28. februar 1873 var dagen Dr. Gerhrd Armauer Hansen først skrev i notatboka om bakterien, som senere er kjent som Mycobacterium leprae.

statue med byste av en person, i en park med trær og gress.
Statue av Gerhard Armauer Hansen i parken ved Bergen museum. Foto: M. Ødegården/NTNU.

Hansen 2023

I år markeres 150 siden Gerhard Armauer Hansen oppdaget leprabakterien.

Jubileumsåret startet med Global Appeal 23. januar hvor et internasjonalt symposium med tittel «Leave No One Behind» ble arrangert i Vatikanet. Et formål med symposiet er å stoppe stigma og diskriminering av personer som er rammet av lepra.

Universitetet i Bergen er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet å være arrangør for den offisielle minnemarkeringen av 150 års jubileet for oppdagelsen. Blant markeringene er det minnemarkering 28. februar og internasjonal konferanse i juni.

Armauer Hansen kunne med sin oppdagelse av bakterien fastslå at sykdommen i hovedsak spres ved bakteriesmitte, ikke arv. Isolasjon ble brukt med hell for å få ned syketallet.

Pleiestiftelser

Lepra, også kjent som spedalskhet og «Hansen’s disease», er kjent tilbake til oldtiden. Norge hadde en oppblomstring av sykdommen i første halvdel av 1800-tallet. I tillegg til norsk lepraforskning ble det iverksatt tiltak, som ga resultat.

I Bergen, Molde og Trondheim ble det åpnet pleiestiftelser for spedalske:

  • Lungegaardshospitalet, også norges første forskningssykehus, åpnet 1849 i Bergen
  • Pleiestiftelse no. 1, åpnet 1857 i Bergen
  • Reknes hospital, hadde eksistert siden 1713, modernisert 1861, utenfor Molde
  • Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske, åpnet 1861 i Trondheim

Foruten pleiestiftelsene ble det pålagt distrikter med spedalske å ha Sundhedscommissioner og det ble startet arbeid med et landsdekkende Lepra-register.

Gulnet gammelt fotografi som viser en stor bygning med et mindre hus på høyre side.
Reitgjerdet, ca 1870. Foto: Marcus Noodt/NTNU Universitetsbiblioteket CC BY-SA 4.0.

Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske

Reitgjerdet hadde plass til 250 personer og skulle ivareta leprapasienter nord for Dovre.

Spedalske var utstøtt i samfunnet og måtte finne seg i å bo alene, et godt stykke unna andre mennesker. Pleiestiftelsene var tilrettelagt både for å skjerme samfunnet for de syke og også å la de syke få ha verdige forhold og ro. På pleiestiftelsene fikk de pleie og mat, det var mulig med gårdsarbeid for de som ønsket og greide.

I beskrivelse av kulturminnestatusen Reitgjerdet (senere Brøset), er det statusen som leprastiftelse som vektlegges: «Formålet er å bevare utvalgte bygninger på Brøset

som eksempel på et tidlig nasjonalt løft til fordel for de leprasyke og som eksempel på

Norges spesialsykehus for en pasientgruppe med særskilte behov.»

Reitgjerdet ble bygd om til psykiatrisk sykehus fra 1919-23, for særlig vanskelige sinnssyke menn; «asyl med fængselsmessig sikkerhet». Sykehuset ble fra 1961 slått sammen med Kriminalasylet, med nasjonalt ansvar for farlige og vanskelig sinnslidende pasienter.

Reitgjerdet sykehus ble formelt lagt ned i 1987. Virksomheten fortsatte med annen struktur og annen stedsbetegnelse; som regional sikkerhetsavdeling ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus (Brøset).

Kilder:

Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske, Årbok Strinda historielag 2011

The 2023 Hansen Anniversary, hjemmeside for jubileet

Lepra, store medisinske leksikon

Gjenstandssamlingen

Gjenstandssamlingen til Medisinsk museum består av gjenstander fra medisinsk behandling, diagnostisering og forskning fra Fakultet for medisin og helsevitenskap NTNU og St. Olavs hospital. Gjenstander registreres i NTNU Universitetshistoriske samling (UHS)

Er det noen av leserne våre som kan gi oss mer informasjon om gjenstander i samlingen vil vi svært gjerne høre fra deg!

+ posts

Samlingsforvalter Medisinsk museum St. Olavs hospital /NTNU