NTNU Campusutvikling sitt hovedoppdrag handler om å sørge for at campus blir et strategisk verktøy for å realisere NTNUs faglige ambisjoner. De fysiske rammene i campus skal gi bedre vilkår for internasjonalt fremragende undervisning, forskning, kunst, innovasjon og formidling. Dette ved å skape gode møteplasser, fremtidsrettede rom for arbeid og læring og ved å realisere NTNUs campus som en utviklingsarena og et levende laboratorium.

De største utviklingsprosjektene knyttet til NTNU Campusutvikling er Helgasetr, Senter for psykisk helse, Norsk havteknologisenter, Vitenskapsmuseet og Campussamling. 

Prosjektet NTNU Campussamling er det drivende prosjektet i denne utviklingen, hvor staten skal finansiere inntil 91 000 m2 nybygg og ombygg i området for å muliggjøre samlingen. 

• Musikk, kunst og medievitenskap skal samles i et nytt bygg som skal bygges ved Studentersamfunnet, her er det også planlagt for felles læringsstrøk.
• Humaniora. Samfunnsvitenskap og felles læringsstrøk er planlagt i et nytt bygg på Gløshaugenplatået. 
• Økonomi, innovasjon, studentinnovasjon og felles læringsstrøk er planlagt i et nytt bygg ved Hesthagen (ved Handelshøyskolen). 
• Hovedbygningen skal oppgraderes med arealer (nye arealer og ombygg av eksisterende) for felles læringsstrøk og fungere som et hovedknutepunkt. 
• Naturvitenskap, materialteknologi og noe forskningsinfrastruktur.
• Driftsarealer og logistikk. 

NTNU har, uavhengig av prosjektet, et stort behov for oppgradering og renovering av arealer. Hvis det ikke blir gitt midler til campussamlingsprosjektet, vil oppgradering av NTNUs arealer måtte gjøres med midler over NTNUs ordinære driftsbudsjett. 

Det vil med andre ord si at det vil ta vesentlig lengre tid å få oppgraderte arealer og bygningsmasse, og det vil måtte gjennomføres stykkevis og delt. Det er per i dag en lang liste over arealer som både er udaterte og miljøineffektive, og NTNU vil måtte gjøre en prioritering av sine midler for hva som skal brukes til vedlikehold av bygningsmasse og hva som skal brukes på faglig virksomhet. 

Derimot vil gjennomføring av campussamling, innebære at NTNU får ett stort og samlet løft for infrastruktur og til arealer som tilpasses dagens undervisning, læring og behov. Prosjektets rammer vil ikke løse alle (alles) NTNUs behov, men det er et viktig skritt for NTNUs fremtid og målsetning om et universitet som er vesentlig bedre rustet til å kunne utføre kjerneoppgaver og møte virksomhetsambisjonene. 

Investeringsmidlene på 5,7 milliarder vil være øremerket campussamling, og kan ikke benyttes til andre prosjekter eller brukes til oppgradering av andre arealer, som f.eks renovering av Dragvoll.

For studentene vil det bli etablert nye læringsstrøk både på Gløshaugen og på Kalvskinnet, som skal erstatte studentarbeidsplassene på Dragvoll. Læringsstrøkene skal være felles for alle studentene, uavhengig av fag. Studentene får samme antall kvadratmeter som før. 

Slik det er planlagt nå får NTNU totalt sett mer undervisningsareal og flere studentarbeidsplasser i NTNU campussamling enn det som fraflyttes på Dragvoll og Gløshaugen. 1-3 års studenter vil i hovedsak ha undervisning og tilgang på undervisningsarealer i felles læringsstrøk. 4-6 års studenter vil i større grad ha arbeidsplasser i nærheten av fagmiljøet de tilhører. 

Ingen fagmiljøer skal ha «egne» undervisningsarealer, som kun kan benyttes av spesifikke institutter eller fagmiljøer. Dette henger sammen med den overordnede utviklingsambisjonen for hele universitet, med økt samhandling, mer tverrfaglig samarbeid og flere møteplasser på tvers – og arealer tilpasset undervisning og læringsformer. 

Les mer om kartleggingen av læringsareal: Det blir nok læringsareal i Campussamling

Statens retningslinjer og arealnorm er gitt i Rundskriv om normer for energi- og arealbruk for statlige bygg (III): Her er arealrammen for kontordelen i bygg til virksomheter med arealkrevende formål fastsatt til på 23 kvm BTA per ansatt.

Arealnormen på 23 kvm per ansatt ligger også fast i rammen for campussamlingsprosjektet. Prinsipper for utvikling av arbeidsplasser ved NTNU er beskrevet i et rektovedtak fra 14. februar 2022. Her presiseres det blant annet at faste plasser er hovedregel, og at det skal tilrettelegges for størst mulig andel enekontor. Dette for å gi størst mulig frihet i konkretisering av utforming. 

Et hovedknutepunkt skal representere en sosial og pulserende tilværelse. Et hovedknutepunkt bør ikke bare være et knutepunkt for folk, men òg for informasjonsflyt. 

Målsetningen for felles læringsstrøk er å utvikle arealer som skal legge til rette for fremtidsrettet læring hvor konsentrerte, attraktive og varierte læringsarealer samles på måter som gir faglig og sosial merverdi. Felles læringsstrøk vil være et sted særlig innrettet mot aktive lærings- og undervisningsformer, der studentene arbeider og lærer, både alene og sammen med andre.

Spesialareal er arealer bygget for eller spesielt tilpasset for den faglige virksomheten. Spesialarealer understøtter faglig virksomhet som stiller spesielle krav til utforming og utstyr enten det gjelder utdanning, forskning og innovasjon eller kunst og formidling.