Tilliten til demokratiske institusjoner har sunket betydelig de siste to tiårene over hele Europa, noe som har bidratt til fremveksten av populistiske, høyreradikale partier og økt politisk polarisering. Denne trenden har blitt ledsaget av en nedgang i tilfredshet med demokratiet og økt støtte til alternative former for ikke-demokratisk styring, som for eksempel sterke ledere og styre ledet av militære. Denne utviklingen reiser spørsmålet om hvorvidt det liberale demokratiet kan ri av denne stormen, eller om en ny global orden preget av autokratisk styre kommer til å erstatte det. Skandinaviske/nordiske land har så langt vist seg å være mer i stand til å opprettholde høye nivåer av institusjonell og samfunnsmessig tillit, selv om det også har skjedd en viss erosjon av tillit her. Bekymringsfullt nok registrerte Norge nylig en nedgang på 16 % i tillit til statlige institusjoner siden 2021, den mest betydelige nedgangen blant OECD-landene.

Team Demokratisk motstandskraft er en tverrfaglig gruppe forskere som arbeider innen statsvitenskap, politisk filosofi, sosialantropologi, økonomi og teknologiledelse. Våre mål er tredelt:

For det første, gitt at det å opprettholde tillit til politiske og samfunnsmessige institusjoner er grunnleggende for demokratiers langsiktige overlevelse, er målet vårt å spore den historiske opprinnelsen til høye tillitsnivåer i den skandinaviske/nordiske regionen. Skandinaviske/nordiske land har lave nivåer av korrupsjon, tilbyr effektive offentlige tjenester og omfavner en generøs velferdsstat. Vi vurderer hvordan disse faktorene påvirker sosial samhørighet og sosial kapital med sikte på å identifisere den skandinaviske/nordiske «oppskriften på suksess», og evaluere hvordan denne oppskriften kan kopieres i andre land.

For det andre fokuserer vi på å forstå utfordringene moderne stater står overfor når det gjelder å opprettholde demokratisk motstandskraft. Blant disse undersøker vi effektene av økende økonomisk ulikhet, spredning av feil- og desinformasjon og økt polarisering. Vi undersøker strategier som myndigheter kan bruke for å håndtere disse utfordringene, for eksempel å legge vekt på sosioøkonomiske rettigheter gjennom omfordelingspolitikk som styrker borgerne og bygger solidaritet, reduserer appellen til autoritær populisme og megler i samfunnsmessige uenigheter som stammer fra motstridende oppfatninger om faktisk virkelighet.

For det tredje utforsker vi mulighetene for demokratisk innovasjon og eksperimentering som former for kreativ demokratisk motstand og robusthet. Moderne liberale demokratier er preget av et økende gap mellom borgernes demokratiske idealer og valgdemokratiets evne til å oppnå disse idealene. Mot denne bakgrunnen er det et økende behov for demokratisk eksperimentering som utfordrer oss til å tenke nytt om demokrati og til å utvikle alternativer som bryter løs fra grensene til tradisjonelle politiske strukturer. Hvordan kan myndigheter og borgere bidra til revitalisering av ulike former for deliberative offentlige forsamlinger og engasjement med demokratiske digitale plattformer?