Toppbanner CERG

ExPlas smacktop


ExPlas – Exercised Plasma to Treat Alzheimer's Disease

ExPlas: Kan trent blodplasma hjelpe pasienter med Alzheimers sykdom?

Med ExPlas-studien – Exercised Plasma to Treat Alzheimer's Disease – ønsker vi å se om behandling med blodplasma fra godt trente personer kan ha gunstig påvirkning på hjernen til pasienter med Alzheimers sykdom.

Foto: iStock

Bakgrunn for studien

Alzheimers sykdom skyldes at hjerneceller dør. Vi vet ikke hvorfor dette skjer. Det er beregnet at over 100 millioner mennesker i verden kommer til å ha Alzheimers i 2050 – en tredobling fra dagens nivå.

Det finnes ingen kur mot Alzheimers sykdom, og vi må tenke nytt for å finne effektive behandlingsmetoder. Vi vet at god kondisjon og fysisk trening gjennom livet forbedrer kognitiv funksjon, bedrer livskvaliteten og reduserer risikoen for å få Alzheimers sykdom.

Vi vet ikke helt hvorfor trening har denne gunstige virkningen på hjernefunksjon. Men vi har en hypotese om at gunstige stoffer som skilles ut i blodet når man trener, trenger gjennom blod-hjerne-barrieren og virker positivt på hjernen.

Hvilken behandling gis?

Deltakerne i ExPlas har blitt henvist av fastlegen til nevrologisk poliklinikk ved St. Olavs hospital eller Innherred sykehus og oppfyller alle inklusjonskriterier ved undersøkelser av nevrolog.

Deltakerne vil enten få behandling med trent eller vanlig plasma fra friske blodgivere, eller med en fysiologisk infusjonsvæske. Verken deltakeren selv, pårørende eller helsepersonellet som følger deltakerne gjennom studien, vet hvilken behandling hver enkelt får før etter at studien er avsluttet. Det er det kun lege og forskningssykepleierne som har ansvar for selve blodoverføringen som gjør.

Alle deltakerne får behandling over totalt tre fireukersperioder de første året av studien, og i disse periodene gis det ukentlige injeksjoner.

Hvilke tester gjøres?

Både deltakere og pårørende får tett oppfølging på St. Olavs hospital i ett år, og vil også følges opp etter to og fem år. Det første året blir det mange oppmøter på sykehuset.

Deltakerne blir undersøkt svært grundig. Vi tester kognitive funksjoner som hukommelse, konsentrasjon og språk. I tillegg gjennomfører vi nevrologisk undersøkelse, undersøker hjertet, tester fysisk kondisjon, tar MR-bilder av hjernen og tar blodprøver og prøver av ryggmargsvæsken.

Alle undersøkelsene gjentas etter seks måneder, ett år og to år. Blodprøver og testing av kondisjon, i form av en gangtest, gjøres i tillegg flere ganger i løpet av det første året.

Les forskningsartikkelen om hvordan vi gjennomfører ExPlas-studien:
Safety and efficacy of plasma transfusion from exercise-trained donors in patients with early Alzheimer’s disease: protocol for the ExPlas study


Resultater fra ExPlas

Resultater fra ExPlas

Her oppsummerer vi de publiserte resultatene fra ExPlas på en lett forståelig måte, og spesielt interesserte kan lese forskningsartiklene i de vitenskapelige tidsskriftene der de er publisert.

Trening stimulerer nydannelse av celler i hjernens hukommelsessenter

Trening stimulerer nydannelse av celler i hjernens hukommelsessenter

Trening kan bidra til at det dannes nye hjerneceller i hippocampus, et område av hjernen som er viktig for hukommelse og læring. En oversiktsartikkel vi har skrevet sammen med nederlandske og australske kolleger, viser at det dannes nye hjerneceller gjennom hele livet både hos mennesker og dyr, men at evnen er kraftig redusert ved Alzheimers sykdom. I studier med forsøksdyr er det vist at denne reduksjonen skjer allerede før man ser de klassiske symptomene på demens.

Hippocampus er et av de områdene av hjernen som rammes først ved Alzheimers sykdom. Trening er en av faktorene som kan øke nydannelsen av hjerneceller i hippocampus og muligens bidra til en «nevrologisk buffer» som kan forsinke utviklingen av Alzheimers sykdom. Trening kan blant annet stimulere til at det dannes nye celler ved å redusere betennelse i nervesystemet. Vi i CERG har også vist at blod fra trente rotter kan øke nydannelsen av hjerneceller hos rotter med Alzheimers-symptomer, trolig gjennom at stoffer som finnes i trent blod, krysser blod-hjerne-barrieren og reduserer betennelse i hjernen.

Den nye oversiktsartikkelen omhandler først og fremst hvilke molekylære mekanismer som regulerer nydannelse av hjerneceller i hippocampus, og hva som gjør at denne nydannelsen svekkes i forbindelse med utviklingen av Alzheimers sykdom. Mer kunnskap om disse mekanismene kan bane vei for nye behandlinger som forebygger kognitiv svikt ved Alzheimers sykdom.

Les hele forskningsartikkelen:
The relationship between adult hippocampal neurogenesis and cognitive impairment in Alzheimer's disease

Tidsskrift: Alzheimer's & Dementia
Publisert 21. august 2024

Tilbake til toppen

God kondisjon holder hjernen ung

God kondisjon holder hjernen ung

Fysisk aktivitet gjør hjernen mer motstandsdyktig mot aldersrelaterte endringer og demens. Spesielt ser vi at det er viktig for hjernehelsa å opprettholde god kondisjon. I en oppsummeringsstudie publisert i det verdensledende tidsskriftet The Lancet har vi sett nærmere på hvilke mekanismer som gjør at trening og god kondisjon er så god medisin for hjernen.

For at hjernen skal ta imot oksygen, næringsstoffer og andre stoffer den trenger, må den ha god blodgjennomstrømning. Blodgjennomstrømningen svekkes med alderen, og konsekvensen er at viktige deler av hjernen krymper. Trening øker blodgjennomstrømningen i hjernen både akutt og over tid. Det skyldes trolig at produksjonen av stoffet NO, som hjelper blodårer med å utvide seg, øker. I tillegg blir blod-hjerne-barrieren, som regulerer hvilke stoffer som kan passere fra blodet og inn til hjernen, mer gjennomtrengelig. Trening kan derfor motvirke at viktige hjerneområder, som hippocampus, blir mindre.

Når man trener, skilles det ut mer av en rekke ulike signalstoffer fra blant annet muskler, lever og fettvev. Dette kan være hormoner, proteiner og fettstoffer, og på engelsk kalles de «exerkines». I og med at trening gjør blod-hjerne-barrieren mer gjennomtrengelig, vil flere av disse treningsinduserte signalstoffene kunne trenge inn i hjernen og styrke den. Andre stoffer er for store til å trenge gjennom, men kan likevel fremme god hjernehelse gjennom å aktivere andre signalveier og molekyler.

Trening har også en betennelsesdempende effekt i hjernen. Det oppstår ofte kronisk, lavgradig betennelse i hjerner som eldes, noe som igjen øker det oksidative stresset. Fysisk aktivitet reduserer betennelse og øker kapasiteten til å motvirke oksidativt stress. I tillegg kan trening bedre både håndteringen av kalsium og funksjonen til kraftverkene inne i hjernecellene. Dette styrker både signaloverføring i hjernen og hjernecellenes evne til å kvitte seg med skadde komponenter.

Nye hjerneceller dannes gjennom hele livet, men i mindre grad når man blir eldre. I dyrestudier er trening vist å være et av de sterkeste stimuli som finnes for å øke nydannelsen av hjerneceller og styrke forbindelsen mellom cellene. Koblingen mellom ulike deler av hjernen svekkes også med alderen, men styrkes med trening som øker kondisjonen. Trening ser dessuten ut til å motvirke at det hoper seg opp såkalte aldringsceller, altså celler som har sluttet å dele seg, og som kan drive aldringsprosessen i hjernen.

Dokumentasjonen på at trening holder hjernen ung er nå så sterk at effektene bør framheves i globale folkehelseinitiativ og retningslinjer for fysisk aktivitet. Spesielt viktig er det å understreke effekten av at de som er inaktive i dag, blir litt mer fysisk aktive. Det må forskes mer for å forstå hele bildet, men allerede nå kan vi trygt si at 30 minutter trening med høy intensitet hver uke kan gjøre underverker for hjernehelsa for mennesker over hele verden.

Les hele forskningsartikkelen:
Neuroprotective mechanisms of exercise and the importance of fitness for healthy brain ageing

Tidsskrift: The Lancet
Publisert 29. mars 2025

Tilbake til toppen

person-portlet

Prosjektledere

Atefe Rafiee Tari
Forskningsgruppeleder
atefe.r.tari@ntnu.no
+4748079041
Sigrid Botne Sando
sigrid.b.sando@ntnu.no
+4799041809
+4772575085
Ulrik Wisløff
Professor og leder av CERG
ulrik.wisloff@ntnu.no
+4772828113

Vitenskapelige publikasjoner ExPlas

Liste over vitenskapelige publikasjoner fra ExPlas

2024:

Geigenmüller, J. N., Tari, A. R., Wisloff, U., & Walker, T. L. (2024). The relationship between adult hippocampal neurogenesis and cognitive impairment in Alzheimer's diseaseAlzheimer's & Dementia.

2022:

Tari, A. R., Berg, H. H., Videm, V., Bråthen, G., White, L. R., Røsbjørgen, R. N., Scheffler, K., Dalen, H., Holte, E., Håberg, A. K., Selbæk, G., Lydersen, S., Duezel, E., Bergh, S., Logan-Halvorstud, K. R., Sando, S. B., & Wisløff, U. (2022). Safety and efficacy of plasma transfusion from exercise-trained donors in patients with early Alzheimer’s disease: protocol for the ExPlas studyBMJ Open12(9), e056964.

 


Sosiale medier og kontakt

Følg oss i sosiale medier:
Facebook-logo Instagram-logo

Send oss en e-post:
cerg-post@mh.ntnu.no

Send oss vanlig post:
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Postboks 8905
7491 Trondheim

Besøk oss:
St. Olavs Hospital
Prinsesse Kristinas gt. 3
Akutten og Hjerte-lunge-senteret, 3. etg.
7006 Trondheim

CERG logo