Navigasjon

  • Hopp til innhold
NTNU Hjemmeside NTNU Hjemmeside

Forskningsdagene

  • Studier
    • Studere på NTNU
    • Finn studieprogram
    • Søke opptak
    • Videreutdanning og deltid
    • Forkurs og oppfriskning
  • Studentliv
    • Student i Gjøvik
    • Student i Trondheim
    • Student i Ålesund
  • Forskning og innovasjon
    • Forskning
    • Innovasjon
    • Satsingsområder
    • Toppforskning
    • Ekspertlister
    • Ph.d.
  • Om NTNU
    • Fakulteter og institutter
    • Sentre
    • Bibliotek
    • Kart
    • Ledige stillinger
    • Arrangement
    • Nyheter
    • Kontakt oss
    • Om NTNU
  1. Forskningsdagene Researchers Night i Trondheim
  2. Program 2026
  3. Aktiviteter & stands

Språkvelger

Aktiviteter på stands – Researchers Night 2026

×
  • Om Forskningsdagene
  • Forskningstorget i Trondheim
  • Researchers Night i Trondheim
    • Program 2026
      • Aktiviteter & stands
      • Lab-besøk
      • Foredrag
    • Tilbakeblikk på RN2025
    • Hva er Researchers Night?
  • Forskningsdagene i Gjøvik
  • Forskningsdagene i Ålesund
  • Kontakt oss
MENY

Aktiviteter på stands 2026

Kl. 18.00 - 21.30

Aktiviteter på stands 2026

– Ungdommens forskernatt
Foto: Jun Xing Li HC Promokom

Velg blant 42 interaktive aktiviteter på stands denne kvelden!

Aktivitetene er fordelt i Realfagbyggets underetasje (U1):
Aktivitetssone 1 og 2.  Kart kommer


Aktiviteter på stands – Sone 1 og 2.

Aktiviteter på stands – Sone 1 og 2.

######## AKTIVITETSSONE 1 ########

######## AKTIVITETSSONE 1 ########

Stand nr. 1 – 16

1. Fra sollys til "ren energi"

1. Fra sollys til "ren energi"

På standen vår kan man se på en enkel måte hvordan sollys blir til ren energi.

Vi viser hvordan solceller fungerer, og man får prøve noen av de nyeste materialene. Man kan også teste fleksible solpaneler som kan bøyes og monteres på ulike overflater, samt oppdage hvordan solenergi kan bygges inn i tak, vegger og vinduer.

Med en virtuell tur får man et innblikk i store solparker og lærer hvordan de produserer store mengder strøm. Vi forklarer også hvordan solenergi kan være lønnsom for bedrifter, og vi gir grunnleggende kunnskap om hvordan energien lagres trygt og hvordan sikkerheten sikres. Gjennom interaktive eksperimenter og møter med ekte forskere og professorer får man inspirasjon til å velge studier innen energiteknologi og bidra til en grønnere framtid.

Ved Steve Völler og Anne Lise Aakervik, Institutt for elektrisk energi – NTNU
Fagområde: Solenergi

2. Fra tropisk paradis til polarnatt: Svalbards ville klimahistorie

2. Fra tropisk paradis til polarnatt: Svalbards ville klimahistorie

I dag kjenner vi Svalbard som en kald øy i det høye Arktis. Men visste du at det en gang var et tropisk sted ved ekvator?

Hvordan har dette påvirket klimaet på Svalbard gjennom tidene? Kom innom og opplev hvordan Svalbard har drevet rundt på planeten vår. Lær om hvilke dyr som levde der før isbjørnene, og hvorfor det finnes kullgruver på Svalbard. Og ta deretter dine første skritt mot å bli geolog ved å se på noen fossiler og bergarter og plassere dem riktig i Svalbards ville tektoniske og klimatiske historie.


Ved Fenna Ammerlaan, Institutt for geovitenskap – NTNU
Fagområde: Geologi

3. Fra mat til helse med bioteknologi

3. Fra mat til helse med bioteknologi

Hvordan kan de samme stoffene brukes både i godteri og kreftbehandling – og hvordan brukes ingredienser, kjemi og bioteknologi for å utvikle trygg mat og moderne medisiner?

På standen vår kan du strekke og lage gelégodteri, teste naturlige og kunstige aromaer og utforske hvordan alginat-hydrogeler brukes til å frakte medisiner dit de trengs i kroppen. Vi setter også ultraprosessering under lupen: Hva betyr egentlig “ultraprosessert”? Kan du smake eller lukte forskjell? Og er ultraprosessert mat alltid usunt – eller handler det om hvordan teknologien brukes?

Ved Anne Kathrine Streitlien, Institutt for biokjemi og matvitenskap – NTNU
Fagområde: Bioteknologi og matvitenskap

4. Vannkraft i praksis – Hvorfor mangler du aldri strøm i stikkontakten?

4. Vannkraft i praksis – Hvorfor mangler du aldri strøm i stikkontakten?

Har du sett vannkraft i praksis? Ikke det?

Kom innom, vi viser deg hvorfor du aldri har manglet strøm i stikkontakten, og hvorfor mange flere unge burde ta utdanning innenfor energifeltet.

Ved Liv Randi Hultgreen og Juliet Landrø, Institutt for energi- og prosessteknikk – NTNU
Fagområde: Energi og sikkerhet

5. Detektivarbeid i mikroskopet – Jakten på kreftceller

5. Detektivarbeid i mikroskopet – Jakten på kreftceller

Hvordan finner man kreft og andre sykdommer – helt ned på cellenivå?

På denne standen får du bli med inn i bioingeniørens og kreftforskerenes verden, der mikroskopet er et av de viktigste verktøyene i kreftdiagnostikk. Vi viser hvordan celler  undersøkes med for å skille friskt og sykt vev, og hvordan små detaljer kan gi livsviktige svar.

Her kan du selv se ekte celler i mikroskop, lære å kjenne igjen normale og forandrede celler, og prøve deg som mikroskop-detektiv.

Ved Kai Sandvold Beckwith, Institutt for bioingeniørfag – NTNU.
Fagområde: Kreftforskning og bioingeniørfag

6. CO2-skjebne i undergrunnen

6. CO2-skjebne i undergrunnen

Utforsk modellering av CO2-injeksjon og -lagring i geologiske formasjoner.

Vi presenterer teknologi for modellering av hva som skjer med CO2 når det injiseres i geologiske formasjoner. Dette er en viktig teknologi i kampen mot klimaendringer. Vi skal visualisere ˜– besøkende kan selv teste å injisere CO2 og kjøre simulering av prosesser.

Ved Ashkan Jahanbani Ghahfarokhi, Institutt for geovitenskap – NTNU
Fagområde: Klima, CCS, geovitenskap og modellering

7. Kan du knekke koden – i tegnspråk, amerikanorsk og i seriemorderens kodekammer?

7. Kan du knekke koden – i tegnspråk, amerikanorsk og i seriemorderens kodekammer?

Hvordan kan du kommunisere med andre uten at du verken ser eller hører?

På vår stand kan du komme og teste ut nettopp dette, og lære mer om norsk tegnspråk.

Det er også hit du skal komme hvis du ønsker å prøve deg på vårt kodekammer (escape room). Vi forsker nemlig på utvandringen til Amerika og spesielt på det særegne språket amerikanorsk. En kjent norskamerikaner, den kvinnelige seriemorderen Belle Gunness, er temaet i vårt escape room. Klarer du å løse oppgavene og komme deg ut i tide?

Ved Stine Krogh Hagen og Sylvi Karin Andresen, Institutt for språk og litteratur – NTNU
Fagområde: Språk

8. Kjemiske prosesser bidrar til en bedre verden

8. Kjemiske prosesser bidrar til en bedre verden

Visste du at kjemi og kjemiske prosesser er helt avgjørende for å skape en bærekraftig fremtid? 

Kjemisk prosessteknologi handler om å bruke kunnskap om kjemi, fysikk, og matematikk for å gjøre om råstoff til produkter som verden trenger – på en smart, effektiv og miljøvennlig måte!

Vi jobber blant annet med karbonfangst, maskinlæring og KI for å styre industrielle prosesser, utvikling av renseteknologier, og prosesser for å resirkulere batterier og produsere hydrogen og nye bærekraftige drivstoff.

Kom innom standen vår og sjekk ut katalysatorer – som er superviktige materialer som brukes i hele 90 % av verdens kjemiske prosesser, og få innblikk i tre ulike måter å fange CO₂ på. Her kan du se hvordan realfag, teknologi og forskning faktisk kan gjøre en forskjell i klimakampen.

Ved Arne Lindbråthen og Sahra Louise Guldahl-Ibouder, Institutt for kjemisk prosessteknologi – NTNU
Fagområde: Kjemisk prosessteknologi

9. Se månestein plukket av Neil Armstrong

9. Se månestein plukket av Neil Armstrong

Se månestein hentet fra månen av Apollo 11 og mannskapet på verdens første bemannede månelanding. I tillegg det norske flagget som var med Apollo 11 til månen.

Det ble laget omtrent 250 slike utstillingsobjekter som inneholdt en bit månestein og flagg fra "alle verdens land og stater". Disse ble gitt bort av President Richard Nixon.

Ved Karstein Hårsaker,  NTNU Vitenskapsmuseet
Fagområde: Geologi

10. Husker du? Hvordan fungerer hukommelsen?

10. Husker du? Hvordan fungerer hukommelsen?

Hvordan går det egentlig an å huske noe? Fungerer hukommelsen som et bibliotek, en film, eller hva?

Hvordan kan man i det hele tatt undersøke hvordan hukommelsen fungerer? Bli med oss å utforske ukjente sider ved hukommelsen!

Ved Tora Bonnevie og Dörte Kuhrt, Kavliinstituttet / Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap – NTNU
Fagområde: Medisin og helse

11. Teknologi i havet

11. Teknologi i havet

De som ferdes på de syv hav er avhengig av gjensidig tillit mellom mennesker.

De som opererer farkoster - både over og under vann, på landjorda og i verdensrommet – må ha kunnskap om hvordan aktiviteter kan gjøres uten at natur og mennesker lider skade.

Hva gjør vi når fremmede makter ikke vil oss vel? Kan havteknologi være et av verktøyene? Hvordan bruker vi ny teknologi til å sikre våre interesser i havet og langs kysten?

På marin teknikk sin stand vil du oppleve et escaperoom, spinne hjulet og teste kunnskap, vinne fine premier og høre om hvor spennende marin teknikk er!

Ved Hillevi Strand og Live Oftedahl, Institutt for marin teknikk – NTNU
Fagområde: Marin teknikk

12. Kan du stole på hukommelsen din?

12. Kan du stole på hukommelsen din?

Din hukommelse er mye mindre objektiv enn du liker å tro, og den domineres av det som foregår på et ubevisst nivå i hjernen din.

Med andre ord, den er i stor grad utenfor din kontroll!

Ved Hallvard Røe Evensmoen, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap – NTNU
Fagområde: Nevrovitenskap

13. Bærekraftens superhelt "El Moose" redder planeten – ett steg om gangen!

13. Bærekraftens superhelt "El Moose" redder planeten – ett steg om gangen!

Bli med inn i El Moose sitt univers!

På denne standen kan du se en video og teste et spill utviklet av studenter i ARV EU-prosjektet. De har skapt El Moose – bærekraftens superhelt – og designet et brettspill som utforsker hvordan vi kan bygge et bærekraftig nabolag.

Ved Kelly Riedesel, Institutt for arkitektur og teknologi – NTNU
Fagområde: Energi og bærekraft

14. Opplev kunstnerisk forskning i praksis!

14. Opplev kunstnerisk forskning i praksis!

På denne standen kan du møte to stipendiater fra ulike fagområder ved NTNU som jobber med kunstnerisk forskning. Kom og lær hvordan kunst kan brukes til å utvikle ny kunnskap om aktuelle tema som klima, bærekraft, helse og kropp.

 

Du kan blant annet prøve et varmekamera som viser temperatur i kropper og bygninger, og utforske animasjoner og interaktive digitale spill som brukes i forskning for å styrke naturens rettssikkerhet.



Ved Liza Walling, Institutt for kunst- og medievitenskap – NTNU og Martinus Suijkerbuijk, Kunstakademiet i Trondheim.
Fagområde: Kunst

15. Hvor mye kan DU om språk?

15. Hvor mye kan DU om språk?

Hvordan lærer og bearbeider mennesker språk i sanntid?

Vi vil vise frem noen av metodene som brukes på laben vår for å studere språk, og presentere eksempler fra våre pågående prosjekter.

Besøkende vil få mulighet til å delta i praktiske aktiviteter og få et førstehånds innblikk i de eksperimentelle oppsettene vi bruker i forskningen vår. De vil også kunne prøve ulike metoder som måler språklige ferdigheter, inkludert psykolingvistiske oppgaver som hurtig benevning og diskriminasjonsoppgaver.

Aktivitetene er utformet for å skape et morsomt og engasjerende miljø der besøkende kan utforske språkets kompleksitet.

Ved Lia Calinescu og Mila Dimitrova Vulchanova, Institutt for språk og litteratur – NTNU
Fagområde: Psykolingvistikk

16. Spill "Energibyen" - hvordan vil DU løse framtidens energiutfordringer?

16. Spill "Energibyen" - hvordan vil DU løse framtidens energiutfordringer?

Energibyen er et spill hvor deltagerne skal ta avgjørelser angående hvilke energikilder som skal brukes for å dekke byens energibehov.

Hvilke fordeler og utfordringer kommer med de ulike energikildene? 

Ved Tuva Kvamme og Karianne Folkvord Furset, UngEnergi – NTNU
Fagområde: Energi

17. Besøk NTNUs studiestand

17. Besøk NTNUs studiestand

Er du nyskjerrig på hva du kan studere på NTNU?

NTNU har omtrent 400 ulike studietilbud, alt fra jazz til kvantefysikk. Kom og snakk med våre trivelige studentambassadører om hvordan det er å studere – og om NTNU har et studie som passer for akkurat deg.

Ved Mette Larsson, Seksjon for utdannings- og studentkommunikasjon – NTNU
Fagområde: Studietilbud ved NTNU

Besøk Trondheim Røde Kors og bli tryggere på førstehjelp

Besøk Trondheim Røde Kors og bli tryggere på førstehjelp

######## AKTIVITETSSONE 2 ########

######## AKTIVITETSSONE 2 ########

Stand nr. 18 – 42

18. Hvordan gjøre en protese smart?

18. Hvordan gjøre en protese smart?

Kom og lær om styring av en håndleddprotese. Hvordan kan vi gjøre en protese smart?

Test hvordan du styrer og kontrollerer en protese ved hjelp av over- og underarmsmusklene. Kan vi stole på den?

Ved Stefano Bertelli og Patrick Bøsch, Institutt for teknisk kybernetikk – NTNU
Fagområde: Teknisk kybernetikk

19. Styring ved hjelp av hjerneaktivitet

19. Styring ved hjelp av hjerneaktivitet

Hvordan få styrt et eller annet ved hjelp av å måle hjerneaktivitet?

Se og teste målehette for hjernemåling.

Ved Stefano Bertelli og Marta Molinas, Institutt for teknisk kybernetikk – NTNU
Fagområde: Kybernetikk

20. Hva kan en robothund gjøre for menneskeheten?

20. Hva kan en robothund gjøre for menneskeheten?

Prøv om du kan styre en robothund.

På denne standen vil du høre om hvilken nytte kan vi ha av en Robot-hund (en autonom "hund").

Ved Stefano Bertelli og JAngelos Zacharia, Institutt for teknisk kybernetikk – NTNU
Fagområde: Kybernetikk

21. Gymtimen du aldri fikk

21. Gymtimen du aldri fikk

Husker du gymtimene fra barneskolen? Kanonball, stafett og ti løperunder, igjen og igjen.

Men visste du at kroppsøving, eller gym som de fleste kaller det, kunne vært så mye mer? Læreplanen åpner for et helt annet fag, med skating, parkour, sjonglering og slakkline. Kroppsøving er skolens tredje største fag i timetall, og målet er at alle elever skal like å bevege seg, ikke bare de som allerede driver med idrett.

Forskning viser at gymtimen sjelden blir det den skal være. Lærerne selv forteller om et fag der innholdet er lite variert, og aktiviteter fra ungdomskulturen ikke får plass. Hvem bestemmer egentlig hva som skjer i gymtimen?

Hva skulle du selv ønske at gymtimen inneholdt? På denne standen kan du utforske hva du har krav på i gymtimen, prøve slakkline, sjonglering og balansebrett, og designe din egen drømme-gymtime!

Ved Ingrid Østgaard Buaas, Institutt for lærerutdanning – NTNU
Fagområde: Kroppsøving og idrettsfag

22. Bleier, plast og vaner vi aldri stiller spørsmål ved

22. Bleier, plast og vaner vi aldri stiller spørsmål ved

Plast er et materiale som er en hverdagslig del av livet vårt. Vi bruker det til nesten alt samtidig som vi nå vet at det totale forbruket er en trussel mot helsa vår.

Hva skal så til for å redusere forbruket av plast? Klær og bleier er en stor del av plasten rundt oss i hverdagen. Faktisk kommer over 10% av søpla fra Trondheim by fra bleier, og klærne vi går med har mye plast I seg. Kan vi ha tillit til at alt som selges i norske butikker er trygt for oss?

På denne standen vil vi la de som kommer innom få prøve forskjellige bleiealternativ, teste hvor bra engangsbleier er, og diskutere hvordan vi kan redusere forbruket. Deltagerne vil også få gå gjennom og selv analysere plastmengden i klær kastet på gjenbruksstasjonen på Hegstadmoen. Vi vil diskutere hvem som har ansvaret, om vi kan ha full tillitt til systemene rundt oss (særlig mtp helse) og individets ansvar i den store avfallsproblematikken. Kan vi endre adferd, og hvordan?


Ved Jakob Cyvin og Isabel Richter, Institutt for geografi og sosialantropologi, og Institutt for psykologi – NTNU
Fagområde: Geografi og Psykologi

23. Hvordan sikre grunnen under føttene våre? – Test kvikksand

23. Hvordan sikre grunnen under føttene våre? – Test kvikksand

Denne standen gir deltakerne en praktisk og engasjerende innføring i geotekniske fenomener som, kvikksand, kvikkleireskred og forankring av havvindmøller.

Gjennom fire interaktive aktiviteter får besøkende utforske hvordan jordmaterialer oppfører seg under ulike forhold, og hvordan ingeniører jobber for å sikre stabile konstruksjoner både på land og til havs.  

Liquid Sand Thrills: Deltakeren står på fast sand som fluidiseres med en oppadrettet vannstrøm. Sanden mister bæreevne og oppfører seg som en væske – en tydelig demonstrasjon av hvordan poretrykk kan føre til ustabilitet.

Quick Clay Mixer: Deltakerne får røre i kvikkleire og se hvordan den blir flytende når strukturen forstyrres. Ved å tilsette salt vises hvordan kjemiske forhold påvirker leirens stabilitet.


Ved Gustav Grimstad og Gudmund R. Eiksund, Institutt for bygg-og miljøteknikk – NTNU
Fagområde: Bygg og miljøteknikk

24. Fornybar elektrisk energi

24. Fornybar elektrisk energi

Opplev forskjellige demonstrasjoner knyttet til fornybar energi.

Ved Halsten Aastebøl, Institutt for elektrisk energi – NTNU
Fagområde: Energi og elkraftteknikk

25. Nano – hvordan skape noe stort ut av noe smått?

25. Nano – hvordan skape noe stort ut av noe smått?

Hvor lite er egentlig en nanometer og hvordan kan nanoteknologi flytte grensene for hva som er teknologisk mulig?

Finn ut hvordan nanoteknologer kan lage ting som er 10 000 ganger mindre enn et støvkorn, og bli med inn i den spektakulære nanoverdenen hvor det umulige blir mulig.

Ved Verner Håkonsen og Johannes Øberg Hestmark, NTNU NanoLab
Fagområde: Nanoteknologi

26. Miljøbioteknologi – Naturens skattkammer bidrar til å løse dagens samfunnsproblemer

26. Miljøbioteknologi – Naturens skattkammer bidrar til å løse dagens samfunnsproblemer

På vår stand vil dere få presentert og demonstrert flere av våre pågående forskningsprosjekter der vi leter etter og isolerer mikroorganismer og aktive stoffer som kan benyttes f.eks. som legemidler, plantevern, og i avfallshåndtering/bioremediering.

Ved Simone Balzer Le og Anna Lewin, Industri/ Bioteknologi og Nanomedisin – SINTEF AS
Fagområde: Bioteknologi

27. Kan vi snakke med bakterier?

27. Kan vi snakke med bakterier?

Tenk deg at mikro-roboter og kunstig intelligens samarbeider om å kommunisere med bakterier i bioreaktorer.

Ved vårt laboratorium utikler vi teknologi som gjør det mulig å samhandle med bakterier, slik at vi kan påvirke deres adferd og styre det miljøet de lever i.

På vår stand kan dere gjennom et spill prøve å kontollere miljøet i en ekte bioreaktor i sanntid, og konkurrere mot teknologien vi har utviklet.
Hvem er best... Du eller maskinen?

Ved Nadav Bar og Christopher Sørmo, Institutt for kjemisk prosessteknologi – NTNU
Fagområde: Industriell bioteknologi

28. Polarisen og klimaendringer – fakta, eksperimenter og VR-opplevelser

28. Polarisen og klimaendringer – fakta, eksperimenter og VR-opplevelser

Klimaforskning med fokus på Arktis, der temperaturene øker raskere enn noe annet sted på jorden – og havisen er i rask tilbakegang.

Standen gir en kort innføring i hvorfor endringer i havis er viktige for globalt klima og samfunn, og hvilke spørsmål forskere jobber med i dag.

På standen kan besøkende utforske Arktis gjennom VR-opplevelser fra ekte forskningsekspedisjoner, samt delta i eksperimenter med is og vann som viser grunnleggende klimafysiske prosesser, som smelting, sirkulasjon og saltinnhold.

Gjennom aktivitetene får elevene prøve den vitenskapelige metoden i praksis og lære hvordan klimaforskning foregår på NTNU.

Ved Lars Pedersen og Sønke Maus, Vitensenteret i Trondheim og Institutt for bygg- og miljøteknikk – NTNU
Fagområde: Klima og miljø

29. Se kreft fra innsida i "Tumorteltet"

29. Se kreft fra innsida i "Tumorteltet"

Et besøk i «tumorteltet» vil gi en opplevelse av kreftmiljøet fra innsida gjennom en illustrasjon av friskt, normalt vev og
kreftvev. Det vil også gi kunnskap om hvordan vi benytter ulike analyseteknikker for å lære mer om tumormiljøet og
finne nye mulige hjelpemidler innen kreftdiagnostikken og kreftbehandling.

Ved Maria K. Andersen og Guro F. Giskeødegård, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk – NTNU
Fagområde: Medisinsk forskning

30. Kjøkkenfysikk og katastrofer

30. Kjøkkenfysikk og katastrofer

Myke, porøse og kompliserte materialer finner vi overalt i naturen. Et godt eksempel er hvordan vi behandler mat, som kan forklares med termodynamikk og avanserte teorier.

Vi vil demonstrere disse teoriene ved å lage iskrem, vise faseoverganger i mikroskopet og forklare trender i gastronomiens kunst. Dessuten kan vi forklare hvordan vi kan forhindre katastrofer på kjøkkenet – og ser på fysikken til kvikkleire!

Ved Andreas A. Hennig og Erika Eiser, Institutt for fysikk – NTNU
Fagområde: Myke materialers fysikk

31. Supermaterialer for en bærekraftig framtid

31. Supermaterialer for en bærekraftig framtid

Keramiske materialer er så mye mer enn kruset du drikker av og tallerkenen du får servert middag på. Med utgangspunkt i det periodiske system kan vi designe materialer med de mest forbløffende egenskaper.

Her får du se hvordan man kan få et tog til å sveve ved hjelp av superledende oksider, hvordan man kan få et materiale til å vibrere ved å benytte piezoelektriske oksider samt overtale et telys til å bli et flomlys ved hjelp av termoelektriske materialer.

Det grønne skiftet forutsetter en betydelig investering i fornybare energikilder og økt energieffektivisering av eksisterende prosesser, her vil keramiske materialer spille en viktig rolle.

Ved Julian Walker og Gerhard Olsen, Institutt for materialteknologi – NTNU
Fagområde: Materialteknologi

32. Liten fisk, store oppdagelser: Sebrafiskens rolle i hjerneforskning

32. Liten fisk, store oppdagelser: Sebrafiskens rolle i hjerneforskning

Labgruppen vår  jobber med den lille sebrafisken som har fått mye oppmerskomhet i forskningsverden.

Sebrafisk er sosiale dyr, som også kan bli stresset og vise kompleks adferd, slik som mennesker. På standen vår vil vi introdusere dere til hvordan denne modelorganismen kan brukes til å studere smerte og infeksjon, kreft, samt stress og søvn.

Ved Natalia Kostilek og Preethi Rajamannar, Institutt for klinisk og molekylær medisin – NTNU 
Fagområde: Molekylær medisin

33. Fra natur til ingeniørkunst

33. Fra natur til ingeniørkunst

Visste du at naturen sitter på løsningen til noen av våre vanskeligste ingeniørproblemer?

På vår stand viser vi hvordan vi bruker ideer fra den naturlige verden til å designe helt nye materialer. Lær hvordan strukturen i vanlige skjell kan hjelpe oss med å bygge ekstremt sterke konstruksjoner, og hvordan smøringen i menneskeledd inspirerer utviklingen av superglatte overflater.

Kom og se hvordan vi forsker på og måler disse egenskapene, og oppdag magien bak naturens fantastiske ingeniørløsninger!

Ved Astrid de Wijn og Chao Gao, Institutt for maskinteknikk og produksjon – NTNU
Fagområde: Materialer og design

34. Designet for å være lett. Bygget for å vare

34. Designet for å være lett. Bygget for å vare

Hvorfor går noen ting i stykker etter å ha blitt brukt mange ganger – selv om de så helt fine ut først?

På denne standen kan du utforske materialer som ikke er helt solide inni, men bygget opp av gjentatte mønstre (kalt gitterstrukturer). Disse gjør ting lettere, men påvirker også hvordan de oppfører seg når de brukes om og om igjen.

Prøv enkle tester, sammenlign ulike design, og se hvordan små endringer inni et materiale kan påvirke hvor lenge det varer. Klarer du å finne ut hvilken struktur som holder lengst?

Kom og oppdag hvordan ingeniører designer materialer som både må være lette og pålitelige i virkeligheten.

Ved Amir Hossein Mirzaei og Nima Razavi, Institutt for maskinteknikk og produksjon – NTNU
Fagområde: Maskinteknikk

35. Materialteknologi – skapt og testet for å tåle

35. Materialteknologi – skapt og testet for å tåle

Materialteknologi bygger tillit ved å forstå og benytte materialene rundt oss.

Vi utforsker materialene – fra energiløsninger til klærne vi har på oss. Vi ønsker å vise hvordan solenergi kan omdannes til hydrogen, og hvordan
ingeniører bruker ultralyd til å oppdage skjulte feil i materialer uten å ødelegge dem.

Vi viser eksempler på deformasjon og hvorfor materialvalg betyr alt for sikkerhet. Hva skjer når bomull og plast møter flammer, og hvorfor
beskytter noen hansker deg mot kjemikalier mens andre svikter?

Ved Andrey Kosinskiy og Oterra Varadian, Institutt for materialteknologi – NTNU
Fagområde: Materialteknologi

36. Black Holes, Neutron Stars, and Cosmic Particles

36. Black Holes, Neutron Stars, and Cosmic Particles

The Universe is full of extreme objects: exploding stars, black holes, and neutron stars. 

Some of them may act as powerful natural particle accelerators, producing cosmic particles with energies far beyond what we can create on Earth. 
In this stand, students will learn how scientists use these particles as messengers to investigate where they come from and what they can reveal about the high-energy Universe.

Ved Foteini Oikonomou, Institutt for fysikk – NTNU
Fagområde: Astrofysikk

37. Tillit i krise

37. Tillit i krise
  • Se våre presentasjoner med bilder fra forskning
  • Delta på quiz/bingo om beredskapslager (vinnere får premie)
  • Delta på quiz om signaler i krise og krig
  • Hør mer om en kollektiv plan for beredskap

Ved Ida Løvdal Nikolaisen, Institutt for språk og litteratur / Samfunnssikkerhet – NTNU
Fagområde: Samfunnssikkerhet

38. Vannkraft på lag med naturen

38. Vannkraft på lag med naturen

Vi vil demonstrere hvordan vannkraft fungerer rent teknisk, og vise hvordan prosjekter kan utformes på en slik måte at miljøfotavtrykket blir minst mulig. Det er mulig å produsere både ren energi og beholde levende elver. Samtidig kan vannkraftanlegg som er utformet på en dårlig måte beslaglegge og ødelegge vassdragsnatur. Vi vil vise hvordan forskningen har funnet fram til gode løsninger som balansere dette. 

Vi vil forklare at vannkraft er en veldig viktig bidragsyter til å nå klimamålene og bidrar til å redusere utslippene av klimagasser. Vannkraften har den store fordelen at den kan reguleres etter varierende forbruk og produksjon fra vind- og solkraft, og kan således muliggjøre en større andel av fornybar energi fra vind- og solkraft i energisystemet.

Kom og se et fysisk vannkraft- og vassdragsmodell på vår stand. Den viser prinsippene for vannkraftanleggene og hvordan vannkraft «bygges inn i naturen».

Ved Tor Haakon Bakken, Institutt for Bygg og mijøteknikk – NTNU
Fagområde: Teknologi og naturfag

39. Fra glovarmt glass til kult utstyr

39. Fra glovarmt glass til kult utstyr

Teknisk glassblåsing: Når eldgamle håndverksteknikker former framtidens forskning.

Det tekniske glassblåserverkstedet lager og vedlikeholder alt av spesialdesignet glassutstyr som brukes i forskningen ved NTNU.

Kom og se hvordan tradisjonell glassblåsing fortsatt spiller en nøkkelrolle i moderne vitenskap og teknologi – fra skreddersydde laboratorieinstrumenter til avansert materialforskning.

Ved Sebastian Bete og Jordan Smith, Glassblåserverkstedet ved NTNU
Fagområde: Teknisk glassblåsing

40. Young Innovators Lab: Think, Create, and Shape the Future!

40. Young Innovators Lab: Think, Create, and Shape the Future!

Mer info kommer

Ved Nuria Espallargas, Institutt for maskinteknikk og produksjon – NTNU
Fagområde: Innovasjon/materialer/maskin

41. Staying connected: Lyden av oss – Utforsk hørsel, tale og rommets akustiske hemmeligheter

41. Staying connected: Lyden av oss – Utforsk hørsel, tale og rommets akustiske hemmeligheter

•    Taleanalyse: Hvordan maskiner og mennesker forstår og tolker tale
•    Virtuell akustikk: Utforskning av hvordan lydbølger oppfører seg i ulike rom og miljøer
•    Hørselstester: Interaktive tester for å kartlegge og forstå menneskers hørsel
•    Colorophone: Se med ørene!

Ved Markus Drexl og Sara Martin, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og Institutt for elektroniske systemer – NTNU

Gå ikke glipp av avslutningen!

Premieutdeling og underholdning

Gå ikke glipp av avslutningen!

– Kl. 21.30

Avslutningsseremonien starter kl. 21.30

Sted: Møt opp i Aktivitetssone 1 ved trappen og Café Sito i Realfagbyggets underetasje. (Kart kommer)

Ta vare på loddet du får tildelt ved inngangen!

Foto: Per Henning /NTNU

På slutten av kvelden blir det foretatt en trekning av flere flotte premier blant besøkende: JBL CHARGE 6 Høytaler, Smartphone printer, SONY trådløse around-ear hodetelefoner og iPad (128 GB).

Det vil bli underholdning med musikalsk innslag, artisten er foreløpig hemmelig...

Vi går i samlet tropp ut av Realfagbygget etter avslutningsseremonien.


Kart over Realfagbygget

Kart over Realfagbygget

Se kart over alle aktiviteter i Realfagbygget (pdf)

Realfagkantina

Realfagkantina

Realfagkantina er åpen i tidsrommet kl. 19.00 – 20.30

Kantina finner du 1. etg. over aktivitetssone 2 

I vår kantine vil du få enkel, gratis servering, men her må du selv sørge for å tilpasse kantinebesøket slik at det passer inn med kjøreplan for de aktivitetene du ønsker å være med på.

NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • For ansatte
  • |
  • For studenter
  • |
  • Innsida
  • |
  • Canvas

Studere

  • Om studier
  • Studieprogram
  • Emner
  • Videreutdanning
  • Karriere

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangement
  • Jobbe ved NTNU

Om NTNU

  • Om NTNU
  • Bibliotek
  • Strategi
  • Forskning
  • Satsingsområder
  • Innovasjon
  • Organisasjonskart
  • Utdanningskvalitet

Kontakt

  • Kontakt oss
  • Finn ansatte
  • Spør en ekspert
  • Pressekontakter
  • Kart

NTNU i tre byer

  • NTNU i Gjøvik
  • NTNU i Trondheim
  • NTNU i Ålesund

Om nettstedet

  • Bruk av informasjonskapsler
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Personvern
  • Ansvarlig redaktør
Facebook Instagram Linkedin Snapchat Tiktok Youtube
Logg inn
NTNU logo