Forskningsgruppen i kunst og håndverk, ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, ser et behov for å utvide sine forsknings- og læringsmetoder innen kunnskapsfeltet der utøveren har en rolle som, kunsthåndverker (Crafts practitioner), forsker (Researcher), og lærer (Teacher). Vi ønsker å utvikle en ny metodologisk retning for læring i kunst og håndverksfaget i skolen, CRafTografi som bygger på rhizomatisk læring og kombinerer ulike metoder, som praksisledet forskning, aksjonsforskning, og kunst-basert forskning som a/r/tografi. Målet med dette strategiske forskningsarbeidet er bl.a. å følge opp læreplanen i kunst og håndverk, LK20[1] som – ved å fokusere på at kunst og håndverksfaget skal være et skapende og praktisk kulturfag - fordrer at lærerne både innehar undervisnings-, håndverker- og forskerkompetanse. Tre ph.d.-stillinger er tenkt involvert i forskningsprosjektet der ulike sentrale forsknings- og læringsaspekter innen CRafTografi undersøkes. Prosjektet skal utforske praksisnære forsknings- og læringsmetoder, og det skal undersøke hvordan utøveren, i kraft av å være kunsthåndverker, forsker og lærer, utøver kunnskap og forholder seg til ulike verktøy i sin kunnskapsutøvning.

Rhizomatisk læring

Rhizomatisk læring, handler om måter å lære på hvor studenten utvikler ferdigheter og forståelse der involvering, samhandling, improvisasjon, innlevelse og intra-aksjon står som sentrale begreper. Læring settes i sammenheng med et rotsystem; på samme måte som røttene vokser i ulike retninger og mønstre er røttene koblet sammen. Slik læring til et samfunn, i et nettverk. Til grunn for utviklings- og forskningsprosjektet ligger det at CRafTografi i vid forstand kan oppfattes som involvert performativ erkjennelsespraksis. Dette gjør også CRafTografi til et nøkkelbegrep for hva som foregår i rhizomatiske læringsprosesser.