatikk til språkteori?
• Hvordan kan pragmatisk kunnskap anvendes i praksis til det beste for individer og samfunnet?

Hva vi gjør

Medlemmer av forskergruppa ser på språkbruk i forskjellige konfigurasjoner og fra forskjellige perspektiver:

• Vi studerer norsk språkbruk i første- og andrespråkskontekster.
• Vi er opptatt av forskjellige sammenhenger og bruksformer – fra hverdagssamtaler og institusjonelle interaksjoner til skriftlig produksjon.
• Vi bruker både kognitive og sosiale tilnærminger til språkbruk (bl.a. relevansteori og samtaleanalyse).
• Vi forsker på funksjoner av forskjellige ord og konstruksjoner (f.eks. partikler, pronomen, negasjon, interrogativer), bruk av gester og ulike aspekter ved språkhandlinger. 
• Vi sammenlikner norsk språk med andre språk i verden.