Hva skjer med campussamlingen i 2020?

Nyheter 9. januar 2020

Hva skjer med campussamlingen i 2020?

Regjeringen har bevilget 40 millioner til forprosjekt for NTNU Campussamling i 2020. Statsbygg rigger nå sin organisasjon og starter forprosjektet.

Tegnet kart markert med sirkler og tekstbokser
Illustrasjon som viser hvor det er utforsket muligheter for nye bygg og ombygginger for å samle NTNUs virksomhet i én campus. Områdene det skal jobbes videre med er ringet inn med gult. Bilde: Eggen arkitekter/Hanna Jones/NTNU. Klikk på bildet for å få det større.

Skrevet av: Hanna Maria Jones

Forprosjekt for campussamling startes opp

I desember ga Kunnskapsdepartementet Statsbygg oppdraget med å videreføre prosjektet for NTNU Campussamling fram til ferdig forprosjekt.

I forprosjektet deler Statsbygg hovedarbeidet inn i prosjektering, programmering og regulering. På nyåret vil Statsbygg kunngjøre anskaffelser for rådgivere og arkitekter som skal prosjektere og programmere.

Parallelt skal innholdet i NTNU Campussamling videreutvikles, og flere tema utredes videre. Blant annet vil det gjøres mer utdypende utredninger av hvor det lar seg gjøre å bygge 92 000 nye kvadratmeter og bygge om 45 000 kvadratmeter. Byggbarhet, geoteknikk, samt hensiktsmessig plassering av fag og funksjoner i de nye og ombygde arealene skal også utforskes mer konkret.

I april forventer Statsbygg å kunne sende inn et planinitiativ til Trondheim kommune. Planinitiativet ligger til grunn når kommunen beslutter at det kan startes opp regulering for byggeprosjektet. Da redegjøres det for formål og område for reguleringsplanen og planlagt bebyggelse med for eksempel volum og høyder.

Forventer bred involvering av NTNU-miljøer

I løpet av 2020 forventes det oppstart av involveringsprosessene som skal sikre at universitets behov blir ivaretatt i campussamlingen. NTNU vil gjennom organisering av arbeidsgrupper fra relevante miljø spille inn krav og behov til byggeprosjektet.

Oppgaven vil først å fremst være å beskrive hva som må til av funksjoner og innhold dersom arealene skal kunne støtte universitetets virksomhet på en god måte.

Mann og kvinne ser på en 3D-modell
Geografistudenter studerer 3D-modellen som brukes i planlegging av campussamlingen. Illustrasjonsfoto: Elin Iversen/NTNU

Hva skjer i 2020?

  • Oppstart prosjekteringsarbeid med anskaffelser av blant annet arkitekt og rådgiver tjenester

  • Forankret basisprosjekt ferdig i april. (Basisprosjektet danner grunnlaget for forprosjektet. Hvor skal det bygges og hvor mye skal det bygges?)

  • Oppstart reguleringsplanarbeid med planinitiativ i april

Milepæler forutsatt nødvendige bevilgninger:

2020: Oppstart forprosjekt

2022: Trondheim kommune vedtar reguleringsplan

2022 og 2023: Ekstern kvalitetssikring (på oppdrag fra Finansdepartementet) i to trinn

2023: Forprosjektet ferdig

2023: Stortinget vedtar bevilgning til og oppstart av bygging fra 2024

2024: Oppstart gjennomføringsfase (bygging)

2028: Alle bygg er klare til full bruk til semesterstart høsten 2028

Roller og ansvar i prosjektet

I sitt oppdragsbrev til Statsbygg skriver Kunnskapsdepartementet at en viktig suksessfaktor for å oppfylle målene med campussamlingen er å få til et godt samspill mellom Statsbyggs byggeprosjekt og NTNUs virksomhetsutvikling og brukerinvolvering. Det forutsetter gode, forankrede og gjensidig forpliktende medvirkningsprosesser, med tydelige roller- og ansvarsbeskrivelser.

Campussamlingen består derfor av to delprosjekter. Bygge- og brukerutstyrsprosjektet ledes av Statsbygg. Mottaksprosjektet ledes av NTNU og skal sikre at universitetets behov blir ivaretatt. Behovet inkluderer også NTNUs strategiske virksomhetsutvikling.

Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver, prosjekteier og leder prosjektrådet.

Statsbygg er byggherre og leder prosjektet.

NTNU leder mottaksprosjektet og er fremtidig forvalter og bruker. Universitetet er ansvarlig for gevinstrealiseringen etter byggeprosjektets avslutning.


Om NTNU Campussamling

Om NTNU Campussamling

 

Prosjektet skal samle store deler av NTNUs campus i Trondheim til området rundt Gløshaugen. Samlingen innebærer å flytte fagmiljøene som i dag er lokalisert på Dragvoll (humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag) og i Midtbyen (kunst og musikk). Fagene blir dermed samlet med de tekniske og naturvitenskapelige miljøene på Gløshaugen og med medisin-, helse- og lærerutdanningene på Øya og Kalvskinnet.

Behovet er basert på NTNUs strategier og mål og inkluderer NTNUs behov for strategisk virksomhetsutvikling også på sikt.

Nybyggarealene skal være inntil 92 000 m2 brutto (BTA) og arealer som bygges om skal være inntil 45 000 m2 brutto (BTA). Arealrammen er en øvre grense.

Arealrammen inkluderer også arealer til ombygging av Vitenskapsmuseets magasiner, arealer til fangst- og lagring av CO2 til NTNUs arbeid innen europeisk forskningsinfrastruktur (ESFRI) og NTNUs andel i senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital på Øya.

20. desember 2020 ga Kunnskapsdepartementet Statsbygg oppdrag om å videreføre prosjektet for NTNU Campussamling fram til ferdig forprosjekt. Regjeringen har bevilget 40 millioner til oppstart av forprosjekt i 2020.

Prosjektet skal videreføres med utgangspunkt i basisprosjektet beskrevet i rapport Oppstart forprosjekt (OFP) for NTNU Campusssamling.

OFP-rapporten bygger videre på definerte samfunnsmål, effektmål og tidligere utredninger og ble utarbeidet i tett samarbeid mellom Statsbygg og NTNU i en felles prosjektorganisasjon og oversendt Kunnskapsdepartementet 17. desember 2018. I løpet av 2019 ble OFP-rapporten kvalitetssikret og videreutviklet til å bli et grunnlag for forprosjekt.

Les mer om prosjektet: Nettsider for Campussamling

Begrepsliste

Begrepsliste

Å prosjektere er et begrep brukt spesielt innen bygg- og anleggsvirksomhet for tidlig planlegging og beregning av et prosjekt. Prosjektering utføres ofte av rådgivende ingeniører og arkitekter.

(I mekanisk industri benyttes gjerne konstruksjon om samme type aktivitet. Man prosjekterer en vei, men konstruerer en maskin. Kilde: snl.no/prosjektere)

I et byggeprosjekt handler programmering om å definere innhold i bygg og uterom, i et såkalt byggeprogram. Byggeprogrammet ligger til grunn for design og arbeidstegninger for det som skal bygges.

En reguleringsplan fastlegger hvordan et område skal anvendes og bebygges. Det kan være enten en overordnet plan for et område eller mer detaljert på en enkelt tomt.

Reguleringsplaner er hjemlet i plan- og bygningsloven, har rettslig virkning, og vedtas politisk av planmyndighet.

I Trondheim kommune er det Bygningsrådet og Bystyret som behandler og vedtar reguleringsplaner.

Tidslinje

Tidslinje

Infografikk med årstall
Klikk på bildet for å få det større.