Lydia Bucher, PhD-stipendiat, Institutt for lærerutdanning, NTNU

Personlige fotografier gir et unikt innblikk i de ufortalte historiene om jødisk liv i Norge gjennom å gi tilgang til levde erfaringer og uttrykksformer som sjelden er dokumentert andre steder. Prosjektet undersøker omfattende og uutforskede samlinger av visuelle og muntlige kilder, og studerer historiene, formene og betydningene bak norsk-jødisk personlig fotografi (ca. 1880–1980). Gjennom å kombinere en storskala digital analyse med nærlesing av kildene vil prosjektet studere hvordan jødiske nordmenn levde med og gjennom bilder. Målet er å etablere feltet norsk-jødiske visuelle studier og å vurdere dets didaktiske anvendelser

Elise Barring Berggren, postdoktor ved Institutt for historiske fag (NTNU)

For de norske jødene som hadde overlevd Holocaust fortsatte dets etterdønninger inn i etterfolkemordstiden. Det inkluderte også folkemordets fysiske og psykiske følger. Hvilke konsekvenser hadde Holocaust for overlevendes helse, hvordan opplevde og navigerte de disse utfordringene, og hvordan ble de behandlet av staten og samfunnet rundt? Prosjektet undersøker erfaringene til alle norske Holocaustoverlevende ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder. Målet er å bidra til en dypere forståelse av jødiske nordmenns liv i etterfolkemordstiden.

Jon Reitan, førsteamanuensis i samfunnsfag, Institutt for lærerutdanning, NTNU

Det jødiske samfunnet i Trondheim mistet halvparten av sine medlemmer i Holocaust. To milepæler i gjenreisingen av jødisk liv i byen var gjeninnvielsen av synagogen og etableringen av et minnemonument i oktober 1947. Markeringene skjedde med deltakelse fra de jødiske samfunnene i Helsinki, Stockholm, Malmö og København. Monumentet ble utformet av den dansk-jødiske skulptøren Harald Isenstein, som også sto bak tidlige holocaust-monumenter i Helsingborg (1945) og Oslo (1948). I hvilken grad, og på hvilke måter, fantes en nordisk-jødisk dialog og agens i kunnskaps- og minneproduksjonen etter Holocaust? Dette prosjektet undersøker primært materielle uttrykk og representasjoner i en nordisk kontekst.

Stian Hårstad, professor ved Institutt for språk og litteratur (NTNU)

Praksiser for navngiving og navnebruk har mange kulturspesifikke trekk, og navnestudier kan derfor bidra til økt forståelse av kulturmøter som følger av migrasjon. Flere kilder dokumenterer at jødiske innvandrere til Norge raskt tok i bruk fornavn som ble oppfattet som «typisk norske», og det finnes også mange spor av justeringer av etternavn, tidvis gjennom fullstendig utskifting, som i samtida ble forstått som «fornorsking». Med utgangspunkt i blant annet søknadsmateriale fra tiårene rundt annen verdenskrig går dette sosioonomastiske prosjektet inn på navnebruk i norsk-jødiske miljøer, med vekt både på formale trekk og på den personlige motivasjonen som lå til grunn for navneskifter.

Ingjerd Veiden Brakstad, forsker, Falstadsenteret

Der majoritetsbefolkningen våren 1945 gikk inn i en etterkrigstid, var årene etter andre verdenskrig for jødiske nordmenn først og fremst en etterfolkemordstid. Hvordan navigerte norske jøder den offentlige samtalen i årene etter 1945? Hvordan spilte rettsoppgjøret inn i de overlevendes erfaringer av inklusjon og eksklusjon? Prosjektet undersøker både minoritets- og majoritetsnarrativ, samt møtene mellom disse.

Jørgen Klein, Professor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU
Trond Risto, Professor ved Institutt for lærerutdanning, NTNU

Dette delprosjektet er organisert som en kvalitativ studie av stedlige og kulturelle aspekter ved norskjødisk integrasjon og identitetsdannelse over en lengre periode. Delprosjekt vil undersøke steders og migrasjonsminners funksjon i norskjødiske identitetsprosesser. Prosjektet gjør bruk av eksisterende intervjusamlinger, arkivmateriale, QGIS programvare, samt lokale minnesteder og museumsframstillinger knyttet til jødisk migrasjon og integrering.