Lepra var en så utbredt lidelse i Norge på starten av 1800-tallet at det ble i gangsatt ulike tiltak som pleiestiftelser for de syke. Norsk lepraforskning tok et stort steg da Dr. Gerhrd Armauer Hansen den 28. februar 1873 skrev ned sin oppdagelse av leprabakterien.

I samlingen til Medisinsk museum er det en kategori gjenstander som beskrives som «funnet hos pasient». Dette er gjenstander funnet hos pasienter på det tidligere Reitgjerdet.

Noen gjenstander er nøkler, enten standard eller lagde. Flere av nøklene vil mest sannsynlig ikke ha fungert som nøkkel til ei faktisk dør. I en regulert hverdag kan kanskje tanken på at du har en nøkkel liggende gjemt i ei lomme eller del av en fil gjemt under madrassen gi motivasjon og følelse av frihet.

Stavangermannen Hjalmar Schøitz produserte sitt tonometer i 1905, og det ble en umiddelbar suksess! Lenge var dette måleinstrumentet det beste og eneste for å måle øyets trykk.

Hva er denne tingen? Hvor mye kan forstås av en tings funksjon gjennom observasjon?

Utstillingen ting er åpen!
Medisinsk museum viser gjenstander fra samlingen som består av utstyr fra sykehusets og fakultetets historie.
Foto: Geir Otto Johansen/NTNU

Retromøbel eller behandlingsapparat? Dette ultrakortbølgeapparatet er blitt brukt i behandling av smerter og stivhet i muskler og skjelett.

I «gamle dager» ble klyster brukt som en del av folkekulturen, en fornøyelig adspredelse. Balensen av kroppens væsker var viktig. I vår tid er det vel heller noe vi vil unngå.

Blod kan telles. Egentlig er det cellene i blodet som kan telles og i før midten av 1900-tallet var dette manuelt arbeid. Tellemaskin for å telle og dimesnjonere mikroskopiske partikler gjorde arbeidet enklere. Les om Coulter counter fra Medisinsk museums samling.