I samlingen til Medisinsk museum har vi flere eksemplar av spyttekopper, pussbekken og spyttflasker. I helseomsorgen er dette nødvendige gjenstander for å samle opp for eksempel spytt. Flere av disse er fra en tid da det (også) var en oppgave å hindre dråpesmitte.

Flaske eller beholder i metall. Dr. Dettweiler spytteflaske.
Dr Dettweiler; spytteflaske for hostende. Foto Janne H. Wold/NTNU.

Både under Spanskesyken (1918-1920) og med den kraftige økningen av tuberkulose fra første halvdel av 1900-tallet, var advarsler mot spytting vanlig .«Spytt ikke på gulvet» var teksten på opplysningsmateriell, for å hindre smitte av tuberkulose. På sykehus og tuberkulosesanatoriene var det vanlig med spytteflasker eller spyttekopper.

Pussbekken er fremdeles i bruk på sykehus og andre helseinstitusjoner. I dag er de ofte laget i papp. Tidligere var det metall eller plast.

På første halvdel av 1900-tallet var det vanlig med såkalte spyttebakker, både i privathus og offentlig. I forsamlingshus, hos frisøren, i butikken og i kirken. Spyttebakkene var mest for menn som skulle spytte skråtobakk eller snus og skulle hindre at de spyttet på gulvet. Kampanjene søkte å få en slutt på bruken av spyttebakkene og spytting rundt omkring generelt.

Spytt er en nødvendig og hjelpsom kroppsvæske. Det hjelper oss med å svelge og med fordøyelsen, å holde tennene rene og med å snakke. I spytt er det blant annet enzymer som brukes i fordøyelsen og antibakterielle stoff. Spyttet vårt kan også inneholde bakterier og virus fra sykdom. Spyttet vårt kan derfor bidra til å spre smitte.

Det meste spyttet svelger vi, sammen med mat og drikke. Av og til kjenner vi behov for å spytte – ut. Dette kan skyldes at det er noe i munnhulen som du ikke vil svelge eller for mye spytt. Noe sykdom kan føre til større produksjon av spytt.

Spanskesyken skyldes et influensavirus og kan smitte ved dråpesmitte – for eksempel fra spytt.
Tuberkulose skyldes en bakterie; Mycobacterium tuberculosis, men også tuberkulose kan smitte gjennom dråpesmitte. Lungetuberkulose vil kunne gi hoste og økt slim- og spyttproduksjon. Alle som har vært forkjølet eller hatt influensa vet at det ofte følger med snørr og slim.

Hvit emaljert kopp og pussbekken.
Emaljert pussbekken og spyttekopp. Foto M. Ødegården/NTNU.

Spytting brukes av og til for å vise forakt eller ubehag for noe eller noen, eller også for å bringe lykke eller holde ondt på avstand. Ordet «tvi!» eller «tvi tvi!» blir gjerne fra gammelt av satt sammen med denne typen spytting. «Tvi» er en etterlikning av lyden vi lager når vi spytter. Å spytte på eller etter noen blir sett på som nedverdigende. For den som blir spyttet på kan smittefaren vel være like stor som skammen.

Har du lest helt hit føler du kanskje behov for å spytte? Velg hvor med omhu – husk smittefaren!

Kilder & Les mer:

Da spytting kunne være dødelig av Knut Kjeldstadli, Norgeshistorie – Fra steinalderen til i dag. Fortalt av fagfolk. UiO

Til spytt og spe av Anne Klippenvåg Pettersen, Gjenstand.no

Gjenstandssamlingen

Gjenstandssamlingen til Medisinsk museum består av gjenstander fra medisinsk behandling, diagnostisering og forskning fra Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU og St. Olavs hospital. Gjenstander registreres i NTNU Universitetshistoriske samling (UHS) Er det noen av leserne våre som kan gi oss mer informasjon om gjenstander i samlingen vil vi svært gjerne høre fra deg!

+ posts

Samlingsforvalter Medisinsk museum St. Olavs hospital /NTNU