Verktøykasse for integrasjon av bærekraft i siv.ing-studiene

Verktøykasse for integrasjon av bærekraft i siv.ing.-studiene

Pilotprosjektet Verktøykasse for integrasjon av bærekraft i siv.ing.-studiene er et samarbeid mellom Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og Institutt for elektroniske systemer.

Prosjektet går ut på å først kartlegge, og deretter integrere tettere, bærekraftkompetanse i det femårige sivilingeniørprogrammet Elektronisk systemdesign og innovasjon

Dette skal gjøres gjennom oppdatering, kontekstuell tilpasning, og uttesting av en konkret metode og verktøykasse kalt «EHE-kit» (EHE = Ecodesign in Higher Education), opprinnelig utviklet av Verhulst og Van Doorselaer i 2015.

Dersom piloten ansees vellykket, vil den oppdaterte verktøykassen og metodikken også bli gjort tilgjengelig for andre studieprogram, for å understøtte integrasjon av bærekraftkompetanse i bredden av NTNUs teknologistudier.

Pilotprosjektet Verktøykasse for integrasjon av bærekraft i siv.ing.-studiene ønsker i hovedsak å bidra til å realisere FTS-prinsipp I, i tillegg til å støtte opp under prinsippene III, IV, V og VI.

Se oversikt over FTS' 10 prinsipper


Utviklingsområder for Verktøykasse for integrasjon av bærekraft i siv.ing.-studiene

Utviklingsområder for Verktøykasse for integrasjon av bærekraft i siv.ing.-studiene

Prinsipp 1: NTNUs teknologistudier skal legge aktivt til rette for at kandidatene, med utgangspunkt i et solid faglig fundament, opparbeider helhetlig og integrert kompetanse, herunder bærekraftkompetanse og digital kompetanse på høyt nivå.

Med dette prosjektet ønsker vi å utforske hvordan vi kan innlemme bærekraftkompetanse i et femårig sivilingeniørprogram og dermed fokusere på underpunktet «Bærekraftkompetanse og digital kompetanse skal integreres i kompetanseprofilen hos alle kandidater fra NTNUs teknologistudier».

Selv om at bærekraft er noe som alle ingeniører må være bevisst på i en arbeidssituasjon, er bærekraftkompetanser i liten grad bevisst integrert i flere av NTNUs siv.ing.-program, blant annet på Elektronisk systemdesign og innovasjon.

Allikevel er det ofte element av undervisningen som kan støtte opp under utvikling av bærekraftkompetanse, men er ikke satt i en bærekraftskontekst eller i et helhetlig studieprogramperspektiv.

Derfor vil vi i prosjektet ved hjelp av verktøykassen først gjøre en kartlegging av eksisterende utdanningsløp sammen med faglærere involverte i studieprogrammet. Dette vil danne grunnlaget for at studieprogramledelse og faglærere i fellesskap kan utvikle og integrere forslag til endringer for å skape en helhet rundt bærekraft i studieprogrammet.

Prinsipp III: Kontekstuell læring skal legges til grunn som gjennomgående pedagogisk prinsipp i NTNUs teknologistudier.

Prinsipp IV: NTNUs teknologistudier skal benytte kunnskapsbaserte, studentaktive og engasjerende undervisnings- og vurderingsformer som er samstemt med utdanningenes overordnede kompetansemål, fremmer god læringskultur, og gir effektiv dybdelæring.

Det er ikke et mål at bærekraftkompetanse skal bli et «tillegg» til den eksisterende utdanningen, men derimot integrert helhetlig i studieprogrammet.

Ved å sette utdanningen som helhet i et bærekraftperspektiv, må man også nødvendigvis sette utdanningen i et samfunnsperspektiv, hvor studentens kunnskap blir satt i en relevant kontekst.

På denne måten ønsker vi å støtte opp under FTS-prinsipp III og IV.

Prinsipp V: NTNU skal stille tydelige forventninger til, og gi solid støtte for, kompetanseutvikling for undervisningspersonell. 

Undervisningspersonell skal involveres i selve utvikling og uttesting av verktøykassen. Gjennom denne samskapingsprosessen får faglærere mulighet til å dele egen og lære av andres kompetanse og erfaring rundt bærekraft.

Samtidig gir det mulighet til å reflektere over hvordan bærekraft kan kobles til ulike siv.ing.-studieprogram. 

Prinsipp VI: Kvaliteten i NTNUs teknologistudier skal utvikles gjennom en programdrevet tilnærming, i kombinasjon med strategisk porteføljeutvikling og -forvaltning på tvers av programmer og programtyper.

Ved bruk av verktøykassen legger vi opp til en programdrevet tilnærming til utvikling av studieprogrammet, hvor studieprogrammets behov er førende for utviklingen og alle bidragsytere blir involvert og ansvarliggjort, og dermed bidra til FTS-prinsipp VI.

Prosjektteam

Prosjektteam

Kjernen av prosjektteamet består av:

Vi har også hjelp av engasjerte undervisere involvert i studieprogrammet.

I tillegg er det engasjert tre flinke studenter, Julie Romslo, Selma Tofte Thiis og Solveig Reppen Lunde, som har jobbet med å tilpasse verktøykassen til 2021 og NTNU-konteksten, og en masterstudent, Robin Berntsen Henriksen, som analyserer bruken og effekten av verktøykassen på studieprogrammet.