CIRiS ønsker å formidle kunnskap og teknologi som for at mennesker skal kunne reise og bo i verdensrommet.

Om mulig ønsker vi å ta med bakkemodellen for et minidrivhus (inkubator) som har vært på romstasjonen (ISS) og brukt til forskning på planter. Se selv de to  sentrifugene som brukes i eksperimenter som muliggjør Måne- og Mars-gravitasjon på romstasjonen.

Ved Ann-Iren Kittang Jost og Irene Karoliussen, CIRiS ved NTNU
Fagområde: Romfart, biologiteknologi, ingeniørfag

Prøv å skyte med vår elektriske pistol, "coil gun".

Ved Halsten Aastebøl, Institutt for elkraftteknikk, NTNU
Fagområde: Elkraft og energi

Kan læring av teknikker som reduserer stress gi mindre hodepine og migrene?

Prøv et nytt medisinsk utstyr som skal hjelpe med å stresse ned for å forebygge hodepine. Med to trådløse sensorer måler du kroppens signaler, som muskelspenninger, hjerterytme og temperatur. En mobilapp viser deg kroppens respons på muskelavspenning og kontrollert puls.

Ved å øve på å gjenkjenne kroppens reaksjoner, og lære å påvirke dem, kan migreneanfall og andre hodepineplager bli mildere og sjeldnere. Denne metoden, hvor du lærer å forbedre egen helse gjennom å observere signaler fra egen kropp over tid, kalles Biofeedback.

Ved Kristina Jones og Yngvild Gagnat, Norsk senter for hodepineforskning ved NTNU
Fagområde: Helse

Grunnstoffer kan brukes til å produsere energi, lagre energi og spare energi.

På denne standen får du et direkte møte med noen sentrale grunnstoffer med betydning for energi, som silisium i solcellepaneler, grafitt som brukes som elektroder i smelteverk, samt det sterke og lette grunnstoffet titan. Titan gir lettere flykropper, noe som sparer mye energi i flytransport. På standen får du ta på og utforske grunnstoffene, samtidig som du lærer om deres egenskaper. Du kan teste en digital tidslinje som forteller om hvordan menneskers kunnskap om grunnstoffer har utviklet seg gjennom historien. Dersom du tør kan du også få kjenne energien fra verdens første batteri, voltasøylen, på kroppen. Vi lover en kilende og elektrisk opplevelse!

Ved Unni Eikeseth, Institutt for lærerutdanning ved NTNU
Fagområde: Lærerutdanning

Har du noen gang lurt på hvorfor datamaskiner trenger masse strøm for å generere bilder når du spiller dataspill?

Mens du som sitter der og ser på bildene, prosesserer alt, tenker på strategier og snakker med vennene dine samtidig, ikke trenger mer enn litt mat? Hvorfor er hjernen din så mye mer effektiv, og kan vi bli inspirert av hjernen for å utvikle bedre datamaskiner?

Det håper noen av oss som forsker på dette. Samtidig jobber vi med å erstatte klassiske elektroniske enheter med noe som bruker magnetiske egenskaper (eller spinn av partikler) framfor elektriske - og da blir det spintronics i steden for electronics! Kom og spill med oss for å få innsikt i nevromorfisk spintronics!

Ved Verena Brehm, Institutt for fysikk
Fagområde: Teoretisk fysikk, datasimulasjon

Mange materialer, som for eksempel solceller eller aluminiumslegeringer, består av atomer arrangert i et regelmessig gitter.

Slike materialer kalles gjerne for krystaller. For å studere disse materialene og forstå egenskapene deres, må vi studere de ned på atomnivå og forstørre de flere millioner ganger i kraftige elektronmikroskop! Kom og se hvordan vi kan se magnetiske domener og enkeltatomer i krystaller, og hvordan innsiden av et transmisjonselektronmikroskop ser ut!

Ved Emil Frang Christiansen, Institutt for fysikk ved NTNU
Fagområde: Materialfysikk

For snart 200 år siden foregikk det en så stor, organisert utvandring fra Norge som kan måle seg med migrasjonen vi opplever i dag.

Mange tusen nordmenn valgte å reise til det ukjente, forjettede land i Amerika. Noen sang skillingsviser, noen skrev brev hjem, noen ville på liv og død ta vare på sin norske identitet, noen gjorde en usedvanlig karriere i USAs kriminalhistorie.

For hvem kan gjette hva "travle" betyr på amerikanorsk? Hvem har hørt om emigrantskipet "Norge" sitt forlis i 1904 som kostet 636 mennesker livet? Hvem vet at Norge avlet en av de mest kjente seriemorderne i Amerika?

På standen legger vi til rette for språklige og litterære oppgaver, flervalgstester knyttet til kulturmøter og emigrasjon. Du kan også bryne deg på vårt escape room (eget Lab-besøk) hvor de som er interessert i fortellinger om mord, skipsforlis og kulturell identitet i den amerikanorske arven får skolert seg i et spennende kulturhistorisk terreng.

Ved Zsofia Domsa, Institutt for språk og litteratur ved NTNU
Fagområde: Nordisk språk og litteratur, allmenn litteratur

Kjemisk prosessteknologi handler om å videreforedle råstoff til produkter som verden har behov for. 

Men hva skal til for å lage energieffektive og bærekraftige kjemiske prosesser? Noe av det vi jobber med er å designe prosesser som bruker fornybart råstoff som utgangspunkt og som trenger så lite energi som mulig for å operere.

I tillegg utvikler vi teknologi som minimerer forurensing og utslipp til vann, jord og luft, og forsker på hvordan man kan resirkulere plast og batterier. På standen vår vil dere få innblikk i hvordan man kan fange CO2 og resirkulere bilbatterier.

Ved Arne Lindbråthen og Petter Tingelstad, Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU
Fagområde: Kjemisk prosessteknologi

Ved hjelp av koding og en minirobot må du hjelpe en pasient gjennom en genetisk test. 

Ved Janne Tellefsen og Brooke Wolford, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU
Fagområde: Medisin - Genetisk epidemiologi

En lærer tar omkring 700 valg i løpet av en skoledag. Mange av disse får stor betydning for den enkelte eleven.

Elever kan få positiv eller negativ energi avhengig av hva læreren velger å gjøre eller si, i ulike situasjoner. Hva ville du ha gjort? Her kan du prøve deg på å ta valg som gir konsekvenser for blant annet elevenes motivasjon, innsats, psykiske helse og læring.

Ved Lillian Kirkvold og Åsa Dahl Berge, Institutt for lærerutdanning ved NTNU
Fagområde: Lærerutdanning

Dagens elever går to år mer på skole enn foreldrene sine. Å øke undervisningstida i skolen skal bidra til å øke kunnskap- og opplysningsnivået, men er det egentlig tilfelle?

Var du "to år" smartere enn foreldrene dine da du begynte på videregående, og er du "to år" smartere enn meg? Resultatene tyder ikke på det. Internasjonale undersøker viser at elevenes resultater er stabile over tid. Forskning viser dessuten at elevenes motivasjon går ned og kjedsomheten øker i skolen.
 
Akkurat nå jobber regjeringa med å endre ungdomsskolen. Hvilke endringer mener du at politikerne bør gjøre? På denne standen skal du bruke timeplanen som verktøy for å diskutere og komme med forslag til utforming av framtidas ungdomsskole. Hvordan lærer du best? Hvordan mener du at framtidas ungdomsskole bør se ut?

Ved Elise Djupedal, Institutt for lærerutdanning ved NTNU
Fagområde: Samfunnsvitenskap, lærerutdanning og pedagogikk

Hva er forskjellen på å spille et spille på et ark og å spille på en smultring?

Det er formen som spiller en viktig rolle her! Prat med oss for å lære om smultringer, lære noen triks for å enkelt knytte umulige knuter, lage uforutsigbare såpebobler, og hvordan vi bruker alle disse formene i den matematiske forskningen vår.

Ved Abigail Linton, Institutt for matematiske fag ved NTNU
Fagområde: Matematikk

Lydbølger gjør at vi kan se hva som ligger skjult under overflaten.

På denne standen kan du bruke ultralyd til å se inn i din egen kropp, eller gjette hva som skjuler seg i Bermudatriangelet!

Ved Ingvild Kinn Ekroll og Thomas Grønli, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU
Fagområde: Ultralyd

Besøk vår stand og få informasjon om studietilbudet ved NTNU.

Studenter svarer på spørsmål om studietilbudet og livet som student. Lurer du på noe om studier, høyere utdanning eller hvordan man får studentøkonomien til å strekke til?

Kom innom å ta en prat med oss. Våre studenter svarer på spørsmål om studietilbudet og livet som student.

Ved Mette Larsson og Martin Vingen, Kommunikasjonsavdelingen ved NTNU

Vår gruppe studerer høyenergiske kosmiske stråler og de høyeste energipartiklene i universet med astrofysisk opprinnelse.

Disse partiklene er millioner av ganger mer energiske enn noen partikkel som noen gang er produsert på jorden. De nøyaktige kildene til disse partiklene forblir et mysterium. Her vil vi beskrive hvordan vi forsker på disse partiklene og hvordan vi håper å finne deres astrofysiske kilder.

Ved Foteini Oikonomou, Institutt for fysikk ved NTNU
Fagområde: Astrofysikk
 

Mikroskop brukes for å studere saker som er for små til å ses med det blotte øyet. Men hva er det egentlig som bestemmer hvor små ting man kan se?

Mange har sikkert hørt at bølgelengden til lyset begrenser oppløsningsevnen til mikroskopet. Vi demonstrerer hvordan dette egentlig henger sammen og viser også eksempel på hvordan det nylig har blitt mulig å bruke datamaskiner til å forbedre oppløsningen til nesten vanlige lysmikroskop.

Røntgenstråling har høy evne til å trenge gjennom materialer og brukes til å lage 3D bilder av blant annet levende hjerner og skjelett, men også alle slags andre gjenstander man ønsker å kikke inni uten å måtte ødelegge dem.

Vi lover kule 3D røntgenbilder av koraller og andre organismer fra Trondheimsfjorden! Vi viser også røntgen-3D-filmer som viser hvordan CO2 bobler fram inni porøse steiner.

Ved Dag Breiby, Institutt for fysikk ved NTNU
Fagområde: Fysikk

På vår stand vil du oppleve forskning på "bærekraftig vannkraft".

Vi skal illustrere hvordan fornybar energi med fokus på vannkraft er en viktig bidragsyter til reduserte utslipp av klimagasser, samtidig som vannkraften beslaglegger og til dels ødelegger vassdragsnatur. God design av prosjekter kan balansere behov for ren energi og levende elver – og vi vil vise forskningens gode løsninger.

Ved Tor Haakon Bakken
Fagområde: Bærekraftig vannkraft, Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU

For å bekjempe klimaendring og bremse den globale oppvarmingen, må vi redusere forbruket vårt av fossilt brennstoff.

I stedet for olje, kull og gass, bør vi produsere mer fornybar energi. Den norske regjeringen planlegger å øke produksjonen av vannkraft, vindkraft og solkraft. Men hva betyr det for naturen i landet vårt? Hvilke effekter har fornybar energi på biologisk mangfold? Hvilke arter er mest truet? Og hva kan vi gjøre for å redusere disse virkningene?

Besøk oss for å lære mer!

Ved Dafna Gilad, Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU
Fagområde: Industriell økologi (ingeniørvitenskap)

Hjernen er det organet i kroppen som bruker mest energi.

På vår stand vil du lære om energibruk i hjernen, og hvordan det er knyttet til hva hjernen jobber med. Forklaring på hjernemetabolisme vil skje ved hjelp av fysiske modeller, som MR bilder og modeller fra anatomisk samling.

Hvordan hjernen jobber vil vi illustrere gjennom ulike oppgaver som luktetest, romlige oppgaver og test av reaksjonstid. Vi vil også benytte EEG utstyr, som lar oss styre ting ved hjelp av egne hjernebølger.

Ved Asta K Håberg og Tina Mirzaami, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU
Fagområde: Nevrovitenskap

Hvor lite er egentlig en nanometer og hvordan kan man skape noe stort ut av noe smått?

Finn ut hvordan nanoteknologer kan lage ting som er 10 000 ganger mindre enn et støvkorn, og bli med inn i den spektakulære nanoverdenen hvor det umulige blir mulig.

Ved Verner Håkonsen, NTNU NanoLab
Fagområde: Nanoteknologi

Visste du at det gjøres 313 millioner operasjoner i året på verdensbasis?

Når et menneske skal opereres er det superviktig med riktig inneklima i rommet. Inneluft må være veldig ren under operasjon med mindre enn 100 bakterier per m3 luft med vanlig ventilasjon og mindre enn 10 bakterier per m3 luft i operasjonsstue.

I tillegg, må pasienten ikke bli for kald, kirurgene må ikke bli for varme, og ventilasjon og temperatur må være tilpasset slik at sjansen for infeksjon blir så liten som mulig.

Kom og lær mer om hvordan vi utvikler nye ventilasjonsløsninger som skal sikre pasientsikkerhet og komfort for både pasient og personale.

Ved Guangyu Cao og Tomáš Fečer, Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU
Fagområde: Inneklima

Visste du at man kan lage et batteri ved hjelp av en potet?

Besøk oss for å se hvordan det gjøres! Delta også i en kunnskapskonkurranse og lær mer om fornybar energi med UngKlima og UngEnergi.

Ved Isak Dahl Zettervall, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU
Fagområde: Energi

Velkommen til vår stand hvor vi stolt vil presentere plantevitenskap som er en fascinerende gren av vitenskapen.

Visste du at planter er energikilden for alt liv på jorden?

Vår stand inneholder flere interaktive eksperimenter som viser hvordan plantene benytter solenergi, lagrer energi og hvordan vi kan bruke denne energien på nye og innovative måter.

Vi gleder oss til å møte deg og dele vår kunnskap og entusiasme for plantevitenskap og energi.

Ved Steven Zwartkruis og Wiebke Häger, Institutt for biologi ved NTNU
Fagområde: Biologi

Når en frisk celle blir til en kreftcelle trenger den mye mer energi enn før og begynner å «rappe til seg» mer fett og sukker.

Dette kan vi måle med for eksempel MR og PET, som tar bilder for å vise hvor kreften sitter. I tumorteltet demonstrerer vi bruken av ulike verktøy til å oppdage og behandle kreft.

Ved Torill Sjøbakk og Maria K. Andersen, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU
Fagområde: Medisinsk forskning

Demonstrasjoner og aktiviteter knyttet til fornybar og grønn energi.

Se hvordan vi kan produsere fornybar energi gjennom vind, solkraft og vannkraft.

Ved Halsten Aastebøl, Institutt for elkraftteknikk ved NTNU
Fagområde: Energi

Keramiske materialer er så mye mer enn kruset du drikker av og tallerkenen du får servert middag på.

Med utgangspunkt i det periodiske system kan vi designe materialer med de mest forbløffende egenskaper. Her får du se hvordan man kan få et tog til å sveve ved hjelp av superledende oksider, hvordan man kan få et materiale til å vibrere ved å benytte piezoelektriske oksider samt overtale et telys til å bli et flomlys ved hjelp av termoelektriske materialer.

Det grønne skiftet forutsetter en betydelig investering i fornybare energikilder og økt energieffektivisering av eksisterende prosesser, her vil keramiske materialer spille en viktig rolle.

Ved Julian Walker og Gerhard Olsen, Institutt for materialteknologi ved NTNU Fagområde: Materialteknologi

Det finnes utrolig mye forskning i selv de mest hverdagslige tingene rundt oss.

Hvis vi lærer oss å stille de riktige spørsmålene kan vi avsløre mysterier, og vi kan bruke kunnskapen til å forme fremtiden. Besøk vår stand og løs mysteriene med oss!

Ved Andrey Kosinskiy og Hilde Indstad, Institutt for materialteknologi ved NTNU
Fagområde: Materialteknologi/kjemi

Kom og få innblikk i materialteknologiens sammensatte verden; om hvordan vi utforsker materialer, og hvordan vi kan manipulere dem til å gjøre fantastiske ting.

Bruker vi røntgenstråler bare på sykehus og hos tannlegen, eller kan vi også bruke dem til å undersøke metaller? Er det mulig å bruke lydbølger for å se ting som øynene våre ikke klarer å oppfatte? Her kan du også få et innblikk i hvordan materialer brukes i forskning for å finne fremtidens energikilder, og hvordan redoksreaksjoner spiller en vesentlig rolle både i produksjon, vedlikehold og ødeleggelser av materialer som eksisterer rundt oss i dag. Kanskje vil du i fremtiden lage ditt eget drivstoff fra vann?

Ved Andrey Kosinskiy og Hilde Indstad, Institutt for materialteknologi ved NTNU
Fagområde: Materialteknologi/kjemi

Hvordan skal Norge fordele havressursene mellom fornybar energi, fiskeri, havbruk og shipping?

Bli med på spillet om havet, for å lære og forstå mer om de teknologiske utfordringene og mulighetene som vi står overfor nå.

Ved Hillevi Strand og Live Oftedahl, Institutt for marin teknikk ved NTNU
Fagområde: Marin teknikk
 

Såpebobler er runde, men hvorfor? Hva er det som gjør at denne formen er den mest naturlige den kan ta?

Overraskende nok er løsningen på disse spørsmålene hundre prosent matematiske! Men hva skjer når man har mange såpebobler sammen? Hva er da den mest energieffektive løsningen? 

Ved Torgeir Aambø, Institutt for matematiske fag ved NTNU
Fagområde: Matematikk

Vet du at i Norge produserer vi veldig mye av klimagassen metan?

Mye av denne metangassen brukes til å lage metanol. Kanskje vet du også at vi kan bruke metanol i biodrivstoff? Det du kanskje ikke vet er at det finnes bakterier som «spiser» metanol og bruker metanol på samme måte som vi mennesker bruker sukker som energikilde.

Kom og se hvordan bakteriene kan hjelpe oss å gjøre klimagass til vitamin!

Ved Gerd Inger Sætrom, Institutt for bioteknologi og matvitenskap
Fagområde: Bioteknologi

Trigger Skaperverksted er stedet for å stimulere skapergleden og la deg som besøkende selv få lov til å lage og finne ut av ting.

Trigger er et skaperverksted lagt til rette for at du skal få mulighet til å realisere idéene dine.

Ved Ingvild Haneberg, Vitensenteret i Trondheim
Fagområde: Vitenskapsformidling