Trondheim søvn og kronobiologi gruppe

Forskningsgruppe

Trondheim søvn og kronobiologi gruppe

Søvn er et grunnleggende menneskelig behov som påvirker psykisk og fysisk helse.

Vårt mål er å forske på og formidle ny kunnskap om søvn, slik at behandlingsmetoder for søvn og psykiske lidelser forbedres. Omtrent en av ti mennesker i befolkningen lider av søvnlidelsen insomni, og de fleste individer med psykiske lidelser har også søvnproblemer.

Vår forskningsgruppe er integrert med Søvnpoliklinikken på St. Olavs hospital, og vi har forskningsprosjekter både i den generelle befolkningen og i kliniske populasjoner.

Søvngruppen ved Institutt for psykisk helse
Trondheim søvn og kronobiologi forskningsgruppe. Foto: Håvard Kallestad/NTNU
Sov bedre - bedre helse

Forskningstemaer

Forskningstemaer

Vi har gjennomført flere studier på behandlingsmetoden kognitiv atferdsterapi for insomni (Cognitive Behavior Therapy for Insomnia, CBT-I).

CBT-I regnes som gullstandarden for behandling av insomni. Den høye prevalensen av insomni i den generelle befolkningen gjør at etterspørselen for behandling er større enn tilbudet som gis fra helsevesenet. Vi forsøker å løse dette ved å ta i bruk digital kognitiv atferdsterapi for insomni (dCBT-I). Denne nettbaserte behandlingen har vist positive effekter både i den generelle befolkningen og i kliniske populasjoner. Fordelene med dCBT-I er at flere pasienter kan få tilbud om behandling og at behandlingen lett kan gjennomføres hjemmefra.

Norse-prosjektene

Norse-prosjektene er en samling av randomiserte kontrollerte studier av effektiviteten av dCBT-I. Til nå er det fire Norse-prosjekter hvor vi har brukt en helautomatisk og nettbasert dCBT-I.

Norse 1

En pilotstudie hvor vi har testet effekten av dCBT-I sammenlignet med nettbasert psykoedukasjon i et randomisert kontrollert design (n=181). Vi målte forbedring i søvn, dagtidsfunksjon, og psykologisk velvære etter intervensjonen og etter 18 måneder.

Artikler fra Norse 1

Norse 2

En randomisert kontrollert studie (n=101) for å undersøke om dCBT-I er bedre enn ansikt-til-ansikt CBT-I for pasienter som er henvist til søvnbehandling. Hovedmålet med studien er å se på forbedringer i insomni etter gjennomført behandling. I tillegg ser vi på sekundærmål som fatigue, søvnmønster, og psykisk helse.

Norse 3

En randomisert kontrollert studie (n=1721) som ser på fordelene med dCBT-I for mennesker med søvnplager i den generelle befolkningen.

Artikler fra Norse 3

Norse 4

Et stort studie med deltakere rekruttert fra flere helseforetak i Norge, som tester effekten av dCBT-I. Målet med denne studien er å teste om digital behandling for insomni er gjennomførbart og om det vil gi bedre utfall av behandling i spesialisthelsetjenesten.


Andre kliniske studier

Sleep-BP

Et randomisert kontrollert studie for å teste effektiviteten av ansikt-til-ansikt CBT-I for pasienter med bipolar lidelse og samtidig insomni.

Artikler fra studien

Psykoedukasjon for bipolar lidelse

En randomisert kontrollert studie for å teste effekten av gruppebasert psykoedukasjon for å redusere sykehusinnleggelser for pasienter med bipolar lidelse.

Artikler fra studien

Søvnproblemer forekommer ofte på sykehus, og spesielt ofte på sykehus i psykisk helsevern.

I kronoterapi forsøker vi å tilpasse menneskers omgivelser for å stabilisere døgnrytmen og dermed forbedre søvnen. I planleggingen av en ny akuttpsykiatrisk avdeling ved St. Olavs hospital benyttet vi oss av disse prinsippene i utformingen av det nye bygget. Målet var å forbedre behandlingen for pasienter som legges inn ved akuttpsykiatrisk avdeling. I ettertid har vi utført studier for å undersøke effektene av disse endringene.

Akuttpsykiatrisk senter Østmarka. Photo: Irene Aspli / NTNU

Om prosjektet

Individer med psykiske lidelser legges inn på akuttpsykiatrisk avdeling på bakgrunn av tre hovedårsaker: akutt belastning assosiert med økt risiko for suicid, betydelig økning i sykdommens alvorlighetsgrad eller alvorlig svekkelse i den daglige funksjonen som følge av psykisk eller atferdsmessig dysregulering. Sykehusinnleggelse gjør det mulig å gi en detaljert klinisk vurdering, overvåke fremgang, samt å gi intensive behandlinger i et trygt og strukturert miljø.

Det har i de siste årtiene vært fokus på å gjøre fasilitetene for psykisk syke bedre og mer hjemmekoselige. Det har imidlertid blitt viet lite fokus til hvordan man kan bruke miljøet til å optimere behandlingen og dermed bedre den psykiske helsetilstanden hos pasientene. Vårt prosjekt benytter seg av kunnskap om søvn, døgnrytmer og lysteknologi i et forsøk på å gjøre sykehuset terapeutisk. I tillegg benytter vi ny teknologi som gjør det mulig å kartlegge nattesøvnen uten at pasientene blir forstyrret. Dersom anvendelsen av disse prinsippene gir bedre behandling, vil dette hjelpe pasienter med å tidligere kunne returnere hjem fra sykehuset.

Bakgrunn for prosjektet

Prosjektet er basert på to viktige empiriske funn

  1. Dårlig søvn og døgnrytme er assosiert med tilbakefall eller forverring av psykiske lidelser (for eksempel psykose, bipolar lidelse og depressive lidelser) og med økt suicidalitet. På den andre siden er bedring i søvn og døgnrytme assosiert med tidligere forbedring av mental tilstand. Derfor er et viktig mål for all akuttbehandling å stabilisere søvn-våkenhetsrytmen.
  2. Nylige funn fra studier på grunnleggende fysiologi og behandlingsstudier har belyst hvordan lys med spesifikke frekvenser kan ha betydelig effekt på våkenhet, søvn og døgnrytme. Å blokkere disse spesifikke lysfrekvensene kan være en effektiv behandling for alvorlige mentale lidelser, og føre til tidligere bedring in symptomer og funksjon. Dette er potensielt et gjennombrudd for vår forståelse av hvordan psykiske lidelser opprettholdes og kan gi mulighet for å utvikle innovative ikke-medisinske behandlingsmetoder.

Basert på disse funnene, har vi inkorporert lys- og radarteknologi på den nye akuttposten. Vår hypotese er at den nye infrastrukturen vil: redusere våkenhet på kvelden, føre til stabilisering av søvn-våkenhetsrytmen, og føre til kortere innleggelsestid. I tillegg kan det potensielt redusere bruken av medikamenter i behandlingen.

Ny teknologi gjennom radarmåling tillater kontaktløs observasjon av pasienter om natten. Dette gjør at man kan få en mer presis overvåking av søvn og symptomer. Det er kritisk at vi evaluerer alle aspekter av denne tilnærmingen for å kunne si noe om fordelene (og for å identifisere eventuelle ulemper og bivirkninger).

Mål

De spesifikke målene for dette prosjektet er å teste disse hypotesene i fire forskningsveier

  1. Et randomisert overkrysningsstudie for å teste de positive effektene og eventuelle bieffekter og ulemper med sykehuslyset på fysiologiske og psykologiske faktorer (f.eks. nivåer av våkenhet på kvelden, søvn på natten og døgnrytme), og for å se om det er akseptabelt for deltakerne.
  2. Valideringsstudier av kontaktløs, ultra-wide radarteknologi som kan bli brukt for virkelighetsmåling av søvn, bevegelse og respirasjon.
  3. En randomisert kontrollert behandlingsstudie med mer enn 400 pasienter som legges inn på det nye sykehuset. Studien undersøker effekter av belysning på lengde på opphold, medisinbruk, søvn og døgnrytme, og potensielle bieffekter av dette lysmiljøet sammenlignet med en vanlig sykehusbelysning.
  4. En studie på sykehusansattes opplevelse av å jobbe i det nye lysmiljøet, samt effekter på ansattes søvnmønster.

Artikler om prosjektet

Vår forskning implementerer nye teknologiske fremskritt for å måle og forstå søvn og våkenhet.

Kontaktfri søvnmåling

Vår forskning undersøker potensialet for bruk av impulse radio ultra-wideband (IR-UWB) radar som et verktøy for kontaktfri objektiv søvnmåling og overvåkning. Radaren kan plasseres på nattbordet eller i taket på sykehusrommet, og er i stand til å oppdage bevegelser fra en person i et rom uten å kreve at de bruker utstyr på kroppen; fra store bevegelser av kroppsdeler til veldig små bevegelser relatert til respirasjon.

Vi har installert 40 radarer i sykehusrom på psykiatrisk akuttpost på St. Olavs hospital. Vi arbeider med metoder for å kunne tolke radardataen på en klinisk brukbar måte, og sammenligner disse resultatene med andre objektive mål, som polysomnografi (PSG) og aktigrafi.

Kontaktløs søvnmåling kan brukes til å hente ut informasjon til å understøtte diagnoser og til klinisk beslutningstaking, samt til å gi tilbakemelding til pasienter. Gjort i sanntid, kan målingene gi sykehusansatte informasjon om pasientens nåværende søvn-våkenhetstilstand via for eksempel skjermer i personalrommene. Dette kan igjen forbedre pasientsikkerheten, redusere antall nattlige oppvåkninger på grunn av forstyrrelse fra personalet, samt lede til mer effektiv bruk av ansatte på nattestid.

Relevante artikler

Søvn 1. utgave 2019


SHUTi

Sleep Healthy Using the Internet (SHUTi) er et interaktivt internettbasert behandlingsprogram utviklet for å behandle pasienter som lider av insomni. SHUTi ble utviklet av våre samarbeidspartnere ved Universitetet i Virginia. I våre Norse-studier oversatte vi dette programmet til norsk, for å teste effektiviteten av det i kliniske populasjoner og i den generelle befolkningen.

SHUTi er basert på kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I), hvor pasientene kan lagre sine søvndagbøker, få personlige tilpasninger til optimal behandling, se forklaringer fra eksperter, og få råd til hvordan oppnå god søvn igjen.


LED-lys

Vi har utviklet en sykehuspost med blåblokkerende lys til på kveldstid. De blåblokkerende lysene kommer fra LED-moduler som sitter inne i lyspæra, og inneholder en blanding av røde, grønne/hvite og blå dioder som kan bli programmert individuelt til forskjellige lysintensiteter på ulike tidspunkter på dagen. Ved blåblokkert belysning er det kun de grønne/hvite og røde diodene som lyser, mens den blå dioden er avskrudd.

Research activity

person-portlet

Gruppeleder

Håvard Kallestad
Forsker / Psykologspesialist
havard.kallestad@ntnu.no
93027262

Kontakt

Kontakt

Personer

Besøksadresse: Østmarka sykehus, Trondheim

Søvnklinikken

Søvnklinikken

Søvnklinikken

Forskningsprosjekter

Forskningsprosjekter

Forskningsprosjekter i Søvngruppen. Foto: sovende mann

Forskningsprosjekter